Category Archives: Skader og ulykker

MR avslører skadeomfang etter hodeskade

Hvert år kommer mer enn 1500 pasienter med mindre eller større hodeskader til legevakten eller akuttmottaket på St. Olavs Hospital. Hodeskader kan gi nedsatt funksjon og plager senere i livet, men risikoen for slike senvirkninger er vanskelig å forutse. Stadig mer avansert MR-teknologi gjør det mulig å undersøke hvor skaden er lokalisert, hvor mye av hjernevevet som er skadet, og hvordan hodeskader kan føre til senere plager.

Professor Anne Vik leder TBI-gruppen som forsker på MR-teknologi og hjerneskade. Foto: Geir Mogen / NTNU

Professor Anne Vik leder TBI-gruppen som forsker på MR-teknologi og hjerneskade. Foto: Geir Mogen / NTNU

Traumatic Brain Injury Group (TBI-gruppen) ved Institutt for nevromedisin, NTNU, forsker på hvordan leger kan bruke MR-bilder fra hodeskadepasienter for å lettere vurdere hvordan pasientene bør følges opp på lang sikt.

– Røntgenundersøkelsen CT, som tar tverrsnittbilder av hjernen, er den vanligste metoden for å undersøke hjernen umiddelbart etter skaden, men MR gir spesielt gode bilder av hjernen og kan vise oss hvordan hjernen reagerer på en skade over tid, sier Anne Vik.  Hun er professor ved Institutt for nevromedisin ved NTNU og overlege i nevrokirurgi ved St. Olavs Hospital, og leder TBI-gruppen sammen med Asta Håberg, professor i nevrovitenskap.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Skader og ulykker

Stort steg i behandling av hoftebrudd

Ortogeriatri. Foto: Jørn Fremstad / St. Olavs Hospital

Ortogeriatri. Foto: Jørn Fremstad / St. Olavs Hospital

Hvert år behandles 9000 hoftebruddspasienter i Norge, og flesteparten av dem er eldre. Hoftebruddet har ofte alvorlige konsekvenser for deres helse og funksjon.

En ny studie har funnet at ved å behandle hoftebruddspasienter ved geriatrisk avdeling i stedet for ved ortopedisk avdeling, kommer de seg mye raskere etter skaden. Et tettere samarbeid mellom sykehusenheter for geriatri og ortopedi fører til færre døgn på sykehjem og millioner i sparte helsekroner.

Forskere ved Institutt for nevromedisin ved NTNU og St. Olavs Hospital står bak studien, som de har fått publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

Artikkelen heter Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial

Les mer om studien på St. Olavs Hospitals nettsider og NRK Trøndelag.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Skader og ulykker

Raskere og riktigere diagnose med lommeultralyd

Blogger: Ole Christian Mjølstad Ole Christian Mjølstad (Foto: Geir Mogen/NTNU)

 

 

 

 

Alt blir mindre og mindre, men er det like bra? Ultralyd og ekkokardiografi har vært viktige verktøy i vår kliniske hverdag i flere tiår. Det har i all hovedsak vært utført av høyt spesialisert personell ved hjelp av høyt spesialiserte ultralydmaskiner. I løpet av de siste 20 år har ultralydmaskinen krympet fra å være på størrelse med et kjøleskap til nå å passe i lomma til klinikeren. Utviklingen av tredimensjonal ultralyd, hvor elektroniske komponenter har blitt flyttet fra hovedenheten til proben, samt utvikling av mobiltelefonteknologi har vært viktige faktorer i denne «krympeprosessen».

Lommeultralyd (Vscan) i bruk. Foto Geir Mogen NTNU.

Lommeultralyd (Vscan) i bruk. (Foto Geir Mogen/NTNU)

Lommeskannere er små og lette (ca. 400 g) ultralydmaskiner med enkelt brukergrensesnitt og lav pris (50-60.000 NOK). Funksjonaliteten er begrenset sammenliknet med en standard ultralydmaskin. Lommeskannerne som er tilgjengelig på markedet i dag har alle «kun» todimensjonal avbilding. Skanneren fra en av leverandørene har i tillegg fargeavbilding av blodstrøm (fargedoppler). Men selv om de er mindre og enklere, betyr ikke det at de er et dårligere verktøy for diagnostikk og livredning – tvert imot.

De er først og fremst tilgjengelige for brukere med et helt annet ferdighetsnivå, både i og utenfor sykehus enn det som tidligere har vært vanlig. Bildekvaliteten er på nivå med det en standard ultralydmaskin gir – noe som bidrar til at vi ved sykesenga kan undersøke pasientens indre organer på en pålitelig måte, og dermed spare tid med tanke på eventuell videre behandling. Målrettet opplæring er dog nødvendig og man må legge forholdene til rette for god nok utdanning av medisinerstudenter og videre- og etterutdanning av leger og andre yrkesgrupper som anvender ultralyd.

Gjennom en rekke studier har vi vist hvordan disse skannerne kan gi klinisk nytteeffekt i forskjellige scenarioer. I en studie i Midt-Norge fikk syv fastleger en kort innføring i ultralyd – opptak og vurdering, og var i stand til å evaluere hjertets pumpefunksjon hos pasienter med kjent hjertesvikt eller med risiko for å utvikle hjertesvikt. Ved Sykehuset Levanger viste man at en målrettet undersøkelse av pasienter innlagt ved medisinsk avdeling, utført av en ultralyd-kyndig lege hadde diagnostisk nytte i nærmere halvparten av alle de undersøkte pasientene. Nesten en av fem fikk endret den aktuelle diagnosen etter å ha blitt undersøkt med lommeultralyd. Liknende, men mindre uttalte resultater er vist for tilsvarende undersøkelse utført av personell med begrenset ultralyd erfaring.

Graf som viser diagnose-påvirkning. (Gjengitt med tillatelse fra Elsevier).

Diagnostisk nytte av en målrettet lommeultralyd undersøkelse (hjerte, lungesekk og abdomen inkl. store kar) av pasienter innlagt ved medisinsk avdeling, utført av ultralyd kyndig lege (gjengitt med tillatelse fra Elsevier).

En umiddelbar og korrekt diagnose kan i enkelte tilfeller være livreddende. Det er i andre tilfeller avgjørende for et optimalt pasientforløp, korrekt behandling og best mulig pasientoppfølging. I enkelte tilfeller kan man unngå innleggelse og/eller redusere liggetiden.

Ofte er medisinsk høyteknologisk utvikling for få brukere og mindre pasientgrupper, mens lommeultralydmaskinene allerede har endret den kliniske hverdag for mange.

Du kan lese mer om evalueringen av lommeultralyd i Indremedisineren.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Skader og ulykker

Fra blogg til A-magasinet

Blogger: Ivar Skjåk NordrumIvar Skjåk Nordrum

I april i fjor blogget Joachim Frost på #NTNUmedicine om «Har obduksjon gått av moten?». Joachim er PhD-student og lege i spesialistutdanning (LIS-lege). Bakgrunnen var en studie vi hadde publisert i et internasjonalt tidsskrift. Frilansjournalist Per Magnus Riseng leste bloggen. Han lurte på hvorfor obduksjon hadde gått av moten, og ringte Joachim som satte ham i kontakt med meg.

IMG_0907[1]

Mine oppgaver som professor ved NTNU er å forske, undervise og formidle. Forskningskompetansen er grunnlaget for ansettelsen som professor og undervisningskompetansen er aldri diskvalifiserende. Men formidling – ja, hvordan er vi nå på det?

Men formidling – ja, hvordan er vi nå på det?

Etter over tjue år i en rekke roller har jeg en viss erfaring i faglig formidling på alminnelig norsk som sakkyndig i straffesaker, forteller til skoleklasser og i møter med journalister. Som NTNU-ere har vi et bredt samfunnsansvar. Dette ansvaret innebærer blant annet samarbeid med journalister for å forklare det vi driver med.

Et presseoppslag er ikke en vitenskapelig artikkel. Det skal helst fange leseren gjennom overskriften, ingressen eller de aller første linjene i teksten. Et presseoppslag kan ikke inneholde alle de nyanser og forbehold som er nødvendig i en vitenskapelig artikkel. Vi, vitenskapsfolkene, leverer informasjonen mens journalisten er skribenten og setter det hele sammen utfra et journalistisk perspektiv. Og; utformingen av et presseoppslag avhenger av om oppslaget skal i en dagsavis eller et magasin.

Journalister kan fange opp noe interessant via bloggen vår på fakultetet, eller vi kan bruke våre kommunikasjonsmedarbeidere til å tipse media om noe som kan være av interessere.

Så når en journalist ringer – hva gjør du? Finn ut hva vedkommende tenker om saken, og avtal et møte. Et møte er viktig. Bruk tid, bli kjent, tenk høyt sammen, finn ut om dere har samme mål. Ha respekt for hverandres profesjon og roller.

Ha respekt for hverandres profesjon og roller.

Som fagperson må du være forberedt og tenke igjennom på forhånd hva du mener er viktig. Det du sier er nemlig med å forme hvordan journalisten vil bygge opp artikkelen. Hva er viktig å få med, og hva er mindre viktig?

Bli tidlig enige om betingelser. Dette er nokså standard, men potensielt ømtålige emner bør inneholde rett til godkjennelse av bildebruk etc. Be om å få sitatsjekk før oppslaget publiseres. Når du får sitatene (og gjerne hele teksten) til gjennomlesning må du ikke bli journalisten, men holde deg til det faglige innholdet og det du faktisk har sagt.

Tilbake til A-magasinsaken…

Faksimile A-magasinet 29. november 2013

Faksimile A-magasinet 29. november 2013

Utgangspunktet var at Per Magnus Riseng hadde en mulighet til å lage en reportasje i A-magasinet. Så etter en innledende telefonsamtale møtes Per Magnus, Joachim og jeg til en lengre samtale over en kopp kaffe.  Det skulle handle om obduksjon. Et viktig og kjenslevart emne. Livet og døden. Svarene – hvorfor tok livet slutt.

Han og fotografen ville også gjerne være med på en obduksjon. Det var et nødvendig ønske, men samtidig også utfordrende. Respekt for den døde, taushetsplikten og god etikk måtte være på plass, men også ivaretagelse av journalisten og fotografen. Vi har rutiner for dette. Det gikk bra.

(…) bildene måtte være informative, ikke krenkende, men heller ikke likegyldige.

Etterpå fikk vi et utvalg bilder til vurdering. Noen kunne ikke brukes av etiske årsaker. Andre bilder var vi litt usikre på og de testet vi ut på ulike kolleger. Til grunn for den endelige konklusjonen om bildebruk lå også den tanken at bildene måtte være informative, ikke krenkende, men heller ikke likegyldige.

Da teksten kom fra Per Magnus forsto vi at dette kom til å bli både spennende og informativ lesning. Allikevel, spenningen var til å ta og føle på den dagen A-magasinet sendte oss pdf-fila som viste hvordan tekst og bilder ville bli seende ut på ordentlig i den trykte utgaven av magasinet.

Oppe til høyre på forsiden av A-magasinet stod det under vignetten Viten: «Døde vitner lyver ikke».  Spennende – ikke sant? Lederen i magasinet var viet tilblivelsen av artikkelen og sluttet slik: «Målet vårt er å vise at i et høyteknologisk samfunn er det menneskelige øye fortsatt viktig for å finne skjulte svar».

En tid etter at saken stod på trykk hadde Per Magnus, Joachim og jeg et oppsummerende møte. Vi kunne konstatere at de mange tilbakemeldingene fra leg og lærd nesten uten unntak var udelt positive, og at dette var et resultat av godt samarbeid.

Om forarbeidene til A-magasinartikkelen eller et oppslag i april i fjor i papir-Adressa har påvirket antall rettslige obduksjoner vet vi ikke. Imidlertid utførte vi hos oss betydelige flere slike obduksjoner i fjor enn årene før.

