Tag Archives: palliasjon

Uhelbredelig kreft – hva er viktig for pasienten?

Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):

Ragnhild Green HelgåsKari Sand og Erik Torbjørn LøhreEuropean Palliative Care Research Centre PCR

Det ligger i begrepets natur at uhelbredelig kreft ikke er noe man blir frisk av. Man må forholde seg til dette resten av livet – enten det er kort eller lang tid igjen.

Professor Rob George, president i den britiske foreningen for palliativ medisin, uttalte nylig at det ved uhelbredelig sykdom er viktig å skifte fokus fra «what’s the matter with the patient» til «what matters to the patient» – detaljer om døden må ikke få overskygge detaljene i livet.

Sammenlignet med for 50 år siden får i dag dobbelt så mange nordmenn kreft. I 2014 ble over 31 600 diagnostisert med kreft. Mange av disse får behandling, blir friske og går tilbake til et normalt liv. Men hva med dem som ikke gjør det? De kurerte som opplever kompliserte seneffekter, de syke som kan ha lang tid igjen og de syke som kommer til å dø i løpet av relativt kort tid. Hva kjennetegner disse pasientene? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Kortison demper ikke kreftsmerter

Blogger: Ørnulf PaulsenØrnulf-Paulsen-WEB

Ørnulf Paulsen er ph.d.-kandidat ved Palliative Care Research Centre ved NTNU og overlege ved Sykehuset Telemark.

Legemiddelet kortison har ikke den smertelindrende effekten for kreftpasienter som behandlerne hittil har gått ut i fra.

Det har vi funnet i en ny forskningsstudie som nylig er publisert i det anerkjente fagtidsskriftet Journal of Clinical Oncology.

Placebo hadde samme effekt

Kortison er et medikament som er hyppig brukt hos de sykeste kreftpasientene, blant annet mot smerter. Imidlertid er ikke den smertelindrende effekten hittil dokumentert ved forskningsstudier. Studien vi gjennomførte viste at legemiddelet ikke hadde smertelindrende effekt for kreftpasientene som deltok i studien vår.

Pasientene hadde grunnleggende smertebehandling med paracetamol og morfin. I studien fikk pasientene kortison (Medrol®, metylprednisolon) eller placebo i tillegg. Etter en ukes behandling hadde ikke kortisongruppen bedre smertelindring enn kontrollgruppen.

Kortison har bivirkninger

Kortison er et naturlig hormon som produseres i binyrebarken. Syntetisk kortison er en medikamentgruppe som ofte kalles steroider eller kortikosteroider. Legemiddelet demper kroppens immunreaksjoner og virker betennelsesdempende. Det brukes ved mange sykdommer, for eksempel reumatiske lidelser, astma og ulcerøs colitt og Crohns sykdom.

Behandling med kortison har bivirkninger. Sukkersyke, hudforandringer, hevelse i kroppen, psykiske forandringer med uro og muskelsvekkelse er eksempler på bivirkninger som kan komme etter lengre tids bruk eller høye doser. Langtkomne kreftpasienter har mange symptomer, og dette gjør det ekstra viktig å vite at behandlingen som brukes har effekt og ikke bivirkninger ved de tilstandene man skal behandle. Kortison har vært brukt i kreftomsorgen i mange tiår. Preparatene har en bred virkning på mange symptomer og kan gi bedre livskvalitet. Dette kan være en av årsakene til at det er så mye brukt.

Doctor and patient

Ved Sykehuset Telemark brukes ikke kortison lenger som generell smertelindring for kreftpasienter. Foto: Sykehuset Telemark HF

Praksis ved sykehusene bør endres

Smerte er det symptomet flest kreftpasienter opplever. Studien vår viser imidlertid at det ikke er grunnlag for å bruke kortison som et generelt smertelindrende medikament. Dette betyr at praksis ved sykehusene nå bør endres som følge av forskningsresultatene. Samtidig indikerer studien at pasienter får mindre slapphet og bedre matlyst når de får kortisol. Både slapphet og manglende matlyst er plagsomme symptomer hos alvorlig syke kreftpasienter.

