Category Archives: Andre

Apokalypse nå? – Global helsedag 2016

Blogger: Ann-Katrin Stensdotter, professor ved Institt for helsevitenskapAKS

Seminarets tittel lover ikke godt: Står vi virkelig overfor en «Apokalypse nå?» Nei, men kanskje i morgen, om vi ikke tar problemene på alvor og handler raskt. Årets temaer, antimikrobiell resistens og migrasjon, er to kritiske og akutte områder som krever handling, men vi har ingen ferdige løsninger. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Andre, Etikk, Forskning, Generell helserelevans, Infeksjoner, NTNUmedicine

Er det verdt å investere i helsefremming?

Bloggere: Siri Bakken, professor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, Gøril Thomassen, professor ved Det humanistiske fakultet og Trine Moholdt, forsker ved Det medisinske fakultet. Helsefremming

Alle er representanter i ledergruppen for NTNU Helse.

 

For å forbedre og opprettholde helsa vår, er vi avhengig av samarbeid på flere samfunnsområder. Vår velstand har gitt oss nye helseutfordringer, og vi ser en økning i hele verden i forekomst av livsstilsykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og psykiske lidelser. Denne økningen har sammenheng med at vi lever lengre, men også hvordan vi lever livene våre, med mindre fysisk aktivitet, dårlig kosthold, mer individualisering, og flere og nye psykiske belastninger. For å sette søkelys på hvordan vi kan tilrettelegge for god helse i befolkningen, må vi inkludere oppveksten til barn og unge, by- og bomiljøutvikling, hvordan våre fysiske omgivelser kan gi økt livskvalitet, hvordan helsetjenestene fungerer og belyse hvordan enkeltindividet kan ta større ansvar for sin egen helse. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, Meninger

Fredagsforelesning 14 mars: Helseøkonomi

  • Foredragsholder: Jon MagnussenKopi av norskepenger
  • Tid: Fredag klokken 08.00-08.30.
  • Sted: Kunnskapssenteret på Øya, KA12 i første etasje.

Fredagsforelesningen har lang tradisjon ved St. Olavs Hospital. Nytt fra 2014 er at forelesningene arrangeres i enda tettere samarbeid med Det medisinske fakultet, NTNU.

Hit kommer høyt kompetente fagpersoner fra ulike miljø for å forelese om ulike tema.  Møtet er åpent for alle.

Programmet legger vekt på hva forskning og fagutvikling kan bety for bedre pasientbehandling.

Leave a Comment

by | mars 11, 2014 · 08:49

Fredagsforelesning om helseøkonomi

På Bibliotek for medisin og helse lager vi hver uke en liten utstilling med bøker som er aktuelle for fredagsforelesninga, og bøkene er selvfølgelig til utlån. Se program for fredagsforelesningene her.

Denne uka er temaet for fredagsforelesninga helseøkonomi og vi har valgt ut disse bøkene.

 

The Economics of Health and Health Care (7th Edition)The Economics of Health and Health Care / Folland et. al., 2013

The text that makes economics concepts the backbone of the health care coverage. Folland is the bestselling Health Care Economics text that teaches through core economic themes, rather than concepts unique to the health care economy (Amazon.com).

 

Fremtidens Helse-Norge / Hans Olav Melberg og Lars Erik Kjekshus (red.)Fremtidens Helse-Norge / Hans Olav Melberg og Lars Erik Kjekshus (red.)

De siste tjue årene er utgiftene til helse mer enn tredoblet. Med fremtidens utfordringer menes ikke nødvendigvis de tema som i dag er mest kontroversielle, men problemstillinger man tror vil bli viktigere de neste tiårene (forlag).

 

Økonomi og helse / Inger Johanne Pettersen [et al.]  Økonomi og helse / Jon Magnussen et. al., 2008

Boken er en viktig og nyttig følgesvenn for alle som arbeider i helsesektoren, er opptatt av helsesektoren, eller som utdanner seg til en karriere i helsevesenet. Den tar for seg de fleste sider av fagfeltet helseøkonomi (forlag).

 

Health economics : an industrial organization perspective / Pedro Pita Barros et. al.  Health economics : an industrial organization perspective / Pedro Pita Barros et. al. 2012

Research in Health Economics has developed into a separate discipline during the last 25 years. This textbook will  provide teachers and students with a reference to study the market structure aspects of the health care sector (forlag).

 

Helsefremmende lederskap : slik leder de beste / Erik Slinning Helsefremmende lederskap : slik leder de beste / Erik Slinning et. al. 2011

En helnorsk og nytenkende bok for alle som ønsker økt lønnsomhet, fornøyde medarbeidere og tilfredse kunder gjennom helsefremmende lederskap. Dette er en praktiskorientert bok der prinsippene og rådene kommer fra dagens ledere i norske bedrifter (forlag).

 

 

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Mer bevegelsesvitenskap hos oss på Det medisinske fakultet

Institutt for bevegelsesvitenskap (BEV) overføres fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) til Det medisinske fakultet (DMF), med virkning fra 1. januar 2014.

Fra 1. januar 2014 vil 16 av de ansatte ved Institutt for bevegelsesvitenskap være ansatt ved Institutt for nevromedisin (INM) (9 faglige, 4 stipendiater og 3 teknisk-administrativt ansatte).

Tre av de ansatte med faglig profil inn mot epidemiologi og samfunnsmedisin ved BEV tilknyttes Institutt for samfunnsmedisin (ISM). Dette gjelder professorene Xiao-Mei Mai, Tom Ivar Lund Nilsen og Paul J. Mork, med tilhørende stipendiatstillinger.

Senter for toppidrettsforskning (SenTIF) i Granåsen flyttes også organisatorisk over til INM.

 

Ganglaboratorium

Ganglaboratorium ved INM. Foto: Geir Mogen.

Inngå i forskningsgrupper ved INM og ISM

– Vi ønsker å flytte til DMF for å komme nærmere de fagmiljøene vi har mest forskningssamarbeid med, sier Paul Jarle Mork, instituttleder ved BEV, og fortsetter:

– Vi har mye å lære av de medisinske fagmiljøene, men samtidig håper vi at vi bringer med oss kompetanse og nye perspektiver som også er interessante for de medisinske fagmiljøene. Til sammen vil dette forhåpentligvis gi grobunn for utvikling av sterke forskningsmiljøer.

Hoveddelen av BEV vil inngå i instituttgruppen innen bevegelsesrelaterte sykdommer ved INM. Jorunn Helbostad er leder for denne gruppen.

Noe av dagens forskning ved BEV vil bli en integrert del av forskningen ved ISM.

 

Mulighet for synergier

– På INM synes vi det er veldig spennende å få bevegelsesvitenskap inn i instituttet, og vi ser mulighet for mange synergier, sier Lars Jacob Stovner, Instituttleder ved INM.

– Klinikerne som jobber med pasienter med bevegelsesforstyrrelser vil kunne få en større basalfaglig dybde i forskningen sin, og de fra bevegelsesvitenskap vil få en klinisk arena å anvende sin kunnskap på, sier Stovner.

– Med toppidrettssenteret i Granåsen får vi et spennende miljø. Kunnskap om hvordan vi skal heve prestasjoner er viktig også for alle som driver med opptrening og rehabilitering av pasienter. Og for oss ansatte som prøver å levere forskning og undervisning i verdensklasse, sier Stovner.

 

illustrasjonsfoto: iStockStyrkede fagområder

ISM er glade for å få styrket forskningen sin når tre forskere pluss stipendiater kommer flyttende fra BEV.

– Dette betyr mye for forskningsmiljøet hos oss. En del fagområder blir styrket, spesielt når det gjelder epidemiologi og forskning på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og innen muskel og skjelett. Vi kjenner godt til disse personene fra før gjennom samarbeidsprosjekter – og to av dem har vært ansatt hos oss tidligere, sier Siri Forsmo, instituttleder ved ISM.

 

 

 

Studentene flyttes først høsten 2014

Studieåret for studentene i bevegelsesvitenskap vil gå som normalt med undervisning ved Dragvoll frem til sommeren.

For masterstudenter er det avsatt 24 lesesalsplasser i 3. etasje i 1902-bygget på Campus Øya. For 2.-årsmasterstudenter som ikke har undervisning på Dragvoll i vårsemesteret og hvor veileder har flyttet til Øya, vil det derfor være mulig å flytte allerede fra 1. januar. Alle studenter kan forøvrig bruke de «åpne» lesesalsplassene som finnes på Øya.

Fra høsten 2014 flyttes også studentene til Det medisinske fakultet på Campus Øya. DMF jobber med å utvikle nye studieprogram for bachelor og master i Bevegelsesvitenskap. Programmene vil som tidligere vinkles både mot prestasjonsevne og helse, men med overflytting til DMF vil helseprofilen styrkes. De nye programmene vil ta opp studenter fra høsten 2015. Studenter som ble tatt opp i 2013 og som vil tas opp i 2014, følger gammel studiemodell.

 

Samarbeidsprosjekter

Medisinstudenter (foto: Geir Mogen)– For masterstudentene i bevegelsesvitenskap vil flyttingen av fagmiljøet til Det medisinske fakultet bety at det i enda større grad åpnes for å gjennomføre forskningsprosjekter i tett samarbeid mellom bevegelsesvitenskap og de medisinske fagmiljøene, sier Mork ved BEV.

Stovner ved INM gleder seg også til å få studentene i bevegelsesvitenskap til Det medisinske fakultet.

– Studiene i bevegelsesvitenskap på bachelor-, master- og PhD-nivå vil kunne få mer helsefaglig relevans og økt anvendelighet i samfunnet. Og disse studentene vil kunne tilføre oss både kompetanse og arbeidskraft til våre prosjekter, sier Stovner ved INM.

 

Ønsker å utvide med flere bacheloremner

For bachelorprogrammet er ambisjonene å utvide til et 3-årig løp. I dagens studietilbud for bachelorstudentene inngår det bare 2 år med bevegelsesvitenskapelige emner

– Dette har vært etterspurt blant studentene og vi håper å få på plass et slik bachelorløp til studiestart høsten 2015. Videre håper vi at man i undervisningen på både bachelor og masternivå i enda større grad enn i dag kan dra veksler på den kompetansen som finnes i de medisinske fagmiljøene. Vi ønsker å utdanne studenter med høyt kompetansenivå som kan bidra til å løse fremtidens helseutfordringer og med overføringen til DMF ligger det godt til rette for at vi kan realisere denne ambisjonen, sier Mork.

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Julaften kom tidlig til #NTNUmedicine i år!

I dag har Norges forskningsråd delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte.

Fotor1205130830

– FRIPRO er den tøffeste konkurransen vi deltar i innen forskning nasjonalt og resultatet viser at vi hevder oss svært godt

Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. Nasjonalt ble det totalt delt ut midler til 10 forskertalenter, 17 forskerprosjekt og seks personlige postdoktorstipender. Totalt var det sendt inn 548 søknader til behandling.

– Den gode uttellingen for Det medisinske fakultet i FRIMEDBIO er svært gledelig og oppmuntrende. Vi arbeider systematisk for å utvikle kvaliteten i forskningen og støtte de beste miljøene, sier Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU. – Dette viser at våre forskere hevder seg meget godt på en av de skarpeste konkurransearenaen. Her er det høy vitenskapelig kvalitet som belønnes, konkurransen er knallhard og suksessraten lav. Hyggelig også at flere av fakultetets institutter gjør det bra.

– FRIPRO er den tøffeste konkurransen vi deltar i innen forskning nasjonalt og resultatet viser at vi hevder oss svært godt, også i forhold til de andre universitetene. Dette bør også være en inspirasjon til oss for å øke innsatsen innen EU-finansiering, sier dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet.

Det er fordelt nær 246 millioner kroner til nye prosjekter innenfor FRIMEDBIO, som starter i 2014. De fleste av prosjektene har en prosjektperiode på tre til fire år.

Les mer på nettsidene til Forskningsrådet, og se oversikt over innvilgede søknader.

Leave a Comment

Filed under Andre, Dekanus, Forskning, NTNUmedicine

Julekalendervinnere 1. – 4. desember

Her er vinnerne fra julekalenderen så langt i desember. Ikke januar som det stod i forrige versjon av dette blogginnlegget…. :)

1. desember: juleillustrasjon

  • Hvilken pris vant HUNT biobank i oktober i år?
  • Riktig svar var Best European Research Biobank of the Year 2013
  • Vinner: Toril Holien

2. desember:

  • Hvilken dato er Verdensdagen for psykisk helse?
  • Riktig svar er 10. oktober
  • Vinner: Anne Hokstad

3. desember:

  • Hva heter kart-appen som gjør det mulig å søke opp klinikker, avdelinger, møterom, studentarbeidsplasser osv ved universitetssykehuset vårt med mobilen for å finne veien dit?
  • Riktig svar er MazeMap
  • Vinner: Berit Myren

4: desember:

  • Hvorfor skal man være forsiktig med å gi premature nyfødte rent oksygen ved gjenoppliving etter hypoksisk iskemisk hjerneskade?
  • Riktig svar er: Barnets hjerne er på dette stadiet spesielt utsatt for slikt oksidativt stress, og det er mulig at ekstra oksygentilførsel i denne reperfusjonsfasen vil øke skadeomfanget etter HI. (Vi er ekstra imponert over alle de gode svarene vi fikk her!!!)
  • Vinner: Hilde Viviann Eriksen

Gratulerer alle vinnere! Vi sender en t-skjorte i posten. Det er mange dager til jul og flere t-skjorter å vinne – så fortsatt å sende inn deres svar.

Nydelig (om enn litt ustrøket) t-skjorte på vei til vinnerne!

Nydelig (om enn litt ustrøket) t-skjorte på vei til vinnerne!

 

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning

Old school Movember

Gjesteblogger: Tove Eivindsen, VitenskapsmuseetTove Eivindsen

NTNU sitt nettverk har samlet i overkant av 20 000 kroner på Movembers nettside. Kanskje skulle vi meldt inn en deltaker til, Adam på NTNU Vitenskapsmuseet?

Adam har hatt sin bart siden 1600-tallet, da han ble utskåret av tre sammen med sin Eva. Jeg er nok ikke den eneste som synes Adam er snarlik en viss trønderrocker i sin Levva livet-periode.

Adam (foto: Tove Eivindsen)

Adam (foto: Tove Eivindsen)

Men den som tror Adam har den opprinnelige trønderbarten, tar dessverre feil. Selv om han er i Trondheim nå, kommer han fra Ørskog kirke på Sunnmøre.

Kirkekunstsamlingen på Vitenskapsmuseet inkluderer en av verdens største samlinger av malte religiøse skulpturer fra senmiddelalderen, hovedsakelig samlet inn på slutten av 1800-tallet. Her finner vi altså Adam og Eva.

NTNU Vitenskapsmuseet er NTNUs universitetsmuseum, og jobber med sikring, bevaring, tilgjengeliggjøring og forskning på natur- og kulturhistorisk materiale fra Norge og resten av verden.

Vitenskapsmuseets samlinger omfatter cirka 960 000 eksemplarer av planter, dyr og insekter, over 8000 fossiler, bergarter og mineraltyper og over 500 000 arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander fra steinalderen, bronsealderen og jernalderen samt middelalderen og nyere tid.

Følg NTNU Vitenskapsmuseet på Facebook.

Museets hjerte er disse enestående samlingene, som er et resultat av over 250 år med innsamling og teller mer enn halvannen million objekter. Samlingene omfatter alt fra sørsamiske kulturgjenstander og middelaldermynter til levende planter i botaniske hager.

De biologiske samlingene utgjør grunnlaget for vår forståelse av organismene som levde og lever i landet vårt. De er et fundament for forskning innenfor taksonomi og systematikk, biogeografi, bevaringsbiologi og miljøforhold.

De kulturhistoriske samlingene hjelper oss å forstå hvordan livet artet seg for menneskene i det som nå er Norge og Europa så langt tilbake som for 10 000 år siden, etter slutten av siste istid, og frem til moderne tid.

Kirkekunstsamlingen er åpen på forespørsel.

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, NTNUmedicine

Professorskolen

MedFakNTNUØyvindEllingsen_3

 Blogger: Øyvind Ellingsen

 

 

 

«Jeg vil bli professor!» Mange postdoktorer kvier seg for å si det rett ut, selv om målet med denne typen forskerstilling er å bli professorkompetent. Kanskje bryter det med Janteloven eller med vår kledelige norske beskjedenhet? Slike tabu gjør det vanskelig å snakke åpent om karriereutvikling.

 «Jeg vil bli professor!» Mange postdoktorer kvier seg for å si det rett ut, selv om målet med denne typen forskerstilling er å bli professorkompetent.

bok og eple_istock

Professorskolen gir råd og tips til hvordan bli professor, men også tips om alternative karriereveier.

Derfor startet vi professorskolen på ISB (Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk) våren 2012. Hensikten var å få en god dialog om hva som skal til for å få en fast vitenskapelig stilling. Initiativet kom fra postdoktorene. For instituttledelsen er det en del av arbeidet med å ta vare på våre midlertidig ansatte forskere. Og jeg tror vi har lykkes med å bevisstgjøre noen viktige tema.

Professorskolen har hatt lunsjmøter en til to ganger i semesteret med innlegg og diskusjoner som kan være utfordrende for unge forskere: Formelle krav til professorkompetanse, karrierestrategier, ansvar og oppgaver ut over egen forskning, utenlandsopphold, nettverksbygging, søknadsskriving og instituttets stillingsplan.

På CV-verksted så vi etter sterke sider og utviklingspunkter til felles nasjonale normer for professorkompetanse. Mange oppdaget at det er viktig med en plan for utenlandsopphold og phd-veiledning. Noen begynte å tenke på at forskerstilling eller helt andre jobber kan være alternativ til professorat.

«Hvor og hvordan skal kompetansen du bygger komme til nytte?» Ingen forskningspolitikk garanterer at det står en fast forskerstilling ledig for alle som tar doktorgrad. Som postdoktorer gjelder det å være kreativ og se etter realistiske jobbmuligheter.

Som veiledere for phd-stipendiater og postdoktorer må vi tørre å utfordre kandidatene på deres karriereplan ved midtveisevaluering. For våre kandidater kan det være en viktig anledning til å reflektere. «Er jeg virkelig villig til å satse det som skal til? Eller bør jeg se meg om etter en annen vei?»

Selv om veiledere verken er orakler eller kan se fremtiden i en krystallkule, bør vi kunne gi signaler om hvem som har en realistisk mulighet for jobb som professor eller fast ansatt forsker – og hvem som bør snuse etter noe mindre tradisjonelt. Næring, utdanning, administrasjon og media har behov for høy kompetanse hos den som ser mulighetene.

Så langt har tilbakemeldingene om professorskolen vært gode, og instituttet vurderer tilsvarende initiativ for stipendiater om «Livet etter phd?», med informasjon og diskusjon om hva som skal til om en ønsker å forske videre, samt alternative karrieremuligheter.

(…) instituttet vurderer tilsvarende initiativ for stipendiater om «Livet etter phd?»

Erfaringen har vært at møtene bygger ned terskelen for å be om og gi tilbakemeldinger i medarbeidersamtalene, noe vi håper kan bygge en god kultur for karriereutvikling og veiledning.

Professorskolen er ett av flere tiltak for å ta vare på våre midlertidig vitenskapelige ansatte.  Ved ISB har «Søknadssmia» gjennom flere år vært et forum hvor de råeste søknadsskriverne har gjennomgått andres prosjektbeskrivelser i forkant av de store søknadsfristene.

Erfarne phd-veiledere er blitt mer bevisst på å ta med postdoktorer som bi- eller hovedveiledere. Etter 6½ år som instituttleder er det tilfredsstillende å runde av med å tilby fast ansettelse til noen av de lovende, selv om finansieringen er midlertidig.

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

To år etter: Har 22. juli skapt nye forventninger?

Blogger: Tormod RimehaugTormod Rimehaug

 

 

 

 

Tror vi at 22.juli terroren burde tilhøre fortiden nå? Allerede i oktober 2011 spurte noen foreldre på en samling meg om ikke reaksjonene blant Utøya-ungdommene deres burde gå over snart. Lars Weiseth minner oss i sommer om at traumer ikke kan kureres raskt.

trøst

22. juli har utfordret oss til å forandre forståelsen av og forventningene til psykososial beredskap. Men er alle disse nye forventningene like riktige og realistiske?

Det kan ta år før grusomme hendelser mister sin kraft gjennom at en forholder seg til det som har hendt. Men livet kan samtidig gå videre og de fleste vil klare å fungere, selv om de plages av minner, stressreaksjoner, tanker og følelser. Det kan være grunn til bekymring hvis slike ekstreme hendelser tilsynelatende mister sin kraft etter kort tid. Det er rimeligere at 4 av 10 fortsatt har plager. Men det innebærer at 22.juli fortsatt påfører lidelse.

Det kan være grunn til bekymring hvis slike ekstreme hendelser tilsynelatende mister sin kraft etter kort tid

Forventer vi for mye av hjelp og oppfølging? Ingen kan annullere de groteske handlingene og den reelle faren som Utøya-ungdommene og menneskene i Regjeringskvartalet ble utsatt for. Ingen kan annullere foreldrenes marerittopplevelse: Å vite, men ikke kunne handle. Ingen kan annullere at håpefull idealistisk og sommerglad ungdom ble massakrert i kjølig kalkyle. Hjelpetiltakene for ofre og berørte vi satte i verk etter 22.juli kan bare begrense virkningene og støtte gjenerobring og mestring av livet.

«Aldri mer» – er lett å kreve, selv om vi ikke ventet oss 22.juli. Det som KAN skje før eller siden VIL skje – ifølge «Murphy’s lov». Terrorens dynamikk å planlegge det uventede, finne svakhetene i sikkerheten, søke vår sårbarhet. Vi kan bare redusere farene og begrense konsekvensene, tross godt sikkerhetsarbeid og beredskap. Det er derfor god grunn til at Grete Dyb forlanger at samfunnet forbereder seg bedre og har bedre kompetanse før neste katastrofe – for den VIL komme.

Hvorfor sier halvparten av Utøya-overlevende at de ikke har blitt fulgt opp aktivt lokalt? Samtidig som kommunale hjelpere forteller om «Nei takk», eller ikke å få svar på brev og telefonbeskjeder. Hvordan kan disse ulike oppfatningene forklares?

Er det slik at hjelpen ikke regnes som god nok hvis den ikke er gitt av psykolog eller psykiater? Har de ulike oppfatningene sammenheng med uvanlige forventninger til hjelperne?  Å kontakte, følge opp, og kontakte på nytt ut fra å stå på en liste – uavhengig av etterspørsel, ønsker og behov? Denne anbefalingen fra helsemyndighetene er svært forskjellig fra den ordinære arbeidsmåten: Å vente på henvendelser og forholde seg til etterspørsel og ønsker om hjelp. Hjelpere er systematisk trent på å respektere brukernes valg og deres rett til avslå – også når hjelpen er anbefalt.

Hjelpere er systematisk trent på å respektere brukernes valg og deres rett til avslå – også når hjelpen er anbefalt.

Har 22.juli etablert en ny standard – og en ny serviceforventning? Den langsiktige aktive Utøya-tilnærmingen er begrunnet i en målsetning om å fange opp alle støtte- og behandlingsbehov etter kjent akutt traumatisering. Overlevende ungdom etter Utøya sier de ønsker aktiv oppfølging både for seg selv og for familien. 16-åringer har juridisk rett til å samtykke og avslå i helsevesenet, men kan streve med å forvalte denne rettigheten.

Flere av dem beskriver til Barneombudet og i medieintervjuer at behovene og ønskene forandret seg over tid. Noen forteller at de husker lite fra den første tiden, kanskje avslo hjelp i begynnelsen, men opplevde det viktig senere. Ungdommene legger stor vekt på å klare seg selv, samtidig som de ønsker støtte, tilrettelegging og forståelse rundt seg. De trenger tydeligvis Helsedirektoratets anbefaling om ”watchful waiting”: Å minimum bli kontaktet på nytt både ett og to år etter for å snakkes skikkelig med om hvordan det går. Burde kanskje fastlegen være den som innkaller rutinemessig til dette, eller sikrer seg at andre gjør det.

Ungdommene legger stor vekt på å klare seg selv, samtidig som de ønsker støtte, tilrettelegging og forståelse rundt seg.

Hvor direkte involvert i bearbeidingen skal hjelpere være? Det har vært en terapeutisk tradisjon å anse det uheldig eller skadelig å redusere grensene og forskjellene mellom hjelper og rammet. 22. juli har utfordret denne nøytrale tilbakeholdne terapeutrollen. Jeg har selv vært skeptisk til at hjelpere skal delta i begravelser, minnemarkeringer og andre ritualer, men samtaler med kommunale 22.juli-hjelper har fått meg til å undres om slik involvering noen ganger kan kreves for å være ekte og troverdig? I hvert fall hvis både de berørte ønsker det slik og hjelpere føler at det er riktig.

Ekstremhendelser som 22.juli utfordrer oss til å gjennomgå både tjenester og forventninger, til å forbedre og til å ta i bruk kunnskap.

 

Leave a Comment

Filed under Andre, Barn og unge, Forskning, Meninger, Mental helse, Skader og ulykker