Category Archives: Forskning

Rett og slett ikke smart

 

sund_Erik (1)-webSteinar-KrokstadBloggere: Steinar Krokstad professor i sosialmedisin, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.
Erik R Sund, forsker, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Bloggen ble først publisert som debattinnlegg i Morgenbladet den 23. desember 2016

«Vi lever av å dekke andre menneskers behov. Heldigvis», skriver Kristin Clemet i Morgenbladet 9. desember. Clemet hevder at venstresiden mener det er umoralsk å profittere på andres behov. Det kan hende. Men hovedproblemet er ikke moralsk når det gjelder helsetjenestene. Det er rett og slett ikke smart å organisere slike tjenester som frie markeder. Og det er godt dokumentert.

Når målet er å tjene penger, kan andre mål, som kvalitet og gode arbeidsforhold for ansatte, komme i andre rekke.

Clemet skriver om at markeder kan fungere. Det er jo knapt noen nyhet. Mer overraskende er det at det ikke kommer noen tanker om hvorfor frie markeder ikke fungerer i helsetjenestene. Clemet hevder at det å la noen ta ut profitt gjør at de yter sitt beste for å levere det folk vil ha. Det er vel nødvendigvis ikke slik. For et hovedmål for private tjenesteytere er å tjene penger. Når målet er å tjene penger, kan andre mål, som kvalitet og gode arbeidsforhold for ansatte, komme i andre rekke. Continue reading

1 Comment

Filed under Etikk, Generell helserelevans, Meninger

Hva immunforsvaret ditt driver med mens du holder pusten

Ingrid EftedalBlogger: Ingrid Eftedal, Forsker og prosjektleder
Barofysiologi-gruppa, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

 

Hvite blodceller er viktige komponenter av immunforsvaret vårt. De beskytter kroppen fra angrep av mikroorganismer; uten de hvite blodcellene er det nesten umulig å holde seg frisk i en verden full av smitte. Men hva driver disse cellene med når vi ikke er syke? De er der da også. Og de er aktive, hele tida.

Len deg tilbake, pust inn. Og hold pusten. Enklere blir det ikke; nå skjer det vel ikke stort som er verdt å forske på? Jo, det gjør det faktisk.

Evolusjonen har formet oss for miljøet vi lever i. Dette miljøet er aldri helt stabilt, og immunforsvaret bidrar til at kroppen reagerer raskt nok på miljøendringer til å holde helsa i balanse. Noen av de vanligste miljøendringene vi opplever går i faste sykluser, nært knyttet til jordas rotasjon rundt sola og seg selv. Årstidene, for eksempel. I en elegant studie publisert i Nature i 2015 påviste engelske og tyske forskere variasjoner i immunforsvaret som følger årstidene perfekt. Faktisk ligger kroppen litt i forkant: naturen har over tid utstyrt oss med et biologisk minne som stiller immunforsvaret riktig inn litt før neste årstid kommer. Noe lignende kan vi se i løpet av døgnet; aktiviteten til enkelte hvite blodceller svinger i en finstilt 24-timers rytme.

Immunforsvaret fungerer altså syklisk.

Hva skjer hvis vi går til en ennå raskere syklus; pusterytmen?

Som regel puster vi uten å tenke over det. Cellene våre behøver oksygen for å produsere energi, og når lungene er fylt med luft er det sirkulasjonssystemet – hjertet, blodårene og blodet – som sørger for at oksygenet når fram til alle deler av kroppen. Alle kan holde pusten en stund, men noen er mye flinkere enn andre. Fridykkere dykker mens de holder pusten; de aller beste av dem kan holde pusten i over ti minutter.

Fridykkerkonkurranse. Deltaker med hodet under vann.

Fridykker Goran Colak under konkurransegrenen statisk apnea, der deltakerne holder pusten under oppsyn av tidtaker og støttepersonell. Blodprøver fra dykkere ble brukt til å undersøke hvordan immunforsvarets hvite blodceller reagerer når oksygeninnhold i blodet går ned. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Goran Colak, 11 ganger verdensmester i fridykking.

For å undersøke hvordan immunforsvaret reagerer på pusterytmen har vi studert noen av verdens beste atleter i fridykkedisiplinen apnea. Studien var enkelt utformet: vi tok blodprøver før atletene stakk hodet under vann, og nye prøver hhv én og tre timer etter at de holdt pusten så lenge de klarte mens de lå stille i vannet eller svømte nær overflaten. Blodprøvene ble fraktet til kjernefasiliteten for genomikk ved NTNU, der vi vi målte det totale uttrykket av gener i atletenes hvite blodceller. Resultatene var slående. Vi fant fem tusen ulike gener som reagerte på noe så enkelt som å holde pusten lenge. Det er neste en fjerdedel av alle gener vi mennesker har i cellene våre! Disse målingene brukte vi til å beregne hvilke typer hvite blodceller som reagerte på dykkene, og hvilke biologiske prosesser inne i cellene som var involvert.

Graf som viser hvite blodceller hos fridykkere i konkurransegrenen apnea.

Figuren viser et utvalg hvite blodceller fra fridykkere i konkurransegrenen apnea. De blå boksene er mengder før dykk, mens de røde og grønne boksene viser de samme cellene hhv én og tre timer etterpå. Hovedfunnene var en kraftig økning i nøytrofile granulocytter én time etter fridykking, mens to lymfocytter; CD8-positive celler og NK-celler, gikk ned. Beregningene av cellemengder ble gjort ved hjelp av matematisk dekonvolvering av genuttrykksdata.

Det viktigste funnet vi gjorde var en markert øking av celletypen nøytrofile granulocytter. Nøytrofile granulocytter reagerer raskt når kroppen oppfatter et angrep; de dreper gjerne inntrengende celler ved rett og slett å spise dem opp. Men de har også en annen egenskap som viser seg når oksygennivået synker. Nøytrofile granulocytter er nemlig evolusjonsmessig gamle celler; de oppsto i en tidsepoke da oksygennivået i atmosfæren var lavere enn det er i dag. Deres moderne etterkommere trives fremdeles best i miljøer med lite oksygen. Celletyper som bruker mer oksygen – som lymfocytter – hadde lav aktivitet etter at dykkerne holdt pusten. Det vi fant er trolig spor av evolusjonen som er preget inn i immunforsvaret, og som kommer til syne når kroppens oksygentilgang varierer. Denne studien ble publisert tidsskriftet Physiological Genomics i november 2016, og er beskrevet av American Physiological Society som en viktig vitenskapelig oppdagelse.

Denne studien ble gjort på friske atleter.

Kan det være nyttig kunnskap også for syke?

Friske trenger normalt ikke å bekymre seg for å få nok oksygen, men for enkelte ganske vanlige sykdommer som kols eller søvnapné er tilgangen på oksygen redusert – kronisk eller i perioder. Disse sykdommene kan gi vedvarende betennelsestilstander og økt risiko for infeksjoner; begge deler tegn på et endret immunforsvar. Hvis vi kan bruke resultater fra friske til å skille effektene av redusert oksygen ut fra det øvrige sykdomsbilde, kan det kanskje i tur bidra i forebygging og behandling?

– Og pust ut.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Blod, Forskning

Fusjonering gir endring – også i prostata!

ansattebilde.may-britt.tessemailin falkmo hansenBloggere:  Ailin Falkmo Hansen (stipendiat) og May-Britt Tessem (forsker), MR Cancer-gruppen

 

 

Movember er igjen over oss, og i ekte trøndersk ånd fylles Facebook, Instagram og bybildet av barter i ulike fasonger og varianter. Målet er økt bevissthet rundt menns helse og prostatakreft, en kreftsykdom som blant annet vi i MR Cancer gruppen forsker på.

vevsbit og MR

Vevsprøver lagres i flytende nitrogen før de analyseres ved hjelp av MR spektroskopi. (foto: Geir Mogen/NTNU)

Kan kreftens stoffskifte (metabolisme) gi viktig informasjon om prostatakreft?

Forskere rundt om i verden har vist at endringer i stoffskifte, også kalt metabolisme, er et viktig kjennetegn ved kreft. Ved MR Cancer gruppa studerer vi blant annet hvordan endringer i metabolismen endres når man har kreft og etter hvor aggressiv kreften er. Vi har tidligere funnet at de to molekylene citrat og spermin kan være mulige markører for prostatakreft og at de til og med kan si noe om hvor aggressiv prostatakreften er.

Prostatakreft er langt fra en ensartet kreftsykdom, og dette har betydning for behandling og prognose av pasientene. Dessverre finnes det i dag ingen gode metoder som en kan bruke for å gi en god vurdering av type prostatakreft. Forskere leter derfor i dag etter nye metoder som kan hjelpe til i diagnostiseringen. Tilstedeværelse av fusjonsgenet TMPRSS2-ERG tror man kan være nyttig for å vurdere type prostatakreft. I en nylig publisert studie har vi sett nærmere på dette fusjonsgenet.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Boblende nanomedisin mot kreft

Blogger: Sofie Snipstad, stipendiat ved Institutt for fysikk, og vinner av årets Forsker Grand Prix!Sofie
Hun samarbeider blant annet med Institutt for laboratoriemedisin, barn- og kvinnesykdommer og  Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved Det medisinske fakultet, og Avdeling for patologi og medisinsk genetikk og Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital.

Kreft oppstår når en celle i kroppen blir skadet, begynner å dele seg ukontrollert, og danner en svulst. I Norge får hver tredje person kreft i løpet av livet, bare i 2015 ble det registrert over 32 000 nye tilfeller. Heldigvis viser tallene også at overlevelsen øker, fordi vi oppdager kreft tidligere og fordi behandlingen blir bedre, men prisen for å ta medisin kan være høy.