Ved Sykehuset Telemark, hvor jeg arbeider som overlege i palliasjon, har vi nå endret praksisen vår slik at kortison ikke brukes som generell smertelindring, men mer kontrollert, målrettet og kortvarig der vi vet det har en tilsiktet effekt.

Tidligere har kortison vært anbefalt brukt ved kreftsmerter i følge flere retningslinjer. Den europeiske palliative organisasjonen, European Association for Palliative Care, EAPC, arbeider nå med å revidere de europeiske retningslinjene for smertebehandling. Etter min vurdering vil nå anbefalingene for bruk av kortison som smertelindrende ved kreftsmerter endres som følge av blant annet resultatene fra vår studie.

Verdien av studien og funnene vil gi en bedre hverdag for de pasientene som ikke blir friske fra sin kreftsykdom.

En nettversjon av artikkelen i Journal of Clinical Oncology kan leses her:
Efficacy of Methylprednisolone on Pain, Fatigue, and Appetite Loss in Patients With Advanced Cancer Using Opioids: A Randomized, Placebo-Controlled, Double-Blind Trial


Studien er gjennomført ved forskningsgruppen ved European Palliative Care Research Centre ved NTNU og ble koordinert av Sykehuset Telemark i Skien. I tillegg bidro Seksjon lindrende behandling ved St.Olavs Hospital i Trondheim og kreftsentrene ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen, Sørlandet sykehus i Kristiansand og Oslo universitetssykehus, Ullevål til å gjennomføre studien.

Studien er også omtalt på på nrk.no

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Palliasjon – mer enn pleie ved livets slutt

PRC

Bloggere: European Palliative Care Research Centre (PRC)

 

 

Palliasjon – lindrende behandling – handler om det helsetjenestetilbudet pasienter og deres pårørende får når kreftsykdom ikke lenger kan helbredes. Ved Kreftklinikken på St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU har vi jobbet med palliasjon siden åpningen av Seksjon lindrende behandling i 1994.

seksjon for lindrende behandling

I løpet av disse snart 20 årene har det skjedd mye innen faget, men fortsatt henger en del myter igjen om hva palliasjon innebærer. Sammen med forskere og klinikere i inn- og utland ønsker vi å oppnå en bedre forståelse av begrepet.

Jeg har en kreftsykdom jeg ikke blir frisk av, hva innebærer det?

Det vil si at man ikke får behandling med en kurativ hensikt – med andre ord at det ikke finnes behandling som kan fjerne kreftsykdommen for godt. Å vite at man ikke blir frisk mer, er en stor belastning for både pasienten og hans/hennes pårørende. Mange spørsmål og bekymringer melder seg i en slik situasjon, relatert til smerter og andre symptomer, hvor lenge man kan leve, økonomi, eksistensielle spørsmål og så videre.

 Å vite at man ikke blir frisk mer, er en stor belastning for både pasienten og hans/hennes pårørende.

At man ikke kan bli frisk, betyr imidlertid ikke at døden er nært forestående. Med god og riktig behandling kan kreftpasienter med uhelbredelig sykdom leve lenge – så lenge at kreft beskrives som en kronisk sykdom.

Slik behandling handler om to ting: Behandling av selve kreftsykdommen for å stoppe opp eller slå tilbake utviklingen av den, og god håndtering av de symptomene som måtte oppstå, enten som følge av sykdommen eller som følge av behandlingen. Symptomer kan være for eksempel smerter, dårlig matlyst, kvalme, slapphet, søvnproblemer eller psykiske problemer.

Palliative avdelinger har spesialkompetanse på dette, og kan derfor bidra også på et tidlig tidspunkt i sykdomsforløpet. Palliasjon er ikke ensbetydende med kort forventet levetid eller død. Det er et behandlingstilbud som har som mål å bedre pasientens livskvalitet. Behandlingstilbudet og kompetansen tilbys også til pasienter som får helbredende behandling fordi symptomene som oppstår i forbindelse med kreftbehandling kan være kompliserte og vanskelige å håndtere.

At man ikke kan bli frisk, betyr imidlertid ikke at døden er nært forestående.

Hvordan kan livskvalitet måles?

skjema

Spørreskjema kan brukes for å kartlegge livskvalitet.

Livskvalitet er et viktig stikkord i palliasjon. Så rart det enn høres ut, er dette et objektivt mål på pasientens helsemessige tilstand. Vi bruker spørreskjemaer for å måle pasientens livskvalitet. Disse inneholder spørsmål som er utviklet og kvalitetssikret med tanke på å kartlegge hvordan pasienten har det, både fysisk, psykisk og sosialt. Kvalitetssikring av slike skjema er svært viktig, og en sentral oppgave for forskere i samarbeid med klinikerne.

 Hvem skal ta vare på meg når jeg blir så syk at jeg ikke klarer meg selv?

Palliative pasienter skal ivaretas så nært hjemmet som mulig. Så mye oppfølging som mulig bør foregå i primærhelsetjenesten. Det kan bety i selve hjemmet med støtte av fastlege og hjemmesykepleie, eller på sykehjem. Universitetsklinikken ved St. Olavs Hospital har et overordnet regionalt ansvar både for pasientene og for den faglige utviklingen og kompetansen hos helsepersonell.

For pasientene i Midt-Norge betyr det at de alltid skal ha tilgang til behandling og oppfølging på et nivå som holder høy, internasjonal standard basert på de siste forskningsresultatene som finnes. Dette er uavhengig av hvor i regionen de bor.

Tilbudet som er tilgjengelig, er tverrfaglig. Pasienter i palliativ fase kan ha sammensatte behov, og disse løses av et team som består av mange fagpersoner. Leger, sykepleiere, fysioterapeuter, sosionomer, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer og prester jobber sammen for å utgjøre et helhetlig behandlings- og omsorgstilbud, og selv om ikke alle disse funksjonene finnes i alle kommuner, finnes de i regionen. Konsulentvirksomhet for palliative helsetilbydere i kommunene er en viktig del av funksjonen ved universitetssykehuset.

Hva skal den siste delen av livet mitt handle om?

Hvem er vi når vi ikke er oss lenger? Dette er et spørsmål sykehusprestene ofte får av pasienter som skal dø. Når vi ikke lenger kan identifisere oss gjennom jobb, fritidsinteresser eller andre aktiviteter, kan vi miste grepet om den personen vi har vært, og trenger ofte hjelp til å mestre slike situasjoner. Dette er også en viktig del av palliasjon, og av den helhetlige omsorgen som alle skal få tilbud om mot slutten av livet.

Hvem er vi når vi ikke er oss lenger?

rehabilitering_istock

Mange trenger hjelp for å mestre døden.

Hvor lenge skal vi gi behandling? Det er alltid mulig å gjøre litt mer, spørsmålet i denne fasen er hvorvidt det er fornuftig. Mye kreftbehandling kan gi alvorlige og langvarige bivirkninger, og fører ikke nødvendigvis til forlengelse av livet eller mindre plager av kreftsykdommen. Balansen mellom å fortsette med intensiv kreftbehandling – til liten nytte – og å leve med sykdommen, med hovedfokus på dagen i dag og best mulig livskvalitet, er krevende. I denne prosessen vil de fleste pasienter trenge bistand fra både pårørende og helsepersonell.

Disse perspektivene er noe av det vi forsker på ved Det medisinske fakulet ved NTNU og St. Olavs Hospital. Du kan lese mer om oss og våre prosjekter på www.ntnu.no/prc og www.palliasjon-midt.no.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine