Tag Archives: vitaminer

Lavt nivå av vitamin B12 i svangerskapet kan øke risikoen for tidlig fødsel

Tormod RogneBlogger: Tormod Rogne,
MD PhD, tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

 

Nyfødt baby og far. Illustrasjon: Photos.comErnæring i svangerskapet påvirker fosteret, og man har i flere tiår lett etter de riktige ernæringssupplementene til gravide kvinner. Vitamin B12 er et viktig næringsstoff som kun finnes i produkter fra dyr, slik som kjøtt, melk og egg. For lavt inntak av dyreprodukter øker derfor risikoen for at du har vitamin B12-mangel. I land med stort inntak av dyreprodukter, slik som Norge og flere vestlige land, er det kun noen få prosent av gravide som har vitamin B12-mangel, mens i land hvor vegetarkost dominerer kan andelen overstige to tredjedeler, slik som i India.

Men er vitamin B12-mangel i svangerskapet skadelig?

Lav fødselsvekt og tidlig fødsel er to potensielt skadelige utfall av et svangerskap. På verdensbasis så er lav fødselsvekt og tidlig fødsel årsak til halvparten av alle dødsfall de første 28 dagene etter fødsel. Flere studier har vurdert om det er noen sammenheng mellom lave blodverdier av vitamin B12 og risikoen for lav fødselsvekt og tidlig fødsel. Noen studier finner en sammenheng, mens andre gjør det ikke. Hvordan skal vi tolke dette?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Medfødte tilstander, NTNUmedicine

Spør en forsker: Hvordan oppstår vitaminer?

Blogger: Vibeke Videm Vibeke Videm. Foto: Geir Mogen

 

Spørsmål:

Hvordan oppstår vitaminer? Hva skjer hvis vi spiser for mye vitaminer?

Svar:

Vitaminer er stoffer som lages enten i planter eller dyr, og som mennesker må få tilført i små mengder gjennom kosten. Et unntak er vitamin D, som kan dannes når huden bestråles av sollys. Kroppen kan nemlig produsere et forstadium som omdannes til vitamin D når det utsettes for ultrafiolett lys.

Illustraskpnsbilde: iStockphoto

Det er best å få sine vitaminer i naturlig form gjennom kosten, og bare bruke tilskudd hvis man virkelig trenger det

Vitaminene tilfører ikke energi, og kroppen bruker dem som hjelpemolekyler ved forskjellige kjemiske reaksjoner. De inngår bl.a. ved omsetning av næringsstoffer, opprettholdelse og beskyttelse av celler og vev, vekst og forplantning. Vitamin A inngår også i de såkalte stavene i netthinnen, cellene som gir evnen til mørkesyn.

Etter hvert som den kjemiske strukturen i vitaminene er kartlagt, kan de lages kunstig og tilføres i tilskudd, for eksempel i vitamintabletter.

Noen av vitaminene finnes i flere former, som omdannes i kroppen til én aktiv substans. Etter hvert som den kjemiske strukturen i vitaminene er kartlagt, kan de lages kunstig og tilføres i tilskudd, for eksempel i vitamintabletter.

Vitaminene kan deles i to hovedgrupper, nemlig de som er løselige i vann og de som er løselige i fett. B-vitaminene, som omfatter 8 forskjellige stoffer med ulike funksjoner, og vitamin C er vannløselige. Gruppen av fettløselige vitaminer omfatter vitamin A, D, E og K. Denne inndelingen har betydning for det andre spørsmålet, nemlig hva som skjer hvis vi spiser for mye vitaminer.

 Spiser vi for mye av de vannløselige vitaminene, vil overskuddet bli skilt ut gjennom nyrene

Spiser vi for mye av de vannløselige vitaminene, vil overskuddet bli skilt ut gjennom nyrene. Derfor oppstår det ikke særlige skadevirkninger inntil vi evt. tilfører så mye at nyrenes evne til å fjerne dem blir overskredet. De fettløselige vitaminene kan vi ikke kvitte oss med på samme måte, så de akkumuleres raskere i kroppen hvis vi får for mye av dem. Derfor får man lettere tegn på overdosering av de fettløselige vitaminene.

Illustrasjonsbilde: iStockphoto

Å ta vitamintabletter «for sikkerhets skyld» anbefales ikke

Hvis man får for mye vitamin A fra plantekost, vil kroppen ikke omdanne alt til den aktive formen og den eneste plagen er guloransje misfarving av huden. Tilføres man for mye av den aktive formen av vitamin A fra animalske produkter eller vitamintilskudd, kan man bl.a. få leverskade, smerter i ledd og muskler, knokkelforandringer, redusert syn og utslett. Hos gravide oppstår fare for fosterskade.

For mye vitamin D gir utfelling av kalsium (kalk) i nyrene og andre organer, med risiko for nyresvikt og annen organsvikt. Overdosering med vitamin E har vanligvis små effekter, men kan bl.a. hemme blodplatenes funksjon og øke risikoen for blødning. Dette har størst betydning for personer som bruker blodfortynnende medisin.

For mye vitamin K gir ikke andre problemer enn at virkningen av mange vanlige typer blodfortynnende medisin blir opphevet.

Av de vannløselige vitaminene vil for stort inntak av vitamin C kunne gi mavesmerter, diaré og kvalme hos noen. Det er også en viss økt risiko for dannelse av nyresten og for neseblødninger.

Av B-vitaminene vil for stor tilførsel av tilskudd med nikotinsyre, som er den aktive formen av niacin, kunne gi hetetokter, kvalme og prikking i hender og føtter. Ellers er det vist at langvarig tilskudd av enkelte B-vitaminer kan gi øket risiko for kreft hos noen, særlig i tykktarmen.

… det er best å få sine vitaminer i naturlig form gjennom kosten, og bare bruke tilskudd hvis man virkelig trenger det.

Samlet sett kan vi konkludere med at det er best å få sine vitaminer i naturlig form gjennom kosten, og bare bruke tilskudd hvis man virkelig trenger det. Å ta vitamintabletter «for sikkerhets skyld» anbefales ikke. Og tar man tilskudd, skal man ikke overdrive. Dette er spesielt viktig å passe på hvis man bruker flere tilskudd og kanskje også matvarer hvor det er tilsatt vitaminer, slik at den totale mengden ikke blir større enn anbefalt.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer, Spør en forsker, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)