Category Archives: Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Spør en forsker: diabetes og psykisk sykdom

Hva er det nyeste i forskning innen kombinasjonen diabetes og psykisk lidelse? Et av mine familiemedlemmer er ikke ferdig utredet innen psykiatrien, men den psykiatriske tilstanden hans har vedvart i 9 mnd. Det er så mye prøving med medikamenter for de psykiske plagene, med bivirkninger og lite effekt. Det virker som det er stillstand innen forskning på området diabetes koblet til psykisk sykdom. Hva annet enn medikamenter hjelper? Jeg tenker da også på denne betennelsestilstanden som er beskrevet

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Vil du delta i studie om trening og kosthold for barn og ungdom?

Blogger: Mansoureh Hosseini,
idrettsfysiolog

jente og gutt syklerForskere på det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital ønsker å undersøke hvordan ulike treningsmetoder og/eller kostholdsendringer påvirker hjertefunksjonen til overvektige barn og ungdom i alderen 7-16 år.

I tillegg ønsker vi å undersøke hvordan de ulike treningsmetodene påvirker kjente risikofaktorer for hjerte og karsykdom som blodtrykk, blodsukker og kolesterol.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Har du type 2 diabetes, er i alderen 30-70 år og ønsker å endre livsstilen din?

Blogger: Adrian Solli

Da er du den vi leter etter til denne studien.

kvinne løper med maske på tredemølleStudien kan være med på å hjelpe deg i gang med livsstilsendringen og redusere risiko for komplikasjoner. Studien vil sammenligne helseeffektene av få treningsøkter som er lengre opp mot mange treningsøkter som er kortere når den totale treningsmengden er den samme.

For å delta i studien må du ha mulighet til å møte på treningslaboratoriet ved St. Olavs Hospital minimum tre ganger per uke.

Før og etter treningsperioden vil det bli tatt blodprøver, urinprøve, ultralyd av hjerte (ekkokardiografi), målt oksygenopptaket (utholdenheten i form av VO2max), kroppskomposisjon og målt blodsukker (over 120 timer), hjerterytme (over 120 timer) og blodtrykk (24 timer). Før treningsperioden vil aktivitetsnivået ditt bli målt gjennom en uke. I tillegg blir hjerterytmen målt under trening.

Disse målingene vil foregå på St. Olavs Hospital med unntak av de som måles over lengre tid (disse blir bare startet og stoppet på sykehuset).

Ønsker du å delta eller høre mer om studien? Ring Adrian Solli på tlf 911 26 253 eller send mail til adrias@stud.ntnu.no. Du kan også fylle ut vårt registreringskjema på nett, da vil vi ringe deg opp innen kort tid.

PS: Aldersspennet var først oppgitt som 20-65, men er blitt endret til 30-70 år

2 Comments

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Ønsker du å gå ned i vekt?

Denne studien er avsluttet. Det går ikke an å melde seg som forsøksperson lengre.

Er du overvektig (det vil si en BMI* mellom 30 og 45 kg/m2), relativt inaktiv (som ikke mosjonerer regelmessig), i alderen 18-50 år og ellers frisk, så kan dette være en aktuell studie for deg.

person veier seg. Illustrasjonsbilde: iStockPhotoVi kjører en forskningsstudie ved NTNU, uten kommersielle interesser, med formål å undersøke hvilken rolle periodisk faste har på vektkontroll.

Vi er interessert i å finne ut om lignende vekttap oppnådd ved periodisk faste versus en standard diett med energirestriksjoner (med den samme totale energireduksjon og sammensetning av makronæringsstoffer), gir de samme endringene i kroppssammensetning og metabolisme.

Du vil bli tilfeldig plassert i en av de to intervensjonsgruppene over en periode på 12 uker: (1) periodisk faste eller (2) standard diett med energirestriksjoner.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Bedre skjeletthelse med treningspiller?

Blogger: Mats Peder MostiMats Peder Mosti

 

 

 

En nylig publisert studie fra vår forskningsgruppe, endokrinologi og beinmetabolisme ved IKM (som også samarbeider tett med St. Olavs Hospital), antyder at svaret er nei. Treningspiller er et populært kallenavn på en type substanser som er kjent for å imitere noen av effektene som kan oppnås ved trening. Treningspillene har fått stor oppmerksomhet de siste årene og omtales som en lovende behandlingsmulighet for overvekt, type 2 diabetes og hjerte-karsykdom, og frontes som framtidens behandling av inaktivitet. Disse stoffene har ikke de positive multiorgan-effektene som trening gir, men aktiverer noen av de samme mekanismene som igangsettes i muskelcellene ved fysisk aktivitet. Siden fysisk aktivitet og trening generelt er forbundet med god skjeletthelse, ønsket vi å undersøke effekten av treningsimiterende stoffer på bein.

to studenter undersøker et skjelett. Foto: Geir Mogen

Kan en enkel pille gi samme gode effekt på skjelettet som trening gir? (foto: Geir Mogen)

I vår studie anvendte vi GW501516 som er en substans som binder seg til peroksisom-proliferatoraktivert reseptor type delta (PPARδ). PPARδ regulerer en rekke mekanismer som er involvert i muskelcellenes metabolske funksjon, og GW501516 har vist seg å aktivere flere av disse mekanismene på en måte som ligner effekten av utholdenhetstrening. Vi fant imidlertid at rotter som ble foret med denne substansen fikk lavere beintetthet og svekket beinstruktur. I tillegg førte behandlingen til økt konsentrasjon av kolesterol og fettsyrer i blod, noe som står i kontrast til hva som forventes av et stoff som skal imitere trening. Den aktuelle substansen viste ingen direkte effekt på beinceller i vår studie. Dermed er det mulig at de negative skjeletteffektene var sekundære til endringer i energiomsetning, uttrykt som høye nivåer av kolesterol og fettsyrer. Hos mennesker er slike endringer forbundet med tap av beinmasse og redusert beindannelse.

Stoffet som ble brukt i vår studie er tidligere vist å forsterke effekten av utholdenhetstrening. Det har derfor kommet på WADAS dopingliste, og i sykkelsporten finnes det allerede utøvere som har testet positivt på denne substansen. I vår studie ble ikke forsøksdyrene trent mens de fikk stoffet, noe som kan ha bidratt til den negative skjeletteffekten. På den annen side er det nettopp inaktive mennesker som er målgruppen for denne typen substanser. Det vil derfor være paradoksalt dersom treningspillene må kombineres med trening for at negative bivirkninger skal unngås.

At en enkelt pille skal kunne gi tilsvarende effekter som regelmessig trening på skjelett og andre organer virker usannsynlig. De positive effektene som kan oppnås med trening er systemiske og komplekse, og treningspillene vi kjenner i dag påvirker bare en liten del av denne helheten. Det kan derfor være lurt å vente enda en stund før man eventuelt kaster joggeskoene i søpla.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Søker overvektige deltagere (særlig menn) til ny studie

Det medisinske fakultetet, i samarbeid med det regionale senter for sykelig overvekt og fedmepoliklinik på St. Olavs Hospital starter i august en studie for overvektige.målebånd_istock

Har du BMI mellom 30 – 47kg/m2, er frisk og ønsker vektreduksjon kan dette være noe for deg.

Studien innebærer:

  • 8 uker på lavkalori pulverkur.
  • Ukentlig samtale med sykepleier/forsker
  • Oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog
  • Oppfølging på Røros rehabilitering (3 uker x 3 i løpet av 1 år)
  • Du vil få alt gratis

Andre kriterier som blir vurdert før deltagelse:

  • Vekten må ha vært stabil siste 3 måneder
  • Din jobb kan ikke være fysisk krevende
  • Graviditet
  • Amming
  • Laktoseintoleranse
  • Alkohol- eller pillemisbruk
  • Bruker medisiner som påvirker appetitt eller vekt
  • Har diabetes, hjerte-karsykdom, stoffskiftesykdom, psykisk lidelse

Vennligst kontakt studiesykepleier Hege Bjøru, RSSO: hege.bjoru@stolav.no

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Så du innslaget om botox på NRK Puls i går?

Vi har flere forskere som forsøker å finne ut om botox kan brukes i ulik behandling.

I innslaget på Puls får dere møte

rejuvenation

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Kreft, Nervesystemet og hjernen, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Store forventninger: Botox på TV

  Blogger: Anne Steenstrup-DuchAnne Steenstrup-Duch

 

Jeg jobber med forskningskommunikasjon. Det betyr at jeg har den hyggelige jobben med å forklare hva forskerne har kommet frem til, etter at de har brukt kanskje flere år på arbeidet. Men noen ganger så hender det at vi må forklare hva forskningen går ut på før det finnes noen forskningsresultater. Kanskje forskerne kun har en god ide som de vil undersøke men ikke vet om den er riktig eller feil, hva gjør vi da?

fokus istock

Aller først, en kortversjon av en forskningsprosess:

En forsker, vi kaller henne Kari, har basert på stor kunnskap om et tema, en teori som hun tror er god: en hypotese. Hypotesen er i dette tilfellet at at det er sunt å spise laks.

Kari setter så i gang med å forske:

  • Forskeren Kari ønsker å finne ut om laks er sunt. Det er en lang prosess....

    Forskeren Kari ønsker å finne ut om laks er sunt. Det er en lang prosess….

    hun må lage et godt forskningsdesign for å få et klarest mulig ja/nei svar

  • hun søker deretter om tillatelse for å utføre studien til en komite som vurderer om etiske krav samt lover og regler for å utføre forsøk på mennesker er oppfylt
  • hun lager et enkelt informasjonsskriv som skal deles ut til forsøkspersoner som inviteres til å delta i studien: her må det på lettfattelig språk fremgå hva studien går ut på, hva man vil oppnå med studien, eventuelle fordeler/ulemper hvis man deltar, og att man har rett å si nei til deltakelse både før og under studien
  • Kari setter i gang med å forske (dette fortjener ganske mange kulepunkter i seg selv, men reduserer det til dette ene punktet for enkelhetsskyld)
  • etterhvert kan hun samle inn data fra studien og lager beregninger på disse. Ut fra resultatene kan hun nå konkludere om det er sunt eller ikke å spise laks, og setter seg ned og skriver enn vitenskapelig rapport/manuskript
  • hun sender sitt manuskript til et passende vitenskapelig tidsskrift
  • tidsskriftene bruker såkalt fagfellevurdering (manuskriptet blir sendt til vurdering av uavhengige fagpersoner som har god oversikt over temaet)
  • manuskriptet blir enten godkjent for publisering som en artikkel, kanskje med forbehold om noen endringer, eller avvist
  • om det blir avvist betyr det ikke at det nødvendigvis er dårlig, men at det kanskje er feil for tidsskriftets profil, og da må Kari gjøre eventuelle endringer og prøve å sende til et annet tidsskrift

Kari og hennes kolleger ønsker med den publiserte artikkelen å få oppmerksomhet hos andre forskere som er interessert i om laks er sunt å spise. Om flere forskere studerer dette og finner det samme som Kari, så kan man med større grad av sikkerhet si at laks er sunt, usunt, eller kanskje ikke påvirker helsen i hele tatt. Og så kan man gi gode forskningsbaserte råd til laksespisere. Det er derfor du ofte hører forskere si: «Vi trenger mer forskning på området».

Det er derfor du ofte hører forskere si: «Vi trenger mer forskning på området».

Men nå er jo artikkelen til Kari ute, og da sprer vel kunnskapen seg automatisk til fagpersoner og «mannen i gata»?

I en ideell verden gjør den det. I realiteten så kan viktige og interessante funn «drukne» i mengden da det publiseres tusentals nye forskningsartikler hver dag. Resultatene kan også bli forbigått i stillhet om de er blitt publisert i et mindre godt tidsskrift som er relativt ukjent og som få leser.  For at resultater skal få oppmerksomhet må de publiseres i gode tidsskrift som kun gir ut forskningsarbeider med høy kvalitet og troverdighet, studier som er publisert her blir oftere lest av forskere men også en sjelden gang av journalister som kan spre informasjonen videre til allmenheten.

Hva har forskeren funnet ut? Hvordan har hun funnet det? Hva er nytt? Hvorfor er dette viktig?

Det er her vi som jobber med forskningskommunikasjon kommer inn. Siden slike artikler sjelden blir oppdaget av journalister eller folk flest, er vår jobb er å skape oppmerksomhet om forskning til «mannen i gata». Dette gjør vi på mange måter. Den aller viktigste jobben er å bistå forskere som Kari i å formulere forskningen på en slik måte at de fleste forstår hva Kari har forsket på. Hva har hun funnet ut? Hvordan har hun funnet det? Hva er nytt? Hvorfor er dette viktig?

Det neste vi gjør er å finne ut hvordan forskningen skal spres. Noen ganger ber vi Kari skrive et blogginnlegg til denne bloggen du leser nå. Andre ganger så hjelper vi Kari med å ta direkte kontakt med en journalist. Kanskje Kari får hjelp fra Gemini-redaksjonen som skriver en norsk og en engelsk sak på forskningen. Da sprer det seg ofte rundt om i hele verden.

Kanskje journalisten får snusen i en studie som skal starte og man ikke har noen funn ennå.

Men innimellom så hender det at nysgjerrige journalister snur om på rekkefølgen i denne prosessen. Kanskje de får snusen i en studie som skal starte og man ikke har noen funn ennå. Da kan det hende at journalisten har lett på en nettside som heter clinicaltrials.gov. (Hint til gravende journalister).

rejuvenation

Botox kan brukes til mer enn å fjerne rynker, håper forskere fra NTNU

Utfordringen for forskeren da er å passe på at når man sprer informasjon om en planlagt studie, så må det ikke være villedende eller gi falske forhåpninger.

For et noen uker siden ville Dagsrevyen lage en sak på en forskningsstudie som settes i gang i disse dager. Forskere fra NTNU har, basert på tidligere vellykkede dyreforsøk, planlagt en studie på pasienter med overvekt der de sammen med leger på St. Olav skal teste effekten av nervegiften botox.

Botox skal settes i en nerve for å dempe appetitten, som skal føre til vekttap. Om det viser seg at dette fungerer, så vil det kunne få store konsekvenser: Mange vil slippe fysisk krevende og dyre fedmeoperasjoner for å gå ned i vekt.

(…)det er viktig at det kommer frem at forskerne ikke vet sikkert om metoden fungerer, det er dette de skal finne ut.

Det sier seg selv at dette er en spennende og viktig sak for en journalist. Men det er viktig at det kommer frem at forskerne ikke vet sikkert om metoden fungerer, det er dette de skal finne ut. Forskerne i botox-studien kan ikke love at det fungerer, men de er optimistiske.

Hvordan balanserer man en slik sak? Du kan vurdere selv her hvor mye informasjon du synes bør gis ut før man i hele tatt vet om en ny behandlingsmetode fungerer. Jeg vil gjerne ha dine innspill i kommentarfeltet!

PS: Responsen fra publikum på denne nyhetssaken på Dagsrevyen var enorm. Sjelden har sentralbordet på St. Olavs hatt så mye å gjøre.

 

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Oppdatert: Enorm respons på innslag på Dagsrevyen om fedme

Fikk du med deg innslaget på Dagsrevyen i går om botox som alternativ til fedmeoperasjoner? Mange har sett det og vil delta i studien. Derfor er det veldig mange som ringer sentralbordet nå.

32 personer kan delta i studien. Man må ha BMI over 35 og bør helst på i trondheimsområdet. Interesserte kan ta kontakt på epost: hege.bjoru@stolav.no.

telefon_istock

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Skal du fedmeopereres? Vi søker deltagere til studie

Blogger: Magnus StrømmenMagnus_Strommen_portrett_mi

Mange pasienter som tidligere er fedmeopererte forteller at de opplever en helt annen rus av alkohol enn hva de gjorde før operasjonen. Det innebærer gjerne at de blir vesentlig lettere alkoholpåvirket.

Dette er viktig informasjon som kan ha konsekvenser for hvilken type fedmekirurgi vi bør tilby den enkelte pasient. For å få mer kunnskap om dette forespør vi pasienter som skal opereres – enten med gastric bypass eller gastric sleeve – om de ønsker å delta i en studie for å undersøke dette nærmere.

Les mer i VG om denne studien.

vinglass_istock

Nå søker vi personer som er henvist til operasjon til å delta i en studie

Vi søker deg som er henvist for fedmeoperasjon i Midt-Norge. Per tiden inkluderer vi fra St. Olavs Hospital, Sykehuset Namsos og Terez Stokkan. Studien er ganske omfattende og innebærer seks testdager spredt utover halvannet år hvor de gjennomgår en alkoholbelastningstest i Forskningsposten ved St. Olavs Hospital. Deltakelse i studien har ingen konsekvenser for pasientenes planlagte operative behandling. Det vil si de får den operasjonen de venter på til avtalt tid siden våre tester finner sted før og etter inngrepet.

Studien består av to ulike tester hvor begge innebærer at du inntar et tilmålt volum alkohol. I den ene testen drikker du en tilmålt mengde alkohol (40 %) i løpet av 5 minutter. I den andre testen vil du få samme mengde alkohol infundert i blodet via en kanyle. Her vil alkoholen være fortynnet i infusjonsvæske. Det vil deretter bli tatt en serie blodprøver, til å begynne med ganske tett, så sjeldnere. En test tar normalt 5,5 timer og man er edru før man drar hjem. Når skjer testene og hvor mange dager går med? Testene blir gjort med minimum 48 timers mellomrom. Du vil bli testet ved tre anledninger, altså til sammen seks ganger. Testene finner sted

  • før operasjonen,
  • 2-3 mnd etter operasjonen,
  • 1 år etter operasjonen.

Du kan når som helst velge å trekke deg fra studien og trenger ikke oppgi noen grunn for dette. Om du trekker deg vil det ikke ha betydning for annen behandling du får.

Ulemper ved å delta: Det går først og fremst med en del tid for testene og du må sette av mye tid for hver test. Du må være i forskningslokalene mens testen pågår, og kan heller ikke kjøre bil disse dagene. Andre ulemper er at det blir noe blodprøvetaking, men ved å ta prøver fra venflon pleier det å holde med ett stikk. Vi kan heller ikke utelukke at du kan kjenne en viss hangover i ettertid, men den totale alkoholmengden vil for de fleste tilsvare kun et par glass vin. Vi har ikke anledning til å dekke tapt arbeidsfortjeneste for de dagene du testes.

Forskerteam:
Magnus Strømmen, forskningssykepleier St. Olav og PhD-student DMF
Bård Kulseng, overlege i endokrinologi og leder RSSO, St. Olav og førsteamanuensis DMF
Ola Dale, professor DMF, klinisk farmakolog og anestesiolog
Nils Inge Landrø, professor II DMF, psykologspesialist

Studien er godkjent av Regional Etisk Forskningskomite.

Vil du delta. Ta kontakt: magnus.strommen@stolav.no

Leave a Comment

Filed under Forskning, Munnhule og fordøyelsessystemet, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)