Category Archives: Blod

Science in Copenhagen city

I går åpnet vi vår stand på Science in the City festivalen i København.
Vi hadde mange på besøk som ville teste vårt ultralydspill og få sett innsiden av kroppen med vårt lommeultralydapparat, Vscan.

Vi står på stand til og med torsdag her: http://scienceinthecity.dk/en/event/6-can-u-hear-u-sound

Vår forsker Garrett Newton Andersen hadde også et foredrag om sin forskning på Vscan. Det kan du se her:
http://new.livestream.com/Videnskabdk/events/3117033

Her er noen bilder:

Her er vårt stand - folk tester ut ultralydspillet

Her er vårt stand – folk tester ut ultralydspillet

 

Vi fikk hyggelig besøk av to NTNU-studenter. Jan ene studerte fysikk, han andre medisin.

Vi fikk hyggelig besøk av to NTNU-studenter. Jan ene studerte fysikk, han andre medisin.

Denne damen var gravid og fikk se hvordan den lille så ut

Denne damen var gravid og fikk se hvordan den lille så ut

Her er en klasse fra Australia som fikk forklart ultralyd av Garrett

Her er en klasse fra Australia som fikk forklart ultralyd av Garrett

Her er en pappa og hans lille sønn som fikk tatt en titt på innsiden av magen.

Her er en pappa og hans lille sønn som fikk tatt en titt på innsiden av magen.

Garrett og Sigurd på forskningsstand i København

Stipendiatene Garrett Newton Andersen og Sigurd Storve demonstrerete Vscan på standen.

 

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Spør en forsker: Har det kommet nye medisiner mot beinmargskreft?

Spørsmål

Jeg lurer på noe i forbindelse med beinmargskreft. For en tid tilbake så jeg et TV innlegg som handlet om revolusjonerende forskning på beinmargskreft. Det fremkom at man hadde kommet opp med medisiner som ‘spiste opp’ kreftcellene, og lot de friske cellene være uberørt. En mann som hadde testet dette ble intervjuet og han sa det fungerte bra.

Min mor har denne diagnosen og jeg ønsker at hun får den beste behandlingen som finnes. Hvordan er muligheten for å få behandlingen? Er det noen negative effekter av behandlingen? Hva vil eventuelt kostnaden være? Er dette testet på flere personer? Kan man komme i kontakt med dem?

Jeg setter stor pris på jobben dere gjør og er veldig spent på svar.

Med vennlig hilsen Sølvi

Svar fra Anders Sundan, professor og leder for K.G. Jebsen-senter for myelomforskning

 

Anders Sundan. Foto: Geir Mogen

Kjære Sølvi

Takk for mail og spørsmål. Jeg har stor forståelse for at det er mange spørsmål som reiser seg i en slik situasjon. Det er riktig at det var et innslag på TV2-nyhetene som handlet om noe av den forskningen vi gjør på beinmargskareft (myelomatose) og at det i denne sammenheng var et intervju med en pasient som hadde fått behandling her (ved St.Olavs Hospital).

Når det gjelder den forskningen vi gjør består mye av arbeidet vi driver med i å rense ut kreftcellene fra beinmargsprøver får så å teste følsomheten av disse kreftcellene for ulike legemidler. På denne måten håper vi i framtida å kunne si noe om hvilken behandling den enkelte pasient bør få, eller kanskje heller hvilken behandling den enkelte pasient ikke bør prøve. Foreløpig forsker vi på dette for å prøve å finne ut om det på denne måten er mulig å forutsi hvilken behandling den enkelte pasint kan ha glede av. Desverre kunne innslaget på TV2 oppfattes noe misvisende da den pasienten som ble intervjuet der ikke hadde fått en behandling som vi forsker på.

Blod fra beinmargsprøve. Foto: Geir Mogen

Ved K.G. Jebsen-senter for myelomforskning ved NTNU og St. Olavs Hospital tar de ut kreftceller fra beinmargen og tester ut de ulike medikamenter på disse kreftcellene. (Foto: Geir Mogen).

Når det gjelder din mor og ditt ønske om at hun skal få den beste behandling som finnes vil jeg anbefale dere å ta dette opp med legen som behandler din mor. Legen kan eventuelt kontakte oss ved senter for myelomforskning hvis han/hun ønsker opplysninger om mulige studier med utprøvende medikamenter som kan være aktuelle, men i øyeblikket har vi desverre ingen behandlingsstudier som også inneholder nye medikamenter utover de som vanligvis brukes i hele Norge.

Håper dette var litt oppklarende og ga svar på noen av de mange spørsmål du sikker har.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, Spør en forsker

Et molekyl som ødelegger

Blogger: Toril Holien Toril Holien2

 

 

 

Beinmargskreft, eller myelomatose, er en kreftsykdom som oppstår i plasmacellene, altså de cellene som vanligvis lager antistoff som en del av kroppens immunforsvar. De ondartede plasmacellene, eller myelomcellene som de også kalles, finnes spredt rundt i beinmargen. Disse cellene deler seg vanligvisveldig sakte, spesielt i tidlige faser av sykdommen.

Et kjennetegn ved beinmargskreft er at tilstedeværelsen av kreftcellene forstyrrer balansen mellom nedbrytning og oppbygning av bein, en prosess som foregår hele tiden i normalt bein. Dette gir en skjørhet i beinvevet og pasientene blir utsatt for beinbrudd og smerter i skjelettet.

Forsker på beinmargskreft. Foto: Geir Mogen

Toril Holien (fra venstre) og Oddrun Elise Olsen er henholdsvis sisteforfatter og førsteforfatter på studien om BMP-9 og endoglins effekt på beinmargskreftceller, mens Glenn Buene jobber som ingeniør på prosjektet. Alle tre er tilknyttet K.G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU. Foto: Geir Mogen

Beinmorfogene proteiner (BMPer) er en gruppe proteiner som ble oppdaget på grunnlag av sin evne til å styrke danningen av bein. Vi og andre forskere har vist at flere beinmorfogene proteiner kan hemme delingen, og til og med gi celledød, i myelomceller. Dette gjør at man kan se for seg en dobbelt positiv effekt av å øke BMP-aktiviteten i beinmargen hos pasienter med beinmargskreft. BMPer finnes naturlig i beinmargen og flere av disse finnes i høyere konsentrasjoner hos pasienter med beinmargskreft sammenlignet med hos friske. Likevel overlever myelomcellene og vi har ønsket å finne ut hvordan dette kan være mulig.

Et nytt medlem i gruppen av BMPer, BMP-9, er vist av andre å være spesielt god på å gi beindanning i cellekulturforsøk. I en ny studie ved K. G. Jebsen – senter for myelomforskning viser vi at BMP-9 også virker veksthemmende på myelomceller. Men, i motsetning til andre BMPer, fant vi at BMP-9 ble hemmet av et molekyl som heter endoglin, og dermed får ikke BMP-9 gjøre jobben sin med å ta livet av myelomcellene.

… og dermed får ikke BMP-9 gjøre jobben sin med å ta livet av myelomcellene

Endoglin finnes også i beinmargen, både som en reseptor på overflaten av enkelte celletyper, og som en løselig reseptor i beinmargsplasma. Vår studie viser derfor hvordan myelomcellene kan unngå den veksthemmende effekten av BMP-9 i beinmargen. Hvis vi klarer å hemme endoglin, som igjen hemmer BMP-9, i beinmargen hos pasienter med beinmargskreft, kan BMP-9 få virke fritt i beinmargen med å både hemme vekst av myelomceller og stimulere til beindanning. Dette kan i så fall gi bedre behandling av myelomatosepasienter.

Resultatene i denne studien ble nylig publisert i tidsskriftet Blood Cancer Journal. Hos oss i K. G. Jebsen – senter for myelomforskning ønsker vi nå å undersøke om aktiviteten av BMPer i beinmargen hos myelompasienter har betydning for pasientenes grad av beinsykdom og forventede levetid.

 

Referanser:

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Ultralyd med fargedoppler

Professor i ultralydteknologi, Hans Torp, viser rundt på NTNUs ultralydlaboratorium. På 70-tallet ble ultralyd med doppler-teknikk utviklet i Trondheim for å måle blodstrøm i hjertet.

– Helt fra de utviklet ultralyd med doppler-teknologi i Trondheim på 70-tallet, hadde de en drøm om å få fram et fargekart som viser hele blodstrømsmønsteret som et levende bilde, sier Torp.

Det fikk de til på 80-tallet. I dag jobber ultralydforskerne ved NTNU med å lage neste generasjon ultralydteknologi.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Gode råd er dyre, men lønner seg på lang sikt

Besøk av Det Vitenskapelig Råd ved K.G. Jebsen – senter for myelomforskning

 Blogger: Anders SundanAnders Sundan. Foto: Geir Mogen

 

 

 

I neste uke (25.-26. mars) får K.G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU besøk av to internasjonalt kjente eksperter på kreftsykdommen myelomatose (beinmargskreft). Det er professor Leif Bergsagel fra Mayo-klinikken i Arizona, USA, og seniorforsker Karin Vanderkerken, Brussel, Belgia. Disse to utgjør to tredjedeler av senterets vitenskapelige råd. Det tredje medlemmet i denne komiteen, professor Ola Landgren fra Memorial Sloan Kettering Hospital i New York, USA, vil besøke oss i juni.

Hensikten med besøket er å ha en gjennomgang av forskningsaktiviteten ved senteret vårt, som forhåpentligvis resulterer i at vi ved K.G. Jebsen – senter for myelomatose blir enda mer målrettet i forskningen vår.

Det er nå omtrent to år siden de første forskerne ble ansatt ved senteret, men først nå har vi kommet opp i full størrelse når det gjelder nyansettelser etter opprettelsen. Det er også slik at den opprinnelige forskningsplanen vår ble skrevet for tre år siden, og det er klart at det nå er på tide å se på denne planen på nytt.

Forsker på beinmargskreft. Foto: Geir Mogen

Toril Holien (fra venstre), Oddrun E. Olsen og Glenn Buene er tre av rundt 20 forskere tilknyttet K.G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU. Foto: Geir Mogen.

På tre år har verden forandret seg; For det første fordi vi er inne i en rivende utvikling når det gjelder kreftforskning. Dernest fordi det er klart at over tre år har også vår grunnleggende forståelse av myelomatose forandret seg. I utgangspunktet betraktet vi nok myelomatose mer på linje med andre kreftsykdommer, f.eks når det gjelder betydningen av mutasjoner som drivere av kreftutviklingen. Vi tror nok at dette fortsatt er viktig, men det har også blitt klarere at kreftcellene ved myelomatose i tillegg har andre egenskaper, og egenskaper som er spesielle for myelomcellene.

Dette handler kanskje først og fremst om at myelomceller er celler som har beholdt noen av egenskapene til normale plasmaceller. Dette er en celletype som normalt representerer sluttstadiet i utviklingen av B-celler (en type hvite blodceller). Plasma- (og dermed myelom-) cellene har én bestemt funksjon i kroppen, nemlig å produsere antistoffer (immunglobuliner), – normalt som et ledd i infeksjonsforsvaret. Det har i økende grad blitt tydelig at den store protein-produksjonen i form av antistoffer i disse cellene kan ha store konsekvenser for overlevelse av selve myelomcellene, og i tillegg også sannsynligvis for følgetilstander ved myelomatose slik som den alvorlige beinsykdommen som rammer de fleste pasientene. En konsekvens av dette er at myelomatose er omtrent den eneste kreftsykdommen der behandling med medikamenter som påvirker proteinomsetning faktisk har god effekt.

Både Bergsagel og Vanderkerken vil holde foredrag som er åpne for alle når de er her. Det vil skje i møterom KS12 i Kunnskapssenteret onsdag 26. mars kl 1015 til 1200. Bergsagel vil der snakke om betydningen av kreftgenet MYC ved myelomatose, mens Vanderkerken vil snakke om rollene til vekstfaktoren IGF-1 ved myelomatose.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Tester ulike typer cellgift

Therese Standal og Anders Sundan. Foto: Geir Mogen

Therese Standal og Anders Sundan. Foto: Geir Mogen

– Forskningen som foregår i Trondheim er banebrytende. Vi håper at dette kan bli framtidens kreftbehandling, sa generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen på TV2-nyhetene i går kveld.

I går var nemlig forskerne våre ved K.G. Jebsen-senter for myelomforskning, med Anders Sundan, Therese Standal og Anders Waage i spissen, å se i tv-ruta. Du kan se innslaget og lese saken her.

I et av forskningsprosjektene ved senteret tester de ut ulike typer cellegift på kreftceller fra pasienter med beinmargskreft. På den måten håper de å finne ut hvilken type cellegift som med stor presisjon fungerer mot ulike kreftceller. På den måten kan pasientene slippe å få kraftig behandling som kanskje skader mer enn den helbreder.

Kreftforeningens Krafttak mot kreft samler i år inn penger til personlig tilpasset kreftbehandling.

 

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft

Gen-profilering og bivirkninger ved blodkreftbehandling hos barn

Bendik Lund

Blogger: Bendik Lund

 

 

 

Når barn med akutt lymfatisk leukemi (blodkreft) behandles med cellegift ser vi en stor variasjon av bivirkninger. Blant annet får noen barn langt mer alvorlige infeksjoner enn andre. Kanskje kan denne forskjellen forklares med naturlige gen-variasjoner?

Beinmarksuttrykk_leukemi_web

Foto av beinmargsutstryk som viser leukemi ved diagnosetidspunktet. Mesteparten av de lilla cellene er leukemiceller. Det sees ellers normale røde blodceller. (Foto: Bendik Lund).

I dag har vi omfattende ny kunnskap om den naturlige variasjonen i arvestoffet. Denne variasjonen forklarer noe av forskjellene mellom mennesker, for eksempel høyde, hårfarge, risiko for sykdom og kroppens reaksjoner på medikamenter (farmakogenetikk). Det finnes mange typer DNA-variasjoner og en av de vanligst forekommende er enkeltnukleotidpolymorfier, såkalte SNPs (eng.: single nucleotide polymorphisms). DNA består av lange kjeder med basepar (totalt 3 milliarder) og en SNP forekommer ca. for hvert 300’de basepar.

Vi ville undersøke hvilken rolle den naturlige genetiske variasjonen har for utvikling av bivirkninger hos barn som behandles for blodkreft. Den vanligste formen for blodkreft hos barn er akutt lymfatisk leukemi og i Norge får ca. 30-40 barn denne diagnosen hvert år. Behandlingen består av ulike cellegifter gitt over en periode på 2,5 år. Totaloverlevelsen ligger i dag på ca. 85 %. Behandlingen medfører mange bivirkninger, bl.a. nedsatt immunforsvar og infeksjoner. I verste fall kan behandlingen føre til så alvorlige bivirkninger at pasienten dør.

Kunnskap om farmakogenetisk variasjon (ulik virkning av legemidler som skyldes genene) benyttes allerede i standardbehandlingen ved akutt lymfatisk leukemi. Cellegiften 6-merkaptopurin doseres på bakgrunn av hva slags genvariant pasienten har for enzymet som omdanner 6-merkaptopurin (TPMT-genvarianter).

Blodprøve_leukemi_web

Glasset til venstre inneholder en blodprøve fra en frisk person, og glasset til høyre er en blodprøve fra et barn med leukemi. ‘Leukemi’ betyr ‘hvitt blod’ som man tydelig kan se på det hvite sjiktet med celler i prøven til høyre (Foto: Bendik Lund).

I samarbeid med en forskergruppe ved Rigshospitalet i København ble det identifisert 2300 kandidatgener som kan ha betydning for barn med akutt lymfatisk leukemi. Samtlige av disse ble analysert hos 69 danske leukemibarn, og genmønstre ble sammenliknet med kliniske data for infeksjoner de første 50 dagene av leukemibehandlingen. Vi identifiserte en genprofil som med stor nøyaktighet kunne forutsi risiko for infeksjoner i denne tidlige fasen av behandlingen som ofte er den mest kritiske.

Hvis disse eller liknende funn blir bekreftet vil en enkelt blodprøve av pasienten ved start av behandlingen kunne gi raskt svar på om pasienten har forhøyet risiko for infeksjoner. Hvis pasienten har økt risiko kan behandlingen i større grad «skreddersys» ved for eksempel å gi forebyggende antibiotikabehandling eller ved å redusere behandlingsintensiteten. En slik strategi vil i så fall kunne føre til færre bivirkninger og økt overlevelse.

Les mer:

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Blod, Forskning, Infeksjoner, Kreft, NTNUmedicine

Hvorfor drar en av verdens mest kjente forskere til Røros i midten av januar?

Blogger: Magnus SteigedalMagnus Steigedal

 

Professor Robert Langer jobber til daglig på Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston, USA.  Han har publisert mer enn 1200 vitenskapelige artikler, mange i velrennomerte journaler som Nature og Science. I tillegg har han 815 patenter som igjen har resultert i et hundretalls bedriftsetableringer.

Langer har brukt ingeniørens tankemåter for å løse medisinske og biologiske problemstillinger.

Røros

Sleggeveien i Røros (Foto: Finn Nilsen, www.roros.no)

Langer er utdannet som kjemiingeniør, men har stort sett hele karrieren jobbet med medisinske og biologiske problemstillinger. Et av suksesskriteriene hans er nettopp dette. Langer har brukt ingeniørens tankemåter for å løse medisinske og biologiske problemstillinger. Dette er også en avgjørende suksessfaktor og det største fortrinn for CEMIR, DMF og NTNU. Vi er derfor kjempeglad og stolte over at Langer velger å komme til Røros 24. januar.

Kanefart Røros

Kanefart opp Flanderborg (foto: Terje Rakke/Innovasjon Norge, www.roros.no)

Men hvorfor akkurat Røros?  Det er ikke bare Langer som tar turen, det er flere andre internasjonale forskningsstorheter som er her også. De er heldigvis ikke alene.  Vi er 350 biokjemikere, molekylær- og celle-biologer som 23-26. januar deltar på Norsk Biokjemisk Selskaps Kontaktmøte. Norsk Biokjemisk Selskap (NBS) er en organisasjon som samler biokjemikere, cellebiologer, molekylærbiologer og flere andre nærliggende fag.

NBS sitt kontaktmøte er en viktig møteplass for norske forskere. Spesielt for de unge. For mange er det deres første store konferanse og kanskje er det første gang en forskerspire får muligheten til å presentere sine spennende data for noen andre enn sine egne kolleger. En flott og trygg læringsarena.

Årets møte arrangeres av personer fra CEMIR, Institutt for Kreftforskning og molekylærmedisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Institutt for Bioteknologi og HiST.

Sammensetningen av arrangementskomiteen illustrerer NBS kontaktmøtes største fortrinn; at forskere fra mange forskjellige disipliner møtes for å lære av hverandre.  Dette er det er møte nummer 50. Nettopp fordi det er en viktig tverrfaglig møteplass for norske forskere innen biokjemi, molekylær- og cellebiologi er jeg sikker på at det blir 50 møter til!

Leave a Comment

Filed under Blod, NTNUmedicine

Fritidsdykker og lyst til å delta i et forskningsprosjekt?

Ingrid Eftedal

Blogger: Ingrid Eftedal

 

 

 

 

Deler av dykkergruppa, NTNU.Dykking er som regel trygt, men det krever at kroppen kompenserer for forandringer i omgivelsestrykk og i sammensetning av pustegasser. Nå kan du være med å bidra til en bedre forståelse av hvordan dykking påvirker menneskekroppen, og samtidig få muligheten til å lære mer om dykkefysiologi og bruken av trykkammer i forbindelse med undervannsarbeid.

Du kan delta dersom du er over 18 år, frisk, har et gyldig sportsdykkersertifikat, en del dykkererfaring og anledning til å sette av fire arbeidsdager til studien.

Dykkeforskerne ved NTNU ønsker å undersøke hvordan gjentatte opphold i et trykkammer påvirker hjerte- karfunksjonen til friske dykkere, og vi søker derfor etter fritidsdykkere som er interessert i å delta i en slik studie.

Du kan delta dersom du er over 18 år, frisk, har et gyldig sportsdykkersertifikat, en del dykkererfaring og anledning til å sette av fire arbeidsdager til studien.

Studien gjennomføres i Trondheim i mars 2014, og vil foregå på Høvringen og St. Olavs Hospital. Alle deltagere vil bli undersøkt av dykkerlege på forhånd.

Barofysiologilogo

I løpet av studien gjennomfører du fire to-timers opphold i trykkammer sammen med to andre dykkere, der du vil bli utsatt for et omgivelsestrykk som svarer til 18 meters vanndybde. Forskerne kommer til å måle gassbobledanning og blodårefunksjon og ta blodprøver av deg etter hvert trykkammeropphold.

Om du er interessert i å delta eller vil vite mer om studien, ta kontakt med forskerne Andreas Møllerløkken (andreas.mollerlokken@ntnu.no) eller Ingrid Eftedal (ingrid.eftedal@ntnu.no / telefon 481 18 277).

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Forsker får 3,7 millioner til frokost. Se reaksjonen her!

Det er ikke hver dag Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, står på døra med en sjekk på 3,7 millioner. Mandag 4. november 07.15 stod Anne Lise Ryel og Arne Lyngstad, som er rammet av lymfekreft, på trappa til forsker Bodil Kavli. De hadde med seg reporter og kameramann fra TV2 på slep. Se reaksjonen til Bodil Kavli som fikk en sjekk på  3,7 millioner til å forske videre på lymfekreft. I innslaget får du også se Stig Slørdahl som får gleden av å overraske enda flere forskere med viktige forskningsmidler fra Kreftforeningen. (Gjengitt med tillatelse fra TV2).

2 Comments

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine