Category Archives: Forplantning og fødsel

Lavt nivå av vitamin B12 i svangerskapet kan øke risikoen for tidlig fødsel

Tormod RogneBlogger: Tormod Rogne,
MD PhD, tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

 

Nyfødt baby og far. Illustrasjon: Photos.comErnæring i svangerskapet påvirker fosteret, og man har i flere tiår lett etter de riktige ernæringssupplementene til gravide kvinner. Vitamin B12 er et viktig næringsstoff som kun finnes i produkter fra dyr, slik som kjøtt, melk og egg. For lavt inntak av dyreprodukter øker derfor risikoen for at du har vitamin B12-mangel. I land med stort inntak av dyreprodukter, slik som Norge og flere vestlige land, er det kun noen få prosent av gravide som har vitamin B12-mangel, mens i land hvor vegetarkost dominerer kan andelen overstige to tredjedeler, slik som i India.

Men er vitamin B12-mangel i svangerskapet skadelig?

Lav fødselsvekt og tidlig fødsel er to potensielt skadelige utfall av et svangerskap. På verdensbasis så er lav fødselsvekt og tidlig fødsel årsak til halvparten av alle dødsfall de første 28 dagene etter fødsel. Flere studier har vurdert om det er noen sammenheng mellom lave blodverdier av vitamin B12 og risikoen for lav fødselsvekt og tidlig fødsel. Noen studier finner en sammenheng, mens andre gjør det ikke. Hvordan skal vi tolke dette?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Medfødte tilstander, NTNUmedicine

Gjennomfører pasienter med klamydia anbefalt behandling?

Blogger: Elisabeth Øvreberg, UiT

Klamydia spres raskt og kan i verste fall føre til sterilitet. Det store spørsmålet i en ny studie er derfor: hva gjør de som har fått en klamydiadiagnose?

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon som kan smitte skjede, penis (urinrør) og endetarmsåpning. Uten behandling kan klamydia føre til sterilitet, da bakteriene angriper livmor og eggledere. Behandling er derfor svært viktig. To tidligere norske studier har vist at spesielt unge menn i 20-30 årene ikke henter ut resept etter påvist infeksjon.
– Dette er bekymringsfullt, og det er uetisk overfor seksualpartnerne. Det er også sånn at klamydia smitter lettere fra mann til kvinne, enn motsatt, sier professor ved UiT, Finn Egil Skjeldestad, som leder en omfattende studie som er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og St. Olavs Hospital.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Etikk, Forplantning og fødsel, Forskning, Infeksjoner, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Global helsedag 2014: Helseutfordringer i lavinntektsland

Svake helsetjenester og vold mot kvinner har stor påvirking på folkehelsen i lavinntektsland. Det blir tema når Det medisinske fakultet arrangerer for femte gang en fagdag om global helse, i samarbeid med HiST og St. Olavs Hospital.

Konsultasjon Sør-Afrika

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine, Studieliv

Ny gravid-app lansert

Er du gravid? Og så du «God morgen, Norge» på TV2 imorges? Nå kan gravide selv registrere veksten til fosteret.

Gravid mage. Foto: iStockPhotoEn gruppe ved St. Olavs Hospital/NTNU har i samarbeid med NTNU Technology Transfer (TTO) utviklet en applikasjon for smarttelefoner som kvinnen selv kan bruke til å registrere sine SF mål fra uke 24. I tillegg kan hun legge inn de målinger lege eller jordmor gjør på svangerskapskontrollene.

– Svangerskapsomsorgen – den rutinemessige helsekontrollen av gravide – er landets største forebyggende helseprogram, sier Bjørn Backe, professor emeritus ved NTNU.

Årlig er det over 60.000 nye gravide som i gjennomsnitt gjennomgår 12 kontroller før fødselen. De fleste av undersøkelsene dreier seg om den gravide kvinnen, og det er bare rutineultralyd og måling av symfyse-fundus (SF) målet som er direkte rettet mot fosterets tilstand. SF-målet skal avdekke om fosteret har for dårlig vekst.

Gemini har mer om saken.

Appen er tilgjengelig i App Store og Google Play. Nedlastning og bruk er gratis. Søk på ordet «symfyse».

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning

30 år med forskning på små babyer og lav fødselsvekt

Liten gutt strekker hendene. Illustrasjon: Photos.comFor tretti år siden startet det første forskningsprosjektet om såkalte Small-for-gestational-age (SGA) ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) , NTNU, Trondheim. På samme tid ble en annen studie av premature med fødselsvekt < 1500 g (VLBW) satt i gang ved Institutt for laboratoriemedisin, kvinne- og barnesykdommer, NTNU.

Forskerne ved ISM mottok $ 686,000 from 1. juni 1984, og dette var den første avtale i sitt slag om eksterne midler for Det medisinske fakultet. På oppdrag av the National Institute of Child Health and Human Development (NICHD) og i et samarbeid med Uppsala universitet og Universitetet i Bergen, planla og gjennomførte Det medisinske fakultet en detaljert studie på mødre gjennom svangerskap og fødsel. Et utvalg av barna ble fulgt opp det første året etter fødselen og opp til 5 år gjennom en ny avtale med NICHD.

Et stort datasett er nå tilgjengelig som kan analyseres for å gi svar på både longitudinelle og tverrsnittsspørsmål. I tillegg til kliniske data og informasjon om utvikling, helse, atferd og ferdigheter hos barna finnes det et stort antall prøver lagret i en moderne biobank. Prøvene ble samlet inn gjennom svangerskapet og rundt fødselen, og kan bli brukt til forskningsformål.

I nyere tid gjennomførte professor Ann-Mari Brubakk og professor Jon Skranes (NTNU) datainnsamling ved 14-15 og 19-20 årsalderen fra omtrent 230 personer som er deltaker i denne studien. Her ble det samlet inn kliniske data, opplysninger om fysisk utvikling, mentale ferdigheter, utdanning og psykiatriske lidelser og symptomer. Det ble også tatt MR av hjernen ved begge anledninger. Disse unge voksne er nå inne til en ny oppfølging ved 26 års alder.

Nå arrangeres det et internasjonalt seminar for å markere 30 år med NICHD Scandinavian Successive Small for Gestational Age (SGA) Births Studien, hvor man vil rette blikket framover til nye forskningsmuligheter. Mange av forskerne som har vært involvert gjennom årene vil være med som foredragsholder og deltakere.

Seminaret avholdes 16-17 juni 2014, og arrangeres av Institutt for samfunnsmedisin.
Program finnes på http://www.ntnu.no/ism/sgaseminar
Flere opplysninger om SGA studiene finnes på (engelsk): http://www.ntnu.no/ism/forskning/sga

Professor Geir W. Jacobsen har vært prosjektleder for SGA studien siden 1998 og vil være vertskap.

For påmelding, vennligst kontakt: Guri.Helmersen@ntnu.no

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, NTNUmedicine

Hvorfor tar vi ultralyd av gravide kvinner i u-land?

Ultralyd i utviklingsland er viktig for å følge opp FNs tusenårsmål, spesielt mål nr 4, som går ut på å redusere barnedødeligheten, og mål nr 5 som handler om å redusere dødelighet hos mor i forbindelse med svangerskap.

Overlege og professor Sturla Eik-Nes forteller i denne filmen hvorfor det er viktig å ta ultralyd av gravide kvinner i u-land.

Se flere filmer om ultralyd:

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning

Hvorfor tar vi ultralyd av gravide kvinner?

Og hva kan man se hos fosteret? Lege og professor Sturla Eik-Nes forklarer.

Flere filmer om ultralyd:

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, NTNUmedicine

Er det fare for at det ufødte barnet kan få hjerneskade dersom mor har svangerskapsforgiftning?

Blogger: Kristin Melheim Strand, forskerlinjestudentportrettbilde

 

 

 

 

 

Den vanligste årsaken til fysisk funksjonshemming hos barn er en skade i hjernen som fører til diagnosen cerebral parese. De fleste av de som får cerebral parese, har fått denne skaden før de blir født, mens noen få får en slik skade under eller like etter fødselen. Det finnes mange ulike grader av cerebral parese, men alle  fører til store daglige utfordringer for barna selv og for deres foreldre. Vi har gjort en stor studie for å undersøke om det er økt risiko for cerebral parese hos barnet dersom mor har svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en vanlig komplikasjon i svangerskapet som kjennetegnes av høyt blodtrykk og eggehvite i urinen, og som oppstår i andre halvdel av svangerskapet. I de mest alvorlige tilfellene kan det være fare for mors liv, og det er da nødvendig å avslutte svangerskapet, noe som fører til at noen barn blir født svært for tidlig.

Hvorfor noen gravide får svangerskapsforgiftning er en gåte, selv om man vet at tilstanden  skyldes forandringer i morkaken. Morkaken forsyner barnet med næringsstoffer og oksygen, og i noen tilfeller av svangerskapsforgiftning fungerer morkaken så dårlig at barnet vokser dårlig (veksthemming) og i verste fall kan dø. Svangerskapsforgiftning er altså en tilstand som potensielt kan være farlig både for mor og barn. Derfor er et av hovedmålene med dagens svangerskapskontroller å oppdage svangerskapsforgiftning i tide, slik at man kan behandle tilstanden og forebygge komplikasjonene.

Imidlertid er både for tidlig fødsel og dårlig fostervekst kjente risikofaktorer for cerebral parese, og vi  har derfor nylig undersøkt  om svangerskapsforgiftning gir økt risiko for cerebral parese hos barnet. I denne studien ville vi finne ut om svangerskapsforgiftning kan føre til cerebral parese ved at barna blir født for tidlig, eller om det skyldes at de har vokst dårlig. I tillegg var vi spesielt interessert i å finne ut om svangerskapsforgiftning, uten disse komplikasjonene, i seg selv har en egen, direkte skadelig effekt på utviklingen av hjernen til fosteret.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Et spill om ultralyd og teknologi

Blogger: Hanne StrypetHanne Strypet

 

 

 

Vær en delfin. Gjett hvilket organ. Finn fisk med ultralyd. Skann kroppen med ultralyd.

Dette er setninger hentet fra plakaten for spillet Jakten på ultralydbølgene. Litt reklameaktig, men samtidig veldig dekkende for de ulike brettene i mobil-/nettbrettspillet vi på Det medisinske fakultet har utviklet det siste halvåret.

Du kan laste ned spillet for iPhone og iPad (iOS) her, og til enheter med Android her (gratis).

I Jakten på ultralydbølgene samler du poeng ved å blant annet å spille en delfin som må passe seg for hai, gjette riktig på hvilket organ du ser på ultralydbildet og bruke ekkolodd i en fiskebåt for å finne fisk. Spillet har også en ubåt-brett (som jeg synes er litt vanskelig).

jakten på ultralydbølgene

Fra et av brettene i spillet. Fang mest mulig fisk på to minutter.

Jakten på ultralydbølgene skal på en underholdene måte forklare hvordan ultralydteknologi og det med lydbølger fungerer. Spillet har også et konkurranseelement – man blir rett og slett litt hektet!

Ultralyd er lydbølger som sendes ut og som reflekteres tilbake når de treffer noe. Ut fra de reflekterte lydbølgene kan man danne seg et bilde av det man ikke kan se i det mørke havdypet – eller under huden. Ultralyd brukes i dyreriket av blant annet flaggermus og delfiner. Vi mennesker bruker det samme prinsippet innen helsevesenet for å se på et foster i mors mage eller undersøke om hjertet fungerer som det skal.

jakten på ultralydbølgeneI brettet «fartsmåling» i spillet får du oppleve hvordan ultralydteknologi ikke bare kan gi oss bilder av kroppens indre, men at ultralyd også kan hjelpe legene med å diagnostisere trange hjerteklaffer og blodårer.

Hvis blodårene begynner å tette seg igjen, vil blodet som renner gjennom få høyere fart når det passerer innsnevringen. Det samme skjer med vannet når man klemmer på en hageslange. Med et ultralydapparat og Doppler-teknologi kan legene finne slike innsnevringer slik at de kan behandle det. I spillet skal man bruke ultralydbølger for å finne det trange området i en blodåre, for deretter å behandle pasienten.

Dopper-ultralydteknologi ble utviklet på 1970-tallet av ingeniører ved NTNU og testet ut i nært samarbeid med leger ved St. Olavs Hospital. Denne teknologien brukes i ultralydapparat verden over i dag. Forskning på ultralyd står veldig sterkt i Trondheim på grunn av det nære samarbeidet mellom universitetet og sykehuset. Her kan du lese mer om ultralydforskningen ved NTNU i dag.

Her kan du se en kort video om ultralyd.

jakten på ultralydbølgene

Jakten på ultralydbølgene er laget av Det medisinske fakultet ved NTNU, med støtte fra Forskningsrådet. Vi ønsket å utvikle en løsning for interaktiv kommunikasjon, som skulle være både underholdene og lærerik. Spillet ble første gang brukt under Forskningsdagene i høst. Siden den tid har vi justert spillet litt og har nå lagt på en stemme som forklarer deg hva du skal gjøre.

Erlend Dahl, 5.årsstudent innen kunstig intelligens ved NTNU jobbet denne sommeren med å utvikle og programmere spillet for oss. Han samarbeidet tett med forskere ved NTNU og leger ved St. Olavs Hospital slik at innholdet i spillet skulle bli faglig korrekt.

Fra 30. januar 2014 vil spillet det inngå i en utstilling om ultralyd i Medisinsk museum – et nytt museum i 3. etasje i Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet på Øya i Trondheim.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Hjerte-kar, NTNUmedicine

100% oksygen gir økt skadeomfang etter hjerneslag hos nyfødte

Tora Sund MorkenBlogger: Tora Sund Morken

 

 

 

 

Barn som er født for tidlig er spesielt utsatt for hjerneskade som følge av reduksjon av blod- og oksygentilførsel til hjernen – også kjent som hypoksisk-iskemisk hjerneskade (HI). Slike skader kan ha livslange konsekvenser for barnet og representerer derfor et betydelig folkehelseproblem. Når blodstrømmen til hjernen gjenopprettes etter HI (reperfusjon) vil det dannes oksygenradikaler, som gir oksidativt stress.

Barnets hjerne er på dette stadiet spesielt utsatt for slikt oksidativt stress, og det er mulig at ekstra oksygentilførsel i denne reperfusjonsfasen vil øke skadeomfanget etter HI. Gjeldende internasjonale retningslinjer anbefaler derfor å starte gjenoppliving av barn som er født til termin med romluft i stedet for rent oksygen, men det har ikke vært mulig med en klar anbefaling for gjenopplivning av for tidlig fødte barn på grunn av lite bevisgrunnlag.

I min doktorgrad undersøkte vi hvordan slik eksponering for rent oksygen påvirker skadeomfanget over tid i en dyremodell for nyfødt hypoksisk-iskemisk hjerneskade. Skadeomfanget ble undersøkt med MR-avbildning fra skadetidspunkt og fram til nær voksen alder.

MR bilde av hypoksisk-iskemisk hjerneskade

In vivo utvikling av skadeomfang etter nyfødt hypoksisk-iskemisk hjerneskade og eksponering for to timer henholdsvis romluft (midtre rekke) eller rent oksygen (nederste rekke) visualisert med MR-avbildning. Rent oksygen etter hypoksi-iskemi ga et økt skadeomfang, og forskjellen mellom de to gruppene økte over tid. Resultatene er publisert i artikkelen “Longitudinal diffusion tensor and manganese-enhanced MRI detect delayed cerebral gray and white matter injury after hypoxia-ischemia and hyperoxia” av Morken, TS et al. Pediatric Research (2013) 73: 171-179.

Det viste seg at eksponering for rent oksygen sammenlignet med romluft ga et sterkt økt skadeomfang, og at over tid så økte forskjellen i skadeomfang i hjernen mellom disse to gruppene. Hjernens utviklingsstadium i denne modellen er sammenlignbar med den hos moderat for tidlig fødte barn, det vil si født i svangerskapsuke 32-34. Derfor støtter denne studien at man bør være forsiktig med å gi høye nivåer av oksygen også til for tidlig fødte barn ved gjenoppliving etter en hypoksisk iskemisk hjerneskade.

Videre undersøkte vi i den samme modellen hvordan nedbryting av sukkeret glukose via en metabolsk omvei som kalles pentose fosfat shunten påvirkes av hypoksisk-iskemisk hjerneskade. Denne omveien i glukosestoffskiftet opprettholder nivået av anti-oksidanter i hjernen. På grunn av dette tror man at pentose fosfat shunten kan bidra som en forsvarsmekanisme mot oksidativt stress, og i voksne hjerner er det vist at mer glukose kanaliseres via denne shunten etter skade. Hos nyfødte fant vi imidlertid at selv om andelen glukose som ble metabolisert via denne shunten var høy under normale forhold, så ble den nedregulert etter hypoksi-iskemi.

En slik nedregulering etter en skade hvor det sannsynligvis er økt behov for anti-oksidanter kan være med på å forklare at den nyfødtes hjerne er mer utsatt for oksidativt stress, og en manipulering av pentose-fosfat shunten kan representere et potensielt mål for behandling i framtida.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Hjerneslag, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine