Category Archives: Generell helserelevans

Delirium – et oversett folkehelseproblem

SigurdEvensenBlogger: Sigurd Evensen
Stipendiat ved Institutt for nevromedisin, NTNU og overlege avdeling for Geriatri / Medisinsk klinikk ved St. Olavs Hospital

Delirium rammer en tredjedel av alle eldre innlagt i sykehus. Tilstanden er farlig med betydelig økt dødelighet, og de som overlever får ofte varige mén i form av demens og hjelpeløshet. Vi har i dag ingen god behandling, men antakelig kan ett av tre tilfeller forebygges. Likevel har de færreste sykehusavdelinger et bevisst forhold til tilstanden, og etablerte program for forebygging finnes knapt.

Delirium rammer hver tredje eldre som er lagt inn på sykehus, og kan gi varige mén.  Illustrasjon: iStock

Delirium rammer hver tredje eldre som er lagt inn på sykehus, og kan gi varige mén. Illustrasjon: iStock

«Delirium?» sier du kanskje, «det har jo med alkohol å gjøre?!» Du er ikke alene om å stille spørsmålet og rynke pannen i overraskelse. Når jeg forteller at jeg forsker på delirium hos gamle blir jeg møtt av det samme overraskede blikket hos alt fra foreldrene mine til professorer i indremedisinske fag. Overraskelsen skyldes at alle tenker på «delirium tremens,» en spesialvariant av delirium som kan inntreffe når man slutter å drikke alkohol etter langvarige drikkeperioder. Tilstanden er kjent som «dilla,» og er beryktet for livlige synshallusinasjoner der man visstnok ser rosa elefanter. Jeg har jobbet på sykehus i snart 10 år og har fortsatt ikke sett ett ekte delirium tremens. Delirium hos gamle ser jeg derimot hver eneste dag. Continue reading

2 Comments

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Flyktninghelse – hva kan vi gjøre?

Europa og Norge har sett en stor økning i antall flyktninger den siste tiden – spesielt fra Syria. Mennesker som kommer fra en annen verdensdel og en annen kultur og som bærer med seg erfaringer de fleste nordmenn ikke har personlig kjennskap til. Hvilke helseproblemer ser vi hos flyktninger? Hvilke muligheter har vi i Norge for å ta vare på helsa til flyktninger? Hvor ligger utfordringene, og hva kan vi gjøre for å takle dem? Hva kan kommunene gjøre, og hvordan kan helsevesenet bidra?

HUNT forskningssenter inviterer til et åpent møte i serien «Aktuell samfunnsmedisin».
Innledere på dette møtet er:

  • Prof Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU: Hva vet vi om flyktningers behov når de ankommer Norge?
  • Randi Venås Eriksen, enhetsleder Innvandrertjenesten, Levanger kommune Hvem er er det vi tar imot i Levanger? Om asylsøkere, flyktninger, enslige mindreårige og kommunens rolle.
  • Imad Hamadeh, fastlege Åsen legekontor: En første erfaring med helsevesenet i Norge – om fastlegens møte med flyktninger/migranter

 Debattmøte i serien «Aktuell samfunnsmedisin» – arrangeres hver siste fredag i måneden av HUNT forskningssenter.
HUNT forskningssenter ønsker med disse møtene å skape en arena hvor leger, politikere, helsearbeidere og alle som er interessert i samfunnsmedisin og folkehelse kan drøfte aktuelle problemstillinger
.

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine

Familien kan forebygge fall hos eldre

Jorunn_Helbostad_bilde2013KristinTaraldsenBloggere:
Kristin Taraldsen
Postdoktor ved Institutt for nevromedisin, Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag

Jorunn Helbostad
Professor ved Institutt for nevromedisin og leder for Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag

En av tre eldre over 65 år faller hvert år. Fall er hovedårsak til ulykker som fører til nedsatt helse og funksjon blant eldre, og fører til store kostnader for helsevesenet. Fall kan ha negative følger for den enkelte og for resten av familien. For den enkelte kan et fall føre til økt utrygghet og sosial isolasjon, og for familien kan et fall føre til økt bekymring for den eldre sin helse, funksjon og trygghet.

Mange eldre og pårørende tror at fall er en naturlig del av alderdommen, men det er solide bevis for at mange fall kan forebygges.

I dag, 1. oktober, er den internasjonale eldredagen. Med kampanjen «Vær sterk. Vær stødig»  vil vi i Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag (GeMS) ved NTNU få familier involvert i fallforebygging. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

En folke-e-helse for framtida

Ellen_JaatunHeidi_Gilstad_WEBBloggere:
Heidi Gilstad
Postdoc ved Institutt for nevromedisin, NTNU (Faggruppe for helseinformatikk)

Ellen Andreassen Jaatun
Ph.d.-kandidat ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU og lege med spesialisering i øre-nese-hals ved St. Olavs Hospital

 

For å bedre folks helse må samfunnet satse systematisk på folkehelsearbeid og helsefremming i kommuner og lokalsamfunn. Et bredt perspektiv på helse må ligge til grunn for satsningen, og digitale løsninger bør utvikles med utgangspunkt i hva som skjer i folks hverdagsliv.  Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Vi søker friske, normalvektige barn og ungdom

Blogger:  Mansoureh Hosseini,
Idrettsfysiolog ved Insitutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

jente og gutt syklerHar du barn eller ungdom i alderen 7 til 16 år? Jeg og kollegene mine ved det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital ønsker deres deltakelse som kontrollgruppe i en forskningsstudie.

Forskningsprosjektet, som undersøker treningseffekten hos barn med overvekt, søker nå friske, normalvektige barn og ungdom for å sammenlikne resultatene. Prosjektet har startet og deltakere inkluderes fortløpende. Prosjektet innebærer to besøk ved St. Olavs Hospital og vi tester for eksempel kondisjon, hjerte- og blodkarfunksjon, kroppssammensetning, tar blodprøver etc.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine

Bedre folkehelsearbeid i kommunene og HUNTs rolle i Nord-Trøndelag.

Få kommuner i Norge har gode strategier for folkehelse, viser Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid som ble overlevert til Stortinget den 29. juni. Undersøkelsen konkluderte med at de fleste kommunene foreløpig ikke har etablert et systematisk folkehelsearbeid (fra rapporten):

  • folkemengdeKun 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne.
  • Nær 60 prosent av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen.
  • Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene.

HUNT forskningssenter ønsker år bidra til folkehelse i kommunene i Nord-Trøndelag, og har gjennom flere år arbeidet for dette gjennom forskningsformidling, tilgjengeliggjøring av helseopplysninger på kommunenivå og kompetanseheving gjennom seminarer, kurs og arrangering av samfunnsaktuelle helsedebattmøter. Når det gjelder noen av anbefalinger fra undersøkelsen, ønsker vi å belyse noen verktøy kommunene i Nord-Trøndelag gjennom HUNT kan benytte seg av, og håper at flere vil gjøre det! Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine

Hvorfor følges ikke retningslinjer i allmennpraksis?

Bjarne AustadBlogger: Bjarne Austad,
stipendiat ved Insitutt for samfunnsmedisin og allmennlege

 

En norsk studie jeg og kollegaer ved NTNU nylig har publisert gir økt forståelse av hvorfor de etablerte kliniske retningslinjene ikke alltid følges i allmennpraksis. Fastlegene vi intervjuet sa at de ønsket å ha retningslinjer, men ga likevel tungtveiende grunner til ikke å kunne følge en del av dem.

Funnene utfordrer ideen om at kvalitet i pasientbehandlingen er synonymt med å følge retningslinjer for enkelt-sykdommer. Artikkelen, med tittelen: «General Practitioners’ experiences with multiple clinical guidelines: a qualitative study from Norway», er publisert i siste nummer av Quality in Primary Care.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Foreldres innrømmelse av skyld frigjør

John-Tore Eid (foto: Odd Ragnar Myhr, Byavisa)

(foto: Odd Ragnar Myhr, Byavisa)

John-Tore Eid
rådgiver, stipendiat ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU

Skyld og skam blir gjerne sett på som en konsekvens av et liv som rusmisbruker. Først når vi knytter disse følelsene til menneskets viktigste relasjoner ifra starten på livet, åpner det seg uante muligheter for helning.


«Veldig ofte blir man liggende mye aleine på rommet. – Noe av det som er vanskeligst å takle er anger og skam. Løgner, det gale man har gjort mot familie, venner og dem man er glad i. Det skjer ofte 4-5 dager etter giften har gått ut av kroppen. Man ser med utrolig klarhet tilbake på et ødelagt liv … Ofte får en tanker om at det ikke er noen vits å kjempe mer, at det er like greit å dø. Så er det over, og familien trenger ikke bekymre seg mer. Da er all din smerte, sorg og angst borte … Og en annen viktig faktor: Ingen kan lenger behandle deg som søppel mer. – I den fasen er det virkelig mulig å møte det ekte, nakne mennesket. Da kommer knuste drømmer fram» (Malene, intervju) Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Spør en forsker: Har jeg for høy hvilepuls?

Spørsmål:

I forbindelse med forbedring av arbeidsmiljø på jobben fikk vi i vinter et tilbud om å finne ut hva som fikk oss til å stresse på jobben og i hverdagen.

Jobben engasjerte en ekstern bedrift i å måle hva vår hvilepuls, arbeidspuls og treningspuls var. Testen var frivilling og man gikk med pulsmåler i tre døgn. Informasjonen man fikk var kun for den enkelte.

kvinne løper med maske på tredemølleJeg er 28 år, føler ikke at jeg stresser mye, og hadde en hvilepuls på 60, en puls på jobb som varierte mellom 80 og 100, og en treningspuls på 190 på maks.   Fire av mine medarbeidere delte sin personlige informasjon frivillig:

  • En kvinne, alder 36, trener moderat, hadde hvilepuls på 73.
  • En mann på 53, trener mye, hadde hvilepuls på 40.
  • En kvinne, alder 24, trener mye, hadde hvilepuls på 43.
  • En kvinne på 52, dårlig trent og røyker, hadde hvilepuls på 57.

Jeg har snakket med sykepleiere, googlet tidsskrifter og lest forskning, samt snakket med min egen lege som alle har informert at hvilepulsen er normal når den ligger på 60-80.   En sykepleier har også informert meg om at når man passerer rundt 50, så kan lavt blodtrykk sees i sammenheng med høy puls og at lav puls kan sees i sammenheng med høyt blodtrykk. Og at det vil være bedre i den alderen å ha et lavere blodtrykk med en høyere puls enn lav puls og høyt blodtrykk.

Når jeg så kom inn og skulle ha en gjennomgang med konsulenten informerte konsulenten fra den eksterne bedriften at snitthvilepulsen var på 50, og at jeg burde ha som mål å komme meg ned på en hvilepuls på 47 ila 4-5 måneder. Han informerte at de skriftene og den informasjonen jeg hadde lest på nettet ikke var riktig, samt at informasjonen legen hadde delt heller ikke stemte. Han mente også at jeg var mye stresset og bekymret, og at jeg hadde trent for hardt (for høy makspuls).

Jeg finner ingen forskning som backer opp det han informerte meg og mine andre noen og seksti medarbeidere om.  Jeg føler at det er en risiko for at vi som bedrift har blitt feilinformert om hva som er normalt og ikke, og at flere medarbeidere nå legger mye arbeid ned i å forbedre sin hvilepuls uten grunn. Jeg lurer jo til og med selv på om jeg ikke lengre er frisk. Jeg ønsker derfor gjerne svar på følgende:

  • Hva er normal hvilepuls på kvinner og menn?
  • Vil det genmessig være store avvik mellom personer?
  • Hvordan henger hvilepuls og stress sammen?
  • Vil en veldig lav hvilepuls (under 50) på en utrent/lite aktiv person uansett ansees som bra? – Eller kan dette være indikasjoner på at man har høyt blodtrykk eller annen sykdom? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

Helse, velferd og teknologi

Magnus SteigedalBlogger: Magnus Steigedal,
forsker og leder for HEVET

 

NTNU har i løpet av høsten fått 4 nye tematiske satsingsområder.  Helse, velferd og teknologi er en av disse. Det trengs.

fedme_istock

En befolkning som blir stadig mer overvektig er et av problemene vi må løse (illustrasjonsfoto: iStock)

I dag har mer enn 200 000 nordmenn lungesykdommen KOLS, og enda flere har diabetes. Rusproblemer og psykiske lidelser øker også i omfang. To av tre menn, og en av to kvinner over 40 år, lider av overvekt eller fedme.

Alt er likevel ikke håpløst. Jeg har siden 15. september vært leder for satsingsområdet Helse, verferd og teknologi og har på den tiden fått innblikk i et NTNU hvor vi allerede har mye av kompetansen som skal til for å løse utfordringene. Hver dag finner NTNUere flere små og store puslespillbrikker på veien mot løsningen for hvordan vi skal beholde god helse og opprettholde et bærekraftig helsevesen. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine