Tag Archives: ungdom

Hva betyr fysisk aktivitet og selvfølelse for vår psykiske helse?

Blogger: Ingunn RanøyenIngunn_ranøyen_2014_600

Postdoktor ved RKBU Midt-Norge

Vi vil alle oppleve opp- og nedturer på denne reisen som er livet. Oppturene når både kropp og sjel stråler er jo fantastiske, men dette innlegget skal handle mest om nedturene når livet skjenker oss en knyttneve midt i fjeset. Enkelte rister det av seg og spretter raskt opp igjen, mens andre bruker lang tid på å komme seg ovenpå igjen. Psykisk helse er en kontinuerlig dimensjon som for eksempel kan deles i god psykisk helse, nokså god psykisk helse, psykiske vansker eller psykiske lidelser; vi har alle en psykisk helse. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Meninger, NTNUmedicine

Hver fjerde tenåring har migrene

AnneBeritKrogh Blogger: Anne-Berit Krogh
Stipendiat ved Institutt for nevromedisin

Mange norske tenåringer går glipp av skoledager og fritidsaktiviteter på grunn av migrene. Ved Institutt for nevromedisin ved NTNU har vi gjennomført en stor undersøkelse blant norske tenåringer mellom 12 og 18 år som viser at hver fjerde har sikker migrene, og flere av disse har plager daglig.

Hver fjerde av deltakerne som hadde migrene sa at de hadde anfall en til tre dager i uken, og de fleste meldte at anfallene varer inntil 24 timer. På spørsmål om hvor intens hodepinen var svarte 82 prosent at de hadde moderate til sterke smerter, noe som må anses som veldig plagsomt. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Disputas: Fedre er like viktige for den psykiske velværen til barn

Ingunn.Ranøyen.disputas.2015_Foto_Frode_Jørum (42 of 79)

Ingunn Ranøyen forsvarte seg godt. Foto: Frode Jørum

En ikke altfor synlig nervøs, men like fullt tydelig spent Ingunn Ranøyen forsvarte fredag 24. april sin avhandling “Internalizing symptoms in adolescence – Familial aggregation and other psychosocial factors” for graden ph.d. i klinisk medisin. Spenningen var nok på sin plass, for 1. opponent og seniorforsker Eyvind Ystrøm fra Folkehelseinstituttet hadde bestemt seg for å virkelig grille Ranøyen på statistikk. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Vil du delta i studie om trening og kosthold for barn og ungdom?

Blogger: Mansoureh Hosseini,
idrettsfysiolog

jente og gutt syklerForskere på det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital ønsker å undersøke hvordan ulike treningsmetoder og/eller kostholdsendringer påvirker hjertefunksjonen til overvektige barn og ungdom i alderen 7-16 år.

I tillegg ønsker vi å undersøke hvordan de ulike treningsmetodene påvirker kjente risikofaktorer for hjerte og karsykdom som blodtrykk, blodsukker og kolesterol.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Alle trenger venner – også barn i barneverninstitusjon

Gro Ulset


Blogger:
Gro Ulset

Å ha venner og å oppleve vennskap er viktig både for store og små. Det er en klar sammenheng mellom vennskap og livskvalitet i følge en større undersøkelse som ble gjennomført blant voksne i Norge for noen år siden, hvor det blant annet ble gjort særskilte analyser av temaet vennskap. De som hadde opplevd å ikke ha nære venner i løpet av oppveksten rapporterte om dårligere livskvalitet enn de som hadde erfart det motsatte. Dette mønsteret så delvis ut til å bli opprettholdt også i voksen alder.

Barne- og likestillingsdepartementet poengterer i en rapport om ungdoms fritidsmiljø at «[…]ungdom som har et forhold til jevnaldrende og støtte fra venner, har mindre risiko for å utvikle problemer. Opplevelsen av tilhørighet til nærmiljøet har også positiv betydning».

I min forskning jobber jeg med barn og unge som gjerne er ekstra utsatte og sårbare, nemlig de som er plassert i barneverninstitusjon. Det er interessant å stille følgende spørsmål: Hva betyr vennskap med jevnaldrende for disse barna og ungdommene? Hvordan kan vennerelasjoner etableres, bygges og ivaretas i den tiden institusjonen er å forstå som deres hjem?

Kanskje er det også slik at det å være plassert utenfor hjemmet, og å oppleve å flytte eller bryte opp flere ganger  som barn, har betydning for hvordan en velger å definere vennerelasjoner?

Photos.com venner

Illustrasjon: Photos.com

Vennskapserfaringer har betydning for hvordan man sosialiseres inn i et samfunn, hvilke jevnaldrende referansegrupper man forholder seg til, bygging av identitet, livskvalitet og trivsel.

Barn og unge som plasseres i barneverninstitusjon kan oppleve  stor belastning ved å måtte flytte fra hjemmet sitt; noen opplever å flytte flere ganger mellom ulike institusjoner og fosterhjem, noen bor opptil flere år i én og samme institusjon mens andre erfarer kortere plasseringsperioder. Man kan tenke seg at den støtte, tilhørighet og sosiale aksept de opplever i forholdet til jevnaldrende og venner i nærmiljøet og andre steder, kanskje også gjennom sosiale medier, har betydning for livskvalitet og trivsel under institusjonsoppholdet, men også for tiden som kommer etterpå.

(…) anerkjennelse og trygghet er en forutsetning for at barn og unge i barneverninstitusjoner skal kunne nyttiggjøre seg hjelp fra de voksne ansatte. Nettopp derfor er det også viktig å vite hvordan de selv opplever og tolker sine venneforbindelser og relasjoner til jevnaldrende ved opphold i institusjon.

Både de erfaringene de unge har med seg fra tidligere, og de som gjøres under oppholdet vil sannsynligvis ha innvirkning på konstruksjonen av sosialt liv innenfor institusjonssettingen. Kanskje er det også slik at det å være plassert utenfor hjemmet, og å oppleve å flytte eller bryte opp flere ganger  som barn, har betydning for hvordan en velger å definere vennerelasjoner? Dette vet vi svært lite om. Derfor skal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge gjennomføre en kvalitativ intervjustudie for å få mer innsikt i vennskapserfaringene til beboere i barneverninstitusjoner.

Ved å snakke med barn og unge i institusjoner skal vi hente inn mer kunnskap om hva vennskap betyr i deres livsverden, og hvilke forhold som synes å fremme eller hemme at vennskap etableres, bygges og ivaretas i forbindelse opphold i barneverninstitusjon.

Ungdom vil for alt i verden finne noen å være sammen med, og at det handler om å høre til og å være en del av et sosialt fellesskap, påpekes det i en studie om barnevern og institusjonsplassering fra Fafo og NOVA. Rapporten poengterer at anerkjennelse og trygghet er en forutsetning for at barn og unge i barneverninstitusjoner skal kunne nyttiggjøre seg hjelp fra de voksne ansatte. Nettopp derfor er det også viktig å vite hvordan de selv opplever og tolker sine venneforbindelser og relasjoner til jevnaldrende ved opphold i institusjon.

En tilnærmingsmåte der en søker direkte innsikt gjennom barna og ungdommene, er helt nødvendig om en skal finne ut mer av deres erfaringer og oppfatninger knyttet til sosialt liv, hvordan de har det i hverdagen og hvordan de eventuelt skulle ønske det var annerledes.

For de som arbeider med å tilrettelegge for gode institusjoner i Norge, og for de voksne som mer eller mindre lever sammen med barna og ungdommene i institusjonene vil det forhåpentligvis være til hjelp å få tilgang på forskningsbasert kunnskap på dette feltet.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Debutalderen for alkohol må opp

Odd Sverre WestbyeBlogger: Odd Sverre Westbye

 

 

 

Rusbruk blant ungdom er fortsatt en stor utfordring i Midt-Norge, men per i dag gjør vi ikke nok for å forebygge skadevirkningene av rus hos unge i risikosonen. Rusproblemer og psykiske problemer henger tett sammen, men de ulike hjelpetjenestene for barn og unge har ikke alltid nok kunnskap til å håndtere disse to problemstillingene samtidig.

Ungdom og rus var tema for en arbeidskonferanse jeg deltok på 31. oktober, i regi av Lokalt samarbeidsutvalg for barn og unge i Nord-Trøndelag. Til stede var representanter fra barne- og ungdomspsykiatrien, voksenpsykiatrien, Habiliteringstjenesten for barn og unge , Rusomsorgen, Fylkesmannen og kommunene i Nord-Trøndelag,  Bufetat, Politiet, NAV, Kompetansesenter rus  i Midt-Norge og undertegnede fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Dette var en viktig og spennende arbeidskonferanse der målet var kunnskapsoppdatering og koordinering av innsatsen rettet mot ungdom med rusproblemer.

Vi vet at skadevirkningene av rusbruk henger sammen med  debutalder. Jo tidligere start jo større sjanser for senere skade.

Først litt om hva vi vet om ungdom og rus. Flere rapporter slår fast at det går bra med de aller fleste unge i dag, de drikker mindre og er tilfredse med sine liv. Men, dette er bare halve sannheten. Alkoholbruken steg kraftig blant ungdom i tidsperioden 1995 til 2005. Etter det har den blitt redusert noe, men den er fortsatt langt høyere enn i 1995.

Alkohol er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv. Illustrasjon: Photos.com

Alkohol er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv. Illustrasjon: Photos.com

Et trekk som preger norske ungdommers alkoholbruk er at drikkemønsteret her til lands er annerledes enn i andre land. Hos oss er den totale mengden av det som drikkes mindre, men man drikker mer når man først er i gang. Det betyr at vi har en høyere grad av alkoholforgiftning her i landet. En ser også at jentene nå drikker om lag like mye som guttene til tross for at de bare har 75 prosent av guttenes kapasitet til å bryte ned alkoholen.

En annen bekymring er debutalder. Den ser nå ut til å ligge rundt 14 år i snitt i Nord-Trøndelag, noen sier litt under, andre sier litt over. Mange starter ikke med alkoholdrikking før etter de er fylt 16 eller 18 år, og noen begynner aldri.  En snittalder på 14 år betyr derfor at svært mange barn debuterer med alkohol når de er 10, 11, 12 eller 13 år.  På arbeidskonferansen ble det vist til konkrete saker der barna hadde vært helt nede i 8 års alder når de først begynte å drikke alkohol.

En snittalder på 14 år betyr derfor at svært mange barn debuterer med alkohol når de er 10, 11, 12 eller 13 år.

Og, la det være sagt med en gang, det er alkohol som er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv.  De begynner ikke med hasj, amfetamin eller heroin, brukerne av disse rusmidlene har allerede brukt alkohol en god stund. Sammenlignet med alkoholbruk er bruken av illegale stoffer  marginalt.  Illegale stoffer er likevel et stort samfunnsproblem på grunn av at det fører til kriminalitet og fordi bruk av disse stoffene gir et stort personlig helseproblem for de tyngste rusmisbrukerne.

Hjernen er i stor utvikling våre første 25 leveår og den reagerer annerledes på giften alkohol mens den er under utvikling enn når den er ferdig utviklet.

Vi vet at skadevirkningene av rusbruk henger sammen med  debutalder. Jo tidligere start jo større sjanser for senere skade. Det  kan være fysiske skader, psykiske problemer, kriminalitet, sosiale problemer eller tidligere død.

Et svært viktig folkehelsetiltak ville derfor være å arbeide for at debutalderen øker, i første omgang til «lovlig» alder som er 18 år. Aller helst bør vi følge mange av statene i USA som allerede har hevet aldersgrensen for alkoholkjøp til 20 år. Skulle vi  tatt konsekvensene av anerkjent nevrobiologisk kunnskap så burde vi unngå alkohol helt til vi er 25 år. Hjernen er i stor utvikling våre første 25 leveår og den reagerer annerledes på giften alkohol mens den er under utvikling enn når den er ferdig utviklet.

Vi kan sammenligne vår kunnskap om alkohol og  dens skadevirkninger  med vår kunnskap om nikotinens skadevirkninger. Vi vet at røyking er farlig og vi gjør hva vi kan for at de unge ikke skal begynne å røyke, men hvordan er det med drikking? Gjør samfunnet, det vil si foreldre, naboer, slekt, myndigheter, venner, kollegaer, politikere og så videre, nok for at debutalderen skal gå opp? Eller er det slik at vårt eget forbruk av alkohol som voksne hindrer oss i å tenke rasjonelt om de unges forbruk?

Vi bagatelliserer problemet fordi vi selv er snar med å ta fram øl- eller vinglasset i helgene. Vi vet jo at mye av økningen i alkoholbruk i Norge nettopp har kommet blant de voksne mellom 30 og 50 år. Dette er pappvinsgenerasjonen som i dag er foreldre til dagens unge. På facebook florerer det av statusoppdateringer på fredagene der rødvinsglasset er i fokus.

Vi må i dag slå fast at vi har mye kunnskap om rusbruk, dens skadevirkninger, hvem som begynner og når de begynner å drikke. I de fleste kommunene kan fastleger, helsesøstre, politiansatte, barnevernsarbeidere og andre lett peke ut de familiene og de unge som er i risikosonen for å få et rusproblem.

Vi er også så heldige i dette landet at vi har mye tilgjengelige ressurser for å gjøre noe med problemet. Ingen andre  land er i nærheten av å ha så mange ressurser i ulike hjelpeinstanser totalt sett som Norge.

Svært mange instanser og tjenester gjør en innsats. Likevel lykkes vi ikke. Innsatsen er ikke koordinert, den er ikke godt nok prioritert og vi tør ikke gjøre de kollektive grepene som skal til for å snu utviklingen på russiden som vi har gjort og klart på tobakkssiden. Vi burde skjemmes.

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ønsker å bidra til økt kunnskap i tjenestene om sammenhengen mellom rus og psykisk helse, gjennom et tettere samarbeid med kompetansemiljøene innenfor rusfeltet.

44 Comments

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Meninger, Mental helse, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Hvordan er egentlig oppvekstsvilkårene i Norge i dag?

Steinar-Krokstad

Blogger: Steinar Krokstad

 

 

 

 

iStockbarnloper

Våre barn er kanskje født med gullskje i munnen – likevel rapporteres det flere bekymringsmeldinger til barnevernet og flere barn har behov for tilrettelagt undervisning. (Foto: istockphoto.com)

Det er straks skole- og barnehagestart, og våre tanker vender seg mot barna. Mange hevder at det å bli født i Norge er å bli født med gullskjea i munnen. Velstand og rettferdige samfunn skaper god folkehelse. Nyfødte kan forvente å leve til de er over 80 år i Norge, mens i verdens fattigste land er forventet gjennomsnittlig levealder fortsatt under 50 år.

Men hvordan kan det da ha seg at antallet bekymringsmeldinger til barnevernet øker betydelig? Samtidig avdekkes et økende behov for tilrettelagt undervisning i skolen.

Flere og flere elever tas ut av klassen og får individuell hjelp. For kommunene skaper dette alvorlige økonomiske prioriteringsproblemer, for kommunenes inntekter øker ikke selv om antallet barn som skal ha hjelp øker.

Når barna kommer opp i ungdomsårene kan problemene vise seg i form av frafall fra skolen. Noen faller ut allerede i ungdomsskolen, men det store antallet frafallet skjer i videregående skole.

Opptil 30% fullfører ikke den videregående opplæringen. En studie fra ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT) har vist at dette kan ha stor betydning for arbeidslivsdeltakelse i ung voksen alder.

En annen studie har vist at psykiske helseplager blant ungdom og deres foreldre også har stor betydning. Når det gjelder fysisk helse viser data fra Ung-HUNT at andelen barn og unge som får overvekt og fedme også har vært økende. Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?

Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?

Hvilke behov har barn? Filosofen Jürgen Habermas har pekt på barns subjektive behov for  trygghet, kjærlighet og respekt, for å bli sunn og trygg og psykisk og fysisk frisk og arbeidsfør i ungdommen og voksen alder. Barn har også behov for gode, nære og trygge nettverk, for å kunne bli både empatiske og solidariske og inngå i positive spiraler med andre og løfte både seg selv og andre. Barn har behov for å leve i en verden fylt av god kultur, økonomi, litteratur, musikk og kunst, og et fysisk miljø med naturopplevelser.

Når vi vurderer oppvekstsvilkårene opp mot disse behovene, er det vel ingen tvil om at det for de aller fleste er godt å vokse opp i Norge. Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål, og barnedødeligheten har også gått betydelig ned og er blant de laveste i verden.

Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål

Men vi vet kanskje mindre om barns sosiale nettverk og forholdene i kjernefamiliene. Økende alkoholbruk blant voksne og hyppighet av samlivsbrudd påvirker barns levekår.

Alt i alt tror jeg likevel at økningen i barnevernssaker og behovet for spesialundervisning bunner i økende rapportering av problematiske forhold, og økende krav til «høy standard» som kommer i kjølvannet av velstandsutviklingen. Vi avdekker flere som har behov for ekstra hjelp. Vi avfinner oss ikke med at så mange faller ut av skolen, til tross for at slett ikke alle får store problemer av den grunn.

Samtidig viser data fra HUNT og andre kilder at det er trekk ved velstandsutviklingen som trenger mer oppmerksomhet for å sørge for best mulig oppvekstsvilkår for de nye generasjonene.

Ung-Hunt5

Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse.

Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse. En ny runde av Ung-HUNT er planlagt i 2017, Ung-HUNT4. Da får vi vite enda mer om endringer i barns levekår i dag ved å måle hvordan de har det i de påfølgende ungdomsårene.

 

 

1 Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, Mental helse, NTNUmedicine

Et trygt hjem?

Blogger: Kristina Jones

Trygghet, omsorg og gode relasjoner er ting vi forbinder med et normalt hjem. For barn og ungdom i barneverninstitusjoner er institusjonen deres hjem i den perioden de bor der. Muligheten for å leve et så normalt liv som mulig settes imidlertid på prøve når det oppstår situasjoner der det brukes tvangstiltak.

De siste årene har antallet rapporterte tvangstiltak mot beboere i barnevernsinstitusjoner i Norge økt, samtidig som antallet barn og unge plassert på institusjon har vært stabilt.

I en artikkel i tidsskriftet Norges Barnevern skriver seniorforsker Gro Ulset og seniorrådgiver Torill Tjelflaat ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge om hvordan oppsyn, kontroll og tvangsbruk virker inn på det sosiale livet i barneverninstitusjoner.

Illustrasjonsbilde: Jente med ryggsekk

Erfaringer ungdommene hadde i forbindelse med tvang passet ikke inn i deres bilde av et trygt hjem. Illustrasjonsfoto: Photos.com

Hvordan oppleves tvang?

«Jeg har sett det mange, mange ganger (…). Jeg har sett at de har blitt lagt i bakken, at de har brukt fysisk makt over dem. Både de voksne og ungene roper til hverandre. Det er veldig, veldig skremmende i starten, men så blir det bare vanlig til slutt. Jeg blir ikke redd og skremt lenger. Det blir nesten som å se på en film.»

Slik beskriver en jente sin opplevelse av å være vitne til tvangssituasjoner i Ulset og Tjelflaat sin studie av tvang i barneverninstitusjoner. De har intervjuet elleve ungdommer på 16 og 17 år ved flere institusjoner. Nesten alle hadde vært direkte utsatt for tvangstiltak, mens alle hadde vært vitne til situasjoner med tvang.

Målet med studien var å sikre kunnskap om ungdommenes opplevelse og forståelse av situasjoner hvor tvang ble benyttet, med utgangspunkt i deres egne livsverdener – de konkrete virkelighetene de lever og erfarer i.

Ungdommene opplevde tvangssituasjoner som skremmende og krenkende, samtidig som de ble oppfattet som en normal del av institusjonslivet. De forsto tvang som noe som skjedde mot noen mot ens vilje, og at ens mening ikke ble tatt hensyn til. Ungdommene trakk frem eksempler som å bli fratatt bevegelsesfriheten, utsatt for fysisk makt eller vold, lagt i bakken og holdt nede, låst inne på et rom, flyttet til et annet sted, eller fratatt personlige eiendeler.

Ønske om en forståelig forklaring

I mange tilfeller opplevde ungdommene at det var prosedyren med å skrive formell tvangsprotokoll som utgjorde forklaringen av en tvangssituasjon i ettertid. En del av ungdommene følte at det helst var de ansattes versjon som kom fram i protokollen som blir overlevert til fylkesmannen for tilsyn. Selv hadde de behov for å bli forklart ting på en forståelig måte, og kunne gi uttrykk for følelser uten at de ble bedømt som riktige eller gale.

Også de som var vitne til tvangssituasjoner hadde behov å forstå. I følge ungdommene hadde institusjonene ingen bestemt praksis knyttet til oppfølging av beboere som var vitne til tvang.

Utbredt bruk av tvangstiltak syntes å ha betydning for hvordan ungdommene tolket institusjonene, det ble vanskelig for dem å forstå institusjonen som et hjem, i følge Ulset og Tjelflaat. For ungdommene i studien var et hjem noe de forbandt med trygghet, mens erfaringer de hadde med tvang passet ikke inn i deres bilde av et trygt hjem.

Ungdommene ønsket å bli hørt og tatt hensyn til i forbindelse med spørsmål om tvang. De uttrykte et behov for å forstå for å kjenne trygghet.

Kilde:

Ulset, Gro og Tjelflaat, Torill (2013). Ikke et sted å kalle et hjem? Betydningen av tvangsbruk ved opphold i barneverninstitusjon. Norges Barnevern nr. 2 – 2013, s. 68-83.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger