Tag Archives: nanopartikler

Boblende nanomedisin mot kreft

Blogger: Sofie Snipstad, stipendiat ved Institutt for fysikk, og vinner av årets Forsker Grand Prix!Sofie
Hun samarbeider blant annet med Institutt for laboratoriemedisin, barn- og kvinnesykdommer og  Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved Det medisinske fakultet, og Avdeling for patologi og medisinsk genetikk og Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital.

Kreft oppstår når en celle i kroppen blir skadet, begynner å dele seg ukontrollert, og danner en svulst. I Norge får hver tredje person kreft i løpet av livet, bare i 2015 ble det registrert over 32 000 nye tilfeller. Heldigvis viser tallene også at overlevelsen øker, fordi vi oppdager kreft tidligere og fordi behandlingen blir bedre, men prisen for å ta medisin kan være høy.

En vanlig del av dagens kreftbehandling er cellegift, enten alene eller i kombinasjon med stråling eller operasjon. Problemet er at cellegiften sprer seg til hele kroppen og skader de friske cellene våre. Dette fører til en rekke bivirkninger, som i noen tilfeller blir så alvorlige at behandlingen må avsluttes. En annen utfordring er at når alle cellene i kroppen deler på medisinen, så er det veldig lite som ender opp der egentlig vil ha den, så lite som 0.01 % av dosen når frem til svulsten. Jeg jobber derfor med å levere mer cellegift til svulsten, og mindre til resten av kroppen. Hvis vi får til det kan vi redusere dosen cellegift som pasienten får, få færre bivirkninger av behandlingen, men likevel god effekt av medisinen. Det vi gjør er å kapsle cellegiften inn i nanopartikler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Brystkreft, nanopartikler og superlim

Blogger: Siver A. MoestuePortrettbilde Siver

 

 

 

Noe av det morsomste med å være forsker er når man kan jobbe med helt nye ideer og konsepter uten å tenke så veldig nøye på hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Det viser seg jo også ofte at ting man tror er umulig kan være mulig hvis man a) utvikler ny teknologi, b) lar mange nok forskere jobbe med saken lenge nok eller c) har litt flaks. Aller helst både a, b og c.

Et av områdene der vi er helt i startgropen er nanomedisin. Selv om vi i dag er i stand til å lage partikler i nanoskala vet vi lite om hvilken rolle de vil spille i fremtidens medisin. I mellomtiden kan vi kose oss med å klekke ut mer eller mindre gode ideer og vurdere hvorvidt de kan bidra til forbedrede behandlingstilbud i framtiden.

Elektronmikroskopbilde av nanopartikler (foto: YRR Mørch/SINTEF)

Elektronmikroskopbilde av nanopartikler. (Foto: Yrr Mørch/SINTEF)

Dette er status ved NTNU i dag: I samarbeid med SINTEF kan vi under kontrollerte betingelser lage partikler som bare er et par hundre nanometer i diameter (det er omtrent like langt som fingerneglene dine vokser mens du leser dette…). Disse partiklene lages av det samme plastmaterialet som brukes i superlim. Men på SINTEF lar de «limet tørke» på en slik måte at man har kontroll over form, størrelse og egenskaper på et helt annet nivå enn når man limer sammen et eller annet som har gått i stykker. Slik lager de bitte små plastpartikler – men de kan også putte ting inni dem eller pynte dem med både det ene og andre på utsiden. Hvis man putter dem i vann sammen med noen proteiner og rister litt på dem, kan de til og med gå sammen og danne luftfylte bobler.

Her kan du lese mer om nanoteknologi hos SINTEF

Gassbobler laget av nanopartikler sett gjennom konfokalmikroskopet. (Foto: Yrr Mørch/SINTEF)

Gassbobler laget av nanopartikler sett gjennom konfokalmikroskopet. (Foto: Yrr Mørch/SINTEF)

Nanopartikler kan brukes til så mangt – ved NTNU er det nå et 20-talls forskere som arbeider med å se hvordan disse bittesmå superlimpartiklene kan brukes til å forbedre kreftbehandling. Og her får altså vi priviligerte forskere lov til å være kreative.

Kan vi bruke partiklene til å oppdage kreftsykdom? Kanskje ved å putte et kontrastmiddel inni og pynte utsiden med noe som kjenner igjen kreftceller? Eller kanskje det vil være smartere å bruke dem til å behandle kreftsykdom? Et av problemene i brystkreftbehandling er jo at pasienter må avbryte cellegiftkurer på grunn av bivirkninger. Men hvis vi kan sørge for at mer cellegift ender opp i kreftsvulsten, og mindre cellegift ender opp på steder der den forårsaker bivirkninger, vil dette problemet langt på vei være løst.

Forskere ved NTNU jobber for eksempel med å fylle superlimdråpene med cellegift og lage «store» bobler av dem (tilsvarende så langt en fingernegl vokser på en snau time…), slik at superlimdråpecellegiften kan fraktes trygt rundt i blodet. Så kommer det fiffige trikset: Ved å stråle på superlimdråpecellegiftboblene med ultralyd kan man få dem til å gå i stykker der man vil (for eksempel i en kreftsvulst) slik at cellegiften frigjøres akkurat der og ikke andre steder. Det høres vanskelig ut, men NTNU har i mange år vært verdensledende på ultralydteknologi. Klarer vi bare å få full kontroll på oppførselen til nanopartiklene kan det absolutt gå an.

superlim (foto: iStock)

Superlim, nanopartikler og brystkreft. (Illustrasjonsbilde: iStock)

Til sist – min høyst personlige fremtidsvisjon: Nanopartikler som inneholder cellegift og er pyntet med 1: strukturer som kjenner igjen kreftceller og 2: strukturer som gjør dem «usynlige» for kroppen. Slike partikler kan sirkulere i blodet i lang tid som en slags hemmelige agenter. Når de finner en intetanende kreftcelle i blodbanen kan de feste seg til den og overlevere en passelig dose cellegift. Bruksområde? Tja. For eksempel kunne det jo tenkes at slike partikler kunne forebygge tilbakefall hos brystkreftpasienter etter kirurgi, fordi det ofte vil være igjen noen få kreftceller i kroppen som kan gi opphav til residiv flere år etter operasjonen.

Vil noe av dette være mulig? For 10 år siden ville mange sagt klart og tydelig NEI, men nå kan vi strekke oss til å svare «kanskje» eller «hvorfor ikke». Forskningsområdet er i vekst, både ved NTNU og andre steder, takket være forskningsmidler fra for eksempel Kreftforeningen og Forskningsrådet. Læringskurven er bratt, og vi lærer noe nytt om disse partiklene bokstavelig talt hver eneste dag. En drømmetilværelse for en forsker…

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Et mikroskopisk innblikk i en kjernefasilitet

0c3cfc11-e09c-361d-b00e-25c97c117b46Blogger: Janne Østvang

 

 

 

I dag åpner vi kjernefasilitet nr. 6 ved Det medisinske fakultet. Kjernefasiliteter er en viktig del av våre forskningsinfrastrukturer. På laboratoriene våre har vi mye spesialutstyr som er krevende å bruke. Derfor trenger vi personell med spesialkompetanse til å håndtere utstyret og til å vedlikeholde det.

Elektronmikroskop hipstamatic

Mikroskopene er overveldende store, større enn mennesker og står inne på mørke rom.

Vi har samlet mye av spesialutstyret vårt i kjernefasiliteter som skal sikre forskerne tilgang til ekspertise og utstyr som hever forskningen det lille ekstra hakket som gjør vår forskning sammenlignbart med internasjonal forskning.

Elektronmikroskopilaboratoriet (EM-laben) er en del av kjernefasiliteten Cellular and Molecular Core Facility (CMIC). Her finnes flere store avanserte mikroskoper hvor noen kan ta bilder av cellestrukturer og –organeller, og andre mikroskoper kan ta bilder av overflaten av et preparat.

Hvilken nytteverdi har disse mikroskopene i forskningen?

Em arbeid hipstamatic

Siste finish på preparatet – gjøres med eleganse

Bruk av nanopartikler i forbindelse med kontrastmidler som brukes i MR-undersøkelser er et spennende anvendelsesområde av mikroskopene.

På EM-laben har man hatt et prosjekt om opptak, transport og nedbryting av kontrastmidler som inneholder nanopartikler, for å se hvor lang tid det tar før partiklene brytes ned i en celle. Dette kan senere overføres til forståelse for hvordan kroppen vår vil reagere på kontrastmidlene.

Noen mikroskoper kan brukes til å studere overflaten av celler eller andre strukturer. Ved hjelp av Scanning elektronmikroskopi kan man for eksempel studere dannelsen av biofilm på bakterier. Biofilm beskytter bakterien, og ved hjelp av denne kunnskapen får man vite mer om hvordan bakterien beskytter seg for å overleve i forskjellige typer miljøer. Denne kunnskapen kan brukes til å bekjempe bakteriene.

EM prep hipstamatic

Etter mye arbeid blir det spennende å se om man får et godt bilde.

Da jeg besøkte EM-laben, møtte jeg Linh Hoang som er en av våre eksperter på elektronmikroskopi. Hun forteller om en spennende hverdag, der hvert prosjekt er forskjellig med tanke på organismer som studeres og problemstillinger. For at personellet skal finne den rette måten å preparere prøvene på før de settes inn i mikroskopene, må de lære om organismen, delen av organismen som skal studeres og problemstillingen det skal forskes på. Linh forteller om en lærerik, variert og spennende hverdag. Og de tar gjerne imot nye prosjekter de kan bryne seg på.

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, NTNUmedicine