Det er spennende og lærerikt å arbeide sammen med andre fagfolk som journalister. Jeg er opptatt av å formidle at obduksjon er viktig, og at tradisjonell obduksjon ikke for eksempel kan erstattes av avansert teknologi som CT-undersøkelser, og det tror jeg vi fikk frem.

Om forarbeidene til A-magasinartikkelen eller et oppslag i april i fjor i papir-Adressa har påvirket antall rettslige obduksjoner vet vi ikke. Imidlertid utførte vi hos oss betydelige flere slike obduksjoner i fjor enn årene før.

Lyst til å lese hvordan saken ble til slutt? Her er saken i nettutgaven av Aftenposten.

2 Comments

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine, Skader og ulykker

To år etter: Har 22. juli skapt nye forventninger?

Blogger: Tormod RimehaugTormod Rimehaug

 

 

 

 

Tror vi at 22.juli terroren burde tilhøre fortiden nå? Allerede i oktober 2011 spurte noen foreldre på en samling meg om ikke reaksjonene blant Utøya-ungdommene deres burde gå over snart. Lars Weiseth minner oss i sommer om at traumer ikke kan kureres raskt.

trøst

22. juli har utfordret oss til å forandre forståelsen av og forventningene til psykososial beredskap. Men er alle disse nye forventningene like riktige og realistiske?

Det kan ta år før grusomme hendelser mister sin kraft gjennom at en forholder seg til det som har hendt. Men livet kan samtidig gå videre og de fleste vil klare å fungere, selv om de plages av minner, stressreaksjoner, tanker og følelser. Det kan være grunn til bekymring hvis slike ekstreme hendelser tilsynelatende mister sin kraft etter kort tid. Det er rimeligere at 4 av 10 fortsatt har plager. Men det innebærer at 22.juli fortsatt påfører lidelse.

Det kan være grunn til bekymring hvis slike ekstreme hendelser tilsynelatende mister sin kraft etter kort tid

Forventer vi for mye av hjelp og oppfølging? Ingen kan annullere de groteske handlingene og den reelle faren som Utøya-ungdommene og menneskene i Regjeringskvartalet ble utsatt for. Ingen kan annullere foreldrenes marerittopplevelse: Å vite, men ikke kunne handle. Ingen kan annullere at håpefull idealistisk og sommerglad ungdom ble massakrert i kjølig kalkyle. Hjelpetiltakene for ofre og berørte vi satte i verk etter 22.juli kan bare begrense virkningene og støtte gjenerobring og mestring av livet.

«Aldri mer» – er lett å kreve, selv om vi ikke ventet oss 22.juli. Det som KAN skje før eller siden VIL skje – ifølge «Murphy’s lov». Terrorens dynamikk å planlegge det uventede, finne svakhetene i sikkerheten, søke vår sårbarhet. Vi kan bare redusere farene og begrense konsekvensene, tross godt sikkerhetsarbeid og beredskap. Det er derfor god grunn til at Grete Dyb forlanger at samfunnet forbereder seg bedre og har bedre kompetanse før neste katastrofe – for den VIL komme.

Hvorfor sier halvparten av Utøya-overlevende at de ikke har blitt fulgt opp aktivt lokalt? Samtidig som kommunale hjelpere forteller om «Nei takk», eller ikke å få svar på brev og telefonbeskjeder. Hvordan kan disse ulike oppfatningene forklares?

Er det slik at hjelpen ikke regnes som god nok hvis den ikke er gitt av psykolog eller psykiater? Har de ulike oppfatningene sammenheng med uvanlige forventninger til hjelperne?  Å kontakte, følge opp, og kontakte på nytt ut fra å stå på en liste – uavhengig av etterspørsel, ønsker og behov? Denne anbefalingen fra helsemyndighetene er svært forskjellig fra den ordinære arbeidsmåten: Å vente på henvendelser og forholde seg til etterspørsel og ønsker om hjelp. Hjelpere er systematisk trent på å respektere brukernes valg og deres rett til avslå – også når hjelpen er anbefalt.

Hjelpere er systematisk trent på å respektere brukernes valg og deres rett til avslå – også når hjelpen er anbefalt.

Har 22.juli etablert en ny standard – og en ny serviceforventning? Den langsiktige aktive Utøya-tilnærmingen er begrunnet i en målsetning om å fange opp alle støtte- og behandlingsbehov etter kjent akutt traumatisering. Overlevende ungdom etter Utøya sier de ønsker aktiv oppfølging både for seg selv og for familien. 16-åringer har juridisk rett til å samtykke og avslå i helsevesenet, men kan streve med å forvalte denne rettigheten.

Flere av dem beskriver til Barneombudet og i medieintervjuer at behovene og ønskene forandret seg over tid. Noen forteller at de husker lite fra den første tiden, kanskje avslo hjelp i begynnelsen, men opplevde det viktig senere. Ungdommene legger stor vekt på å klare seg selv, samtidig som de ønsker støtte, tilrettelegging og forståelse rundt seg. De trenger tydeligvis Helsedirektoratets anbefaling om ”watchful waiting”: Å minimum bli kontaktet på nytt både ett og to år etter for å snakkes skikkelig med om hvordan det går. Burde kanskje fastlegen være den som innkaller rutinemessig til dette, eller sikrer seg at andre gjør det.

Ungdommene legger stor vekt på å klare seg selv, samtidig som de ønsker støtte, tilrettelegging og forståelse rundt seg.

Hvor direkte involvert i bearbeidingen skal hjelpere være? Det har vært en terapeutisk tradisjon å anse det uheldig eller skadelig å redusere grensene og forskjellene mellom hjelper og rammet. 22. juli har utfordret denne nøytrale tilbakeholdne terapeutrollen. Jeg har selv vært skeptisk til at hjelpere skal delta i begravelser, minnemarkeringer og andre ritualer, men samtaler med kommunale 22.juli-hjelper har fått meg til å undres om slik involvering noen ganger kan kreves for å være ekte og troverdig? I hvert fall hvis både de berørte ønsker det slik og hjelpere føler at det er riktig.

Ekstremhendelser som 22.juli utfordrer oss til å gjennomgå både tjenester og forventninger, til å forbedre og til å ta i bruk kunnskap.

 

Leave a Comment

Filed under Andre, Barn og unge, Forskning, Meninger, Mental helse, Skader og ulykker

Kunnskapshimmelen – når sekundene teller

Det er avgjørelsene som teller. Sekundene teller bare om du kan bruke dem. Kunnskap teller mer enn tid. Kunnskap avgjør om vi er på vei mot en god eller dårlig løsning. Ved NTNU, St.Olavs og SINTEF er det et tett og fruktbart samarbeid mellom ulike yrkesgrupper og på tvers av mange fagområder. NTNUs satsing innen medisinsk teknologi har blant annet vært veldig viktig i utviklingen av det håndholdte ultralydapparatet Vscan.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Skader og ulykker

Hvorfor faller gamle fru Johnsen, og hva kan vi gjøre med det?

Jorunn_Helbostad_bilde2013 Blogger: Professor Jorunn Helbostad

 

 

 

 

Hvis jeg spør i en forsamling om hvem som har falt i løpet av siste år, så vil storparten svare bekreftende. Jeg har også falt! Sist gang var mens jeg var på ski i påska. På YouTube finner man mengder av videoklipp beskrevet som «funny falls».

Helseøkonomi

Et fall kan koste samfunnet 1 million kroner

Fall, eller å «havne på et lavere nivå uten selv å ville det», slik det defineres i faglitteraturen, kan være morsomt å se på. Men, for de fleste eldre personer som faller er dette ramme alvor.  Fall er ofte også forbundet med skam, og eldre med falltendens er som oss andre, de forsøker å bortforklare at de har falt.

En av tre personer over 65 år, og halvparten av de over 80 år faller minst en gang hvert år.  Ti prosent av dem som faller pådrar seg en bruddskade. Skader som følge av fall er den hyppigste enkeltårsaken til at eldre personer legges inn i sykehus. Hoftebrudd er en av de alvorligste fallskadene, og rammer cirka 10 000 nordmenn hvert år, de fleste eldre kvinner.

Behandling og rehabilitering etter hoftebrudd koster mellom 300 000 og 1 millioner norske kroner. Forebygging av et hoftebrudd kan ut fra slike beregninger «betale» en stilling øremerket forebyggende arbeid i ett år.

Forskning de siste 20 årene har vist at det er mulig å forebygge fall med 15-40 prosent. Forskningen viser også at forebygging av fall gir gevinster i form av bedret funksjon i hverdagen for den eldre. Det er også dokumentert at forebygging av fall er kostnadseffektivt. Tilpasset trening som på spesielt balanse og muskelstyrke er det enkelttiltaket som har vist seg mest effektivt. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Muskler og skjelett, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Skader og ulykker

Har obduksjonen gått av moten?

Joachim-Frost

Gjesteblogger: Stipendiat Joachim Frost

 

 

 

Over hele verden obduseres det mindre og mindre. Spesielt sykehusobduksjonene, obduksjoner bestilt av sykehusavdelingene for å få svar på hva pasienten døde av, er blitt sjeldnere og sjeldnere over de siste tiårene. Er dette fordi medisinen er blitt bedre og mer teknologisk avansert? Er diagnosen og dødsårsaken klar?

Bommer på dødsårsak

En rekke studier, også fra 2000-tallet, har vist at obduksjon fortsetter å være et viktig korrektiv til stilte diagnoser og dødsårsaker. I fjor publiserte to norske patologer en studie i Tidsskrift for Den norske legeforening hvor de viste at obduksjonsfunn førte til endring av den anførte dødsårsaken i 61 % av alle sykehusobduserte dødsfall i Norge i 2005. For 32 % var endringen stor og medførte skifte av sykdomsgruppe. Andelen endrede dødsårsaker var større i de yngste og de eldste aldersgruppene og for kvinner. Continue reading

1 Comment

Filed under Andre, Forskning, Meninger, NTNUmedicine, Skader og ulykker

Gjør håndholdt ultralyd mer tilgjengelig

Lommeultralyd (Vscan) i bruk. Foto Geir Mogen NTNU.

Lommeultralyd (Vscan) i bruk. (Foto Geir Mogen/NTNU)

Håndholdt ultralyd skal gjøres enda mer tilgjengelig for fastleger og bruk innen akuttmedisin gjennom videre forskning og utvikling av teknologiske løsninger, sier Ultralydgruppa ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), NTNU.

Den største barrieren for mer utstrakt bruk av ultralyd innen prehospital akuttmedisin og primærhelsetjenesten er mangel på kompetanse hos ikke-spesialistene, både når det gjelder å gjennomføre avbildning av høy kvalitet og i tolkning av funn.

Gjennom mer avansert teknologi skal brukeren få direkte audiovisuelle instruksjoner, automatiske målinger av relevante fysiologiske parametere og forslag til tolkninger (computer aided diagnostics) i sann-tid.

Mobile kommunikasjonsløsninger med nettsky-teknologi (cloud computing) skal videreutvikles for effektiv lagring og kommunikasjon med spesialhelsetjenesten, tilpasset både akuttsituasjoner og vanlige konsultasjoner ved legekontor.

Håndholdt ultralydteknologi som er enklere i bruk vil kunne medføre en betydelig innovasjon og endret praksis for helsevesenet der målet er å kunne tilby pasientene raskere diagnostikk og bedre oppfølging.

Prosjektet er et samarbeid med støtte fra Norges Forskningsrådet mellom Ultralydgruppa, GE Vingmed Ultrasound A/S, Fimreite Software A/S, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og spesialist i allmennmedisin Lasse Folkvord. Det har et budsjett på ca. 40 millioner kroner.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Skader og ulykker