Category Archives: Betennelse og immunsystemet

CEMIR drev vaksinekontor på Bamsesykehuset på Forskningstorget

Signe ÅsbergBlogger: Signe Åsberg,
PhD-stipendiat hos Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR)

 

Hvorfor er vaksinasjon så viktig? Hva skjer inni kroppen når du tar en vaksine og hvorfor gjør det at vi ikke blir syke? Hvorfor må vi ta så mange vaksiner?

Disse og enda flere spørsmål forsøkte vi ved vaksinekontoret å svare på som en del av Bamsesykehuset på Forskningstorget. Vaksiner har reddet flere liv og forhindret mer alvorlig sykdom enn noen annen medisinsk oppfinnelse. WHO oppgir at mellom 2 og 3 millioner liv reddes hvert år på grunn av vaksinering. Paradoksalt nok har effektive vaksinasjonsprogram gjort infeksjonssykdommer så sjeldne at mange ikke lenger ser viktigheten av vaksinering. Dette fører til at “gamle” sykdommer som de fleste av oss bare kjenner fra historiebøkene, som polio, meslinger og difteri, har fått et comeback.

Virus og bakterier i kosebamseform

Bak fra venstre: vannkopper (chickenpox på engelsk), gjærcelle (som ofte brukes til å lage vaksiner) og forkjølelse. Foran: diare (i brunt!) og influensavirus.

Continue reading

1 Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner

Du tror det når du får se en infeksjon i tre dimensjoner

Forsker grand prix er stedet der ni forskere får fire minutter hver til å presentere forskningen sin på en scene på en slik måte at alle forstår det. Dette skjer på Byscenen i Trondheim 25. september kl. 19. Ni håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU deltar. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

 

Blogger: Marianne Sandvold Beckwith,Marianne Sandvold Beckwith. Fotograf: Merethe Wagelund
stipendiat hos Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning

 

Gruppa jeg jobber i er en del av CEMIR (Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning), og fokuserer på å finne ut mer om alle aspekter ved mykobakterieinfeksjoner. Mykobakterier finnes av forskjellige slag, og den mest kjente er sannsynligvis Mycobacterium tuberculosis, som er årsak til sykdommen tuberkulose.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine

Røyking dobler Bekhterevs-risiko

Vibeke Videm. Foto: Geir MogenRøykere har dobbel så høy risiko for å utvikle Bekhterevs sykdom, viser en ny studie basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Forskeren bak studien, Vibeke Videm, er professor og overlege ved Institutt for laboratoriemedisn, barne- og kvinnesykdommer. Hun koblet sammen data fra HUNT, blant annet selvrapporterte røykevaner, med opplysninger om man hadde fått Beckhterevs sykdom 11 år etter deltakelse i HUNT. Dette viste en fordoblet risiko å utvikle sykdommen for røykere.

Les mer om studien i Dagens Medisin, og i en tidligere blogg.

“Fordi vi har en såpass stor undersøkelse, kan vi oppdage sammenhenger som ellers ikke er så lette å finne” – Vibeke Videm, hovedforfatter av studien.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning

Spør en forsker: kan lungebetennelse hos spedbarn gi ettervirkninger?

Spørsmål

Leger studerer røntgenbilde. Foto: Geir Mogen/NTNU

Det er forsket mye på seinvirkningen av lungebetennelse hos spedbarn. Illustrasjonsfoto: Geir Mogen.

Jeg er født på 1960-tallet, og da jeg var 1 mnd gammel fikk jeg dobbeltsidig lungebetennelse. Jeg var ikke på sykehus, og såvidt jeg vet var lege innom hjemme, men ingen medisiner ble gitt. Jeg vet ikke hva som evt. kunne vært tilgjengelig på den tiden. På meg virker det som det var enten å dø, eller ha flaks og overleve. Jeg har få minner fra barndommen, men har slitt med ulike psykiske og fysiske plager (som jeg kan huske) fra 13-årsalderen. Nå venter jeg på prøvesvar med mistanke om MS.

Kan noe av mine plager skyldes lungebetennelsen? Jeg leste på en amerikansk nettside at infeksjoner kan forhindre nok oksygenopptak i blodet og på den måten forårsake hjerneskade i ulike grader. Stemmer dette? Finnes det noe forskning på spedbarns-lungebetennelse og eventuelle ettervirkninger?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner, Luftveier

Hjerte- og karsykdom er assosiert med økt risiko for leddgikt

Blogger: Vibeke VidemVibeke Videm. Foto: Geir Mogen

Dobbelt så mange av de som fikk leddgikt (revmatoid artritt) en gang mellom HUNT2 (les mer om Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag her) og HUNT3 hadde angina eller hadde hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag før HUNT2 sammenlignet med de som ikke fikk leddgikt. Dette tror vi ikke er noen tilfeldighet. Åreforkalkning (aterosklerose), som er den viktigste årsaken til disse formene for hjerte- og karsykdom, skyldes en kronisk betennelsestilstand (inflammasjon) i karveggene.

(…) kronisk betennelse ett sted i kroppen nører opp under kroniske betennelsestilstander andre steder

Leddgikt utvikler seg gradvis med feilregulering av immunsystemet som etter hvert fører til betennelse i leddene. Sannsynligvis bidrar betennelsen ved åreforkalkningen til å intensivere prosessen som fører til leddgikt. Vår studie ble nylig publisert i det anerkjente fagtidsskriftet Arthritis Research and Therapy.

leddgiktinfarkt

Resultatene er spesielt interessante fordi det allerede er kjent at personer med etablert leddgikt har økt risiko for å få hjerte- og karsykdom.

Våre data tyder på at samspillet mellom leddgikt og hjerte- og karsykdom virker begge veier – har man den ene tilstanden, øker risikoen for den andre. Sagt med andre ord: kronisk betennelse ett sted i kroppen nører opp under kroniske betennelsestilstander andre steder. Leddene og karveggene er ikke uavhengige områder, men påvirker hverandre.

Vi undersøkte 786 personer som rapporterte å ha leddgikt i HUNT3 i 2006-2008, men ikke i HUNT2 i 1995-1997. Disse ble sammenlignet med over 32000 andre HUNT-deltagere. Hele 6.6 % av de som fikk leddgikt hadde hatt hjerte- og karsykdom, sammenlignet med 3.1 % av de andre deltagerne.

(…) risikoen var nå 90% større for fremtidig leddgikt hos de som hadde hatt hjerte- og karsykdom før HUNT2

Diagnosene i HUNT er selvrapporterte, og noen av de som krysser av for at de har leddgikt har kanskje egentlig andre lidelser. Derfor gjentok vi analysene etter å ha undersøkt hvem som også hadde en leddgiktdiagnose fra et av sykehusene i Trøndelag. Da vi sammenlignet disse 201 personene med resten av HUNT-deltagerne var sammenhengen enda tydeligere: risikoen var nå 90% større for fremtidig leddgikt hos de som hadde hatt hjerte- og karsykdom før HUNT2.

Leddgikt rammer omkring 1 % av befolkningen. Uten behandling fører sykdommen til smerter og ødeleggelse av leddene, med resulterende nedsatt funksjonsevne. Med moderne behandling kan dette i stor grad unngås. Den viktigste risikofaktoren er arvelig disposisjon, og sykdommen er vanligere hos kvinner. Risikoen øker også med alderen. Dette er faktorer man ikke selv kan gjøre noe med.

Men studien bekrefter at livsstilsfaktorer spiller en viktig rolle for om personer med arvelig disposisjon faktisk utvikler leddgikt. Røyking, overvekt, høyt blodtrykk, lite mosjon og høyt kolesterol er viktige årsaker til hjerte- og karsykdom, som i sin tur er assosiert med økt risiko for leddgikt.

Flere av disse faktorene virker dessuten direkte inn på risikoen for leddgikt uten å gå «omveien» om hjerte- og karsykdom. Det har blant annet lenge vært kjent at røyking minst fordobler risikoen for leddgikt og at denne effekten henger i gjennom mange år etter at man slutter. I vår undersøkelse kom innflytelsen fra tidligere hjerte- og karsykdom i tillegg til denne direkte røykeeffekten.

Hva betyr dette?

For det første at personer med leddgikt i familien har veldig god grunn til å forsøke å ha en livsstil som reduserer faren for hjerte- og karsykdom: unngå røyking, sørge for sunt kosthold og nok mosjon, og be legen sjekke blodtrykket og kolesterolet av og til. Det er veldig jo positivt at man selv kan gjøre noe for å motvirke sykdomsutvikling selv om man har hatt uflaks med arveanleggene.

 personer med leddgikt i familien har veldig god grunn til å forsøke å ha en livsstil som reduserer faren for hjerte- og karsykdom

For det andre at personer med hjerte- og karsykdom som får leddplager kanskje holder på å utvikle leddgikt, slik at legen også har denne diagnosen i tankene når han/hun utreder årsakene. Leddplager kan ha mange andre årsaker. Men viser det seg å være leddgikt, er det viktig å komme raskt i gang med behandling.

Internasjonalt samarbeid

Undersøkelsen er resultatet av et samarbeid mellom forskere ved Det medisinske fakultet ved NTNU og forskere ved University of Queensland i Brisbane, Australia. Våre utenlandske samarbeidspartnere er raske til å fremheve fordelene ved HUNT-materialet til denne typen studier: Det er mange deltagere, de representerer hele befolkningen og ikke bare utvalgte undergrupper, og det er lang oppfølgingstid.

Vi er takknemlige for at nordtrønderne vært så villige til å stille opp i flere runder av HUNT

Vi er takknemlige for at nordtrønderne vært så villige til å stille opp i flere runder av HUNT. Ellers kunne vi ikke gjort undersøkelsen, som var avhengig av sammenligning av svarene i HUNT2 og HUNT3. Forskergruppen arbeider nå med planer for videre studier av leddgikt i et fremtidig HUNT4, hvor vi håper folk igjen vil stille opp så vi kan finne ut enda mer om årsakene og mulige forebyggingstiltak.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Generell helserelevans, Hjerneslag, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Fredagsforelesning om Inflammasjon: Alle sykdommers mor

Hvert år dør nesten 14 millioner mennesker av infeksjonssykdommer. Den største andelen skyldes luftveisinfeksjoner. Dette er rammen for fredagsforelesningen 16. mai som holdes av Terje Espevik ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR). Bibliotek for medisin og helse anbefaler hver uke et utvalg bøker som er aktuelle for temaet til fredagsforelesninga. Se program for alle fredagsforelesningene her.

 

Diagnostic Imaging of Infections and Inflammatory Diseases: A Multidisciplinary ApproachDiagnostic Imaging of Infections and Inflammatory Diseases: A Multidisciplinary Approach/ Alberto Signore, Ana María Quintero (ed.)
The book presents the state-or-the-art in the diagnostic uses of radiologic imaging and nuclear medicine in the diagnosis and management of infectious and inflammatory diseases. Compiling wide-ranging topics, including inflammatory bowel diseases, orthopaedic infections, tuberculosis, HIV, vascular prosthesis infection, FUO, endocarditis, rheumatoid arthritis, and neurological infections, each chapter concludes with a carefully developed algorithmic flowchart for the management of patients with inflammation and infection.

Inflammatory Response in Cardiovascular SurgeryInflammatory Response in Cardiovascular Surgery / edited by Edmo Atique Gabriel, Sthefano Atique Gabriel
Inflammatory Response in Cardiovascular Surgery includes the most recent and exciting topics regarding the relationship between inflammation and cardiovascular surgery. It provides comprehensive instruction to assist understanding of the inflammatory mechanisms involved and clarifies the basic immunologic and physiologic concepts.

 

Gene Therapy for Autoimmune and Inflammatory DiseasesGene Therapy for Autoimmune and Inflammatory Diseases / edited by Yuti Chernajovsky, Paul D. Robbins
This book addresses the latest advances in viral and non-viral vectors, novel targets and methods for the treatment of autoimmune and inflammatory disease with a main focus in pre-clinical testing with up to date clinical trials.

 

Human airway inflammation : sampling techniques and analytical protocols / edited by Duncan F. Rogers and Louise E. DonnellyHuman airway inflammation : sampling techniques and analytical protocols / edited by Duncan F. Rogers and Louise E. Donnelly
This book offers a wide range of readily reproducible methods for sampling, isolating, and culturing all of the major inflammatory cells involved in the pathophysiology of asthma and COPD. The collection of techniques detailed here involve biopsy and sampling of airway liquids such as sputum and exhaled gases such as nitric oxide.

 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner, Luftveier

24. mars er Verdens tuberkulosedag

Blogger: Trude Helen Flo, nestleder CEMIRtrude_helen_flo_FotografGei

I dag er det verdens tuberkulosedag. Hvert år, 24 mars, setter vi fokus på denne sykdommen som fremdeles er et globalt helseproblem. Hvert år tar bakterien som forårsaker tuberkulose, Mycobacterium tuberculosis, livet av 1,4 millioner mennesker.

Det angår oss også, vi har et globalt ansvar, og verden er etter hvert veldig liten.

Ikke nok med det, omtrent en tredjedel av verdens befolkning er smittet av tuberkulosebakterien og er i fare for at sykdommen kan blusse opp dersom immunforsvaret blir tilstrekkelig svekket.

Vi hører ikke så mye om tuberkulose lenger i Norge. Sykdommen var et stort folkehelseproblem fram til tiden etter 2. verdenskrig, men økt velstand, effektive smitteverntiltak, og effektive medisiner har bidratt til at tuberkulose ikke lenger er et stort problem i Norge.

I dag er de fleste av de rundt 400 årlige tilfellene av tuberkulose som registreres i Norge innvandrere som er smittet når de kommer til landet. Og de behandles til de er friske.

Så – hvorfor fokuserer vi da likevel på tuberkulose? Det angår oss også, vi har et globalt ansvar, og verden er etter hvert veldig liten.

Inntil for noen få år siden var BCG vaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, men ikke lenger. Vaksinen består av levende, svekkede slektninger av tuberkulosebakterien, M. bovis Bacille Calmette Guérin. Vaksinen er vist å gi god beskyttelse mot tuberkulose hos barn, men veldig varierende beskyttelse mot lungetuberkulose hos voksne.

Multiresistent tuberkulose er tema for Verdens tuberkulosedag i 2014, og viser til det faktum at vi trenger ny behandling og nye vaksiner for behandling av tuberkulose. Dette er også hovedmålet for vår forskningsgruppe ved SFF CEMIR.

Selv om det finnes behandling av tuberkulose er denne krevende. Det trengs en kombinasjon av antibiotika som må tas i flere måneder, og framveksten av antibiotika-resistente bakterier er høy. Resistent tuberkulose må behandles i opp til et par år, det er få antibiotika som ennå virker, og bare en av tre pasienter med multiresistent tuberkulose blir friske.

Om ikke det var nok så er det nå også påvist isolat av M. tuberculosis som er fullstendig resistent mot all behandling som finnes i dag. Multiresistent tuberkulose (MDR tuberkulose) er tema for Verdens tuberkulosedag i 2014, og viser til det faktum at vi trenger ny behandling og nye vaksiner for behandling av tuberkulose. Dette er også hovedmålet for vår forskningsgruppe ved SFF CEMIR.

Gjennom bevilgninger fra Forskningsrådet sine ordninger SFF og FriPro har vi på CEMIR fått muligheten til å bidra til den globale helseforskningen på tuberkulose.

TB2

Kartet viser multiresistent tuberkulose rundt om i verden. Grafikk: WHO. All rights reserved

 

Tuberkulose smittes ved dråpesmitte. En syk person hoster opp mykobakterier som inhaleres av en annen person, og bakteriene kommer ned i lungene. Der blir bakteriene spist av immunceller kalt makrofager og dendrittiske celler. Disse cellene har som oppgave å sette i gang en effektiv immunrespons med det formål å destruere bakteriene og gjøre oss immune.

Ved å studere samspillet mellom mykobakterien og vertens immunforsvar kan vi bidra til å avdekke nye mulige behandlingsstrategier for bekjempelse av tuberkulose, og til kunnskap som kan bidra i utvikling av nye vaksiner.

Hadde dette systemet vært perfekt ville vi ikke blitt syke, og dessverre er det slik at patogene bakterier slik som M. tuberculosis har utviklet en rekke metoder for å manipulere vårt immunsystem til sin egen fordel for å fremme overlevelse. Patogene mykobakterier tar bolig i våre makrofager og manipulerer de for ikke å bli destruert. Der har de tilgang på det de trenger av næring og de unnslipper andre deler av immunforsvaret. Ved å studere samspillet mellom mykobakterien og vertens immunforsvar kan vi bidra til å avdekke nye mulige behandlingsstrategier for bekjempelse av tuberkulose, og til kunnskap som kan bidra i utvikling av nye vaksiner.

Vår forskningsgruppe har ulike strategier for å nå målene. Vi studerer hvilke mekanismer immuncellene bruker for å gjenkjenne og ta livet av mykobakteriene. Vi studerer også hvordan mykobakteriene overlever inni immuncellene og hvilke verktøy de har for å manipulere vårt immunforsvar. Dersom vi kan finne nye og bedre måter for å styrke verten, svekke bakterien eller kombinere disse strategiene kan vi forhåpentligvis komme nærmere WHOs mål om utryddelse av tuberkulose.

Proportion of MDR among new TB cases

Nye Multiresistent tuberkulose tilfeller. WHO 2013. All rights reserved

 

 

 

 

 

Se lenke til WHO – ppt-presentasjon med kart over MDR Tb

http://www.who.int/tb/challenges/mdr/en/

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine

Svartedauden på Katta

Council of the ratsGikk du glipp av Scrødingers Katt i går?

Her kan du se innslaget om Svartedauden.  Professor Egil Lien som jobber på CEMIR forteller om hvordan vi kan lære av Svartedaudenbakterien, for i fremtiden å unngå nye, farlige bakterier.

 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning

CEMIR rekrutterer flere forskere

Blogger: Kari Håland Kari Håland

 

 

 

 

Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR) vokser og går inn i sitt andre år med planer om økt forskningsaktivitet og flere stillinger.

CEMIR ble opprettet som en del av Forskningsrådets tredje runde med Sentre for fremragende forskning (SFFer), med oppstart 1.1.2013. Visjonen til CEMIR er å finne ut hvordan sensorer i det medfødte immunforsvaret initierer og regulerer inflammasjonsresponser. Denne nye kunnskapen skal benyttes i sykdomsmodeller for å identifisere nye terapeutiske mål og diagnostiske verktøy for inflammatoriske sykdommer.

Celleforskning. Foto: Geir Mogen

Trude Helen Flo sammen med kollega Jane Awuh. (foto: Geir Mogen)

I løpet av våren 2014 vil senteret tilsette i en rekke nye stillinger: 3 post doktorer, 2 stipendiater og 1 avdelingsingeniør. Post doktor-stillingene er nå lyst ut.

– Da CEMIR lyste ut tilsvarende stillinger i 2013 fikk vi hele 220 søknader, sier senterleder Terje Espevik. Dette gir oss en flott mulighet til å velge de beste forskerne og plukke ut lovende forskningstalenter.

CEMIRs bemanningen ved utgangen av 2013.

CEMIRs bemanningen ved utgangen av 2013.

CEMIR flyttet i oktober 2013 inn i Kunnskapssenteret. -Her har vi gode lokaler med plass til alle ansatte ved senteret. Samlokaliseringen gir oss et utmerket utgangspunkt for å etablere et samlet miljø og legge godt til rette for samarbeid og idéutveksling på tvers av forskningsgruppene, sier Espevik. -Samtidig har vi en nærhet til instituttet (Institutt for kreftforskning og molekylær medisin) i nabobygget Gastrosenteret, og dette gjør det enkelt å samarbeide både organisatorisk og tverrfaglig.

Som en del av etableringen av senterfunksjonen har CEMIR innført en rekke faste møtepunkter som samler alle forskerne som er knyttet til senteret. Dette inkluderer bl.a. ukentlige faglige seminarer og artikkelklubb der formålet er å dele kunnskap og få innspill til forbedringer eller nye problemstillinger fra kolleger ved senteret. SFF’en er sammensatt av forskningsgrupper fra ulike beslektede fagfelt, og det er ingen tvil om at man har god nytte av et slikt tett samarbeid og ideutveksling.

– Vi ser fram til å få inn enda flere dyktige folk som kan bidra til å bygge opp kunnskap innenfor vårt fagfelt. Vi ser stadig nye og spennende problemstillinger som vi ønsker å utforske videre, sier Espevik.

Et sentralt spørsmål i CEMIRs forskning er hvordan inflammasjon kan være så nært knyttet til mange tilsynelatende forskjellige kroniske sykdommer. CEMIR sitt forskningsprogram har som hypotese at nøkkelen til nye terapeutiske mål for kroniske inflammatoriske sykdommer finnes i de helt tidlige faser av inflammasjonsresponsen hvor sensorer i det medfødte immunforsvaret aktiveres.

Post doktor-stillingene som lyses ut nå er innenfor følgende tematikk:

  • Inflammation and Bone Disease. Prosjektleder Therese Standal, therese.standal@ntnu.no
  • Inflammation in Pregnancy. Prosjektleder Ann-Charlotte Iversen, ann-charlotte.iversen@ntnu.no
  • Host-Pathogen Interactions in Mycobacterial Infection. Prosjektleder Trude Helen Flo, trude.flo@ntnu.no

Fullstendige utlysningstekster og informasjon til søkere fins på rekrutteringsstedet Jobbnorge:

 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine

Malariamedisin mot kreft – en ny mulighet

Marianne Frøyland (Foto: Øyvind Bjørkum)Gjesteblogger: Marianne Frøyland, Kreftforeningen

 

 

 

 

Kreftceller fra benmargskreft og lymfekreft slutter å vokse og dør når de gis malariamedisinen artesunat. Medisinen kan være aktuell når kreften har blitt motstandsdyktig mot annen behandling.

Det finnes standardbehandlinger for alle kreftformer og mange blir friske av disse. Andre får derimot tilbakefall og må begynne behandlingen på nytt. Da er det ikke alltid at standardbehandlingen virker lenger fordi kroppen har blitt motstandsdyktig, eller behandlingsresistent, mot medisinen.

Postdoktor Toril Holien ved NTNU. Foto: Frode Nikolaisen, St. Olavs Hospital.

Postdoktor Toril Holien ved NTNU. Foto: Frode Nikolaisen, St. Olavs Hospital.

– Fordi noen utvikler behandlingsresistens, er vi stadig på jakt etter nye medisiner som kan erstatte de gamle, sier postdoktor Toril Holien ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim.

Hennes siste fangst var malariamedisinen artesunat som ser ut til å ha god effekt på både benmargskreft og lymfekreft. Medisinen har det siste tiåret blitt testet ut på flere andre kreftformer av forskergrupper rundt omkring i verden, og flere studier har vist positive resultater.

Fra urteavkok til tabletter

Avkok av planten søtmalurt (Artemisia annua) er brukt innen tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år mot mange ulike plager. Den gode effekten mot malaria ble oppdaget under et forskningsprogram den kinesiske hæren satte i gang for å finne en medisin mot sykdommen som holdt på å ta knekken på hæren i 1960-årene. Nesten 5000 avkok av tradisjonelle kinesiske urter ble testet for effekt mot malaria i en musemodell med sykdommen.

Avkoket fra søtmalurt viste seg å ha svært god effekt og det aktive virkestoffet artemisinin ble isolert fra urten. Deretter har mer stabile og effektive kjemisk modifiserte varianter som artesunat blitt utviklet. Og i dag er stoffet tilgjengelig både som tabletter, injeksjoner og intravenøs væske. Dermed er det også lett tilgjengelig for å teste medisinen mot andre sykdommer.

– Jeg synes det er svært spennende at et så gammelt preparat nå viser seg å kunne ha effekt mot blant annet kreft, sier Holien.

Undergrupper av benmargskreftpasienter

Holien jobber i forskningsgruppen til professor Anders Sundan. Han har i en årrekke forsket på benmargskreft (myelomatose) som dessverre anses som en uhelbredelig sykdom. Gjennomsnittlig overlevelse er nå på fem år. Flere nye medisiner har forbedret overlevelsen de siste årene, men det er stor variasjon i overlevelsen mellom pasientene.

– Dette tror vi skyldes at det finnes ulike undergrupper av benmargskreftpasienter, hvor noen medisiner er mer effektive enn andre for de ulike gruppene. Dette er en stor utfordring i klinikken i tillegg til utvikling av behandlingsresistens, sier professor Anders Sundan.

Professor Anders Sundan ved NTNU. Foto: nyebilder.no.

Professor Anders Sundan ved NTNU. Foto: Ole Morten Melgård.

Han tror at en av disse undergruppene er relatert til uttrykket av genet MYC. Dette er et av mange gener som kontrollerer celledelingen i kroppen vår. Ved noen kreftformer har det derimot ofte oppstått en feil (mutasjon) i dette genet slik at det ikke lenger klarer å kontrollere celledelingen. Dermed oppstår den ukontrollerte celleveksten som karakteriserer utviklingen av kreft.

Lymfekreft og valg av medisin

For lymfekreft er utsiktene bedre enn for benmargskreft, men også her trengs bedre medisiner. Diffust storcellet B-celle lymfom utgjør rundt 35 % av alle Non-Hodgin lymfomer, den største gruppen av lymfomer. Av disse igjen får over 30 % tilbakefall av sykdommen.

Tidligere studier har vist at diffust storcellet B-celle lymfom også er avhengig av mutasjoner i genet MYC for å kunne vokse. En medisin som hemmer aktiviteten til MYC tenkes derfor som et godt behandlingsalternativ for både benmargkreft og lymfekreft.

– Vi søkte dermed gjennom forskningslitteraturen etter medisiner som hemmer aktiviteten til MYC og endte opp med en medisin mot malaria, sier Holien.

Medisinen virker slik at cellene slutter å vokse og tar selvmord, såkalt apoptose eller programmert celledød. Dette er en mekanisme som fungerer både for menneskeceller og parasitter, og da er det kanskje ikke så overraskende at en malariamedisin også kan ha effekt mot kreft.

Veien mot kliniske studier

Holien og Sundan testet artesunat på ni ulike cellelinjer av benmargskreft og fem ulike cellelinjer for lymfekreft. I tillegg testet de effekten av medisinen på benmargskreftcellene til fem pasienter.

– Nå ønsker vi å gå videre til kliniske studier, slik at vi får testet effekten i pasienter, noe som vil gi oss det endelige svaret på om vi har funnet en god ny medisin eller ei, sier Holien.

Når en allerede eksisterende medisin skal testes ut mot en ny sykdom er det heldigvis en mye kortere vei å gå enn når en helt ny medisin skal testes ut.

– Nå ser det ut til at det kan være nødvendig med høyere doser artesunat for å drepe kreftceller sammenlignet med hva som kreves i malariabehandling. Det må derfor testes ut om det er trygt å gi større doser til kreftpasienter enn det som vanligvis gis ved malaria, forklarer Holien.

Gjenbruk av medisin atter en gang

Det er ikke første gang at en medisin som opprinnelig er utviklet for en annen tilstand eller sykdom har kommet benmargskreftpasienter til gode. Thalidomid som ble brukt som et kvalmestillende middel til gravide kvinner rundt 1960 er nemlig nå et preparat som brukes mot benmargskreft. Den gang viste det seg derimot at medisinen ga fødselsdefekter som manglende eller korte armer og ben på barna og medisinen ble forbudt.

– Heldigvis har thalidomid funnet et nytt virkeområde hvor det gir god effekt og ikke skade, sier Sundan.

På grunn av utvikling av behandlingsresistens og det at ulike undergrupper sannsynligvis har ulik effekt av medisinen, så har heller ikke thalidomid blitt en mirakelkur.

– Thalidomid har derimot gitt livsforlengelse til en gruppe av benmargskreftpasienter og nå håper vi at artesunat vil gjøre det samme, avslutter Sundan.

Les også om andre forskningsprosjekter Kreftforeningen støtter.

Referanser

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Kreft, NTNUmedicine