Tag Archives: stamceller

Spør en forsker: Behandling av benmargskreft når stamcellestøtte ikke er mulig

Spørsmål:

Jeg er nylig diagnosert med myelomatose / benmargskreft. Jeg har fått behandling og tanken er å gjøre høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS). Problemet er at begge gangene legene har prøvd å høste stamceller, var det ikke nok å høste, til tross for at jeg fikk medisiner som skulle stimulere.

Finnes det andre alternative medikamenter som kan hjelpe på mitt problem? Hvor i utlandet har man kommet lengst innen forskning på og behandling av myelomatose, og som kan hjelpe meg når jeg har prøvd alt her i Norge?

Anders_WaageSvar fra Anders Waage
Professor i hematologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU
Avdelingssjef ved Avdeling for blodsykdommer, St. Olavs Hospital

Spørsmålet gjelder høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, på norsk forkortet HMAS. Dette er en vanlig behandling for myelomatosepasienter under 65 år.

Kort fortalt foregår den i tre trinn. Det første er tre eller fire runder med cellegift for å redusere antallet kreftceller i kroppen. Det andre trinnet er å høste stamceller fra pasienten etter at det gis en cellegift kombinert med et medikament som stimulerer produksjon av stamceller fra benmargen. Stamcellene fryses ned inntil de skal brukes. Det tredje trinnet er en kraftig cellegiftkur, selve høydosebehandlingen,  som slår ut benmargen. I denne fasen gis stamcellene tilbake slik at nye, friske benmargsceller kan produseres.  Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Kan en kvinne få barn uten mann?

Gjesteblogger: Forsker Arne Sunde

Spørsmål:

Jeg leste i en artikkel i illustrert vitenskap om stamceller, og at i teorien kan et lesbisk par få et barn uten en mannlig donor inn i bildet.
Er det slik at forskere har fått til velykkede forsøk ved å endre en eggcelle fra en kvinne til en sædcelle? Vet du om det finnes nye forsknings rapporter på dette området?

Pregnant belly isolated against white background

Lage barn uten biologisk far?

Svar:

Man kan reprogrammere stamceller fra embryo til stamceller for kjønnsceller. I dyremodeller har man vist at når disse stamcellene plasserer inn i en eggstokk eller en testikkel kan de utvikle seg til funksjonelle egg- eller sædceller som kan brukes til befruktning.

Når stamceller for kjønnsceller utvikler seg til modne funksjonelle kjønnsceller, gjennomgår de en komplisert prosess som blant annet sørger for at genene i det tidlige embryoet leses av på korrekt tidspunkt under utviklingen. I tillegg blir genmaterialet i sædceller og eggceller på slutten av utviklingen kjemisk modifisert på en slik måte at embryoet kan skille mellom DNA som kommer fra sædceller og fra eggceller. Denne prosessen kalles genomisk imprinting og er nødvendig for en normal utvikling av fosteret.

Det er veldokumentert at man kan få til dels svært alvorlige sykdommer hvis denne prosessen ikke fungerer som den skal. Det er all grunn til å tro at det vil ta lang tid før man er i stand til å dyrke fram komplett normale egg- og sædceller i laboratoriet, man vil være avhengig av at sluttmodningen av kjønnscellene skjer i en kjønnskjertel.

Det er tenkbart at man i fremtiden kan lage eggstamceller ved å reprogrammere for eksempel hudstamceller fra en kvinne. Disse kan plasseres inn i hennes eggstokk og der kunne utvikle seg til modne egg. Dette kan være aktuelt hos kvinner som er infertile fordi produksjonen av egg har stoppet opp i ung alder.

Det er og tenkbart at man fra en kvinnes hudstamceller kan lage stamceller for sædceller. Hvis de skal kunne utvikle seg normal til modne, funksjonelle sædceller, må de utvikle seg i en testikkel. Kvinne må derfor kunne “låne” en testikkel for å få modne sædceller.

Om vi nå antar at dette også er mulig, så er nå alle problemer fremdeles ikke løst. Eggcellene og sædcellen framstilt på denne måten vil kun ha arvemateriale fra ett individ. Det vil øke sannsynligheten for barnet vil få arvelige sykdommer som kvinnen er bærer av. Vi antar at vi alle er bærere av arvelige sykdommer som vanligvis ikke kommer til utrykk i barna våre fordi den partneren vi får barn med ikke er bærer av de samme genetiske sykdommene.

I Norge har derfor et samlet fagmiljø har gått imot reproduktiv kloning på grunn av at risikoen for at barnet blir sykt er for stor. Dette med bakgrunn i erfaring fra dyremodeller der man ser at klonede dyr har økt sykelighet som man tror kommer fra feil i reguleringen av genuttrykk. De samme motargumentene kan brukes hvis en kvinne “kloner” seg ved å lage egg- og sædceller fra egne stamceller.

Nyere litteratur om temaet finner du her:
– Hayashi et al. Cell (2011) 146, 519-532
– Wei-Xia Ang et al. J. Mol Cell Biol (2011) 3, 320-323
– Hayashi et al, Fertility and Sterility (2012) 97, 1250-1259
Hayashi et al. (2012)

Denne saken stod opprinnelig på www.ntnu.no/dmf 18.10.2012

 

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Diabetes

Waldemar-Grill2

Gjesteblogger: Professor Valdemar Grill

 

 

Spørsmål:

Giving stem cells

Det forskes intensivt på bruk av stamceller

Jeg er en jente som har diabetes mellitus type 1, og prøver å finne et sted i Norge hvor de driver med forskning på stamceller. Har en enegged tvillingsøster som ikke har diabetes og lurer på om det er mulig å ta insulinproduserende celler fra henne og få eventuelt leveren til å produsere insulin, eller andre muligheter? Har ikke lest så mye om forskning på diabetes, også er det jo litt spesiell situasjon når en har en tvillingsøster som er frisk.

Svar:

Det er intensiv forskning kring bruk av stamcelle ved forskjellige sykdommer. Men det er langt fram  i tida (kanskje 10 år) innen de eventuellt
kan benyttes  teraputisk ved type 1 diabetes og/eller andre sykdommer (unntak en del blodsykdommer).. Det trenges fremfor allt mye mer grundleggende kunnskap om hva som skjer når stamcelle transplanteres.

 

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Spør en forsker, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)