Category Archives: Nervesystemet og hjernen

Langtidsbruken av psykofarmaka i norske sykehjem er høy

Blogger: Anne-S. Helvik, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

anne-sofie Helvik

 

Psykofarmaka, som for eksempel antipsykotiske midler, antidepressiva og sovemidler, brukes ofte i sykehjem. I Norge har ingen undersøkt om beboerne som får disse legemidlene bruker disse over lengre tid og hvilke faktorer som bidrar til vedvarende bruk av slike legemidler.

Samtidigvet vi at risikoen for utilsiktede virkninger av disse legemidlene øker ved langtidsbruk. Bivirkningene kan være raskere progresjon av demens og økt kognitiv svikt, fall, høyere risiko for slag og høyere risiko for død.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Det er en menneskerett å få bruke den kroppen en har!

HeidiogSveinBloggere: Heidi Pedersen, stipendiat ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, og Svein Bergem, stipendiat ved Nord Universitet og ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser

I Norge er det et mål for velferds- og for funksjonshemmedepolitikken at hjelpemiddelsystemet skal bidra til aktiv deltakelse, likeverd og inkludering for personer med funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både i arbeid, utdanning og dagligliv. Samtidig viser det seg at mange ikke får tilgang til de hjelpemidlene de har krav på, både på grunn av manglende informasjon og opplæring, eller fordi hjelpemidlene ikke viser seg å passe for den enkelte. Dette er svært leit, ettersom

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

På leting etter den onde tvillingen

Blogger: Rosilin K. Varughese, stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.Rosilin

Har du noen gang møtt tvillinger og tenkt: «Hvordan vet jeg hvilken som er den onde og hvilken som er den gode?». Vel, det tenker ofte nevropatologer når de ser på hjernesvulster i mikroskopet.

ASTROCYTOMER er en type hjernesvulst som ofte er ondartet. Denne svulsttypen har en infiltrerende vekst, det vil si at den vokser inn i vanlig hjernevev, noe som gjør det veldig vanskelig å skille mellom normalt og unormalt vev. Forskningen jeg har drevet med de siste årene har hatt som mål å klargjøre dette skillet. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Delirium – et oversett folkehelseproblem

SigurdEvensenBlogger: Sigurd Evensen
Stipendiat ved Institutt for nevromedisin, NTNU og overlege avdeling for Geriatri / Medisinsk klinikk ved St. Olavs Hospital

Delirium rammer en tredjedel av alle eldre innlagt i sykehus. Tilstanden er farlig med betydelig økt dødelighet, og de som overlever får ofte varige mén i form av demens og hjelpeløshet. Vi har i dag ingen god behandling, men antakelig kan ett av tre tilfeller forebygges. Likevel har de færreste sykehusavdelinger et bevisst forhold til tilstanden, og etablerte program for forebygging finnes knapt.

Delirium rammer hver tredje eldre som er lagt inn på sykehus, og kan gi varige mén.  Illustrasjon: iStock

Delirium rammer hver tredje eldre som er lagt inn på sykehus, og kan gi varige mén. Illustrasjon: iStock

«Delirium?» sier du kanskje, «det har jo med alkohol å gjøre?!» Du er ikke alene om å stille spørsmålet og rynke pannen i overraskelse. Når jeg forteller at jeg forsker på delirium hos gamle blir jeg møtt av det samme overraskede blikket hos alt fra foreldrene mine til professorer i indremedisinske fag. Overraskelsen skyldes at alle tenker på «delirium tremens,» en spesialvariant av delirium som kan inntreffe når man slutter å drikke alkohol etter langvarige drikkeperioder. Tilstanden er kjent som «dilla,» og er beryktet for livlige synshallusinasjoner der man visstnok ser rosa elefanter. Jeg har jobbet på sykehus i snart 10 år og har fortsatt ikke sett ett ekte delirium tremens. Delirium hos gamle ser jeg derimot hver eneste dag. Continue reading

2 Comments

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Familien kan forebygge fall hos eldre

Jorunn_Helbostad_bilde2013KristinTaraldsenBloggere:
Kristin Taraldsen
Postdoktor ved Institutt for nevromedisin, Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag

Jorunn Helbostad
Professor ved Institutt for nevromedisin og leder for Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag

En av tre eldre over 65 år faller hvert år. Fall er hovedårsak til ulykker som fører til nedsatt helse og funksjon blant eldre, og fører til store kostnader for helsevesenet. Fall kan ha negative følger for den enkelte og for resten av familien. For den enkelte kan et fall føre til økt utrygghet og sosial isolasjon, og for familien kan et fall føre til økt bekymring for den eldre sin helse, funksjon og trygghet.

Mange eldre og pårørende tror at fall er en naturlig del av alderdommen, men det er solide bevis for at mange fall kan forebygges.

I dag, 1. oktober, er den internasjonale eldredagen. Med kampanjen «Vær sterk. Vær stødig»  vil vi i Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag (GeMS) ved NTNU få familier involvert i fallforebygging. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Hver fjerde tenåring har migrene

AnneBeritKrogh Blogger: Anne-Berit Krogh
Stipendiat ved Institutt for nevromedisin

Mange norske tenåringer går glipp av skoledager og fritidsaktiviteter på grunn av migrene. Ved Institutt for nevromedisin ved NTNU har vi gjennomført en stor undersøkelse blant norske tenåringer mellom 12 og 18 år som viser at hver fjerde har sikker migrene, og flere av disse har plager daglig.

Hver fjerde av deltakerne som hadde migrene sa at de hadde anfall en til tre dager i uken, og de fleste meldte at anfallene varer inntil 24 timer. På spørsmål om hvor intens hodepinen var svarte 82 prosent at de hadde moderate til sterke smerter, noe som må anses som veldig plagsomt. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Forskerlinjestudenter presenterte «Prognostiske faktorer i hjernesvulster» i Danmark

Sverre TorpBlogger: Sverre Torp
Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK)

 

 

I juni i år deltok tre forskerlinjestudenter fra Trondheim på nevropatologikonferansen XI Northern Lights Neuroscience Symposium on Brain Tumor i Danmark. De presenterte hver sin poster med temaer innen prosjektgruppen «Prognostiske faktorer i hjernesvulster»:

  • Varughese, Rosilin K.; Torp, Sverre Helge. Mitosin and surviving in grade II and III astrocytomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 163
  • Arnli, Magnus B.; Torp, Sverre Helge. Expression of internal and external domains of EGFR in human meningiomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 142
  • Mikkelsen, Vilde E.; Torp, Sverre Helge. The frequencies of histopathological features in human glioblastomas – a descriptive study. Clin. Neuropathol. 2015; 34 (3); 154
Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin.

Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin. Mange positive kjerner indikerer et svulstvev med mange tumorceller i celledeling (høy proliferativ aktivitet). (Foto: Rosilin K. Varughese/Sverre H. Torp).

Arbeidet til Rosilin K. Varughese omfatter studier på en av vanligste ondartede hjernesvulstene hos mennesker, astrocytomer. Denne kreftdiagnosen stilles av patologer ved lysmikroskopisk undersøkelse av det opererte svulstvevet. Dette er ofte vanskelig og krever lang rutine. Man er derfor stadig på jakt etter markører som kan gjøre diagnostikken sikrere.

Rosilin K. Varughese har i vevssnitt fra astrocytomer undersøkt tilstedeværelse av markørene mitosin og survivin, som er såkalte proliferasjonsmarkører som sier noe om en tumors veksthastighet, og funnet at økt uttrykk av disse er assosiert med en dårligere prognose. Disse to markørene er således potensielle kandidater for bruk i diagnostikk og prognose av disse hjernesvulstene.

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR..

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR. (Foto: Magnus B. Arnli/Sverre H. Torp).

Magnus B. Arnli forsker på forekomst av visse reseptortyper i hjernesvulster av typen meningeomer. Meningeomer er i prinsippet godartede svulster, men de har en lei tendens til å komme tilbake (residivere). Selv et meningeom som ser godartet ut i mikroskopet, kan ha en slik risiko, og man leter derfor etter markører som kan identifisere disse mer aggressive svulstene.

De reseptorene som Magnus B. Arnli undersøker, tilhører en vekstfaktorreseptorfamilie som kalles EGFR-familien («epidermal growth factor receptor»). De spiller en viktig rolle i utvikling og vekst av mange typer kreft, deriblant meningeomer. I sitt arbeid viste han at et av medlemmene av EGFR-familien, c-erbB1 eller EGFR, forekommer i stort antall i meningeomer og at disse uttrykkes forskjellig i svulstcellene. Videre uttrykkes EGFR forskjellig i ulike undergrupper av meningeomer. Disse resultatene skal så undersøkes om de kan ha diagnostisk og prognostisk betydning. Høy forekomst av EGFR er også interessant når det gjelder såkalt «targeted therapy».

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom.

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom med betydelig patologi når det gjelder blodkar. (Foto: Vilde M. Mikkelsen/Sverre H. Torp).

Vilde E. Mikkelsen studerer vekstmekanismer på en alvorlig hjernekreftform, glioblastom, der ca. 90 % av pasientene er døde et år etter operasjonen. Vurdering av vekst og utvikling av tumorhenfall (nekroser) gjøres på MR-bilder. På de aktuelle svulstene har vi sett etter og registrert en rekke forandringer som kan sees mikroskopisk. Disse forandringene skal vi så korrelere til vekst og nekroser vurdert på MR, og foreløpige resultater ble presentert på konferansen. Sentralt i disse prosessene synes celledeling og blodkarforandringer å være. Slike studier er viktige for å forstå tumorbiologi som i neste omgang kan bli potensielle behandlingsmål.

For studentene var dette en flott anledning til å presentere sine arbeider og få diskutert problemsstillinger med andre vitenskapelig interesserte. De får også trening i å formidle sine resultater samt at de får god motivasjon til forskningsarbeidet.

Programmet på konferansen var i stor grad knyttet til fremskritt innen molekylærgenetikk i hjernesvulster. Det er helt klart at molekylærgenetiske forandringer i fremtiden vil supplere den tradisjonelle lysmikroskopiske diagnostikken av disse svulstene, og man ser for seg en integrert diagnostikk med lysmikroskopibasert diagnose og molekylærgenetiske funn. Det overordnede målet er at hver pasient skal få en så skreddersydd behandling og oppfølging som mulig (personalisert medisin). Dette vil redusere over- og underbehandling, helseforetakene vil spare ressurser og pasientbehandlingen vil bli rasjonell.

Alt i alt var dette en flott konferanse for studentene med et meget solid faglig program som alle hadde nytte av og som gav inspirasjon til videre forskning og diagnostikk. Undertegnede, som hovedveileder, var også svært så stolt av sine flinke forskerlinjestudenter. Det at flere drar sammen slik, gir et verdifullt merutbytte for alle, ikke minst er det også veldig sosialt. Slike turer blir det flere av.

Hjernesvulstgruppen

«Hjernesvulstgruppen» med forskerlinjestudentene (fra venstre mot høyre) Rosilin K. Varughese, Vilde E. Mikkelsen og Magnus B. Arnli. Hovedveileder Prof. Sverre H. Torp.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Studieliv

Moser i samme forening som Benjamin Franklin

May-Britt og Edvard Moser

May-Britt og Edvard Moser. Foto: Geir Mogen / NTNU

Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser fra NTNU er valgt som medlemmer av den eldste kunnskapsforeningen i USA, grunnlagt av Benjamin Franklin i 1743. 

American Philosophical Society (APS) er en prestisjefylt kunnskapsforening i USA. I helgen ble Edvard og May-Britt Moser valgt som nye medlemmer.

Medlemskap i APS gjenspeiler ekstraordinære intellektuelle prestasjoner. Foreningen velger medlemmer i fem klasser: matematikk og fysikk, biologi, samfunnsvitenskap, humaniora og kunst, profesjon / yrkesutøvelse og ledere i offentlige og privat virksomhet.

I hver klasse velges en håndfull amerikanske medlemmer, samt en eller to internasjonale medlemmer. May-Britt og Edvard Moser var de eneste to internasjonale medlemmene som ble valgt i klassen for biologi. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Endelig bevist: ny operasjonsmetode for ryggen har like god effekt

Ulf Skule NerlandBlogger: Ulf Skule Nerland,
Doktorgradsstudent ved Insitutt for nevromedisin og lege ved St. Olavs Hospital

 

Mange eldre plages av korsryggsmerter med utstrålende smerter ned i bena ved gange, men har det nokså bra når de sitter. Det er også typisk at de får det bedre når de bøyer ryggen forover. Smertene begrenser gangdistansen og har betydelig innvirkning på livskvaliteten. Hva kan dette være? Kan man gjøre noe med en slik tilstand?

Lumbal spinal stenose er vanligste årsak til operasjon i ryggen hos pasienter over 60 år. Dette er en nokså vanlig sykdom som kommer over tid og symptomene kommer til uttrykk fra ca.50 år og oppover. Tilstanden skyldes trange områder nederst i ryggkanalen som gjør at nervene til bena blir påvirket. Tilstanden er hos mange så plagsom at man velger operasjon.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Kroppen henger sammen, og hjernen er ikke alene – immunopsykiatri

Solveig Klæbo Reitan Solveig Klæbo Reitan,
Overlege og spesialist i psykiatri ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis 2 ved Institutt for nevromedisin 

 

Vi har lenge visst at kroppen bruker flere ulike signalsystemer for å sende rundt statusrapporter, annen informasjon og ordrer: hormoner mellom noen organer, nevrotransmittorer i nerver og hjerne, cytokiner og chemokiner i immunsystemet osv. Men er egentlig naturen så lite hensiktsmessig at den utvikler og vedlikeholder mange ulike signalsystemer i stedet for å satse på flerbrukskomponenter? Nei – neppe.

Immunsystemets celler har, i tillegg til reseptorer for cytokiner og chemokiner, også reseptorer for nevrotransmittorer. Dermed kan immunsystemet få direkte beskjed fra «følelsene» våre. Det kan forklare hvorfor allergier og andre betennelsessykdommer (på fagspråket kalt inflammatoriske sykdommer) påvirkes av psykisk stress. Og det kan forklare hvorfor vi blir lettere forkjølet når vi er psykisk slitne.

Continue reading

5 Comments

Filed under Barn og unge, Betennelse og immunsystemet, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine