Tag Archives: psykisk helse

Spør en forsker: Hva gjør adskillelsestraume med barnehjernen?

TuridSBergNielsen_WEBBlogger: Turid Suzanne Berg-Nielsen

 

 

 

Spørsmål

Jeg er psykolog og jobber i barnevernet. Det jeg lurer på er om dere har noen gode referanser fra forskning på hva stress og adskillelse fra foreldre gjør med hjernen? Da tenker jeg spesielt på små barn som blir tatt bort fra hjemmet på grunn av for eksempel omsorgssvikt. Det virker som det er lite forståelse på dette området for hva et adskillelsestraume gjør med barnehjernen. Barnet blir ofte plassert akutt, kanskje noen uker, for så å tilbakeføres til hjemmet igjen eller videre til fosterfamilie/ungdomshjem.
Takknemlig for svar!

Svar

Liten gutt strekker hendene. Illustrasjon: Photos.com

Barn som utsettes for mye stress tidlig i livet, takler dårligere stress senere i livet. Illustrasjon: Photos.com

Du stiller et svært interessant spørsmål! Du spør om noe som ligger helt i front av der hvor forskningsfeltene befinner seg. Derfor er det også litt vanskelig å svare kort og enkelt. Det finnes dessverre ikke én eller noen få enkeltstudier som kan gi svar. Spørsmålet omfatter jo fagområder som stressforskning, hjerneforskning, tilknytningsforskning og traumeforskning.

Noe kan imidlertid sies: Resultater av svært mange studier innen disse fagområdene de siste 15 årene peker entydig i denne retning:

  1. Stress tidlig i livet hindrer dannelsen av reseptorer i hjernen som trengs for å bygge ned skadelig høye nivå av stresshormoner. Det betyr at hvis et lite barn utsettes for mye stress tidlig i livet, takler det stressreaksjoner dårligere senere. Man blir ganske enkelt mer stressbar, noe som igjen henger sammen med både psykisk og fysisk uhelse gjennom livet.
  2. Adskillelse fra foretrukken tilknytningsperson kan utgjøre en betydelig stressfaktor for små barn.

En som er god på å løfte frem noen overordnede perspektiver på implikasjonene av stress på småbarn i et livsløpspespektiv er professor Jack Shonkoff ved Harvard University. Du kan jo begynne med artikkelen hans: The lifelong effects of early childhood adversity and toxic stress. På nettet finner du mange gode foredrag av ham også.

Lykke til videre med jobben og formidlingen av faget til andre!

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Spør en forsker

Internasjonal forskningsdugnad for barnets beste

En ren sykdomsorientert tilnærming til barns ve og vel tar utgangspunkt i problemer, for så å diagnostisere og behandle. Gjennom den nye faglige tilnærmingen «Child well-being» utvikles kunnskap om hvordan positive aspekter av barns situasjon kan fremheves og styrkes, både for det enkelte barnet og i samfunnet generelt. Dette representerer et viktig tilleggsperspektiv.

9789048190621Den første tverrfaglige og internasjonale håndboken om «Child well-being» er nå utgitt. Håndboka, som er på hele 3000 sider fordelt på fem bind, gir en omfattende oversikt over forskning og kunnskap om dette tema.

– Forskning på «Child well-being» har sitt teoretiske utgangspunkt i positiv psykologi, og har fokus på barnets situasjon ut over bare problemer, symptomer og psykiske lidelser, forklarer Thomas Jozefiak.

Jozefiak er barnepsykiater og førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, og en av de over 200 bidragsyterne til boken.

– Det er vanskelig å finne en helt korrekt oversettelse av «Child well-being» på norsk, og det er i tillegg et begrep som brukes på mange ulike måter. «Well-being» handler både om barnets levekår og om dets subjektive erfaringer og følelser av hvordan det selv har det. Man kan kanskje bruke begreper som «livskvalitet», «trivsel» og «velvære», sier Jozefiak.

De mange bidragsyterne til boken representerer et stort spekter av faglige ståsted; fra barnepsykiatri, psykologi og pedagogikk til filosofi, sosialt arbeid, kriminologi, og en rekke samfunnsvitenskaper.  Med bidragsytere fra mange land, ikke bare amerikanske og europeiske, representerer boken en global tilnærming til tema.

Jozefiak har forsket på hvordan en kan måle livskvalitet hos både skoleelever og  barn og unge  som er i behandling i barne- og ungdomspsykiatrien, og hvordan behandleren kan få mest mulig riktig informasjon om barnas livskvalitet. Hans bidrag i boken handler om hvorvidt man kan stole på foreldrenes rapporter om livskvaliteten til sine barn.

Mer om boken:

Handbook of Child Well-Being: Theories, Methods and Policies in Global Perspective

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans

Spør en forsker: Er skolebarn mer stressa nå enn før?

Blogger: May Britt DrugliMay Britt Drugli

Spørsmål:

Er det forskning eller data på skolebarns ( 6-16 år) stressnivå i dag kontra for 30 år siden? Med stressnivå tenker jeg daglig aktivitet, søvn og evnen til egen styrt aktivitet.

Fotor1223135454

Svar:

Dette er et interessant spørsmål!

Så vidt jeg vet finnes det ikke studier som ser akkurat på endringer av skolebarns daglig aktivitet, søvn og evne til egenstyrt aktivitet i løpet av de siste 30 årene.

Derimot har vi studier som sammenligner hvordan barn og unge hadde det tidligere med hvordan de har det nå, på en del områder.

Forskerne bak Ungdatastudien stiller spørsmål med hvorvidt norske ungdommer både er mer veltilpasset, men også mer stresset enn tidligere.

Ungdataundersøkelsen som er gjennomført i 1996, 2006 og 2012 ved NOVA, viser for eksempel at blant norske ungdommer på 9. og 10. trinn, samt VG1, er det generelt færre elever som oppgir at de mistrives på skolen nå enn både i 1996 og 2006. Skoletrivsel synes altså å  ha økt for de fleste ungdommer, de har bedre karakterer og de skulker mindre enn før.

Samtidig synes det generelt nå å være et større press om å lykkes. At det er økt «stress» i ungdomsgruppen kommer til uttrykk ved at  søvnvansker har en klar økning i perioden, fra 15% i 1996 til ca. 22% i 2006 og 35 % i 2012, og blant jenter er det en klar økning i depressive plager fra 1996 til 2012. Det er også flere som oppgir at de ser mørkt på fremtiden nå.

Forskerne bak Ungdatastudien stiller spørsmål med hvorvidt norske ungdommer både er mer veltilpasset, men også mer stresset enn tidligere.

I en rapport fra UNICEF har man blant annet kartlagt barn og unges vurdering av hvordan de har det i 2002 og 2009. Norske barn rapporterer at de generelt har det bedre i livet sitt og er mer fornøyd i 2009, sammenlignet med 2002.

I en norsk studie av psykiske vansker og sosial kompetanse blant norske barn 7-9 år i 1991 og 2007, fant man at når det gjaldt psykiske vansker var det ingen økning i løpet av de 16 årene. Man fant imidlertid en klar økning i sosial kompetanse, noe som er svært positivt.

Generelt sett er det ikke noe som tyder på at barn og unge har det verre nå enn før, på mange områder er det motsatt. Men det er også en relativt stor andel barn og unge som strever, og det er svært viktig ikke å glemme dem selv om de ikke blir synlige i de overordnede statistikkene. I en tid hvor det er viktig å være flink og veltilpasset, kan det oppleves som særlig vanskelig ikke å henge med. Ikke alle vil være superflinke på skolen, selv om de jobber mye, og ikke alle vil ha anledning til å gjøre eller eie det som gir status. Nære relasjoner til venner, foreldre og lærere er imidlertid det som er helt avgjørende for at barn og unge skal ha det bra, og dette er faktisk noe som er «gratis». Her er det mange som kan bidra til å støtte risikoutsatte barn og unge!

Referanser:

Hegna, K, Ødegård, G & Strandbu, Å (2013). En «sykt» seriøs ungdomsgenerasjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50, 374-377.

Jozefiak, T & Nøvik, T (2013). Sixteen-year comparisons of parent-reported emotional and behavioral problems and competencies in Norwegian children aged 7-9 years. Nordic Journal of Psychiatry, e-pub.

Unicef Office of Research (2013): Child wellbeing in rich countries. Innocenti Report Card 11.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Debutalderen for alkohol må opp

Odd Sverre WestbyeBlogger: Odd Sverre Westbye

 

 

 

Rusbruk blant ungdom er fortsatt en stor utfordring i Midt-Norge, men per i dag gjør vi ikke nok for å forebygge skadevirkningene av rus hos unge i risikosonen. Rusproblemer og psykiske problemer henger tett sammen, men de ulike hjelpetjenestene for barn og unge har ikke alltid nok kunnskap til å håndtere disse to problemstillingene samtidig.

Ungdom og rus var tema for en arbeidskonferanse jeg deltok på 31. oktober, i regi av Lokalt samarbeidsutvalg for barn og unge i Nord-Trøndelag. Til stede var representanter fra barne- og ungdomspsykiatrien, voksenpsykiatrien, Habiliteringstjenesten for barn og unge , Rusomsorgen, Fylkesmannen og kommunene i Nord-Trøndelag,  Bufetat, Politiet, NAV, Kompetansesenter rus  i Midt-Norge og undertegnede fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Dette var en viktig og spennende arbeidskonferanse der målet var kunnskapsoppdatering og koordinering av innsatsen rettet mot ungdom med rusproblemer.

Vi vet at skadevirkningene av rusbruk henger sammen med  debutalder. Jo tidligere start jo større sjanser for senere skade.

Først litt om hva vi vet om ungdom og rus. Flere rapporter slår fast at det går bra med de aller fleste unge i dag, de drikker mindre og er tilfredse med sine liv. Men, dette er bare halve sannheten. Alkoholbruken steg kraftig blant ungdom i tidsperioden 1995 til 2005. Etter det har den blitt redusert noe, men den er fortsatt langt høyere enn i 1995.

Alkohol er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv. Illustrasjon: Photos.com

Alkohol er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv. Illustrasjon: Photos.com

Et trekk som preger norske ungdommers alkoholbruk er at drikkemønsteret her til lands er annerledes enn i andre land. Hos oss er den totale mengden av det som drikkes mindre, men man drikker mer når man først er i gang. Det betyr at vi har en høyere grad av alkoholforgiftning her i landet. En ser også at jentene nå drikker om lag like mye som guttene til tross for at de bare har 75 prosent av guttenes kapasitet til å bryte ned alkoholen.

En annen bekymring er debutalder. Den ser nå ut til å ligge rundt 14 år i snitt i Nord-Trøndelag, noen sier litt under, andre sier litt over. Mange starter ikke med alkoholdrikking før etter de er fylt 16 eller 18 år, og noen begynner aldri.  En snittalder på 14 år betyr derfor at svært mange barn debuterer med alkohol når de er 10, 11, 12 eller 13 år.  På arbeidskonferansen ble det vist til konkrete saker der barna hadde vært helt nede i 8 års alder når de først begynte å drikke alkohol.

En snittalder på 14 år betyr derfor at svært mange barn debuterer med alkohol når de er 10, 11, 12 eller 13 år.

Og, la det være sagt med en gang, det er alkohol som er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv.  De begynner ikke med hasj, amfetamin eller heroin, brukerne av disse rusmidlene har allerede brukt alkohol en god stund. Sammenlignet med alkoholbruk er bruken av illegale stoffer  marginalt.  Illegale stoffer er likevel et stort samfunnsproblem på grunn av at det fører til kriminalitet og fordi bruk av disse stoffene gir et stort personlig helseproblem for de tyngste rusmisbrukerne.

Hjernen er i stor utvikling våre første 25 leveår og den reagerer annerledes på giften alkohol mens den er under utvikling enn når den er ferdig utviklet.

Vi vet at skadevirkningene av rusbruk henger sammen med  debutalder. Jo tidligere start jo større sjanser for senere skade. Det  kan være fysiske skader, psykiske problemer, kriminalitet, sosiale problemer eller tidligere død.

Et svært viktig folkehelsetiltak ville derfor være å arbeide for at debutalderen øker, i første omgang til «lovlig» alder som er 18 år. Aller helst bør vi følge mange av statene i USA som allerede har hevet aldersgrensen for alkoholkjøp til 20 år. Skulle vi  tatt konsekvensene av anerkjent nevrobiologisk kunnskap så burde vi unngå alkohol helt til vi er 25 år. Hjernen er i stor utvikling våre første 25 leveår og den reagerer annerledes på giften alkohol mens den er under utvikling enn når den er ferdig utviklet.

Vi kan sammenligne vår kunnskap om alkohol og  dens skadevirkninger  med vår kunnskap om nikotinens skadevirkninger. Vi vet at røyking er farlig og vi gjør hva vi kan for at de unge ikke skal begynne å røyke, men hvordan er det med drikking? Gjør samfunnet, det vil si foreldre, naboer, slekt, myndigheter, venner, kollegaer, politikere og så videre, nok for at debutalderen skal gå opp? Eller er det slik at vårt eget forbruk av alkohol som voksne hindrer oss i å tenke rasjonelt om de unges forbruk?

Vi bagatelliserer problemet fordi vi selv er snar med å ta fram øl- eller vinglasset i helgene. Vi vet jo at mye av økningen i alkoholbruk i Norge nettopp har kommet blant de voksne mellom 30 og 50 år. Dette er pappvinsgenerasjonen som i dag er foreldre til dagens unge. På facebook florerer det av statusoppdateringer på fredagene der rødvinsglasset er i fokus.

Vi må i dag slå fast at vi har mye kunnskap om rusbruk, dens skadevirkninger, hvem som begynner og når de begynner å drikke. I de fleste kommunene kan fastleger, helsesøstre, politiansatte, barnevernsarbeidere og andre lett peke ut de familiene og de unge som er i risikosonen for å få et rusproblem.

Vi er også så heldige i dette landet at vi har mye tilgjengelige ressurser for å gjøre noe med problemet. Ingen andre  land er i nærheten av å ha så mange ressurser i ulike hjelpeinstanser totalt sett som Norge.

Svært mange instanser og tjenester gjør en innsats. Likevel lykkes vi ikke. Innsatsen er ikke koordinert, den er ikke godt nok prioritert og vi tør ikke gjøre de kollektive grepene som skal til for å snu utviklingen på russiden som vi har gjort og klart på tobakkssiden. Vi burde skjemmes.

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ønsker å bidra til økt kunnskap i tjenestene om sammenhengen mellom rus og psykisk helse, gjennom et tettere samarbeid med kompetansemiljøene innenfor rusfeltet.

44 Comments

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Meninger, Mental helse, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Se hverandre – gjør en forskjell

 

Blogger: Odd Sverre WestbyeOdd Sverre Westbye

 

Se hverandre – gjør en forskjell er temaet for årets markering av Verdensdagen for psykisk helse. Hvert år den 10. oktober markeres denne dagen verden over.

Hvert tolvte barn og unge har en psykisk lidelse som er så alvorlig at de trenger profesjonell hjelp for å komme videre i livene sine. Og så mange som hvert femte barn har så mange psykiske plager at det påvirker deres daglige liv.

De vanligste psykiske lidelsene hos barn og unge er emosjonelle problemer som angst og tristhet. Også atferdsproblemer som ADHD og antisosial atferd er svært vanlig. Tilstander som spiseforstyrrelser, alvorlige sinnslidelser og autismelidelser er mer sjeldne.

Logo Verdensdagen for psykisk helseForekomsten av psykiske lidelser og vansker hos barn og unge varierer noe med kjønn og alder, men det er faktisk slik at alle er født med en hel helse som er sammensatt av både psykiske og fysiske komponenter. Derfor kan også de minste barna – spedbarn – plages med angst og tristhet.

Mange små barn i barnehagealder kan ha vondt i magen eller i hodet eller på andre måter vise ubehag som kan skyldes psykiske problemer. Skolebarn kan skulke skolen, trekke seg tilbake og holde seg unna andre unger på eller utenfor skolen. Dette kan skyldes mobbing, utestengelse fra vennegjengen, sjikanering på sosiale medier eller sterk engstelse eller vedvarende tristhet.

“Se hverandre på skolen, i barnehagen, på jobb, i nabolaget, i vennekretsen, i familien, og gjør en forskjell.”

Årets tema; Se hverandre – gjør en forskjell, viser spesielt til skoleungene fra 1. klasse til siste klasse på videregående skole. Enten du er lærer, nabo, klassekamerat eller en annen, prøv å se alle barna i klassen, i skolegården. Gå en tur bortom den som står alene, inviter dem inn i fellesskapet. Vær oppmerksom og hyggelig mot de som kanskje er litt utenfor. Se de som blir plaget og mobbet, om overgrepene skjer i skolegården eller på facebook.

Det å bli sett, det å bli regnet med, det å bli inkludert kan være den lille forskjellen som gjør at angsten eller tristheten ikke biter seg helt fast i kroppen til en klassekamerat. Det kan være den lille dråpen som gjør at skoledagen blir til å holde ut, som gjør at en orker å fullføre en utdanning og som gjør at en kan gå rakrygget ut i livet.

Vi vet at psykisk uhelse er den årsaken som hyppigst fører til at unge mennesker blir uføretrygdet, at mange unge mennesker velger å avslutte livene sine, at mange ungdommer aldri får fullført en utdanning, at mange ungdommer får rusproblemer og at de strever i senere parforhold og i vennerelasjoner.

Vi vet også at psykiske lidelser fortsatt heftes med fordommer og skam. Det er lettere å ha en allergi eller hjertelidelse. Å ha angst som er så lammende at du ikke tør stå opp fra senga er ikke noe sjekketriks. Å være borte fra jobben eller for ungene å være borte fra skolen er greit når du har feber, men når tristheten har gjort livet ditt helt svart og du ikke har ork til røre på beina – det er ikke så lett å fortelle om det.

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved Det medisinske fakultet vil i år markere verdensdagen for psykisk helse den 17. oktober i samarbeid med St. Olavs Hospital Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Vi har invitert om lag 200 elever og lærere fra noen videregående skoler i Trondheim til Nova kino der Ruben Klipper vil fortelle om sin oppvekst med ADHD og Tourette syndrom. Han vil fortelle om det å være annerledes og det å ha psykiske plager som sterkt påvirker livet til en ungdom. Vi vil videre vise filmen «Engelen» av Margreth Olin som viser et barns oppvekst i en dysfunksjonell familie.

Begge presentasjonene vil bidra til å sette ord og bilder på fenomenene psykisk helse hos barn og unge. Det vil forhåpentligvis bidra til en god diskusjon blant disse ungdommene og deres lærere som igjen kan gjøre en forskjell for noen elever. Vi har også utarbeidet et enkelt undervisningsopplegg for klassene som lærerne kan ta i bruk dersom de ønsker å bruke noe mer tid på temaet psykisk helse hos barn og unge.

Se hverandre på skolen, i barnehagen, på jobb, i nabolaget, i vennekretsen, i familien, og gjør en forskjell.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger, Mental helse, NTNUmedicine

Vennlighet på forskningstorget

Blogger: Kristina Jones

God sosial støtte er viktig for den psykiske helsen både til barn og voksne. Det handler om fellesskap og omsorg, og at man føler seg sett og verdsatt. Manglende sosial støtte svekker evnen til å mestre påkjenninger og vanskelige livssituasjoner, og øker faren for psykiske lidelser.

RKBU på forskningtorget

I dag har forskere Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) stått på stand på forskningstorget i Trondheim.  «Vær en venn» har vi kalt standen.  Her inviterer vi besøkende til å si sin mening om hvordan de mener barn og voksne kan hjelpe noen som har det vanskelig.

RKBU skal utvikle kunnskap og kompetanse som fremmer barn og unges psykiske helse og som sikrer at barn får god omsorg og en trygg oppvekst. Forskerne ved RKBU ønsker å gjøre både barn og voksne bevisste på hva det betyr å være der for andre.

Barnas meninger har verdi

IMG_4596Den faglige kunnskapen ved RKBU skal imøtekomme den kunnskapen barn og unge har gjennom sine egne erfaringer. Barn og unge er ofte de største ekspertene på seg selv, dessuten er det jo dem kunnskapen fra RKBU skal komme til gode. Derfor inviterer vi barn unge til å si hva de mener, fordi deres tanker og meninger er viktige.

Her kan du se noen av meningene til barn som har vært innom standen vår i dag:

 IMG_4639  IMG_4637 IMG_4636 IMG_4632 IMG_4631 IMG_4625

Vi er på forskningstorget i morgen også, og vil gjerne ha besøk av flere som kommer sier sin mening!

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Mental helse, NTNUmedicine