En vanlig del av dagens kreftbehandling er cellegift, enten alene eller i kombinasjon med stråling eller operasjon. Problemet er at cellegiften sprer seg til hele kroppen og skader de friske cellene våre. Dette fører til en rekke bivirkninger, som i noen tilfeller blir så alvorlige at behandlingen må avsluttes. En annen utfordring er at når alle cellene i kroppen deler på medisinen, så er det veldig lite som ender opp der egentlig vil ha den, så lite som 0.01 % av dosen når frem til svulsten. Jeg jobber derfor med å levere mer cellegift til svulsten, og mindre til resten av kroppen. Hvis vi får til det kan vi redusere dosen cellegift som pasienten får, få færre bivirkninger av behandlingen, men likevel god effekt av medisinen. Det vi gjør er å kapsle cellegiften inn i nanopartikler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

På leting etter den onde tvillingen

Blogger: Rosilin K. Varughese, stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.Rosilin

Har du noen gang møtt tvillinger og tenkt: «Hvordan vet jeg hvilken som er den onde og hvilken som er den gode?». Vel, det tenker ofte nevropatologer når de ser på hjernesvulster i mikroskopet.

ASTROCYTOMER er en type hjernesvulst som ofte er ondartet. Denne svulsttypen har en infiltrerende vekst, det vil si at den vokser inn i vanlig hjernevev, noe som gjør det veldig vanskelig å skille mellom normalt og unormalt vev. Forskningen jeg har drevet med de siste årene har hatt som mål å klargjøre dette skillet. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Nyoppdaget virus gir luftveisinfeksjoner hos barn

Blogger: Andreas Christensen, Universitetslektor 1 ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommerAC2

Et nyoppdaget virus har vist seg å være årsaken til luftveisinfeksjoner hos mange barn, og en ny tilnærming kan også vise seg å være nyttig ved diagnostisering av andre virus.
Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Luftveier

Spør en forsker: Trening og atrieflimmer

I denne utgaven av “Spør en forsker” lurer en leser på om han kan ta for hardt i under utholdenhetstrening. Forsker Jan Pål Loennechen fra  Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk svarer.

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på om det er belegg i forskningen for at det er mulig å ta i for hardt på trening og dermed pådra seg hjerteproblemer. Jeg har selv hatt det travelt i høst og har tenkt at jeg bør ta i ekstra hardt på trening (spinning) når jeg først har trent. Nå kan det virke som om jeg har fått atrieflimmer, og jeg lurer på om det kan være en sammenheng. Jeg har alltid trodd at det er utelukkende bra å ta i skikkelig når man driver med utholdenhetstrening.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Hjerte-kar, Spør en forsker

Kronprinsessen og Tore Godal om global helse

Blogger: Elin Yli Dvergsdal, rådgiver for satsingsområdet Global helseElin YD

Torsdag 3.november hadde NTNU besøk av Kronprinsesse Mette-Marit som intervjuet sitt forbilde, doktor Tore Godal. Studentorganisasjonen Effektiv Altruisme hadde invitert dem til Trondheim og de snakket for en fullsatt sal på Gløshaugen.

Kronprinsessen kaller den norske immunologen for et godt eksempel på global nestekjærlighet. Tore Godal har tidligere jobbet som rådgiver for Gro Harlem Bruntland da hun var Generalsekretær i WHO og etablert den Globale vaksinealliansen (GAVI). Godal er nok ikke så kjent for den norske befolkningen, da han ikke har vært mye i mediebildet.  Han er nå blitt 77 år, og er fortsatt engasjert i arbeidet med å bygge opp en vaksinebank med mål om å hindre utbrudd av nye store epidemier som Ebola. Godal begynte å forberede seg på pensjonisttilværelsen som 60-åring, men ble spurt om å lede arbeidet med å bygge opp GAVI. Dette var et tilbud han ikke kunne si nei til og bare 3 måneder senere sendte han et brev til Bill Gates, som førte til at han bidro med 750 millioner dollar. Siden dette har GAVI blitt ti ganger større og reddet millioner av liv. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Etikk, Forskning

Ny forskerskole innen Global helse – Løfter frem Norge

– Målet med forskerskolen er å øke nettverksaktiviteten mellom stipendiatene, og dermed senke terskelen for å besøke hverandre og samarbeide, sier styreleder Thorkild Tylleskär. -Gjennom dette tror vi at vi kan legge til rette for bedre forskning. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning

Hans Einar Krokan er utnevnt til Kommandør av den Kongelige Norske St Olavs Orden

Hans Einar Krokan

Professor Hans Einar Krokan, Kommandør av den Kongelige Norske St Olavs Orden.

Professor Krokan mottok utmerkelsen for sin innsats innen medisinsk forskning. Utnevnelsen ble overrakt av fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Brit Skjelbred onsdag 2. november
– Det er mange rundt om i Norge som hver dag gjør en utmerket jobb og gir sine helt vesentlige bidrag til nasjonens vekst og utvikling, men det er langt mellom dem som får høre at deres livsgjerning er av ”utmerket fortjeneste for menneskeheten”. Det har du nå fått høre, og vi er mange som gleder oss her med deg i dag, sa fylkesmann Brit Skjelbred på vegne av H.M Kong Harald i talen hun holdt da hun dekorerte Krokan til Kommandør av den Kongelige Norske St Olavs Orden. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine