Tag Archives: overvekt

Behov for mer nøyaktige verktøy i kampen mot diabetes

Blogger: Anne Jølle, PhD-stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og spesialist i allmennmedisin/fastlegeAnne Jølle

Overvekt og fedme øker over hele verden, og som en følge av det ser vi også en betydelig økning i type 2 diabetes. Et moderat estimat antyder at omfanget av type 2 diabetes på verdensbasis vil øke fra 382 millioner (2013) til 592 millioner (2035). Siden mild hyperglykemi (høyt blodsukker) ikke gir noen spesielle symptomer er over 30 % av type 2 diabetestilfellene uoppdaget.

Majoriteten av de med diabetes i verden har type 2 diabetes. I korte trekk skyldes type 2 diabetes kroppens ineffektive bruk av insulin, og – litt forenklet sagt –  er årsaken på individnivå i hovedsak gener, overvekt/fedme og for lavt aktivitetsnivå.

Hovedproblemet med type 2 diabetes er egentlig ikke selve diabetesen, men de potensielle senkomplikasjonene man kan få ved å gå med høyt blodsukker over lengre tid; dette kan føre til skader på hjerte, blodårer, øyne, nyrer og nerver – noe som gir lavere livskvalitet og høyere dødelighet. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Vil du delta i studie om trening og kosthold for barn og ungdom?

Blogger: Mansoureh Hosseini,
idrettsfysiolog

jente og gutt syklerForskere på det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital ønsker å undersøke hvordan ulike treningsmetoder og/eller kostholdsendringer påvirker hjertefunksjonen til overvektige barn og ungdom i alderen 7-16 år.

I tillegg ønsker vi å undersøke hvordan de ulike treningsmetodene påvirker kjente risikofaktorer for hjerte og karsykdom som blodtrykk, blodsukker og kolesterol.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Ønsker du å gå ned i vekt?

Denne studien er avsluttet. Det går ikke an å melde seg som forsøksperson lengre.

Er du overvektig (det vil si en BMI* mellom 30 og 45 kg/m2), relativt inaktiv (som ikke mosjonerer regelmessig), i alderen 18-50 år og ellers frisk, så kan dette være en aktuell studie for deg.

person veier seg. Illustrasjonsbilde: iStockPhotoVi kjører en forskningsstudie ved NTNU, uten kommersielle interesser, med formål å undersøke hvilken rolle periodisk faste har på vektkontroll.

Vi er interessert i å finne ut om lignende vekttap oppnådd ved periodisk faste versus en standard diett med energirestriksjoner (med den samme totale energireduksjon og sammensetning av makronæringsstoffer), gir de samme endringene i kroppssammensetning og metabolisme.

Du vil bli tilfeldig plassert i en av de to intervensjonsgruppene over en periode på 12 uker: (1) periodisk faste eller (2) standard diett med energirestriksjoner.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Personer med mye magefett spiser godteri sjeldnere enn andre

Målebånd

Illustrasjon: Istockphoto

Spisemønsteret til 50.000 voksne personer med og uten magefedme har blitt sammenlignet i en ny studie basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3). Et overraskende funn var at de med stort magemål spiste godteri og sjokolade sjeldnere enn de med normalt magemål.

Forsker Ingrid Løvold Mostad forteller mer om studien på Sprek  og på UNICARD sin blogg.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Søker overvektige deltagere (særlig menn) til ny studie

Det medisinske fakultetet, i samarbeid med det regionale senter for sykelig overvekt og fedmepoliklinik på St. Olavs Hospital starter i august en studie for overvektige.målebånd_istock

Har du BMI mellom 30 – 47kg/m2, er frisk og ønsker vektreduksjon kan dette være noe for deg.

Studien innebærer:

  • 8 uker på lavkalori pulverkur.
  • Ukentlig samtale med sykepleier/forsker
  • Oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog
  • Oppfølging på Røros rehabilitering (3 uker x 3 i løpet av 1 år)
  • Du vil få alt gratis

Andre kriterier som blir vurdert før deltagelse:

  • Vekten må ha vært stabil siste 3 måneder
  • Din jobb kan ikke være fysisk krevende
  • Graviditet
  • Amming
  • Laktoseintoleranse
  • Alkohol- eller pillemisbruk
  • Bruker medisiner som påvirker appetitt eller vekt
  • Har diabetes, hjerte-karsykdom, stoffskiftesykdom, psykisk lidelse

Vennligst kontakt studiesykepleier Hege Bjøru, RSSO: hege.bjoru@stolav.no

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Røykekutt reduserer plager med halsbrann og sure oppstøt

Blogger: Eivind Ness-JensenEivind Ness-Jensen

 

 

 

En langtidsstudie av nærmere 30 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) jeg og kollegaene mine har foretatt har påvist en sammenheng mellom røykekutt og reduksjon av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Studien ble publisert i nettutgaven av det anerkjente medisinske tidsskriftet American Journal of Gastroenterologi 10. desember 2013. Det var også gøy at den fikk en pris for beste studie blant over 3 500 bidrag under den årlige europeiske kongressen for fordøyelsessykdommer (United European Gastroenterology Week) i Amsterdam i 2012.

De 30 000 individene var alle deltakere i  HUNT og ble fulgt opp fra HUNT 2 i 1995-1997 til HUNT 3 i 2006-2008. Deltakerne var fra 20 år og eldre og rapporterte grad av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Det har vært en kraftig økning i slike plager, og mellom HUNT 2 og HUNT 3 økte andelen som anga halsbrann og sure oppstøt ukentlig med nesten 50 %, fra 11,6 % til 17,1 % av deltakerne. Plagene er for de aller fleste uskyldige, men kan gå utover livskvaliteten og noen ytterst få kan utvikle kreft i spiserøret etter langvarige plager.

HUNT-skjema med spørsmål om røyking.

Deltakerne i HUNT-undersøkelsen svarer blant annet på om de røyker og hvor mye. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Deltakere som anga alvorlige plager med halsbrann og sure oppstøt og som var dagligrøykere i HUNT 2 ble fulgt opp i HUNT 3. Vi fant at deltakerne som hadde kuttet ut dagligrøykingen i HUNT 3 hadde mindre plager enn de som fortsatt var dagligrøykere. Røykekutt reduserte plagene kun blant normalvektige og ikke blant overvektige. Dette skyldes trolig at overvekt er en viktig årsak til disse symptomene, og at røykekutt ikke er nok for overvektige individer.

Det er likevel håp for de overvektige. En tidligere studie jeg og kollegane mine har vist at de deltakerne som klarte å gå ned i vekt hadde økt sjanse for å bedres eller bli kvitt plagene med halsbrann og sure oppstøt. Sjansen for bedring økte mer jo større vekttapet var.

stumpa røyk

Altså nok en god grunn til å stumpe røyken (illustrasjonsfoto: iStock)

Helsegevinstene av røykekutt og vektnedgang er udiskutable, og nå er enda en fordel med røykekutt og vektnedgang påvist. Vi mener at alle som plages med halsbrann og sure oppstøt bør forsøke vektnedgang ved overvekt og stumpe røyken hvis de røyker. I tillegg kan effekten på halsbrann og sure oppstøt brukes som motivasjon for å gjennomføre vekttapet og røykekuttet.

 

Eivind Ness-Jensen, konstituert overlege ved Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger, var førsteforfatter av artikkelen og disputerer for doktorgraden (ph.d.) 25. februar 2014 ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Levanger.

 

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine

Ja takk til nyttårsforsetter to ganger i året!

Blogger: Steinar KrokstadSteinar-Krokstad

 

Er det smart med nyttårsforsetter? Ja, så smart at en nasjonal ekspertgruppe foreslår «en ny nyttårsaften i juli».

Den nasjonale ekspertgruppen som Helsedirektoratet etablerte i 2013, har utarbeidet forslag til hvordan vi i Norge kan redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025.

Fotor0103121648

I rapporten foreslås det på side 56 under Kommunesatsinger for å redusere fysisk inaktivitet, en Kickoff for sunnere livsstil i alle kommuner to ganger per år, altså ikke bare ved nyttårsskifte. Mange forsetter opprettholdes kun i kort tid. Kanskje en ny kickoff i juli kan gjøre endringene mer varige?

To viktige studier om utvikling av fedme i befolkningen er publisert nylig, den ene handler om den generelle trenden, og den andre om trenden i forskjellige grupper i befolkingen. Kunnskap fra HUNT om vektutvikling i befolkningen begynner å sitte i ryggmargen til folk flest.

Du er sikkert lei av alle medieoppslag om fedme? Men det er nødvendig med kollektiv oppmerksomhet rundt helseutfordringer for å få til en samfunnsbasert snuoperasjon. For fedmeutfordringene er kollektive. Alle vil vi møte utfordringene med overvektens komplikasjoner. Enten personlig, eller i den nærmeste familie. Studier fra HUNT viser at fedme kan ramme alle.

Vi lever i et samfunn, i en kultur, som pusher kalorier og robber fysisk hverdagsaktivitet.

Vi ser en økning i alle samfunnslag, i alle aldersgrupper, hos dem som trimmer og de som ikke gjør det og i alle kommuner. Ingen grupper slipper unna. Vi lever i et samfunn, i en kultur, som pusher kalorier og robber fysisk hverdagsaktivitet. Det er en stor og tung utfordring. Også i global sammenheng.

Hver gang noen smartinger finner opp en ny teknisk innretning som reduserer den fysiske innsatsen, blir det salgssuksess. De spiller mer eller mindre bevisst på en nedarvet overlevelsesegenskap: De som greide å spare på kreftene (les kaloriene), overlevde hungersperiodene! Problemet er at hunger er avlyst i Norge. Egenskapene som berget liv hos sankerne og jegerne, tar livet av folk i sittesamfunnet.

Problemet er at hunger er avlyst i Norge. Egenskapene som berget liv hos sankerne og jegerne, tar livet av folk i sittesamfunnet.

Flere og flere sitter i bil til arbeid og skole, sitter på jobben og skolen, sitter når de bestiller varer og tjenester, sitter foran PC og TV i fritiden, sitter når de kjører til trening, sitter i bil og fly på veg til ferie, og på solsengen når de er framme. Samfunnet innrettes systematisk for at alt skal være lettvint, effektivt, enkelt og smart, og det innebærer nesten alltid mindre gåing og bæring. I tillegg til nedarvede egenskaper for å spare energi, blir den olympiske ideologien citius, altius, fortius – raskere, høyere, sterkere – mer og mer en hverdagsnorm. Supplert med troen på økonomisk konkurranse og lønnsomhet som det eneste rette, blir mulighetene til å benytte tiden til fysisk aktivitet mindre og mindre.

Hverdagsaktiviteten forsvinner ut av livene våre. Det tar for lang tid å gå, det er mye mer effektivt å kjøre enn å bære varene hjem, det er mye smartere å handle på nett, det er mye billigere for bankene at vi utfører tjenestene selv mens vi sitter i sofaen. For å kompensere trener vi mere, men vi har ikke tid til å gå eller sykle til treningssentret. Og ungdommen kjøres fram og tilbake. Trening er bra. Det forebygger sykdommer. Men det totale energiforbruket blir alt for lavt for å holde vekten i sjakk. For å greie det må vi bruke kroppen mer – hver dag.

 For å kompensere trener vi mere, men vi har ikke tid til å gå eller sykle til treningssentret.

Dermed er vi ved hver enkelt og hele samfunnets felles nyttårsforsett for 2014 og årene som kommer. Mer fysisk aktivitet i hverdagen! Å gå eller sykle til jobben i stedet for å kjøre bil er mulig for svært mange. Å kombinere fysisk aktivitet og nødvendig transport er smart. Vi må slutte å kjøre ungene hit og dit. Å løpe til treningen er bra oppvarming.

I samfunnsplanleggingen må vi snu hele tenkningen. I stedet for å bekymre oss for mangel på parkeringsplasser må vi bekymre oss for at folk ikke går mer. I stede for å planlegge bredere veger, må vi planlegge mer offentlig kommunikasjon. Vi må tenke mer fysisk aktivitet i alle arealplaner og strategier. Det må være enklest å finne trappen, og vanskeligst å finne heisen. Fant du forresten trappen sist du var på hotell?

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Vil du teste VO2max og kroppssammensetning?

Er du en frisk, normalvektig eller lett overvektig mann (BMI* mellom 18,5 og 27 kg/m2)? Er du sofagris eller mosjonist? Har du en stillesittende jobb og er lite aktiv i hverdagen? Eller er du en mosjonist som trener mer enn 120 minutter i uka? Er du i alderen 18-50 år?

Da kan du bli med på en studie! Dette er en unik mulighet til å få utført tester som bare brukes i forskningssammenheng.

studie vo2max

Deltakere ønskes til studie ved NTNU

Vi er interessert i å undersøke den daglige variasjonen i insulinrespons og appetittregulering etter det samme testmåltidet og hvordan fysisk aktivitetsnivå og humør kan påvirke det.

Du må kunne møte opp tre ganger. Det første møtet består av veiing, måling, treningstest (VO2max) og mål av kroppssammensetning (BODPOD). Det første møtet tar ca 1 time. Det andre og tredje møtet består av milkshake og blodprøver (ca 3 timer begge ganger). Ved andre og tredje oppmøte er det mulig å ha med laptop, lesestoff og lignende.

Hvis du er interessert i å delta i studien og ønsker mer informasjon, kan du ta kontakt med masterstudent Linn Bøhler (linnbo@stud.ntnu.no).

Studien vil bli utført ved Det medisinske fakultet ved NTNU og er uten kommersielle interesser.

*BMI-kalkulator.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, Mental helse, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Ro ned nervene – gå ned i vekt

Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

Foto: Merethe Wagelund/NTNU InfoBlogger: Helene Johannessen

 

Jeg ble født i Bergen, men har vokst opp på Jevnaker. Utreisetrangen var stor og jeg flyttet snart tilbake til fødebyen for å studere. Etter endt bachelorgrad i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen flyttet jeg videre til Trondheim og startet på internasjonal mastergrad i molekylær medisin ved NTNU. Målet var å drive med kreftforskning, men tilfeldighetene (og en ganske overbevisende veileder) førte til at jeg i stedet begynte å forske på overvektskirurgi. Jeg gikk fra å være en vanlig student til å bli rottekirurg. Overgangen var stor, lærerik og veldig gøy!

Overvekt er et voksende problem i dagens samfunn. Overvekt er assosiert med type 2 diabetes og øker sjansen for å utvikle hjerte-kar-sykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og til og med noen former for kreft. Per dags dato er overvektsoperasjoner den eneste behandlingen som har bevist langtidseffekt. Operasjonene er irreversible og invasive inngrep som i stor grad endrer magetarm-kanalen. Operasjonene er ikke uten risiko og mulige komplikasjoner inkluderer infeksjoner, lekkasjer, magesår, ødem, oppkast, diaré og forskjellige mangeltilstander. I tillegg er slike operasjoner svært økonomisk kostbare for samfunnet.

På bakgrunn av dette ønsker jeg i min doktorgrad å finne mekanismene bak regulering av matinntak og vekt, og dermed finne nye bevisbaserte og minimalt invasive behandlinger i kampen mot overvekt. Vagusnerven spiller en viktig, men foreløpig lite kjent, rolle i regulering av matinntak. Hvilken rolle vagusnerven spiller ønsker jeg å finne ved å manipulere nerven på ulike vis, og se hvordan dette påvirker matinntak og vekt i rotter og mus.

Til nå har jeg manipulert vagusnerven blant annet med elektrisk stimulering, kjemisk blokkering ved bruk av nervegift og ved å fjerne spesifikke reseptorer for vagusnerven. Det har ført til mange interessante funn, og spesielt ett er lovende.

Siden målet mitt er å finne en ny og bedre måte å behandle overvekt på, var det spennende da jeg fant at kjemisk blokkering av vagusnerven fører til redusert matinntak og et drastisk vekttap i både normalvektige og overvektige rotter. Funnet er interessant, og metoden kan enkelt overføres til mennesker. Klinisk utprøvning i mennesker må gjennomføres, men mine studier indikerer at dette kan bli en ny, enkel og trygg måte å behandle overvekt på i fremtiden.

Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Munnhule og fordøyelsessystemet, Muskler og skjelett, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Ønsker du å gå ned i vekt? Deltakere søkes til ny studie ved NTNU

Er du overvektig (BMI* mellom 30 og 45 kg/m2), relativt inaktiv (som ikke mosjonerer regelmessig), i alderen 18-50 år og ellers frisk, så kan dette være en aktuell studie.

målebånd

Vi vil her undersøke i hvilken grad vekttapets hastighet påvirker forbrenning og kroppssammensetning. I praksis sammenligner vi en gruppe som går raskt ned i vekt mot en gruppe som taper tilsvarende vekt i et mer moderat tempo. Hvilken gruppe man havner i skjer ved tilfeldig utvelgelse. Studien varer totalt i 3 måneder.

Gruppen med hurtig vekttap vil i 4 uker følge en såkalt lavkaloridiett bestående av et utvalg milkshakes, smoothies og supper. Gruppen med et mer gradvis vekttap vil skal bruke 8 uker på å gå ned tilsvarende i vekt og får derfor en litt mindre kalorirestriktiv diett, bestående av smoothies, supper og bars, men også noe ordinær mat. Når vekttapsfasen er overstått vil hver enkelt få en kostanbefaling med sikte på å opprettholde vekttapet. Vi forventer et vekttap i størrelsesorden 9-10 prosent i begge gruppene. Måltidsproduktene er gratis.

Vi forventer et vekttap i størrelsesorden 9-10 prosent i begge gruppene. Måltidsproduktene er gratis.

Ved studiestart, mot slutten av vektreduksjonsfasen og i studiens siste uke (vedlikeholdsfasen) vil du møte forskerne for ulike målinger, så som måling av kroppsmasse, hvilestoffskifte, urin- og blodprøver, samt en sykkeltest.

Ønsker du å delta eller vite mer om studien, bes du kontakte PhD-student Sílvia Coutinho (English speaking) (silvia.coutinho@ntnu.no) eller masterstudent Emilie Føyen (emiliefo@stud.ntnu.no)

Studien utgår fra Det medisinske fakultet ved NTNU og er uten kommersielle bindinger.

*BMI beregnes som: vekt (kg) / (høyde (m) x høyde (m)). Her finner du en BMI-kalkulator (KMI).

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)