Tag Archives: svangerskap

30 år med forskning på små babyer og lav fødselsvekt

Liten gutt strekker hendene. Illustrasjon: Photos.comFor tretti år siden startet det første forskningsprosjektet om såkalte Small-for-gestational-age (SGA) ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) , NTNU, Trondheim. På samme tid ble en annen studie av premature med fødselsvekt < 1500 g (VLBW) satt i gang ved Institutt for laboratoriemedisin, kvinne- og barnesykdommer, NTNU.

Forskerne ved ISM mottok $ 686,000 from 1. juni 1984, og dette var den første avtale i sitt slag om eksterne midler for Det medisinske fakultet. På oppdrag av the National Institute of Child Health and Human Development (NICHD) og i et samarbeid med Uppsala universitet og Universitetet i Bergen, planla og gjennomførte Det medisinske fakultet en detaljert studie på mødre gjennom svangerskap og fødsel. Et utvalg av barna ble fulgt opp det første året etter fødselen og opp til 5 år gjennom en ny avtale med NICHD.

Et stort datasett er nå tilgjengelig som kan analyseres for å gi svar på både longitudinelle og tverrsnittsspørsmål. I tillegg til kliniske data og informasjon om utvikling, helse, atferd og ferdigheter hos barna finnes det et stort antall prøver lagret i en moderne biobank. Prøvene ble samlet inn gjennom svangerskapet og rundt fødselen, og kan bli brukt til forskningsformål.

I nyere tid gjennomførte professor Ann-Mari Brubakk og professor Jon Skranes (NTNU) datainnsamling ved 14-15 og 19-20 årsalderen fra omtrent 230 personer som er deltaker i denne studien. Her ble det samlet inn kliniske data, opplysninger om fysisk utvikling, mentale ferdigheter, utdanning og psykiatriske lidelser og symptomer. Det ble også tatt MR av hjernen ved begge anledninger. Disse unge voksne er nå inne til en ny oppfølging ved 26 års alder.

Nå arrangeres det et internasjonalt seminar for å markere 30 år med NICHD Scandinavian Successive Small for Gestational Age (SGA) Births Studien, hvor man vil rette blikket framover til nye forskningsmuligheter. Mange av forskerne som har vært involvert gjennom årene vil være med som foredragsholder og deltakere.

Seminaret avholdes 16-17 juni 2014, og arrangeres av Institutt for samfunnsmedisin.
Program finnes på http://www.ntnu.no/ism/sgaseminar
Flere opplysninger om SGA studiene finnes på (engelsk): http://www.ntnu.no/ism/forskning/sga

Professor Geir W. Jacobsen har vært prosjektleder for SGA studien siden 1998 og vil være vertskap.

For påmelding, vennligst kontakt: Guri.Helmersen@ntnu.no

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, NTNUmedicine

Er det fare for at det ufødte barnet kan få hjerneskade dersom mor har svangerskapsforgiftning?

Blogger: Kristin Melheim Strand, forskerlinjestudentportrettbilde

 

 

 

 

 

Den vanligste årsaken til fysisk funksjonshemming hos barn er en skade i hjernen som fører til diagnosen cerebral parese. De fleste av de som får cerebral parese, har fått denne skaden før de blir født, mens noen få får en slik skade under eller like etter fødselen. Det finnes mange ulike grader av cerebral parese, men alle  fører til store daglige utfordringer for barna selv og for deres foreldre. Vi har gjort en stor studie for å undersøke om det er økt risiko for cerebral parese hos barnet dersom mor har svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en vanlig komplikasjon i svangerskapet som kjennetegnes av høyt blodtrykk og eggehvite i urinen, og som oppstår i andre halvdel av svangerskapet. I de mest alvorlige tilfellene kan det være fare for mors liv, og det er da nødvendig å avslutte svangerskapet, noe som fører til at noen barn blir født svært for tidlig.

Hvorfor noen gravide får svangerskapsforgiftning er en gåte, selv om man vet at tilstanden  skyldes forandringer i morkaken. Morkaken forsyner barnet med næringsstoffer og oksygen, og i noen tilfeller av svangerskapsforgiftning fungerer morkaken så dårlig at barnet vokser dårlig (veksthemming) og i verste fall kan dø. Svangerskapsforgiftning er altså en tilstand som potensielt kan være farlig både for mor og barn. Derfor er et av hovedmålene med dagens svangerskapskontroller å oppdage svangerskapsforgiftning i tide, slik at man kan behandle tilstanden og forebygge komplikasjonene.

Imidlertid er både for tidlig fødsel og dårlig fostervekst kjente risikofaktorer for cerebral parese, og vi  har derfor nylig undersøkt  om svangerskapsforgiftning gir økt risiko for cerebral parese hos barnet. I denne studien ville vi finne ut om svangerskapsforgiftning kan føre til cerebral parese ved at barna blir født for tidlig, eller om det skyldes at de har vokst dårlig. I tillegg var vi spesielt interessert i å finne ut om svangerskapsforgiftning, uten disse komplikasjonene, i seg selv har en egen, direkte skadelig effekt på utviklingen av hjernen til fosteret.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Er det en link mellom svangerskapsforgiftning og brystkreft?

Blogger: Linda Tømmerdal Roten Linda Tømmerdal Roten

 

 

 

 

Når en kvinne blir gravid, skjer det store hormonelle forandringer i kroppen. De to viktigste svangerskapshormonene er østrogen og progesteron, og mange kvinner kjenner effekten av disse lenge før de gir utslag i synlige kroppslige forandringer. Det ikke like mange er klar over er at disse forandringene setter i gang en intrikat og kompleks prosess som påvirker hvordan svangerskapet utvikler seg.

Gravid kvinneGjennom svangerskapet skjer det store fysiologiske forandringer i brystvevet på grunn av økte østrogennivåer. I andre trimester blir brystene ofte større på grunn av at det utvikles melkeganger som er nødvendige for å kunne amme babyen etter fødsel.

Det har lenge vært kjent at svangerskap påvirker kvinners risiko for å utvikle brystkreft. Det har blitt vist at svangerskap har en kortvarige effekt ved å øke risikoen for å utvikle brystkreft de første årene etter et svangerskap hos førstegangsfødende. Samtidig er den langvarige effekten av et svangerskap derimot forbundet med livslang redusert risiko for å utvikle brystkreft. Det er også vist at kvinner med mange barn har lavere risiko enn kvinner med få barn. Det antas at svangerskapshormoner spiller en viktig rolle i de biologiske mekanismene som ligger bak sammenhengen mellom svangerskap og brystkreft. Men til tross for mange hypoteser og studier er det fortsatt uklart hvorfor og hvordan de hormonelle forandringene i svangerskapet påvirker risikoen for brystkreft.

Svangerskapsforgiftning beskyttende eller en risikofaktor?

Ved å studere sammenhengen mellom svangerskap der det er indikasjoner på forandret hormonprofil sammenlignet med normale svangerskap og brystkreft, kan man kanskje komme et skritt videre. Svangerskap med svangerskapsforgiftning representerer en slik tilstand, og flere befolkningsstudier har vist at det er en sammenheng mellom denne svangerskapskomplikasjonen og brystkreft. De fleste studier viser at svangerskapsforgiftning er beskyttende for brystkreft, men det finnes også studier som viser det motsatte, og flere som ikke finner bevis for en sammenheng. En årsak til disse varierende observasjonene kan være forskjellige genetisk anlegg i de ulike befolkningene som er studert.

Både svangerskapsforgiftning og brystkreft kan skyldes genetisk anlegg, og begge sykdommene karakteriseres som «multifaktorielle komplekse genetiske sykdommer». Dette betyr at det trolig er flere genetiske faktorer sammen med miljø- og livsstilsfaktorer som bestemmer sykdomsutviklingen. Tidligere har vi funnet at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning mer enn én gang oftere var bærere av en bestemt kombinasjon av genetiske varianter i genet katekol-O-metyltransferase (COMT) som fører til lavere aktivitet av enzymet genet koder for.

Enzymet COMT har flere viktige oppgaver i kroppen, og finnes i mange vev i kroppen vår. COMT omdanner aminosyren tyrosin til en bestemt type hormoner som kalles katekolaminer. Eksempler på katekolaminer er dopamin, noradrenalin og adrenalin som alle er viktige for nervesystemet vårt. Det er også et nøkkelenzym i uskadeliggjøring av en type østrogener (katekoløstrogener) som er potensielt kreftfremkallende. Det er også foreslått at COMT er med på å regulere faktorer som styrer prosessen der nye blodkar dannes fra eksisterende kar (angiogenese). Det er vist at kvinner med svangerskapsforgiftning har en ubalanse i disse faktorene, og at kvinner med alvorlig svangerskapsforgiftning er mer utsatt for å utvikle hjerte-kar sykdom senere i livet. Man tror at en normal funksjon av COMT-enzymet kan være beskyttende mot hjerte-kar sykdom, degenerative nevrologiske tilstander og østrogen-induserte krefttyper, som f.eks. noen typer brystkreft. Samtidig har enkelte varianter av COMT-genet faktisk allerede blitt studert som en mulig genetisk faktor involvert i utvikling av brystkreft, men uten at det er tatt hensyn til de ulike variantene av genet som bestemmer enzymaktiviteten.

