Tag Archives: røyking

Biomarkører kan gi tidlig diagnose av lungekreft

Bloggere:  Robin Mjelle, postdoktor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap og Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, og Oluf Dimitri Røe,  overlege i onkologi og postdoktor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin.Mjelle og Røe

Lungekreft er den kreftformen som i dag tar flest liv globalt, og i et femårsperspektiv har sykdommen en 15% overlevelsesrate. Lungekreft karakteriseres av for sen diagnose og manglende effektiv systemisk behandling. Røyking er den desidert høyeste risikofaktoren for fremtidig lungekreft. Tobakksrøyk inneholder mer enn 60 ulike carcinogener (kreftfremkallende stoffer) som kan reagere med kroppens DNA og skade genene. Hvis disse skadene skjer i kreftassosierte gener og kroppen ikke reparerer dem, er sannsynligheten stor for at personen som røyker utvikler kreft.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

En sunn sjel i et sunt legeme

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen/NTNU

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder RKBU Midt-Norge

Vi skriver 2016 og et helt år med blanke ark ligger foran oss. Mange av oss tenker at ja, nå skal vi begynne et nytt og bedre liv. Vi skal slutte å røyke, vi skal drikke mindre, vi skal trene mer, vi skal spise sunnere, vi skal besøke våre gamle oftere osv. Mange gode forsetter er tenkt i gjennom, noen har skrevet de ned og lagt de i en konvolutt i en safe eller lignende. Mange har allerede annonsert de på sosiale medier, noen har inngått veddemål og noen har allerede glemt dem. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Røykekutt reduserer plager med halsbrann og sure oppstøt

Blogger: Eivind Ness-JensenEivind Ness-Jensen

 

 

 

En langtidsstudie av nærmere 30 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) jeg og kollegaene mine har foretatt har påvist en sammenheng mellom røykekutt og reduksjon av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Studien ble publisert i nettutgaven av det anerkjente medisinske tidsskriftet American Journal of Gastroenterologi 10. desember 2013. Det var også gøy at den fikk en pris for beste studie blant over 3 500 bidrag under den årlige europeiske kongressen for fordøyelsessykdommer (United European Gastroenterology Week) i Amsterdam i 2012.

De 30 000 individene var alle deltakere i  HUNT og ble fulgt opp fra HUNT 2 i 1995-1997 til HUNT 3 i 2006-2008. Deltakerne var fra 20 år og eldre og rapporterte grad av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Det har vært en kraftig økning i slike plager, og mellom HUNT 2 og HUNT 3 økte andelen som anga halsbrann og sure oppstøt ukentlig med nesten 50 %, fra 11,6 % til 17,1 % av deltakerne. Plagene er for de aller fleste uskyldige, men kan gå utover livskvaliteten og noen ytterst få kan utvikle kreft i spiserøret etter langvarige plager.

HUNT-skjema med spørsmål om røyking.

Deltakerne i HUNT-undersøkelsen svarer blant annet på om de røyker og hvor mye. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Deltakere som anga alvorlige plager med halsbrann og sure oppstøt og som var dagligrøykere i HUNT 2 ble fulgt opp i HUNT 3. Vi fant at deltakerne som hadde kuttet ut dagligrøykingen i HUNT 3 hadde mindre plager enn de som fortsatt var dagligrøykere. Røykekutt reduserte plagene kun blant normalvektige og ikke blant overvektige. Dette skyldes trolig at overvekt er en viktig årsak til disse symptomene, og at røykekutt ikke er nok for overvektige individer.

Det er likevel håp for de overvektige. En tidligere studie jeg og kollegane mine har vist at de deltakerne som klarte å gå ned i vekt hadde økt sjanse for å bedres eller bli kvitt plagene med halsbrann og sure oppstøt. Sjansen for bedring økte mer jo større vekttapet var.

stumpa røyk

Altså nok en god grunn til å stumpe røyken (illustrasjonsfoto: iStock)

Helsegevinstene av røykekutt og vektnedgang er udiskutable, og nå er enda en fordel med røykekutt og vektnedgang påvist. Vi mener at alle som plages med halsbrann og sure oppstøt bør forsøke vektnedgang ved overvekt og stumpe røyken hvis de røyker. I tillegg kan effekten på halsbrann og sure oppstøt brukes som motivasjon for å gjennomføre vekttapet og røykekuttet.

 

Eivind Ness-Jensen, konstituert overlege ved Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger, var førsteforfatter av artikkelen og disputerer for doktorgraden (ph.d.) 25. februar 2014 ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Levanger.

 

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine

Når kunnskap ikke kommer til nytte

Blogger: Steinar KrokstadSteinar-Krokstad

 

 

 

 

I arbeidet med å forbedre helse i befolkningen er det politikerne som har de viktigste verktøyene. Ofte har vi ikke kunnskap som kan hjelpe politikerne. Men noen ganger tas det ikke beslutninger selv om vi har et godt kunnskapsgrunnlag. I verste fall tas beslutninger som strider mot kunnskapsgrunnlaget.

Optic Junior 027

En vellykket røykepolitikk har gitt bedre helse for mange

Et eksempel på kunnskapsbasert folkehelsepolitikk er tobakkslovgivningen i Norge. Vi har en stadig lavere andel røykere her til lands takket være denne politikken, noe data fra HUNT også viser.  Politikken har ført til en meget betydelig reduksjon i hjerte-kar-dødelighet, økende levealder, og mange færre tilfeller av kreft for personer som har sluttet å røyke eller som ikke startet.

Hvis man skulle oppnå samme effekt i helsetjenesten, ved å gi råd og hjelp til hver enkelt røyker uten hjelp fra den nasjonale politikken (prispolitikk, reklameforbud o.l.), ville man måtte bruke enorme ressurser og like vel aldri oppnådd de samme resultatene.

Vi har også hatt en god alkoholpolitikk her til lands selv om denne ser ut til å svekkes nå. Prisen på alkohol reduseres i forhold til kjøpekraften, og alkoholproblemene øker i omfang viser en HUNT-rapport.

Når det gjelder en nasjonal politikk mot fedmeepidemien, har vi enda ikke tatt noen grep som kan tenkes å ha effekt.

Når vi ikke har kunnskap

På mange områder har vi lite kunnskap om hvilke politiske grep som vil kunne fremme helse. Da kan vi ikke undre oss over at det ikke gjøres noe. Sannsynligvis foretas det mange dårlige politisk begrunnede folkehelsetiltak som ikke har effekt. Det kan være lett å trå feil, kanskje for å vise handlekraft som politiker. Vi har blant annet sett flere reformer her til lands, som helt eller delvis har hatt som mål å forbedre folkehelsen, som har kostet mye og gitt lite. Har vi ikke kunnskap, trenger vi mer forskning. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, Kreft, Meninger, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)