Tag Archives: Nord-Trøndelag

Samtykke og involvering av deltakere i medisinsk forskning i dag

MarjaStuifbergen-litenblogger: Maria Stuifbergen,
rådgiver ved HUNT forskningssenter og Institutt for samfunnsmedisin

Ønsker du å vite hva forskere gjør med dine helseopplysninger og blodprøver når du deltar i medisinsk forskning eller synes du det er unødvendig? Hva er det egentlig du samtykker til når du er med i et forskningsprosjekt og avgir ditt materiale?

I dagens etikk rundt medisinsk forskning på mennesker er informert samtykke et nøkkelbegrep. Det er et krav at forskningsdeltakere blir informert om hva et forskningsprosjekt innebærer og  at de får bestemme selv om de ønsker å delta eller ikke. Dette oppfattes som en selvfølge for oss i dag og i Norge, men historisk sett er informert samtykke et relativt nytt fenomen. Tanker rundt informert samtykke utviklet seg for første gang i større grad etter Nürnberg Forskningsdageneprosessene Tyskland, der flere tidligere nazi-leger ble dømt for krigsforbrytelser. I konsentrasjonsleir og ellers i Tyskland under Den andre verdenskrig hadde leger brukt andre mennesker som ren forskningsobjekt, og påførte deltakerne store skader, ofte med døden som følge. Dette  startet en diskusjon om rammene rundt deltakelse i medisinsk forskning, og når slik deltakelse kan være forsvarlig. Som en følge av disse diskusjoner utviklet Verdens legeforening i 1964 Helsinkideklarasjonen, som omfatter retningslinjer om medisinsk forskning med mennesker. Her står det at forskningsdeltakere må avgi et informert samtykke før de kan inkluderes i forskningsprosjekt. I Norge er deltakeres rettigheter i medisinsk forskning fastlagt i Helseforskningsloven, som har store likhetstrekk med Helsinkideklarasjonen.

Selv om personer i dag samtykker til deres deltakelse i forskning, er det fortsatt mange spørsmål knyttet til samtykker som psykologer og etikkere i tillegg til medisinere forsker på. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Etikk, Forskning, NTNUmedicine

Bedre folkehelsearbeid i kommunene og HUNTs rolle i Nord-Trøndelag.

Få kommuner i Norge har gode strategier for folkehelse, viser Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid som ble overlevert til Stortinget den 29. juni. Undersøkelsen konkluderte med at de fleste kommunene foreløpig ikke har etablert et systematisk folkehelsearbeid (fra rapporten):

  • folkemengdeKun 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne.
  • Nær 60 prosent av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen.
  • Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene.

HUNT forskningssenter ønsker år bidra til folkehelse i kommunene i Nord-Trøndelag, og har gjennom flere år arbeidet for dette gjennom forskningsformidling, tilgjengeliggjøring av helseopplysninger på kommunenivå og kompetanseheving gjennom seminarer, kurs og arrangering av samfunnsaktuelle helsedebattmøter. Når det gjelder noen av anbefalinger fra undersøkelsen, ønsker vi å belyse noen verktøy kommunene i Nord-Trøndelag gjennom HUNT kan benytte seg av, og håper at flere vil gjøre det! Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine

Ny studie blant HUNT deltakere med nedsatt lungefunksjon

Snart vil 4000 tidligere deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) få et nytt spørreskjema i postkassen. Det gjelder personer som har oppgitt at de har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) eller som hadde målinger av lungefunksjon som kunne tyde på kols da de var med i HUNT3 (2006-2008).

Spirometritest i HUNT3

Måling av lungefunksjon

Astma og kols er lungesykdommer hvor trange luftrør gjør det vanskeligere å få tømt lungene for luft. Ved astma kan størrelsen på luftrørene økes spontant eller med medisiner, og de fleste pasientene trenger ikke ha symptomer i det hele tatt om de får/tar medisiner. Ved kols er forandringene i luftrørene mer permanente pga. skader etter betennelser. Den viktigste årsak til slike skader i Norge er røyking, men for noen kan det også skyldes at de har vært utsatt for passiv røyking eller støv og gasser. Medisiner eller annen behandling kan derfor ikke normalisere lungefunksjonen ved kols slik det er mulig ved astma. Den viktigste behandling ved kols er røykeslutt; klarer man dette stopper man det økte tapet i lungefunksjon som man har sammenlignet med de som ikke røyker. Pasienter med kols har også bra effekt på plager og funksjonsnivå av medisiner, men fysisk trening er også svært viktig.

Lungeprosjektet i HUNT har bidratt til mye forskning på kols og astma basert på HUNT2 og HUNT3. For at lungeforskere bedre skal kunne finne hvilke forhold som har gunstig og uheldig innvirkning av sykdomsutvikling, er det viktig å få informasjon om livssituasjon for den enkelte pasient nå, mange år etter deltagelse i HUNT. Kols er en sykdom som rammer mange med ulik virkning, alt fra lette begrensninger i aktivitet til betydelige pusteplager der man nesten ikke klarer forflytte seg i det hele tatt. Blant de som har lite symptomer er det nok mange som ikke helt tenker at de har særlig plager av kols; man kan tro at begrenset utholdenhet skyldes aldring.  Samtidig reduserer mange på kravene for fysisk aktivitet ved for eksempel å ta heis i stedet for å gå trapper.  Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.

Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Luftveier, NTNUmedicine

HUNT – og hva så?

Denne teksten ble publisert som kronikk i TrønderAvisa den 14. oktober 2014fra høyre med klokka: Steinar Krokstad, Erik Sund, Dina von Heimburg, Jostein Holmen

Bloggere: Steinar Krokstad(1), Erik R. Sund(1), Dina von Heimburg(2), Jostein Holmen(1)
(1)HUNT forskningssenter (2)Innherred samkommune

Hvorfor er ikke helsa blant nordtrønderne bedre enn ellers i landet, når vi har så gode helsedata i fylket? Dette er et godt spørsmål. For vi har tro på at når vi bare får gode opplysninger om hvor helseutfordringene er, kan både den enkelte av oss og politikerne gjøre noe med det. Så hvorfor er ikke nordtrøndernes helse bedre enn ellers i landet?

I sin kronikk i Trønder-Avisa for noen dager siden utfordret Anita Berg HUNT til å ta dette spørsmålet på alvor: HUNT bør ikke være tilfreds med bare å samle inn helsedata og publisere vitenskapelige artikler, men bør også være aktive i folkehelsearbeidet. Her slår nok Anita Berg inn åpne dører, for HUNT har i hvert fall de siste 25 åra vært aktive på dette området. Helt siden HUNT 1 på 1980-tallet har forskere ved HUNT vært i dialog med kommunene, politikerne, frivillige lag og organisasjoner og helsepersonell i fylket og diskutert hvor utfordringene er, og hva som kan gjøres. HUNT har gitt kommunene data i mange varianter, deltatt på møter, formidlet gjennom media og holdt kurs og utallige foredrag. Men så er det relevant å spørre: Hvorfor har det ikke skjedd mer? Hvorfor ser vi fortsatt flere uheldige utviklingstrekk i folkehelsa også i Nord-Trøndelag?

Hvorfor er ikke helsa blant nordtrønderne bedre enn ellers i landet, når vi har så gode helsedata i fylket?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine

HUNT formidlingssenter åpnet 1.11.2013

1.november 2013 var det duket for åpning HUNT formidlingssenter, og ordfører for Levanger Robert Svarva kunne klippe snoren i det nye auditoriet.
HUNT formidlingssenter (foto: HUNT/NTNU)

(Foto: HUNT(/NTNU)

Brødrene Erik Almåsbakk Skogmo, 18 år og Sigurd Almåsbakk Skogmo, 13 år spilte cello og fiolin.

Med støtte fra Levanger kommune , Nord-Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen har HUNT forskningssenter det siste året blitt utvidet med flere kontor, møtelokaler og et flott auditorium. Auditoriet, som ble kalt “HUNT formidlingssenter” vil ha en funksjon for både HUNT og andre som ønsker å arrangere møter, kurs eller kunstaktiviteter i Nord-Trøndelag.

Åpningen ble feiret med kunst og kunnskap, som bilder viser.

Før lunsj var det fokus på HUNTs historie og betydning for Nord-Trøndelag, og hvordan HUNT formidlingssenter vil bidra til å spre kunnskap om folkehelse.

Etter lunsj var det varierte bidrag av forskere som jobber med HUNT-data, og som opplyste hvordan HUNT bidrar til forskning, og hvilke muligheter de ser i framtiden.

HUNTønsker alle velkommen til dette flotte nye auditoriet!

(foto: HUNT_NTNU)

Trekkspill fra Malm setter stemningen

 

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Har obduksjonen gått av moten?

Joachim-Frost

Gjesteblogger: Stipendiat Joachim Frost

 

 

 

Over hele verden obduseres det mindre og mindre. Spesielt sykehusobduksjonene, obduksjoner bestilt av sykehusavdelingene for å få svar på hva pasienten døde av, er blitt sjeldnere og sjeldnere over de siste tiårene. Er dette fordi medisinen er blitt bedre og mer teknologisk avansert? Er diagnosen og dødsårsaken klar?

Bommer på dødsårsak

En rekke studier, også fra 2000-tallet, har vist at obduksjon fortsetter å være et viktig korrektiv til stilte diagnoser og dødsårsaker. I fjor publiserte to norske patologer en studie i Tidsskrift for Den norske legeforening hvor de viste at obduksjonsfunn førte til endring av den anførte dødsårsaken i 61 % av alle sykehusobduserte dødsfall i Norge i 2005. For 32 % var endringen stor og medførte skifte av sykdomsgruppe. Andelen endrede dødsårsaker var større i de yngste og de eldste aldersgruppene og for kvinner. Continue reading

1 Comment

Filed under Andre, Forskning, Meninger, NTNUmedicine, Skader og ulykker