Fellesnevner for svangerskapsforgiftning og brystkreft

Nå er vi i gang med et forskningsprosjekt der vi skal undersøke om COMT kan være en felles genetisk risikofaktor for svangerskapsforgiftning og brystkreft. Vår teori er at hvis enzymaktiviteten til COMT er viktig for utvikling av både brystkreft og svangerskapsforgiftning, vil noen kvinner med denne svangerskapskomplikasjonen ha redusert risiko for brystkreft mens andre har økt risiko avhengig av hvilke varianter av COMT-genet de er bærere av. For å teste vår hypotese vil vi analysere genmateriale fra kvinner som har deltatt i følgende store befolkningsundersøkelser i Norge: Cohort of Norway (CONOR) (der Tromsøundersøkelsen, Helseundersøkelsene i Hordaland og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) inngår), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) og Den Norske Mor og Barn-undersøkelsen (MoBA).

Vi kommer til å koble data fra de ulike helseundersøkelsene med informasjon fra Medisinsk fødselsregister for å identifisere både kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning og de som har hatt normale svangerskap. En kobling til Kreftregisteret er også nødvendig for så å identifisere hvilke av disse kvinnene som har fått brystkreft.

Mer målrettet mammografi

MammografibildeI dag får alle kvinner i Norge over 50 år tilbud om å delta i mammografiprogrammet der målet er å oppdage forandringer i brystvevet som kan være tegn på utvikling av brystkreft. I de senere årene har mammografiscreeningen blitt kritisert for å føre til overdiagnostikk (man finner svulster som aldri ville ha gitt opphav til sykdom) og dermed overbehandling av brystkreft. Dagens mammografiprogram er populasjonsbasert, det vil si at alle kvinner i målgruppen inviteres uavhengig av mulige risikofaktorer for brystkreft. Men man begynner nå å komme til enighet om at innføring av risikobasert individuell screening bør være et mål å jobbe mot.

I denne sammenhengen kan varianter av COMT-genet som er bestemmende for enzymaktiviteten representere en mulig relevant risikofaktor å ta i betraktning dersom teorien vår stemmer. Funn som eventuelt støtter den kan kanskje bidra til å utpeke noen kvinner (kvinner med svangerskapsforgiftning og mulig økt risiko for brystkreft) som burde tilbys mammografiundersøkelse tidligere. Disse kvinnene kan potensielt få et bedre utfall dersom brystkreft skulle utvikle seg.

Hensikten med prosjektet er å bidra til økt forståelse av sammenhengen mellom svangerskapsutfall og risikoen for utvikling av brystkreft, og å øke fokuset på muligheten for å kunne tilby kvinner i risikogrupper en bedre oppfølging etter svangerskapskomplikasjoner.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, Kreftregisteret, Institutt for klinisk medisin ved UiO/Kvinne og barne-klinikken ved Oslo Universitetssykehus Ullevål og National Cancer Institute, USA.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Gravid i første trimester med PCOS?


PCOS-kvinner som er tidlig gravide har mulighet til å delta i en ny studie, PregMet2. Dette er en unik mulighet til å få den beste oppfølgingen i svangerskapet.

Gravid mage

Forskere ønsker å finne ut om metformin kan forebygge svangerskapskomplikasjoner.  Samtidig ønsker de å undersøke svangerskapsforløp og svangerskapskomplikasjoner hos kvinner med PCOS og senere følge opp de barna som ble født av kvinnene som er med i studien.

Leger og jordmødre som deltar i denne forskningsstudien har høy kompetanse på svangerskap og PCOS. Deltakere vil få tettere oppfølging enn det de ellers ville gjort i vanlig svangerskapsomsorg.

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Meld deg på studien her.

10 % har PCOS

PCOS står for polycystisk ovarie syndrom og er den vanligste hormonforstyrrelsen hos unge kvinner. Man regner med at ca 10% av alle kvinner har diagnosen.

PCOS-kvinner har vanskeligere for å bli gravide og har økt forekomst av forskjellige svangerskapskomplikasjoner. Mange tidligere studier av gravide PCOS kvinner er gjennomført på en slik måte at man vanskelig kan trekke sikre konklusjoner. Fra 2005-2009 gjennomførte norske forskere en studie ved 11 sykehus hvor 273 gravide PCOS kvinner deltok. Halvparten av deltakerne fikk metformin og halvparten fikk “narremedisin”, såkalt placebomedisin.

De fant at:

  • Metformin ble godt tolerert under graviditeten.
  • Forekomsten av svangerskapsdiabetes var høy blant deltakerne, omlag 25 %.
  • Det var ikke holdepunkt for uheldige virkninger av metformin verken på mor eller foster.
  • I metformin-gruppen var det tendenser til færre sene aborter og for tidlige fødsler, men dette var kun en tendens. Dette kan skyldes tilfeldigheter eller at det var for få deltakere.
  • Dette er lovende resultater. Men før man kan vurdere rutinemessig metforminbehandling eller anbefale forandrede rutiner i svangerskapsomsorgen av gravide PCOS kvinner må disse resultatene bekreftes i en større studie. Vi har beregnet at en slik studie må omfatte 1000 gravide PCOS kvinner.
  • Deltakerne i den forrige studien (PregMet1) var fornøyde med oppfølgningen i studien og det var kun 4 % som «hoppet av» fra studien underveis.

Funnene er såpass viktige og interessante at Norges Forskningsråd har bevilget penger til å gjennomføre en stor oppfølgingsstudie i Norge, Sverige og Island.

Dette er den største forskningssatsningen på PCOS noensinne i Norden og trolig i hele Europa.

Meld deg på studien her.

Disse kan delta:

  • Diagnostisert PCOS
  • Alder mellom 18-45 år
  • Gravid < uke 12
  • Gravid med ett foster
  • Ikke kjent diabetes

Kontaktinformasjon:
Førsteamanuensis, overlege Eszter Vanky

 

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Det første møtet – ultralydundersøkelse i svangerskapet

Kari Williamson

Blogger: Kari Williamson

 

 

 

 

Man ligger der med gel på magen og titter mot ultralydskjermen. Der er han, det lille nurket som skal komme om fire-fem måneder. Følelsene, spørsmålene, gledene og bekymringene strømmer på, og jordmor nikker forståelsesfullt.

Det er vel slik vi ser for oss opplevelsen av den første ultralydundersøkelsen som tilbys alle gravide kvinner ved 18 svangerskapsuker. Det ligger mye medisinsk og teknisk forskning bak denne halvtimen, men hva med det menneskelige aspektet? Hva med den gravide og hennes partner? Hvordan opplever de dette møtet?

Ultralyd tilbys alle gravide kvinner i uke 18 av svangerskapet.

Det har jordmor Liv Øyen ved NTNU og Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital, sett nærmere på. Etter nesten 30 år som jordmor og rundt 14 år som ultralyd-lærer, har møtene med gravide kvinner og deres partnere blitt mange. Noen sentrale spørsmål har dukket opp:

  • Hva er egentlig en ultralydundersøkelse i svangerskapet?
  • Hvordan bør den gjøres? Hva skal formidles?
  • Hva synes de gravide kvinnene selv om tilbudet de får ved 18 uker?

Medisin og menneske

Ultralydundersøkelsen tilbys først og fremst av medisinske grunner. I informasjonsbrosjyren fra Helsedirektoratet om ultralyd i svangerskapet (pdf), står det at undersøkelsen er en gjennomgang av foster og livmor for å få informasjon om fosterets alder, antall fostre, morkakens plassering, og fosterets anatomi og utvikling.

Men spør du vordende foreldre om ultralydundersøkelsen, så er det ikke dette de er opptatt av. De vil vite om alt er som det skal, men det er selve opplevelsen av å se barnet sitt for første gang som de snakker om. Det er faktisk et nytt liv der inne, noen skal bli foreldre.

Øyen har intervjuet åtte gravide kvinner som del av sin masteroppgave, og svarene tyder på at de ønsker at jordmor skal vise forståelse for hvor sterkt dette møtet egentlig er. De ønsker seg også en dialog – ikke bare en enveisstrøm av tekniske, medisinske data. De ønsker rett og slett å bli møtt som mennesker, som en familie.

Dette høres kanskje vanskelig å få til på knappe 30 minutter, men Øyen tror det egentlig ikke skal så mye til. Kjernen er at hvis du ser menneskene som kommer til deg, og de føler seg sett, så har du tatt hensyn til akkurat dem.

Dette er noe Øyen ønsker å bringe inn i ultralydutdanningen for jordmødre blant annet gjennom Tor-Johan Ekelands teori om terapeutisk kommunikasjon. Den går ut på at kommunikasjon og informasjon ikke er det samme. For virkelig å kommunisere må det være en relasjon tilstede.

Ultralydbilde av en hånd.

Målet for Øyen, er å utdanne levende jordmødre som er opptatte av parene som kommer og setter menneskene først, i stedet for et ensidig fokus på teknikken. «Det viktigste er å knytte bånd mellom mor, far og barn. Det er det som står i høysetet,» som en av de gravide i undersøkelsen sa.

Tross alt heter det jo svangerskapsOMSORG.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, NTNUmedicine