Category Archives: Munnhule og fordøyelsessystemet

Spør en forsker: Tarmkreft hos pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom

Spørsmål:

Det er kjent at de kroniske tarmsykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom kan gi økt risiko for tarmkreft. Spørsmålet er hvorfor det noen ganger bare blir på betennelsesstadiet, mens det andre ganger utvikler seg til kreft? Når eventuelt muterer det?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Kreft, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine, Spør en forsker

Integrert universitetssykehus gir bedre pasientbehandling

Blogger: Bjørn GustafssonBjørn_Gustafsson_blid_Foto_GeirMogen
Prodekan forskning, Det medisinske fakultet, NTNU

I forrige uke publiserte en av våre forskningsgrupper, ledet at professor Duan Chen, en omfattende vitenskapelig studie som viser til lovende resultater på å behandle magekreft med å blokkere svulstens nerveforsyning. Artikkelens stod på trykk i det anerkjente tidsskriftet Science Translational Medicine.

Fra venstre: Kunnskapssenteret, Chun-Mei Zhao, Gøran T. Andersen (i bakgrunn), Duan Chen nederst til høyre

Fra venstre: Kunnskapssenteret, Chun-Mei Zhao, Gøran T. Andersen (i bakgrunn), Duan Chen nederst til høyre (foto: Helsebygg/Geir Mogen)

Det engelske uttrykket «translational medicine» oversettes til medisinsk translasjonsforskning på norsk og innebærer at man overfører ny kunnskap fra grunnforskning på eksempelvis cellekulturer eller dyremodeller til praktisk bruk i pasientbehandlingen, det engelske uttrykket for dette er “from bench-to-bedside”.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Meninger, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine

Skal du fedmeopereres? Vi søker deltagere til studie

Blogger: Magnus StrømmenMagnus_Strommen_portrett_mi

Mange pasienter som tidligere er fedmeopererte forteller at de opplever en helt annen rus av alkohol enn hva de gjorde før operasjonen. Det innebærer gjerne at de blir vesentlig lettere alkoholpåvirket.

Dette er viktig informasjon som kan ha konsekvenser for hvilken type fedmekirurgi vi bør tilby den enkelte pasient. For å få mer kunnskap om dette forespør vi pasienter som skal opereres – enten med gastric bypass eller gastric sleeve – om de ønsker å delta i en studie for å undersøke dette nærmere.

Les mer i VG om denne studien.

vinglass_istock

Nå søker vi personer som er henvist til operasjon til å delta i en studie

Vi søker deg som er henvist for fedmeoperasjon i Midt-Norge. Per tiden inkluderer vi fra St. Olavs Hospital, Sykehuset Namsos og Terez Stokkan. Studien er ganske omfattende og innebærer seks testdager spredt utover halvannet år hvor de gjennomgår en alkoholbelastningstest i Forskningsposten ved St. Olavs Hospital. Deltakelse i studien har ingen konsekvenser for pasientenes planlagte operative behandling. Det vil si de får den operasjonen de venter på til avtalt tid siden våre tester finner sted før og etter inngrepet.

Studien består av to ulike tester hvor begge innebærer at du inntar et tilmålt volum alkohol. I den ene testen drikker du en tilmålt mengde alkohol (40 %) i løpet av 5 minutter. I den andre testen vil du få samme mengde alkohol infundert i blodet via en kanyle. Her vil alkoholen være fortynnet i infusjonsvæske. Det vil deretter bli tatt en serie blodprøver, til å begynne med ganske tett, så sjeldnere. En test tar normalt 5,5 timer og man er edru før man drar hjem. Når skjer testene og hvor mange dager går med? Testene blir gjort med minimum 48 timers mellomrom. Du vil bli testet ved tre anledninger, altså til sammen seks ganger. Testene finner sted

  • før operasjonen,
  • 2-3 mnd etter operasjonen,
  • 1 år etter operasjonen.

Du kan når som helst velge å trekke deg fra studien og trenger ikke oppgi noen grunn for dette. Om du trekker deg vil det ikke ha betydning for annen behandling du får.

Ulemper ved å delta: Det går først og fremst med en del tid for testene og du må sette av mye tid for hver test. Du må være i forskningslokalene mens testen pågår, og kan heller ikke kjøre bil disse dagene. Andre ulemper er at det blir noe blodprøvetaking, men ved å ta prøver fra venflon pleier det å holde med ett stikk. Vi kan heller ikke utelukke at du kan kjenne en viss hangover i ettertid, men den totale alkoholmengden vil for de fleste tilsvare kun et par glass vin. Vi har ikke anledning til å dekke tapt arbeidsfortjeneste for de dagene du testes.

Forskerteam:
Magnus Strømmen, forskningssykepleier St. Olav og PhD-student DMF
Bård Kulseng, overlege i endokrinologi og leder RSSO, St. Olav og førsteamanuensis DMF
Ola Dale, professor DMF, klinisk farmakolog og anestesiolog
Nils Inge Landrø, professor II DMF, psykologspesialist

Studien er godkjent av Regional Etisk Forskningskomite.

Vil du delta. Ta kontakt: magnus.strommen@stolav.no

Leave a Comment

Filed under Forskning, Munnhule og fordøyelsessystemet, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Røykekutt reduserer plager med halsbrann og sure oppstøt

Blogger: Eivind Ness-JensenEivind Ness-Jensen

 

 

 

En langtidsstudie av nærmere 30 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) jeg og kollegaene mine har foretatt har påvist en sammenheng mellom røykekutt og reduksjon av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Studien ble publisert i nettutgaven av det anerkjente medisinske tidsskriftet American Journal of Gastroenterologi 10. desember 2013. Det var også gøy at den fikk en pris for beste studie blant over 3 500 bidrag under den årlige europeiske kongressen for fordøyelsessykdommer (United European Gastroenterology Week) i Amsterdam i 2012.

De 30 000 individene var alle deltakere i  HUNT og ble fulgt opp fra HUNT 2 i 1995-1997 til HUNT 3 i 2006-2008. Deltakerne var fra 20 år og eldre og rapporterte grad av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Det har vært en kraftig økning i slike plager, og mellom HUNT 2 og HUNT 3 økte andelen som anga halsbrann og sure oppstøt ukentlig med nesten 50 %, fra 11,6 % til 17,1 % av deltakerne. Plagene er for de aller fleste uskyldige, men kan gå utover livskvaliteten og noen ytterst få kan utvikle kreft i spiserøret etter langvarige plager.

HUNT-skjema med spørsmål om røyking.

Deltakerne i HUNT-undersøkelsen svarer blant annet på om de røyker og hvor mye. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Deltakere som anga alvorlige plager med halsbrann og sure oppstøt og som var dagligrøykere i HUNT 2 ble fulgt opp i HUNT 3. Vi fant at deltakerne som hadde kuttet ut dagligrøykingen i HUNT 3 hadde mindre plager enn de som fortsatt var dagligrøykere. Røykekutt reduserte plagene kun blant normalvektige og ikke blant overvektige. Dette skyldes trolig at overvekt er en viktig årsak til disse symptomene, og at røykekutt ikke er nok for overvektige individer.

Det er likevel håp for de overvektige. En tidligere studie jeg og kollegane mine har vist at de deltakerne som klarte å gå ned i vekt hadde økt sjanse for å bedres eller bli kvitt plagene med halsbrann og sure oppstøt. Sjansen for bedring økte mer jo større vekttapet var.

stumpa røyk

Altså nok en god grunn til å stumpe røyken (illustrasjonsfoto: iStock)

Helsegevinstene av røykekutt og vektnedgang er udiskutable, og nå er enda en fordel med røykekutt og vektnedgang påvist. Vi mener at alle som plages med halsbrann og sure oppstøt bør forsøke vektnedgang ved overvekt og stumpe røyken hvis de røyker. I tillegg kan effekten på halsbrann og sure oppstøt brukes som motivasjon for å gjennomføre vekttapet og røykekuttet.

 

Eivind Ness-Jensen, konstituert overlege ved Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger, var førsteforfatter av artikkelen og disputerer for doktorgraden (ph.d.) 25. februar 2014 ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Levanger.

 

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine

Vind i seilene for kjernefasiliteter

0c3cfc11-e09c-361d-b00e-25c97c117b46

Blogger: Janne Østvang

 

 

 

 

En prodekan, en professor, en post doc og en rådgiver trosset varslene om ekstremværet Hilde og tok flyturen til Molde sjukehus for å møte forskningsinteresserte helsearbeidere fra Møre og Romsdal forrige fredag. Planen var å vise hvilken nytteverdi kjernefasiliteter har i klinisk forskning, og samtidig gi en kick-start til et stort forskningsprosjekt om inflammatorisk tarmsykdom (Eng: Inflammatory Bowel disease (IBD).

Informasjon om kjernefasiliteter til Molde sjukehus

Tre kalde ambassadører venter på taxi i regnet for å komme seg til leiebilen i det stormfulle været

Da vi landet i Molde var værvarslene så faretruende at mannfolkene sporenstreks bestilte en leiebil for å slippe et lite propellfly hjem igjen. Etter det kunne vi senke skuldrene og prodekan for forskning, Bjørn Gustavsson, kunne introduserte Det medisinske fakultet for en forsamling helsearbeidere som faktisk var større enn vi hadde forventet.

Deretter var det min tur til å forklare hva en kjernefasilitet er, og gi dem en liten smakebit på hvordan de kan brukes. Rett og slett en liten speed-date med avansert infrastruktur. Vi har syv kjernefasiliteter hos oss på Det medisinske fakultet (klikk på lenka for å lese mer om hver enkelt av dem).

Bjørn, Arne Sandvik (professor, lege og leder for en kjernefasilitet) og Atle Granlund (post doc) er alle deltakere i et stort klinisk forskningsprosjekt som også innebærer samarbeid med de fleste sykehusene i Midt-Norge. Prosjektet skal samle blodprøver, biopsier (vevsprøver) og pasientinformasjon fra pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i nært samarbeid med klinikere, sykepleiere og bioingeniører ved sykehusene i Midt-Norge). Bjørn, Arne og Atle informerte om hvordan innsamlingen skulle foregå, og hva som vil skje med prøvene senere. Trekløveret inviterte også de involverte klinikerne ved sykehuset til å delta aktivt med ideer og utførelse av forskning som kan gjøres på de innsamlede prøvene senere. Atle avsluttet det hele med å vise hvordan de bruker kjernefasiliteter i prosjektet og at dette kan lede til publikasjoner i «Journal of Incredible good Science».

Veien hjem i leiebil tok lenger tid enn det hadde tatt med et småfly, men med en utrolig god stemning i bilen på grunn av et godt møte med Molde sjukehus så var det greit med de ekstra timene.

Samme gjengen skal til mange av sykehusene i Midt-Norge i løpet av vinteren. Vi håper på like fruktbare møter overalt, men vi har lært og bestiller herved bedre vær til de neste turene.

 

 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine

Ro ned nervene – gå ned i vekt

Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

Foto: Merethe Wagelund/NTNU InfoBlogger: Helene Johannessen

 

Jeg ble født i Bergen, men har vokst opp på Jevnaker. Utreisetrangen var stor og jeg flyttet snart tilbake til fødebyen for å studere. Etter endt bachelorgrad i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen flyttet jeg videre til Trondheim og startet på internasjonal mastergrad i molekylær medisin ved NTNU. Målet var å drive med kreftforskning, men tilfeldighetene (og en ganske overbevisende veileder) førte til at jeg i stedet begynte å forske på overvektskirurgi. Jeg gikk fra å være en vanlig student til å bli rottekirurg. Overgangen var stor, lærerik og veldig gøy!

Overvekt er et voksende problem i dagens samfunn. Overvekt er assosiert med type 2 diabetes og øker sjansen for å utvikle hjerte-kar-sykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og til og med noen former for kreft. Per dags dato er overvektsoperasjoner den eneste behandlingen som har bevist langtidseffekt. Operasjonene er irreversible og invasive inngrep som i stor grad endrer magetarm-kanalen. Operasjonene er ikke uten risiko og mulige komplikasjoner inkluderer infeksjoner, lekkasjer, magesår, ødem, oppkast, diaré og forskjellige mangeltilstander. I tillegg er slike operasjoner svært økonomisk kostbare for samfunnet.

På bakgrunn av dette ønsker jeg i min doktorgrad å finne mekanismene bak regulering av matinntak og vekt, og dermed finne nye bevisbaserte og minimalt invasive behandlinger i kampen mot overvekt. Vagusnerven spiller en viktig, men foreløpig lite kjent, rolle i regulering av matinntak. Hvilken rolle vagusnerven spiller ønsker jeg å finne ved å manipulere nerven på ulike vis, og se hvordan dette påvirker matinntak og vekt i rotter og mus.

Til nå har jeg manipulert vagusnerven blant annet med elektrisk stimulering, kjemisk blokkering ved bruk av nervegift og ved å fjerne spesifikke reseptorer for vagusnerven. Det har ført til mange interessante funn, og spesielt ett er lovende.

Siden målet mitt er å finne en ny og bedre måte å behandle overvekt på, var det spennende da jeg fant at kjemisk blokkering av vagusnerven fører til redusert matinntak og et drastisk vekttap i både normalvektige og overvektige rotter. Funnet er interessant, og metoden kan enkelt overføres til mennesker. Klinisk utprøvning i mennesker må gjennomføres, men mine studier indikerer at dette kan bli en ny, enkel og trygg måte å behandle overvekt på i fremtiden.

Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Munnhule og fordøyelsessystemet, Muskler og skjelett, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Hvorfor forske på kroniske tarmbetennelser?

Bloggere: Arne Kristian Sandvik og Jan Kristian Damås

For pasienter med disse sykdommene, og for helsepersonell som deltar i behandlingen, er dette et litt merkelig spørsmål. Men – mange andre lider under den feiloppfatningen at disse er sjeldne tilstander, og et marginalt medisinsk problem.

Kroniske tarmbetennelser består av sykdommene ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom, internasjonalt brukes forkortelsen IBD som står for Inflammatory Bowel Disease. Det er riktig at det ikke er mange nye tilfelle hvert år i forhold til andre sykdomsgrupper, kanskje 20 tilfelle per 100.000 hvert år, men tallet beskriver ikke den kliniske virkeligheten.

Magesmerter

5 av 1000 nordmenn til enhver tid plages av ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom (Foto: istockphoto.com)

Dette er kroniske tilstander, og selv om forløpet varierer svært fra person til person vil mange ha en periode på 10-20 år med aktiv sykdom. Dette gjør at 5 av 1000 nordmenn til enhver tid plages av ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom, i Europa regner vi med at det finnes ca. 2.2 millioner pasienter. Disse trenger medisiner, kanskje operasjoner og som oftest regelmessig kontakt med helsevesenet.

Sykdommene oppstår hos de fleste i ung alder, typisk mellom 15 og 25 år, og en fjerdedel oppdages av barneleger. Pasientene er altså syke i den kanskje aller viktigste delen av livet, når de skal utdanne seg, starte i arbeidslivet og stifte familie. Vi har ingen behandling som helbreder ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom, men tilbud som tar sikte på å gjøre sykdommene så lite plagsomme som mulig og vi kan hjelpe mange av pasientene til et tilnærmet normalt liv.

Pasientene er altså syke i den kanskje aller viktigste delen av livet, når de skal utdanne seg, starte i arbeidslivet og stifte familie.

Noen av medisinene er enkle å bruke og har minimale bivirkninger, andre krever nøye oppfølging av spesialist. Kostnadene for medisinene til en enkelt pasient varierer fra vel 1000 til godt over 100.000 kroner i året. Vi kan trygt konkludere med at kroniske tarmbetennelser er et stort problem for pasientene, og ressurskrevende for helsevesenet.

Hva skyldes så ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom? Tarmen skal normalt tåle en hel rekke forskjellige bakterier uten at det oppstår noen ødeleggende betennelse, men hos pasienter med ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom svikter denne «toleransen». Det foreligger altså helt klart en uhensiktsmessig betennelsesreaksjon i tarmen, og mye av forskningen innen feltet dreier seg om å forstå hvorfor og hvordan denne finner sted.

Forskningsgruppen for IBD ved NTNU og St. Olavs Hospital/Helse Midt-Norge er bygd opp de siste få årene. Lederne er spesialister i fordøyelsessykdommer og samtidig erfarne laboratorieforskere, og gruppen er nå en del av CEMIR og posisjonert for å arbeide i feltet i et nært samarbeid mellom klinisk medisin og avansert molekylær inflammasjonsforskning.

Gruppen har en stor biobank av vevsprøver fra tarm, blodprøver og opplysninger om sykdommen som er innsamlet med tillatelse fra pasienter og friske frivillige forsøkspersoner. Dette materialet har nå vært brukt til å danne hypoteser om hvordan betennelsesapparatet er aktivert hos pasienter med etablert ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom.

Primært blir slimhinneprøvene undersøkt med avanserte metoder som er i stand til å registrere aktivering av alle gener i en enkelt vevsprøve, og i slimhinnen fra pasienter med IBD finner vi flere tusen aktiverte gener som er potensielt viktige i disse betennelsesreaksjonene. De mest interessante funnene blir kontrollert ved en mikroskopisk undersøkelse av vevsprøvene hvor vi er i stand til å finne ut i hvilke typer celler genene er aktivert, og vi kan da legge en plan for hvordan dette undersøkes best i videre laboratorieforsøk.

Det er gjort en rekke viktige funn ved analysene av disse kliniske prøvene, og det er spesielt to av disse som nå forfølges intensivt videre.

Det er gjort en rekke viktige funn ved analysene av disse kliniske prøvene, og det er spesielt to av disse som nå forfølges intensivt videre. Det ene er at vi finner en lite kjent gruppe av proteiner, de såkalte REG proteinene, kraftig aktivert ved tarmbetennelser. Funksjonen av disse proteinene er nærmest ukjent, men de må antas å ha en viktig rolle ettersom mengden av disse øker opptil 80 ganger i tarmslimhinnen ved IBD.

Det kan tenkes at REG-proteinene er viktige for selve betennelsen, for reparasjon av skadet slimhinne, og faktisk også at de har en direkte effekt på bakteriene som ligger like over slimhinnecellene. Det andre hovedfunnet fra disse undersøkelsene er at en reseptor i det medfødte immunsystemet, TLR3, ser ut til å være viktig i betennelsesprosessen ved IBD. TLR3 finnes blant annet inni slimhinnecellene og stimuleres av fragmenter av arvematerialet, spesielt RNA. Dette funnet åpner muligheten for at fragmenter av arvematerale som frigjøres av betennelsen i tarmen kan holde betennelsen ved like. Man kan heller ikke se bort fra at RNA fra virus eller andre mikroorganismer i tarmen kan virke via TLR3 på betennelsesprosessen.

All kunnskap, og spesielt den som er hentet direkte fra undersøkelse av pasientmateriale, er potensielt viktig i arbeidet frem mot en effektiv behandling av ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom.

Hva betyr så slike funn for pasienter med IBD? Slik det er nå, ingen ting. Men – grunnen til at vi ikke har noen helbredende behandling, eller en behandling som fullt ut kontrollerer betennelsen hos alle pasientene, er at vi i dag ikke forstår sykdomsprosessen. All kunnskap, og spesielt den som er hentet direkte fra undersøkelse av pasientmateriale, er potensielt viktig i arbeidet frem mot en effektiv behandling av ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom.

Den offisielle åpningen av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning SFF CEMIR_logovar mandag 10. Juni. CEMIR  er ett av disse sentrene. I vårt senter skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon spiller en avgjørende rolle. Du kan lese mer om CEMIR på http://www.ntnu.edu/cemir

I løpet av juni vil du få lese flere blogginnlegg fra CEMIR sitt forskningsmiljø.

3 Comments

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine