Category Archives: Forplantning og fødsel

Er det en link mellom svangerskapsforgiftning og brystkreft?

Blogger: Linda Tømmerdal Roten Linda Tømmerdal Roten

 

 

 

 

Når en kvinne blir gravid, skjer det store hormonelle forandringer i kroppen. De to viktigste svangerskapshormonene er østrogen og progesteron, og mange kvinner kjenner effekten av disse lenge før de gir utslag i synlige kroppslige forandringer. Det ikke like mange er klar over er at disse forandringene setter i gang en intrikat og kompleks prosess som påvirker hvordan svangerskapet utvikler seg.

Gravid kvinneGjennom svangerskapet skjer det store fysiologiske forandringer i brystvevet på grunn av økte østrogennivåer. I andre trimester blir brystene ofte større på grunn av at det utvikles melkeganger som er nødvendige for å kunne amme babyen etter fødsel.

Det har lenge vært kjent at svangerskap påvirker kvinners risiko for å utvikle brystkreft. Det har blitt vist at svangerskap har en kortvarige effekt ved å øke risikoen for å utvikle brystkreft de første årene etter et svangerskap hos førstegangsfødende. Samtidig er den langvarige effekten av et svangerskap derimot forbundet med livslang redusert risiko for å utvikle brystkreft. Det er også vist at kvinner med mange barn har lavere risiko enn kvinner med få barn. Det antas at svangerskapshormoner spiller en viktig rolle i de biologiske mekanismene som ligger bak sammenhengen mellom svangerskap og brystkreft. Men til tross for mange hypoteser og studier er det fortsatt uklart hvorfor og hvordan de hormonelle forandringene i svangerskapet påvirker risikoen for brystkreft.

Svangerskapsforgiftning beskyttende eller en risikofaktor?

Ved å studere sammenhengen mellom svangerskap der det er indikasjoner på forandret hormonprofil sammenlignet med normale svangerskap og brystkreft, kan man kanskje komme et skritt videre. Svangerskap med svangerskapsforgiftning representerer en slik tilstand, og flere befolkningsstudier har vist at det er en sammenheng mellom denne svangerskapskomplikasjonen og brystkreft. De fleste studier viser at svangerskapsforgiftning er beskyttende for brystkreft, men det finnes også studier som viser det motsatte, og flere som ikke finner bevis for en sammenheng. En årsak til disse varierende observasjonene kan være forskjellige genetisk anlegg i de ulike befolkningene som er studert.

Både svangerskapsforgiftning og brystkreft kan skyldes genetisk anlegg, og begge sykdommene karakteriseres som «multifaktorielle komplekse genetiske sykdommer». Dette betyr at det trolig er flere genetiske faktorer sammen med miljø- og livsstilsfaktorer som bestemmer sykdomsutviklingen. Tidligere har vi funnet at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning mer enn én gang oftere var bærere av en bestemt kombinasjon av genetiske varianter i genet katekol-O-metyltransferase (COMT) som fører til lavere aktivitet av enzymet genet koder for.

Enzymet COMT har flere viktige oppgaver i kroppen, og finnes i mange vev i kroppen vår. COMT omdanner aminosyren tyrosin til en bestemt type hormoner som kalles katekolaminer. Eksempler på katekolaminer er dopamin, noradrenalin og adrenalin som alle er viktige for nervesystemet vårt. Det er også et nøkkelenzym i uskadeliggjøring av en type østrogener (katekoløstrogener) som er potensielt kreftfremkallende. Det er også foreslått at COMT er med på å regulere faktorer som styrer prosessen der nye blodkar dannes fra eksisterende kar (angiogenese). Det er vist at kvinner med svangerskapsforgiftning har en ubalanse i disse faktorene, og at kvinner med alvorlig svangerskapsforgiftning er mer utsatt for å utvikle hjerte-kar sykdom senere i livet. Man tror at en normal funksjon av COMT-enzymet kan være beskyttende mot hjerte-kar sykdom, degenerative nevrologiske tilstander og østrogen-induserte krefttyper, som f.eks. noen typer brystkreft. Samtidig har enkelte varianter av COMT-genet faktisk allerede blitt studert som en mulig genetisk faktor involvert i utvikling av brystkreft, men uten at det er tatt hensyn til de ulike variantene av genet som bestemmer enzymaktiviteten.

Fellesnevner for svangerskapsforgiftning og brystkreft

Nå er vi i gang med et forskningsprosjekt der vi skal undersøke om COMT kan være en felles genetisk risikofaktor for svangerskapsforgiftning og brystkreft. Vår teori er at hvis enzymaktiviteten til COMT er viktig for utvikling av både brystkreft og svangerskapsforgiftning, vil noen kvinner med denne svangerskapskomplikasjonen ha redusert risiko for brystkreft mens andre har økt risiko avhengig av hvilke varianter av COMT-genet de er bærere av. For å teste vår hypotese vil vi analysere genmateriale fra kvinner som har deltatt i følgende store befolkningsundersøkelser i Norge: Cohort of Norway (CONOR) (der Tromsøundersøkelsen, Helseundersøkelsene i Hordaland og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) inngår), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) og Den Norske Mor og Barn-undersøkelsen (MoBA).

Vi kommer til å koble data fra de ulike helseundersøkelsene med informasjon fra Medisinsk fødselsregister for å identifisere både kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning og de som har hatt normale svangerskap. En kobling til Kreftregisteret er også nødvendig for så å identifisere hvilke av disse kvinnene som har fått brystkreft.

Mer målrettet mammografi

MammografibildeI dag får alle kvinner i Norge over 50 år tilbud om å delta i mammografiprogrammet der målet er å oppdage forandringer i brystvevet som kan være tegn på utvikling av brystkreft. I de senere årene har mammografiscreeningen blitt kritisert for å føre til overdiagnostikk (man finner svulster som aldri ville ha gitt opphav til sykdom) og dermed overbehandling av brystkreft. Dagens mammografiprogram er populasjonsbasert, det vil si at alle kvinner i målgruppen inviteres uavhengig av mulige risikofaktorer for brystkreft. Men man begynner nå å komme til enighet om at innføring av risikobasert individuell screening bør være et mål å jobbe mot.

I denne sammenhengen kan varianter av COMT-genet som er bestemmende for enzymaktiviteten representere en mulig relevant risikofaktor å ta i betraktning dersom teorien vår stemmer. Funn som eventuelt støtter den kan kanskje bidra til å utpeke noen kvinner (kvinner med svangerskapsforgiftning og mulig økt risiko for brystkreft) som burde tilbys mammografiundersøkelse tidligere. Disse kvinnene kan potensielt få et bedre utfall dersom brystkreft skulle utvikle seg.

Hensikten med prosjektet er å bidra til økt forståelse av sammenhengen mellom svangerskapsutfall og risikoen for utvikling av brystkreft, og å øke fokuset på muligheten for å kunne tilby kvinner i risikogrupper en bedre oppfølging etter svangerskapskomplikasjoner.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, Kreftregisteret, Institutt for klinisk medisin ved UiO/Kvinne og barne-klinikken ved Oslo Universitetssykehus Ullevål og National Cancer Institute, USA.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Kan dataspill være nyttig?

Blogger: Kristine Hermansen GrunewaldtKristine-Hermansen-Grunewal

 

 

 

 

Barn som er født for tidlig har ofte nedsatt arbeidsminne noe som er viktig blant annet for å kunne lære nye ting og mestre utfordringer i hverdagen. Å spille dataspill er for de fleste barn artig og fengende. Dersom nettopp dette kunne bedre arbeidsminnet, ville en slik treningsform kunne være en god hjelp for de premature barna.

Vi ville derfor undersøke om et databasert treningsprogram hadde effekt i en gruppe svært for tidlig fødte førskolebarn med fødselsvekt under 1500 gram.

dataspill1

Dataspill hjalp barna med arbeidsminnet (Foto: skjermdump Cogmed©)

Etter 5 ukers trening oppnådde barna bedre resultater på tester med krav til arbeidsminnet. De oppnådde dessuten også bedring av resultater på tester som gikk på andre kognitive funksjoner som er essensielle for at et barn skal kunne lære, huske og følge med på skolen.

Etter 5 ukers trening oppnådde barna bedre resultater på tester med krav til arbeidsminnet.

Barn som fødes for tidlig, har større risiko for å utvikle nevrologiske forstyrrelser enn termin fødte (fullbårne) barn. De har ofte også nedsatt konsentrasjonsevne og arbeidsminne sammenlignet med de barna som er født etter et fullgått svangerskap.

Alt dette er ferdigheter som vi trenger for å kunne lære, planlegge og løse problemer i det daglige livet. Problemer innenfor disse områdene vil derfor kunne ha store konsekvenser for barnet både sosialt og med tanke på lærevansker og prestasjoner på skolen, noe som igjen kan ha negativ konsekvens langt inn i voksen alder.

Nyere studier viser at arbeidsminnet kan bedres gjennom trening, og et databasert treningsprogram utviklet ved det Karolinska Intitutet i Stockholm har tidligere vist lovende resultater både hos barn med ADHD og hos ungdommer som ble født prematurt med svært lav fødselsvekt.

Nyere studier viser at arbeidsminnet kan bedres gjennom trening

I vår studie inkluderte vi 20 førskolebarn i alderen 5-6 år med en fødselsvekt under 1500 gram. Barna trente med programmet hjemme på sin egen datamaskin 10-15 minutter daglig, 5 dager i uken over totalt 5 uker.

Selve programmet er bygd opp som et dataspill hvor barna besøker et tivoli med 7 forskjellige roterende øvelser (Bilde 1). Barnet ser et bilde på dataskjermen hvor noen vennlige ulldotter med ansikter popper opp i en bestemt rekkefølge (Bilde 2). Barnet må så huske sekvensen og klikke på de samme ulldottene i riktig rekkefølge etterpå.

dataspill2

Vennlige ulldotter med ansikter koser seg i svømmebassenget (Foto: Skjermdump Cogmed©)

Programmet er laget slik at når barnet blir flinkere og klarer mange sekvenser på rad, så økes vanskelighetsgraden.

Alle barna ble testet med et stort nevropsykologisk testbatteri både før og etter treningen, og det ble i tillegg foretatt en omfattende kartlegging av adaptiv funksjon, angst og symptomer på oppmerksomhetsvansker med spørreskjema til foreldrene, før og etter trening.

Etter treningen viste de premature førskolebarna en bedring i resultatene på trente, men også på ikke trente arbeidsminne-tester. I tillegg viste de en klar positiv effekt knyttet til auditiv/fonologisk oppmerksomhet (spiller en sentral rolle innenfor språkferdigheter som igjen er viktige for å lære å lese og utvikle matematiske ferdigheter) og visuell og verbal hukommelse.

Dette betyr at treningen synes å ha en overføringseffekt fra trening av arbeidsminnet også til andre kognitive funksjoner.

I studiet konkluderte vi derfor med at premature barn med fødselsvekt under 1500 g har positiv effekt av et databasert treningsprogram av arbeidsminne gjennomført i førskolealderen. Det er mulig at slik trening kan redusere kognitive problemer som påvirker framtidig skolegang og dermed senere arbeidsliv.

Dette betyr at treningen synes å ha en overføringseffekt fra trening av arbeidsminnet også til andre kognitive funksjoner.

Studiet er dog gjort på en relativt liten gruppe barn slik at større studier må gjøres før en generell anbefaling om arbeidsminnetrening før skolestart til svært for tidlig fødte barn kan gis.

10 Comments

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Bilder fra “Bill.mrk: søker livmor/egg ønskes kjøpt”

Fredag var den årlige Reseachers’ Night (forskernatt), med arrangementer over hele Europa. Det medisinske fakultet har de siste årene hatt ulike tema på dette arrangementet. I år var det surrogati og eggdonasjon som ble diskutert, med tittelen Bill.mrk: søker livmor/egg ønskes kjøpt. Arrangementet la vekt på det faglige og hva forskningsresutaltene egentlig sier om surrogati og eggdonasjon, framfor enkelthistoriene som dukker ofte opp i media.

Paneldebatt mellom forskerne. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Paneldebatt mellom forskerne. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Presentasjonee og paneldebatten ble filmet og kommer på Kunnskapskanalen på NRK2.

  • Ingeniør og professor Arne Sunde om eggdonasjon og surrogati for dummies: hva er det som skjer, rent teknisk?
  • Fødselslege Marit Martinussen stilte spørsmål om det er så enkelt og ufarlig å gå gravid og føde?
  • Stipendiat Ingvill Stuvøy om “Livmor til leie: Penger og surrogati”
  • Stipendiat og lege Tora Sund Morken snakket om nyfødte og hvorvidt barn er født med “blanke ark” eller ikke.
  • Professor Turid Suzanne Berg-Nielsen med en psykologisk innfallsvinkel om emosjonelt stress i forbindelse med surrogati
  • Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, ga et hurtigkurs i hva loven sier om surrogati og eggdonasjon

Journalist i Aftenposten, Mala Neveen, ledet publikum gjennom programmet og NTNU Jazz Ensemble sto for musikken på Byscenen denne kvelden. Her ser du bilder fra kvelden:

Arne Sunde (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Arne Sunde (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Marit Martinussen (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Marit Martinussen (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Ingvill Stuvøy (til høyre) og konferansier Mala Naveen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Ingvill Stuvøy (til høyre) og konferansier Mala Naveen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Tora Sund Morken. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Tora Sund Morken. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Turid Suzanne Berg-Nielsen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Turid Suzanne Berg-Nielsen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Berge Solberg. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Berge Solberg. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

NTNU Jazz Ensemble. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

NTNU Jazz Ensemble. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Paneldebatten. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Paneldebatten. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

 

 

 

 

 

 

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, NTNUmedicine

Bill.mrk: Søker livmor/egg ønskes kjøpt streames live!

Er du ikke i Trondheim og går glipp av Researchers’ Night på fredag? Fortvil ikke – det livestreames her.

Vil du ha det med deg live i 3D, så må du dukke opp på Byscenen på fredag 18:30.

Bill. mrk: Søker livmor/egg ønskes kjøpt

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Meninger

For lite eller for mye oksygen? Radikalt og sukkersøtt om den nyfødte hjernen

Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

 

Foto: Merethe Wagelund/NTNU InfoBlogger: Eva Brekke

 

 

 

Jeg er 27 år og kommer fra Sandnes. Da jeg skulle velge studiested var det aldri noen tvil om at det måtte bli Trondheim, blant annet på grunn av Studentersamfundet hvor jeg har drevet med teater mesteparten av studietida. Nå er jeg ferdigutdannet lege, og holder på med doktorgrad i nevrovitenskap.

Fascinasjonen for hjernen startet lenge før jeg begynte på medisinstudiet. Selv om vi begynner å forstå en del om hvordan hjernen fungerer gjenstår fremdeles mange uløste gåter. Jeg håper jeg kan være med på å løse noen av disse. Forskningen min er preklinisk, det vil si at vi studerer hjernen i en dyremodell. Vi bruker noe som kalles MR spektroskopi kombinert med en type sukker med “merkelapp” på for å studere hvordan forskjellige stoffer øker eller minsker, og på den måten få informasjon om hvilke prosesser som er opp- eller nedregulert.

Jeg forsker på hva som skjer i hjernen når barn får for lite blod og oksygen til hjernen i perioden før, under eller etter fødselen. Det kan for eksempel skje under en vanskelig fødsel, men det kan også skje inni livmora hvis morkaka ikke fungerer som den skal. Hvis det gir permanent hjerneskade kan det føre til Cerebral Parese (CP).

Sammenlignet med voksne er nyfødte mer sårbare for perioder med for mye oksygen, noe som kan skape «oksidativt stress». Oksygen og oksidativt stress er et typisk eksempel på at ting i biologien både har en positiv og en negativ side. Hjernecellene er helt avhengige av oksygen, men i noen situasjoner går oksygen sammen med andre atomer og lager “oksygenradikaler” som skader hjernecellene. Etter en periode med for lite oksygen er cellene ekstra sårbare for ting som kan skade dem. Vi har funnet ut at noen av beskyttelsesmekanismene den voksne hjernen har mot oksygenradikaler ikke virker på samme måte i den nyfødte hjernen. Dette betyr at vi må tenke annerledes når vi skal behandle nyfødte.

Jeg håper at med bedre forståelse av prosessene i hjernen kan vi etter hvert gi nyfødte bedre behandling. Målet på lang sikt er å bedre overlevelsen blant nyfødte som får for lite blod og oksygen til hjernen, og også gjøre at de som klarer seg overlever til et friskere liv.

Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Luftveier, Medfødte tilstander, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Kan ultralyd forutsi langvarige fødsler?

Erik Andreas TorkildsenBlogger: Erik Andreas Torkildsen

 

 

 

 

De fleste kvinner føder naturlig og uten problemer, men noen ganger blir fødselen langvarig. Vanlige årsaker kan være dårlige rier, fosterets stilling eller at det rett og slett er for stort for mors bekken. Tradisjonelt vurderer jordmor og lege fødselens fremgang med hendene. Ultralyd blir mye brukt ved kontroller i løpet av svangerskapet, men er vanligvis lite brukt under selve fødselen.

Vi ønsket derfor å undersøke om ultralyd er et nyttig redskap ved langvarige fødsler.

Hundre-og-ti førstegangsfødende kvinner ved Stavanger universitetssjukehus ble undersøkt med ultralyd under fødsel i 2009-10. Vi studerte om fosterhodets nivå og rotasjon i bekkenet kunne forutsi sannsynligheten for en vanlig fødsel eller keisersnitt. Ultralyd ble sammenliknet med tradisjonell klinisk undersøkelse.

I den første studien fant vi at det var stor sannsynlighet for keisersnitt hvis fødselen stoppet opp når hodet lå høyt i fødselskanalen, men dersom hodet hadde passert midtre del av kanalen (det trangeste partiet), fødte 90 % normalt. Ultralyd kunne forutsi fødselsforløpet bedre enn tradisjonell klinisk undersøkelse.

Gravid mage (iStockPhoto).

I den andre studien ble to- og tre-dimensjonal (2D vs.3D) ultralydteknikk sammenlignet med hverandre. Resultatene viste at 2D og 3D var likeverdige teknikker. 3D undersøkelse er imidlertid mer komplisert og utstyret er dyrere, derfor kan 2D foretrekkes som en enkel metode som gir god informasjon direkte på fødestuen.

Fosterhodets rotasjon i bekkenet under fødsel, ble vurdert med ultralyd i den tredje studien. Rotasjon er nødvendig for at et barn skal kunne passere gjennom fødselskanalen. Studien viste at rotasjonen av fosterhodet alene, ikke kunne forutsi keisersnitt kontra vaginal fødsel. Dette skyldes nok at hodet må rotere uansett utfall.

Vi studerte også fire foreslåtte ultralydmetoder for å måle hodets nivå vurdert mot hverandre. Resultatet viste at de samsvarte godt, og at alle var bedre enn vanlig klinisk undersøkelse.

Fra dette konkluderer vi med at ultralyd kan være et nyttig hjelpemiddel under fødselen. Undersøkelse med ultralyd er også mer objektiv enn klinisk undersøkelse, og ultralyd kan være med på å velge hvem som trenger keisersnitt, og når.

 

Erik Andreas Torkildsen disputerer om temaet 20. september 2013, på Stavanger Universitetssjukehus klokken 12.15. Prøveforelesningen «The control of labour- contemporary science» finner sted 10.15 samme dag.

Torkildsens hovedveileder har vært Torbjørn M. Eggebø, ph.d. (Stavanger), og veileder har vært professor Kjell Å. Salvesen, ph.d. (NTNU, Trondheim).

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Kvinneklinikken i Stavanger og Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, NTNUmedicine

Bill. mrk: Søker livmor/Egg ønskes kjøpt

Anne Steenstrup-Duch

Blogger: Anne Steenstrup-Duch

 

 

 

 

Fredag 27. september klokka 19:00 har vi et gratis arrangement på Byscenen i Trondheim som handler om surrogati og eggdonasjon.

Hvorfor dette temaet nå?

For ti år siden var jeg masterstudent ved Universitetet i Oslo. Jeg skrev en masteroppgave som handlet om den politiske diskusjonen på Stortinget rundt ny Bioteknologilov.

Bill. mrk: Søker livmor/egg ønskes kjøpt

 

For meg var dette et helt nytt og spennende felt, med mange interessante tekniske muligheter, men også flere etiske utfordringer.

For meg var dette et helt nytt og spennende felt, med mange interessante tekniske muligheter, men også flere etiske utfordringer.

Bioteknologiloven ble vedtatt i 2003 og trådte i kraft 1. januar 2004. Loven regulerer medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker, som assistert befruktning, forskning på overtallige befruktede egg, kloning, fosterdiagnostikk, gentester og genterapi. Loven regulerer også sæd- og eggdonasjon.

Siden 2003, da jeg skrev masteroppgaven, har loven vært diskutert i flere runder. I disse dager er spesielt eggdonasjon og surrogati aktuelt.

Bioteknologiloven sier at inseminasjon av sæd ved donor er tillatt, men det er kun lov å sette inn egne egg i “fødemor”. Fødemor er navnet på kvinnen som føder. Siden det i Norge ikke er tillatt å sette inn egg fra en annen kvinne, er surrogati ikke lov å gjennomføre i Norge.

Surrogati har ført til vanskelige situasjoner. Det at norske statsborgere benytter seg av et tilbud i utlandet, har ført til at politikere i Norge har måtte ta denne debatten på nytt.

Surrogati har ført til vanskelige situasjoner. Det at norske statsborgere benytter seg av et tilbud i utlandet, har ført til at politikere i Norge har måtte ta denne debatten på nytt.

Flere politiske partier ønsker nå å tillate eggdonasjon på lik linje som sæddonasjon. Men flere er også skeptiske til eggdonasjon, fordi de mener blant annet at det er et skritt nærmere surrogati.

I media hører man gjerne om enkelthistorier og skjebner rundt surrogati og eggdonasjon. Det er viktig å få frem disse stemmene. Men samtidig så er det interessant å høre hva forskere og fagpersoner som jobber med assistert befruktning, etikk og andre relevante fagområder mener om temaet. Derfor bestemte vi oss for at i år skulle tema på Researcher’s Night være eggdonasjon og surrogati.

Målet er ikke at du som publikummer skal gå ut av salen med to streker under alle svarene, men at du kanskje har lært noe nytt, og kanskje fortsetter diskusjonen med venner og kolleger?

Vi har invitert ulike forskere fra NTNU til Researcher’s Night på Byscenen fredag 27. september. Kveldens konferansier er Mala Naveen som er journalist i Aftenposten og har skrevet en bok om surrogati. Målet er ikke at du som publikummer skal gå ut av salen med to streker under alle svarene, men at du kanskje har lært noe nytt, og kanskje fortsetter diskusjonen med venner og kolleger?

Arrangementet er gratis! Les mer om arrangementet og forskerne her. (Aldersgrense 18 år)

Arrangementet er en del av Forskningsdagene. Les mer om alt det andre spennende som skjer i Trondheim/Sør-Trøndelag fra 18. til 29. september.

1 Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

Gravid i første trimester med PCOS?


PCOS-kvinner som er tidlig gravide har mulighet til å delta i en ny studie, PregMet2. Dette er en unik mulighet til å få den beste oppfølgingen i svangerskapet.

Gravid mage

Forskere ønsker å finne ut om metformin kan forebygge svangerskapskomplikasjoner.  Samtidig ønsker de å undersøke svangerskapsforløp og svangerskapskomplikasjoner hos kvinner med PCOS og senere følge opp de barna som ble født av kvinnene som er med i studien.

Leger og jordmødre som deltar i denne forskningsstudien har høy kompetanse på svangerskap og PCOS. Deltakere vil få tettere oppfølging enn det de ellers ville gjort i vanlig svangerskapsomsorg.

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Meld deg på studien her.

10 % har PCOS

PCOS står for polycystisk ovarie syndrom og er den vanligste hormonforstyrrelsen hos unge kvinner. Man regner med at ca 10% av alle kvinner har diagnosen.

PCOS-kvinner har vanskeligere for å bli gravide og har økt forekomst av forskjellige svangerskapskomplikasjoner. Mange tidligere studier av gravide PCOS kvinner er gjennomført på en slik måte at man vanskelig kan trekke sikre konklusjoner. Fra 2005-2009 gjennomførte norske forskere en studie ved 11 sykehus hvor 273 gravide PCOS kvinner deltok. Halvparten av deltakerne fikk metformin og halvparten fikk “narremedisin”, såkalt placebomedisin.

De fant at:

  • Metformin ble godt tolerert under graviditeten.
  • Forekomsten av svangerskapsdiabetes var høy blant deltakerne, omlag 25 %.
  • Det var ikke holdepunkt for uheldige virkninger av metformin verken på mor eller foster.
  • I metformin-gruppen var det tendenser til færre sene aborter og for tidlige fødsler, men dette var kun en tendens. Dette kan skyldes tilfeldigheter eller at det var for få deltakere.
  • Dette er lovende resultater. Men før man kan vurdere rutinemessig metforminbehandling eller anbefale forandrede rutiner i svangerskapsomsorgen av gravide PCOS kvinner må disse resultatene bekreftes i en større studie. Vi har beregnet at en slik studie må omfatte 1000 gravide PCOS kvinner.
  • Deltakerne i den forrige studien (PregMet1) var fornøyde med oppfølgningen i studien og det var kun 4 % som «hoppet av» fra studien underveis.

Funnene er såpass viktige og interessante at Norges Forskningsråd har bevilget penger til å gjennomføre en stor oppfølgingsstudie i Norge, Sverige og Island.

Dette er den største forskningssatsningen på PCOS noensinne i Norden og trolig i hele Europa.

Meld deg på studien her.

Disse kan delta:

  • Diagnostisert PCOS
  • Alder mellom 18-45 år
  • Gravid < uke 12
  • Gravid med ett foster
  • Ikke kjent diabetes

Kontaktinformasjon:
Førsteamanuensis, overlege Eszter Vanky

 

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Kvinner søkes til å delta i treningsstudie

Illustrasjonsfoto: iStockI august starter en treningsstudie for kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS). PCOS er en ganske vanlig hormonforstyrrelse hos kvinner. Symptomer er uregelmessige/manglende menstruasjoner, unormal hårvekst på ansikt/kropp, uren hud og overvekt. Du trenger ikke å ha alle disse.

Treningsperioden er på 10 uker, noen skal trene utholdenhet, noen skal trene styrke, og noen skal være i en kontrollgruppe. Studien er et samarbeid mellom NTNU, Kvinneklinikken ved St.Olavs Hospital og 3T treningssenter. Du får trene gratis ved 3T under studien.

Hvis du vet at du har PCOS, eller tror du kan ha det, og er interessert i å høre mer om studien, vennligst kontakt prosjektleder Trine Moholdt, trine.moholdt@ntnu.no, Tlf.: 97098594

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Det første møtet – ultralydundersøkelse i svangerskapet

Kari Williamson

Blogger: Kari Williamson

 

 

 

 

Man ligger der med gel på magen og titter mot ultralydskjermen. Der er han, det lille nurket som skal komme om fire-fem måneder. Følelsene, spørsmålene, gledene og bekymringene strømmer på, og jordmor nikker forståelsesfullt.

Det er vel slik vi ser for oss opplevelsen av den første ultralydundersøkelsen som tilbys alle gravide kvinner ved 18 svangerskapsuker. Det ligger mye medisinsk og teknisk forskning bak denne halvtimen, men hva med det menneskelige aspektet? Hva med den gravide og hennes partner? Hvordan opplever de dette møtet?

Ultralyd tilbys alle gravide kvinner i uke 18 av svangerskapet.

Det har jordmor Liv Øyen ved NTNU og Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital, sett nærmere på. Etter nesten 30 år som jordmor og rundt 14 år som ultralyd-lærer, har møtene med gravide kvinner og deres partnere blitt mange. Noen sentrale spørsmål har dukket opp:

  • Hva er egentlig en ultralydundersøkelse i svangerskapet?
  • Hvordan bør den gjøres? Hva skal formidles?
  • Hva synes de gravide kvinnene selv om tilbudet de får ved 18 uker?

Medisin og menneske

Ultralydundersøkelsen tilbys først og fremst av medisinske grunner. I informasjonsbrosjyren fra Helsedirektoratet om ultralyd i svangerskapet (pdf), står det at undersøkelsen er en gjennomgang av foster og livmor for å få informasjon om fosterets alder, antall fostre, morkakens plassering, og fosterets anatomi og utvikling.

Men spør du vordende foreldre om ultralydundersøkelsen, så er det ikke dette de er opptatt av. De vil vite om alt er som det skal, men det er selve opplevelsen av å se barnet sitt for første gang som de snakker om. Det er faktisk et nytt liv der inne, noen skal bli foreldre.

Øyen har intervjuet åtte gravide kvinner som del av sin masteroppgave, og svarene tyder på at de ønsker at jordmor skal vise forståelse for hvor sterkt dette møtet egentlig er. De ønsker seg også en dialog – ikke bare en enveisstrøm av tekniske, medisinske data. De ønsker rett og slett å bli møtt som mennesker, som en familie.

Dette høres kanskje vanskelig å få til på knappe 30 minutter, men Øyen tror det egentlig ikke skal så mye til. Kjernen er at hvis du ser menneskene som kommer til deg, og de føler seg sett, så har du tatt hensyn til akkurat dem.

Dette er noe Øyen ønsker å bringe inn i ultralydutdanningen for jordmødre blant annet gjennom Tor-Johan Ekelands teori om terapeutisk kommunikasjon. Den går ut på at kommunikasjon og informasjon ikke er det samme. For virkelig å kommunisere må det være en relasjon tilstede.

Ultralydbilde av en hånd.

Målet for Øyen, er å utdanne levende jordmødre som er opptatte av parene som kommer og setter menneskene først, i stedet for et ensidig fokus på teknikken. «Det viktigste er å knytte bånd mellom mor, far og barn. Det er det som står i høysetet,» som en av de gravide i undersøkelsen sa.

Tross alt heter det jo svangerskapsOMSORG.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, NTNUmedicine