Tag Archives: psykisk sykdom

Trening for schizofreni = økt livskvalitet

Tekst: Hanne Sterten
Kommunikasjonsrådgiver i Helse Midt-Norge

Trening bedrer livskvaliteten til pasienter med schizofreni, og kan spare samfunnet for milliardbeløp. Det mener en gruppe forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU som jobber med en ny studie.

Illustrasjonsbilde iStock

Illustrasjonsbilde iStock

– Schizofrene har en overhyppighet av kroppslige sykdommer og har ofte 15-20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. Dette prosjektet har vist at noe som var en utenkelig innblanding i den etablerte psykiatrien er mulig å gjennomføre. Helsevesenet kan i stor grad tilrettelegge for at mennesker med alvorlig psykisk lidelse aktivt kan forbedre sin egen helse. Dette kan bidra til å spare samfunnet for mange milliarder kroner, sier Jørn Heggelund som er forsker, idrettsfysiolog og PhD ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen

Hvorfor stigmatiseres gærningene?

Ingunn RanøyenBlogger: Ingunn Ranøyen

 

 

Provoserer overskriften deg? Hold ut, poenget kommer mot slutten.

NRK har den siste tiden hatt fokus på  drap og psykiatri. Dette har ført til sterke reaksjoner. Flere advarer nå mot åpenhet om psykiske problemer og hevder at slike medieoppslag fører til fordommer og stigmatisering.

Det er ingen tvil om at mennesker med psykiske lidelser utsettes for stigmatisering. Dette kan videre føre til diskriminering gjennom avvisning fra andre og reduserte muligheter for å få jobb og bolig, og utgjør naturlig nok en stor tilleggsbelastning for de det gjelder.

Illustrasjon: Photos.com

Hvorfor og hvordan stigmatiserer vi mennesker med psykiske lidelser? Stipendiat Ingunn Ranøyen har funnet noen svar i forskningslitteraturen. Illustrasjon: Photos.com

Så hvorfor stigmatiserer vi mennesker med psykiske lidelser? For noen år tilbake gikk jeg gjennom en god del av forskningslitteraturen på dette området, og her er noe av det jeg fant.

Generell stigmatisering forklares ulikt. En forklaring er at vi mennesker har behov for å forenkle vår sosiale verden blant annet ved å definere hva som er normalt og ikke. En annen mulig forklaring er at vi trenger å tro at vi lever i en rettferdig verden hvor vi får som fortjent.

Når det gjelder stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser spesifikt, er det i forskningslitteraturen funnet hovedsakelig fire årsaker til dette:

  1. Farlighet: Vi tror at mennesker med psykiatriske problemer er voldelige, noe som medfører at vi blir redde for dem. Farlighet og uforutsigbarhet er den faktoren som har størst innvirkning på menneskers ønske om avstand fra personer med mental sykdom. Dette gjelder særlig  personer med schizofreni.
  2. Ansvarlighet: Opprinnelsen til psykiske problemer anses som kontrollerbar og reversibel. Mennesker med slike vansker velger å oppføre seg slik, noe som medfører at de møtes med sinne og liten medlidenhet.
  3. Dårlige prognoser: Psykiske lidelser oppfattes som kroniske og vanskelige å behandle.
  4. Krevende sosial samhandling: I slik samhandling vil den psykiske lidelsen være et mulig samtaleemne som partene må velge å ta opp eller ikke. Slik sett krever samhandling med stigmatiserte mennesker allerede mer enn det samhandling med ikke-stigmatiserte gjør, og kan videre resultere i stigmatisering.

En studie fra New Zealand fant at i nesten 50 prosent av alle fjernsynsprogrammer beregnet på barn, og spesielt i tegnefilmer, var det negative referanser til psykiatri.

De siste årene har vi fått mer innsyn i biologien bak psykiske lidelser. En rekke forskere har prøvd å fremheve biologiske årsaker, som kjemiske ubalanser i hjernen eller genetisk arvelighet til psykiske lidelser, nettopp for å redusere stigmatisering. Forskning viser imidlertid at dette kan føre til økt stigmatisering, fordi mennesker som blir syke av biologiske faktorer kan oppfattes å ikke ha kontroll over seg selv og sin atferd, og dermed sees de som uforutsigbare og farlige.

Media kan også bidra til stigmatisering. Forskning viser at voldsepisoder hvor mennesker med psykiske lidelser er involvert, er overrepresentert i aviser og har større sannsynlighet for å ende på forsidene enn voldsepisoder hvor friske er involvert. En studie fra New Zealand fant at i nesten 50 prosent av alle fjernsynsprogrammer beregnet på barn, og spesielt i tegnefilmer, var det negative referanser til psykiatri. Noen av karakterene ble gjerne kalt sprø, forstyrret, sinnssyk, tulling, gjøk, galning eller gal. Disse karakterene utførte gjerne irrasjonelle handlinger til glede for de andre karakterene, eller var onde. Forfatterne konkluderte med at vi fra barnsben av læres opp til å ha stigmatiserende oppfatninger av mennesker med psykiske lidelser.

Ofte sier vi  at en person er deprimert, er schizofren og så videre, mens et individ har kreft.

Ordene vi velger å bruke har en effekt på stigmatisering. Lesere som reagerte på overskriften skjønner nå kanskje poenget med den? Ofte sier vi  at en person er deprimert, er schizofren og så videre, mens et individ har kreft. Vi glemmer at mennesker med psykiske lidelser har styrker og svakheter som alle andre og at de aller fleste med mentale problemer ikke er farlige.

Stigmatisering innebærer gjerne at mennesker med psykiske lidelser føler de må bevise at de er normale heller enn å bevise at de er unormale. Samtidig må de antakelig oppføre seg ”mer normalt enn det som er normalt” for å bli oppfattet som normale. De kan med andre ord ikke tillate seg noen ”krumspring” hvis de skal unngå stigmatisering.

Dersom du tar denne kunnskapen om årsaker til stigmatisering med deg videre, kan det ha potensial for å gjøre livet lettere for mange mennesker som rammes av dette.

1 Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Meninger, NTNUmedicine

Hvordan er egentlig oppvekstsvilkårene i Norge i dag?

Steinar-Krokstad

Blogger: Steinar Krokstad

 

 

 

 

iStockbarnloper

Våre barn er kanskje født med gullskje i munnen – likevel rapporteres det flere bekymringsmeldinger til barnevernet og flere barn har behov for tilrettelagt undervisning. (Foto: istockphoto.com)

Det er straks skole- og barnehagestart, og våre tanker vender seg mot barna. Mange hevder at det å bli født i Norge er å bli født med gullskjea i munnen. Velstand og rettferdige samfunn skaper god folkehelse. Nyfødte kan forvente å leve til de er over 80 år i Norge, mens i verdens fattigste land er forventet gjennomsnittlig levealder fortsatt under 50 år.

Men hvordan kan det da ha seg at antallet bekymringsmeldinger til barnevernet øker betydelig? Samtidig avdekkes et økende behov for tilrettelagt undervisning i skolen.

Flere og flere elever tas ut av klassen og får individuell hjelp. For kommunene skaper dette alvorlige økonomiske prioriteringsproblemer, for kommunenes inntekter øker ikke selv om antallet barn som skal ha hjelp øker.

Når barna kommer opp i ungdomsårene kan problemene vise seg i form av frafall fra skolen. Noen faller ut allerede i ungdomsskolen, men det store antallet frafallet skjer i videregående skole.

Opptil 30% fullfører ikke den videregående opplæringen. En studie fra ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT) har vist at dette kan ha stor betydning for arbeidslivsdeltakelse i ung voksen alder.

En annen studie har vist at psykiske helseplager blant ungdom og deres foreldre også har stor betydning. Når det gjelder fysisk helse viser data fra Ung-HUNT at andelen barn og unge som får overvekt og fedme også har vært økende. Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?

Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?

Hvilke behov har barn? Filosofen Jürgen Habermas har pekt på barns subjektive behov for  trygghet, kjærlighet og respekt, for å bli sunn og trygg og psykisk og fysisk frisk og arbeidsfør i ungdommen og voksen alder. Barn har også behov for gode, nære og trygge nettverk, for å kunne bli både empatiske og solidariske og inngå i positive spiraler med andre og løfte både seg selv og andre. Barn har behov for å leve i en verden fylt av god kultur, økonomi, litteratur, musikk og kunst, og et fysisk miljø med naturopplevelser.

Når vi vurderer oppvekstsvilkårene opp mot disse behovene, er det vel ingen tvil om at det for de aller fleste er godt å vokse opp i Norge. Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål, og barnedødeligheten har også gått betydelig ned og er blant de laveste i verden.

Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål

Men vi vet kanskje mindre om barns sosiale nettverk og forholdene i kjernefamiliene. Økende alkoholbruk blant voksne og hyppighet av samlivsbrudd påvirker barns levekår.

Alt i alt tror jeg likevel at økningen i barnevernssaker og behovet for spesialundervisning bunner i økende rapportering av problematiske forhold, og økende krav til «høy standard» som kommer i kjølvannet av velstandsutviklingen. Vi avdekker flere som har behov for ekstra hjelp. Vi avfinner oss ikke med at så mange faller ut av skolen, til tross for at slett ikke alle får store problemer av den grunn.

Samtidig viser data fra HUNT og andre kilder at det er trekk ved velstandsutviklingen som trenger mer oppmerksomhet for å sørge for best mulig oppvekstsvilkår for de nye generasjonene.

Ung-Hunt5

Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse.

Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse. En ny runde av Ung-HUNT er planlagt i 2017, Ung-HUNT4. Da får vi vite enda mer om endringer i barns levekår i dag ved å måle hvordan de har det i de påfølgende ungdomsårene.

 

 

1 Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, Mental helse, NTNUmedicine

Tre ting vi ikke snakker om

Anette-Norsett_liteBlogger: Anette Norsett, Masterstudent MSc Fedme,
Det medisinske fakultet, NTNU

 

 

Det slo meg etter en forelesning om konsekvensene av fedme; det er tre ting vi ikke snakker om.

  • Frivillig/frivillig barnløshet (infertilitet).
  • Psykisk sykdom.
  • Sykelig overvekt (fedme).

Ifølge tabloidpressen, endeløse mammablogger og solfylte feriebilder så er det jo enkle svar på dette som løser alt.

  • Overvekt – det er jo bare å spise mindre og trene mer.
  • Barnløshet – du vet hvordan man lager sånne små ja?!
  • Psykisk sykdom – du må nok ta deg sammen litt.

For den som sliter med en eller flere av disse tilstandene så er ikke depresjonen, vekta eller dårlig sædkvalitet nok, for de som vet best er ukjente mennesker som forbeholder seg retten til å dømme og belære, men ikke forstå. Et kjapt blikk på hvordan media framstiller kjendiser på bekrefter mangelen på takt, kunnskap og empati når livet ikke er A4.

Two mothers with babies in strollers

Disse damene har tilsynelatende “hele pakka”: barn, slank kropp og lykke.

Moskva-Marit – Riktig, det er hun som alltid har vært ei dundre, men så ble hun fedmeoperert.

Anne-Kat Hærland – Stakkars enslige dame, hun har jo ingen barn. De er jo livets gull.

Kjell Magne Bondevik – Å ja, han som ble «deprimert» og måtte sykemeldes Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi), Studieliv