Category Archives: Blod

Nye synspunkter på risikoen for komplikasjoner etter hjerteoperasjon

Tone Bull EngerBlogger: Tone Bull Enger, Stipendiat, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Data fra pasienter som har gjennomgått åpen hjertekirurgi ved St. Olavs Hospital viser at individuelle variasjoner i inflammatoriske og hemodynamiske signalveier bidrar til å forklare en økt risiko for komplikasjoner etter hjertekirurgi. Måling av genetiske variasjoner og ulike nivåer av sirkulerende molekyler i blod bidrar til en bedret risikoklassifisering sammenliknet med tradisjonelle kliniske risikofaktorer alene. Man har også sett at langtidsdødeligheten etter hjertekirurgi ikke har endret seg over de siste 15 årene, og dette styrker hypotesen om at langtidsdødeligheten blant hjerteopererte avhenger av pasientrelaterte mer enn kirurgiske risikofaktorer. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Hjerte-kar

Hva immunforsvaret ditt driver med mens du holder pusten

Ingrid EftedalBlogger: Ingrid Eftedal, Forsker og prosjektleder
Barofysiologi-gruppa, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

 

Hvite blodceller er viktige komponenter av immunforsvaret vårt. De beskytter kroppen fra angrep av mikroorganismer; uten de hvite blodcellene er det nesten umulig å holde seg frisk i en verden full av smitte. Men hva driver disse cellene med når vi ikke er syke? De er der da også. Og de er aktive, hele tida.

Len deg tilbake, pust inn. Og hold pusten. Enklere blir det ikke; nå skjer det vel ikke stort som er verdt å forske på? Jo, det gjør det faktisk.

Evolusjonen har formet oss for miljøet vi lever i. Dette miljøet er aldri helt stabilt, og immunforsvaret bidrar til at kroppen reagerer raskt nok på miljøendringer til å holde helsa i balanse. Noen av de vanligste miljøendringene vi opplever går i faste sykluser, nært knyttet til jordas rotasjon rundt sola og seg selv. Årstidene, for eksempel. I en elegant studie publisert i Nature i 2015 påviste engelske og tyske forskere variasjoner i immunforsvaret som følger årstidene perfekt. Faktisk ligger kroppen litt i forkant: naturen har over tid utstyrt oss med et biologisk minne som stiller immunforsvaret riktig inn litt før neste årstid kommer. Noe lignende kan vi se i løpet av døgnet; aktiviteten til enkelte hvite blodceller svinger i en finstilt 24-timers rytme.

Immunforsvaret fungerer altså syklisk.

Hva skjer hvis vi går til en ennå raskere syklus; pusterytmen?

Som regel puster vi uten å tenke over det. Cellene våre behøver oksygen for å produsere energi, og når lungene er fylt med luft er det sirkulasjonssystemet – hjertet, blodårene og blodet – som sørger for at oksygenet når fram til alle deler av kroppen. Alle kan holde pusten en stund, men noen er mye flinkere enn andre. Fridykkere dykker mens de holder pusten; de aller beste av dem kan holde pusten i over ti minutter.

Fridykkerkonkurranse. Deltaker med hodet under vann.

Fridykker Goran Colak under konkurransegrenen statisk apnea, der deltakerne holder pusten under oppsyn av tidtaker og støttepersonell. Blodprøver fra dykkere ble brukt til å undersøke hvordan immunforsvarets hvite blodceller reagerer når oksygeninnhold i blodet går ned. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Goran Colak, 11 ganger verdensmester i fridykking.

For å undersøke hvordan immunforsvaret reagerer på pusterytmen har vi studert noen av verdens beste atleter i fridykkedisiplinen apnea. Studien var enkelt utformet: vi tok blodprøver før atletene stakk hodet under vann, og nye prøver hhv én og tre timer etter at de holdt pusten så lenge de klarte mens de lå stille i vannet eller svømte nær overflaten. Blodprøvene ble fraktet til kjernefasiliteten for genomikk ved NTNU, der vi vi målte det totale uttrykket av gener i atletenes hvite blodceller. Resultatene var slående. Vi fant fem tusen ulike gener som reagerte på noe så enkelt som å holde pusten lenge. Det er neste en fjerdedel av alle gener vi mennesker har i cellene våre! Disse målingene brukte vi til å beregne hvilke typer hvite blodceller som reagerte på dykkene, og hvilke biologiske prosesser inne i cellene som var involvert.

Graf som viser hvite blodceller hos fridykkere i konkurransegrenen apnea.

Figuren viser et utvalg hvite blodceller fra fridykkere i konkurransegrenen apnea. De blå boksene er mengder før dykk, mens de røde og grønne boksene viser de samme cellene hhv én og tre timer etterpå. Hovedfunnene var en kraftig økning i nøytrofile granulocytter én time etter fridykking, mens to lymfocytter; CD8-positive celler og NK-celler, gikk ned. Beregningene av cellemengder ble gjort ved hjelp av matematisk dekonvolvering av genuttrykksdata.

Det viktigste funnet vi gjorde var en markert øking av celletypen nøytrofile granulocytter. Nøytrofile granulocytter reagerer raskt når kroppen oppfatter et angrep; de dreper gjerne inntrengende celler ved rett og slett å spise dem opp. Men de har også en annen egenskap som viser seg når oksygennivået synker. Nøytrofile granulocytter er nemlig evolusjonsmessig gamle celler; de oppsto i en tidsepoke da oksygennivået i atmosfæren var lavere enn det er i dag. Deres moderne etterkommere trives fremdeles best i miljøer med lite oksygen. Celletyper som bruker mer oksygen – som lymfocytter – hadde lav aktivitet etter at dykkerne holdt pusten. Det vi fant er trolig spor av evolusjonen som er preget inn i immunforsvaret, og som kommer til syne når kroppens oksygentilgang varierer. Denne studien ble publisert tidsskriftet Physiological Genomics i november 2016, og er beskrevet av American Physiological Society som en viktig vitenskapelig oppdagelse.

Denne studien ble gjort på friske atleter.

Kan det være nyttig kunnskap også for syke?

Friske trenger normalt ikke å bekymre seg for å få nok oksygen, men for enkelte ganske vanlige sykdommer som kols eller søvnapné er tilgangen på oksygen redusert – kronisk eller i perioder. Disse sykdommene kan gi vedvarende betennelsestilstander og økt risiko for infeksjoner; begge deler tegn på et endret immunforsvar. Hvis vi kan bruke resultater fra friske til å skille effektene av redusert oksygen ut fra det øvrige sykdomsbilde, kan det kanskje i tur bidra i forebygging og behandling?

– Og pust ut.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Blod, Forskning

Blodet vårt – fra historiske forestillinger til vitenskap

Jostein Halgunset, Professor ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer og Institutt for bioingeniørfag.

Blod er denne klissete, røde væsken som pipler fram når vi skjærer oss, men som oftest stopper etter noen minutter. Menneskene har i uminnelige tider hatt en oppfatning om at blodet er viktig, og det har gitt opphav til ulike mytologiske forestillinger. Når våre forfedre skulle påkalle sine guder for å sikre et godt år skjedde det i form av «blot», som innebar ofring av blod, vanligvis fra dyr. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning

DU kan bidra i kampen mot beinmargskreft

Blogger: Even Holth Rustad, forskerlinjestudent ved Senter for myelomforskningHolth-Rustad

Hvert år blir 380 nordmenn rammet av kreft i beinmargen. I begynnelsen kan vi slå ned sykdommen med medisiner, men etter noen måneder eller år kommer den tilbake. Da starter vi behandling på nytt og får igjen sykdommen under kontroll. På denne måten kan vi ofte holde kreftcellene i sjakk gjennom flere år. Men sykdommen kommer alltid tilbake, og til slutt er det kreftcellene som vinner.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Myelomatose

I denne utgaven av «Spør en forsker» har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene. Slørdahl

Spørsmål:

Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?

Svar:

Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Gullstandard for dykkerforskning

Andreas MøllerløkkenBlogger: Andreas Møllerløkken,
Forsker, Gruppe for barofysiology, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB)

 

 

Når du dykker stoler du fullt og helt på at den tabellen eller den computeren du følger gir deg de beste anbefalingene for hvordan du skal gjennomføre dykket uten å få noen problemer, enten du dykker på fritiden din, eller om du dykker på jobb. I Trondheim har vi et av verdens ledende forskningsmiljøer på effektene av dykking, og i sommer ble det etablert en gullstandard som vil hjelpe til å bedre forståelsen av hvordan dykkingen påvirker kroppen vår.

Dykker i testkammerOpphold og arbeid i områder med endret omgivelsestrykk, som for eksempel ved dykking, fordrer gode kunnskaper om kroppens evne til tilpasning for å unngå akutte og eller langtidsskader som følge av arbeidet. Et av verktøyene som benyttes for å undersøke dykkere etter en eksponering, er ultralyd. Gassbobler som slippes fri i blodbanen når dykkeren er på vei tilbake til overflaten, kan studeres ved hjelp av ultralyd, og mengden gass som slippes, forteller oss noe om hvor belastende dykket har vært.

Med den stadige utviklingen av ultralydsystemer, har også mengden studier gjennomført rundt omkring i verden hvor denne teknologien har blitt benyttet innen dykking økt betraktelig.
Vi har da fått en utfordring når vi forsøker å sammenligne studier med hverandre. Det er veldig sprikende metodikk for hva som rapporteres, og hvordan det rapporteres. Noen undersøker dykkerne en enkelt gang etter et dykk, mens andre observerer dykkerne gjentatte ganger over flere timer. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Spør en forsker: Behandling av benmargskreft når stamcellestøtte ikke er mulig

Spørsmål:

Jeg er nylig diagnosert med myelomatose / benmargskreft. Jeg har fått behandling og tanken er å gjøre høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS). Problemet er at begge gangene legene har prøvd å høste stamceller, var det ikke nok å høste, til tross for at jeg fikk medisiner som skulle stimulere.

Finnes det andre alternative medikamenter som kan hjelpe på mitt problem? Hvor i utlandet har man kommet lengst innen forskning på og behandling av myelomatose, og som kan hjelpe meg når jeg har prøvd alt her i Norge?

Anders_WaageSvar fra Anders Waage
Professor i hematologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU
Avdelingssjef ved Avdeling for blodsykdommer, St. Olavs Hospital

Spørsmålet gjelder høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, på norsk forkortet HMAS. Dette er en vanlig behandling for myelomatosepasienter under 65 år.

Kort fortalt foregår den i tre trinn. Det første er tre eller fire runder med cellegift for å redusere antallet kreftceller i kroppen. Det andre trinnet er å høste stamceller fra pasienten etter at det gis en cellegift kombinert med et medikament som stimulerer produksjon av stamceller fra benmargen. Stamcellene fryses ned inntil de skal brukes. Det tredje trinnet er en kraftig cellegiftkur, selve høydosebehandlingen,  som slår ut benmargen. I denne fasen gis stamcellene tilbake slik at nye, friske benmargsceller kan produseres.  Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: persontilpasset behandling for pasienter med beinmargskreft

Spørsmål:

Hvem eller hvor i Norge og i utlandet har man kommet lengst når det gjelder forskning på persontilpasset behandling for pasienter med myelomatose/beinmargskreft? Er det mulig å delta i forsøk i forbindelse med slik forskning?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, Spør en forsker

Spør en forsker: Blodtyper og foreldreskap

Hvis begge foreldre har blodtype B, kan de da få et barn med blodtype AB?

 

Vibeke Videm. Foto: Geir MogenSvar fra Vibeke Videm,
professor

 

Det kjappe svaret på dette spørsmålet er: «nei» – det grundige svaret er: «det er ikke umulig».

Først litt om ABO blodtypesystemet, som er det viktigste og mest kjente av de mange blodtypesystemene som finnes. På overflaten av de røde blodlegemene finnes en sukkerkjede. Personer av blodtype A har et enzym om omdanner sukkerkjeden litt, og vi kaller den da for A-antigenet. Personer av blodtype B har et enzym som omdanner sukkerkjeden på en litt annen måte, og vi kaller denne versjonen av sukkerkjeden for B-antigenet. Personer av blodtype O, som også kan skrives som tallet 0, har ikke noe enzym og beholder den opprinnelige versjonen av sukkerkjeden.

Arv av blodtyper Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, NTNUmedicine, Spør en forsker

Kan lamaer behandle sykdom hos mennesker?

Blogger: Tobias Schmidt Slørdahl Tobias Schmidt Slørdahl

 

 

 

Lite visste jeg om lamaenes unike immunforsvar da jeg som 16-åring i 1998 var på speiderleir i Sør-Amerika og ble spyttet etter av lamaer for første gang. Lite ante jeg også om dens artsfelle, kamelens, immunforsvar da jeg i 2002 kappred med kameler i Egypt og hadde en dramatisk kamelvelt.

kamelridning

På kamelsafari i Egypt i 2002 var jeg ukjent med kamelens fantastiske imunforsvar (foto: privat).

Allerede i 1989 ble det kjent at dyr av arten camelidae (kameler, alpakkaer, dromedarer og lamaer) har to typer antistoffer: Vanlige antistoffer, bestående av to tunge kjeder og to lette kjeder (Bilde A), og tungkjede antistoffer, bestående av kun tunge kjeder (Bilde B). Akkurat hvorfor disse dyrene også har tungkjede antistoffer vet man ikke sikkert, men det er mulig at dette kan være et evolusjonsfortrinn da disse antistoffene er vist å binde deler av molekyler hvor vanlige antistoffer ikke kommer til. Senere fant man ut at man kan bruke deler av dette spesielle antistoffet til behandling av mennesker.

figur som viser sammensetning av antistoffer

Figur A: Vanlige antistoffer, bestående av to tunge kjeder og to lette kjeder. Figur B: tungkjede antistoffer, bestående av kun tunge kjeder.

Antistoffbehandling av mennesker er allerede mye i bruk ved allmennlegekontorer og sykehus i dag. Slik brukes blant annet hvis du har leddgikt for å dempe betennelsen, den brukes hvis du får et akutt hjerteinfarkt og den brukes i kreftbehandling. Antistoffer kan gjenkjenne unike molekyler enten på celleoverflaten eller molekyler som finnes i blodbanen, og således kan man utvikle behandling som er mye mer presis enn tidligere behandlingsformer.

Likevel har antistoffer sine begrensninger. De er store molekyler med dårlig stabilitet, de kan kun gis i sprøyteform og de er relativt dyre å utvikle. Det er her lamaen kommer inn. For ikke lenge etter at man fant ut at disse dyrene produserte unike tungkjede antistoffer fant man også ut at man kunne bruke en liten del av disse antistoffene til å lage terapeutiske molekyler til bruk i mennesker. Disse molekylene har man kalt nanolegemer (Nanobodies®).

Som del av mitt doktorgradsprosjekt ved K. G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU har jeg forsket på hvordan ett av disse nanolegemene virker på celler fra pasienter med beinmargskreft – på fagspråket kalt myelomatose. Myelomatose er en kreftform som kjennetegnes av ukontrollert vekst av de cellene som produserer immunforsvarets antistoffer – plasmacellene.

Myelomatose rammer 380 nordmenn årlig og i dag finnes det ingen helbredende behandling. En faktor som har vist seg å være viktig for kreftcellenes overlevelse er Hepatocytt vekstfaktor (HGF) og dens reseptor c-MET. Ved å immunisere en lama har vi laget et anti-c-MET-Nanolegeme som vi bruker for å blokkere HGF-effekten på kreftcellene. Gjennom vår forskning har vi påvist at ved å blokkere HGF signalet med dette nanolegemet kan vi blokkere kreftcellenes vekst, evne til å forflytte seg og dets evne til å feste seg til andre strukturer i kroppen, noe som tyder på at man kanskje i fremtiden kan utnytte dette molekylet i behandlingen av myelomatose.

Så neste gang en lama sender en spyttklyse etter deg kan du tenke på at den kanskje senere kan være nyttig hvis du skulle bli syk.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine