Tag Archives: MR

Mye vil ha mer, men har vi godt av det?

Ole Solheim, overlege ved St. Olavs Hospital og professor ved NTNU, er kritisk til overdreven bruk av MR. Ikke alle funn av eksempelvis godartede svulster skal eller bør gjøres noe med, men hva betyr det for pasienten å fortsette å leve et vanlig liv med vissheten om at det er “noe” der?

fredagsforelesningen 5. desember snakket han om bruk og overdreven bruk av MR som diagnostisk verktøy.

Det har vært en rivende utvikling i bildekvalitet og en enorm økning av MR-bruk de siste 25 år. Norge er nå på europatoppen når det gjelder antall MR-maskiner per innbygger, men bildediagnostikk regnes fremdeles som en flaskehals for helsekøene.

MR av hjernen (MR caput) er hyppigste MR-undersøkelse i Norge og det tas nå årlig omkring 70 000 cerebrale MR-undersøkelser av ikke-inneliggende pasienter. Hva slags betydning har dette hatt for epidemiologi og behandling av svulster i sentralnervesystemet?

Forelesningen ble filmet og du kan se den i sin helhet her.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen

Magneter og medisin – Forskningstorget 19. og 20. september

– Hvordan bruke MR-bilder i kreftdiagnostisering?

 

Tekst: Linda Skjærvik (Kreftforeningen) og Hanne Strypet (NTNU)

magnetKan man bruke magneter til noe annet enn å henge barnetegninger på kjøleskapet eller binde sammen leketog? Hva med å finne en kreftsvulst?

Er du turgåer har du kanskje brukt et kompass en eller annen gang. Skal du lage deg et måltid hjemme, setter du kanskje på en induksjonskomfyr? Alt dette er magneter i hverdagen.

 

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Kreften som dreper mennene

Alvorlig kreftsyke pasienter får radioaktivt stoff sprøytet inn i årene i forskernes jakt på bedre diagnoser. Norge har den femte høyeste dødsraten for prostatakreft i Europa.

PET-MR-skanneren ved NTNU og St. Olavs Hospital (foto: Geir Mogen)

PET-MR-skanneren ved NTNU og St. Olavs Hospital (foto: Geir Mogen)

Fire doser med radioaktivt sporstoff er på vei med privatfly fra Oslo til Trondheim. Tre forskere fra NTNU, en lege, to radiografer og en bioingeniør tripper nervøst rundt mens de venter. Kikker på klokka. Det må ikke bli noen forsinkelser med flyet. Tåka kan ikke legge seg på Gardermoen akkurat i dag. Det passer dårlig med bilkø på vei fra flyplassen og inn til St. Olavs hospital. Tidsskjemaet må holdes.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Mer presis prostatadiagnose

Skjermbilde fra NRKHvert år blir 15 000 menn undersøkt for prostatakreft i Norge. Undersøkelsen med biopsi kan være smertefull.

Våre forskere ved MR Cancer gruppen skal nå teste ut en ny metode der pasientene kun trenger å ta 2-3 stikk i prostata. Inne i MR-skanneren kan legene se eksakt hvor de tar biopsiprøven slik at de er sikre på å treffe kreftsvulsten. Dermed vil pasienter i fremtiden kunne slippe 12-16 biopsi-stikk “i blinde”.

Se innslaget “Ny studie kan endre prostatakreftsjekk” på NRK Dagsrevyen (sendt 19. april 2014).

Kreftforeningene støtter forskningen med 14 millioner kroner. Les mer om forskningsprosjektet:

 

Leave a Comment

by | april 22, 2014 · 09:54

2-3 målrettede stikk eller 12-16 stikk «i blinde», hva velger du?

Blogger: May-Britt TessemMay-Britt Tessem, NTNU

 

 

 

Målrettet MR-veiledet biopsi for sikrere deteksjon av prostatakreft

Prostatakreft er den eneste typen kreft som vanligvis ikke utføres med en bildebasert diagnostisk test, men en systematisk biopsiering (vevsprøvetaking) av hele organet på rundt 12-16 stikk. Det siste er en transrektal ultralydveiledet biopsi (TRUS) hvor man ikke har noen anatomisk oversikt over hvor kreften befinner seg i prostata. Det er dette som er vanlig klinisk rutine i alle land i verden.

Vi i MR Cancer gruppen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU sammen med radiologer, urologer og kirurger ved St Olavs Hospital vil gjerne at pasienter med mistanke om prostatakreft etter forhøyete PSA-målinger (prostataspesifikk antigen) skal få et mer målrettet diagnoseløp.

 

Den nye metoden for biopsi vil tas på grunnlag av en nøyaktig anatomisk og molekylær MR-undersøkelse (MR står for magnetisk resonans, og i denne sammenhengen bruker vi noe som kalles en multiparametrisk MR-undersøkelse). Basert på en ekspertvurdering av bildene vil det ved mulige kreftfunn bli tatt 2-3 biopsier direkte i det mistenkelige området mens pasienten ligger inne i MR-magneten og har fått bedøvelse. På denne måten kan man i ettertid dokumentere nøyaktig hvor biopsiene er tatt og dermed gi en mye sikrere evaluering på om vi faktisk har truffet kreftsvulsten. Dette er spesielt viktig hos pasienter med forhøyet PSA verdi, men hvor man «bommer» og ikke finner kreften ved vanlig klinisk prosedyre (TRUS).

Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart.

Dette er foreløpig et forskningsprosjekt hvor vi ved NTNU/St.Olav i samarbeid med forskere ved Universitetet i Nijmegen, Nederland vil evaluere pasientens nytteverdi av å utføre en MR-veiledet biopsi sammenlignet med vanlig klinisk prosedyre. Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart. Vi tror også at vi med større sikkerhet kan si til de pasientene med en mild form for prostatakreft at behandlingen kan avventes, men at vi aktivt overvåker hvordan kreften utvikles med videre MR-undersøkelser.

De fleste prostatakrefttilfeller er milde former for kreft og pasienten kan leve lenge om ikke hele livet uten sykdomstegn. Multiparametrisk MR og MR-veiledet biopsi kan være et sikkert verktøy for å overvåke pasienten uten å gi radikal behandling (operasjon) som kan gi bivirkninger som impotens og inkontinens livet ut. Vi vil derfor unngå en stor andel av problemet med overbehandling av prostatakreftpasienter.

Den første og nærliggende fordelen med denne metoden vil være å redusere biopsiantallet fra 12-16 ved TRUS ned til 2-3 ved MR-veiledet biopsi. Det er vist at dette reduserer faren for infeksjoner og er særlig viktig med tanke på antibiotikeresistente infeksjoner som har blusset opp i de siste årene.

Vi mener også at pasientens ubehag vil reduseres med et vesentlig mindre antall biopsier og med denne metoden gi en tryggere diagnose og overvåkningsmulighet. Vi ønsker også med molekylære MR-metoder av én av vevsprøvene og undersøke pasientenes type kreft for å forstå mer av hvordan de ulike kreftformene kan utvikle seg til en aggressiv form. Dette er basert på tidligere metabolske markører vi har funnet for å skille aggressiv fra mer «ufarlige» former for prostatakreft.

 

1 Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Hva sier metabolittene? Kan vi forutsi kreft og hjertesykdom?

Riyas_Vettukattil

Blogger: Riyas M. Vettukattil

 

 

 

 

Da jeg jobbet som lege ute i klinikken, undret jeg meg alltid over enkelte spørsmål som lå utenfor den daglige diagnosesettingen: jeg lurte på hvorfor mennesker med lik kroppsbygning, alder, etnisk bakgrunn med likt kosthold og samme livsstil, kunne ende opp med så forskjellige skjebner? Noen kom til å dø av et hjerteinfarkt eller kanskje en hjernesvulst i løpet av noen måneder, mens andre kom til å leve i mange år uten verken hjertesykdom eller kreft. Hvordan kan en lege vite hvem på venterommet som er i umiddelbar fare?

Uforutsigbare mordere?

Kreft og hjerte-karsykdom er ledende dødsårsaker i industriland og i mange utviklingsland. De fleste enes om at disse sykdommene forårsakes av en rekke faktorer hos de fleste av pasientene, noe som betyr at disse sykdommene ikke kan forklares ved genetikk alene, og at årsakene varierer uforutsigbart fra pasient til pasient.

Men hva hvis vi hadde en laboratorietest som kunne si noe om risiko og beste behandling?

Det fins flere laboratorietester, men så langt fins det ingen som med sikkerhet kan identifisere hvem som kommer til å bli syke, og ikke. De eksisterende kliniske og patologiske verktøyene for disse sykdommene er ikke tilstrekkelige for å gi presise prognoser for respons eller optimal individualisert behandling.

Men hva hvis vi hadde en laboratorietest som kunne si noe om risiko og beste behandling?

Metabolites

Hva sier metabolittene?

Metabolomics, eller studien av små molekylære metabolitter som er kjemiske substanser fra cellenes forbrenning, kan gi noen svar. Identifikasjon av nye metabolske biomarkører for risiko, diagnose og behandlingsrespons av hjerte-karsykdom og kreft har potensiale til å øke total overlevelse og pasientenes livskvalitet, i tillegg til å spare samfunnet for store utgifter.

Som del av mine nylig avsluttede doktorgradsstudier ved MR Cancer-gruppen i Trondheim, fant vi forskjellige nivåer av næringsstoffene fritt kolin og fosfatkolin avhengig av kondisjonsnivået hos en gruppe friske frivillige fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Maksimalt oksygenopptak (VO2max) er kroppens maksimale evne til å transportere og bruke oksygen under økende trening, noe som gjenspeiler den fysiske formen og kondisjonen til en person. Hos friske personer er VO2max den beste indikatoren som kan si noe om fremtidig dødelighet pga. hjerte-karsykdom. Derfor er det interessant å identifisere nye biomarkører for lav kondisjon som også muligens kan være tidlige biomarkører for hjerte-karsykdom.

Da vi så en sammenheng mellom kondisjon og serumnivåer av kolinholdige metabolitter (kolin er et essensielt næringsstoff som behøves i cellemembranene), kan disse metabolittene være potensielle tidlige markører for hjerte-karsykdom, men dette trenger videre studier. Å oppdage tidlige varseltegn på risiko for hjerte-karsykdom i en frisk befolkning kan videre hjelpe forebyggingsarbeid som livsstilsendringer, og dermed bidra til en bedre folkehelse.

MR metabolomics er studien av små molekylære metabolitter. (Foto: Geir Mogen)

MR metabolomics er studien av små molekylære metabolitter. (Foto: Geir Mogen)

I en annen studie viste vi muligheten for å skille mellom diffuse hjernesvulster (grad II og IV astrocytom) basert på metabolsk profil. Dette er en vanlig type hjernesvulst hos mennesker og hvor prognosene er dårlige ved høyere graderinger. Denne type hjernesvulst krever ulik behandling ut fra om de er høy- eller lavgradig. Det er derfor essensielt å identifisere molekylære og metabolske faktorer som kan klassifisere disse pasientene med tanke på optimal behandling og prognose. Å identifisere nye biologiske indikatorer ved hjelp av metabolomics gir en ny, objektiv diagnosetilnærming basert på biomarkører. Det kan forbedre nøyaktigheten på tumorgraderingen og pasientklassifiseringen.

Disse metabolske markørene er fortsatt langt fra å kunne brukes i klinikken, men allikevel har jeg en sterk tro på at vi har tatt noen viktige første steg.

I en tredje studie identifiserte vi metabolske markører for cellegiftrelaterte endringer i bukhinnevæsken fra pasienter med eggstokkreft. I fremskredne stadier av eggstokkreft, brystkreft og gastrointestinal kreft kan man se samling av væske i bukhulen og rundt lungene (på fagspråket kalt maligne effusjoner i seosale hulrom). Ved å studere metabolitter i disse væskene kan man få viktig informasjon om effekten av cellegift. Metabolsk karakterisering kan være en lovende teknikk for å forstå mer om mekanismene bak utviklingen av unormal væskesamling (effusjon) i maligne tumorer, og for å gi mer målrettet behandling.

Disse studiene viser at metabolomics er nyttig for å finne molekylære signaturer av kreft og kondisjon, og kan bidra ytterligere til den vitenskapelige forståelsen av underliggende biologi av svulster og kondisjon.

Disse metabolske markørene er fortsatt langt fra å kunne brukes i klinikken, men allikevel har jeg en sterk tro på at vi har tatt noen viktige første steg.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Kreft, NTNUmedicine

For lite eller for mye oksygen? Radikalt og sukkersøtt om den nyfødte hjernen

Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

 

Foto: Merethe Wagelund/NTNU InfoBlogger: Eva Brekke

 

 

 

Jeg er 27 år og kommer fra Sandnes. Da jeg skulle velge studiested var det aldri noen tvil om at det måtte bli Trondheim, blant annet på grunn av Studentersamfundet hvor jeg har drevet med teater mesteparten av studietida. Nå er jeg ferdigutdannet lege, og holder på med doktorgrad i nevrovitenskap.

Fascinasjonen for hjernen startet lenge før jeg begynte på medisinstudiet. Selv om vi begynner å forstå en del om hvordan hjernen fungerer gjenstår fremdeles mange uløste gåter. Jeg håper jeg kan være med på å løse noen av disse. Forskningen min er preklinisk, det vil si at vi studerer hjernen i en dyremodell. Vi bruker noe som kalles MR spektroskopi kombinert med en type sukker med “merkelapp” på for å studere hvordan forskjellige stoffer øker eller minsker, og på den måten få informasjon om hvilke prosesser som er opp- eller nedregulert.

Jeg forsker på hva som skjer i hjernen når barn får for lite blod og oksygen til hjernen i perioden før, under eller etter fødselen. Det kan for eksempel skje under en vanskelig fødsel, men det kan også skje inni livmora hvis morkaka ikke fungerer som den skal. Hvis det gir permanent hjerneskade kan det føre til Cerebral Parese (CP).

Sammenlignet med voksne er nyfødte mer sårbare for perioder med for mye oksygen, noe som kan skape «oksidativt stress». Oksygen og oksidativt stress er et typisk eksempel på at ting i biologien både har en positiv og en negativ side. Hjernecellene er helt avhengige av oksygen, men i noen situasjoner går oksygen sammen med andre atomer og lager “oksygenradikaler” som skader hjernecellene. Etter en periode med for lite oksygen er cellene ekstra sårbare for ting som kan skade dem. Vi har funnet ut at noen av beskyttelsesmekanismene den voksne hjernen har mot oksygenradikaler ikke virker på samme måte i den nyfødte hjernen. Dette betyr at vi må tenke annerledes når vi skal behandle nyfødte.

Jeg håper at med bedre forståelse av prosessene i hjernen kan vi etter hvert gi nyfødte bedre behandling. Målet på lang sikt er å bedre overlevelsen blant nyfødte som får for lite blod og oksygen til hjernen, og også gjøre at de som klarer seg overlever til et friskere liv.

Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Luftveier, Medfødte tilstander, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

14 millioner til bedre tilpasset behandling av prostatakreft

Blogger: Tone Frost BathenTone Frost Bathen

 

 

 

MR Cancer-gruppen har de siste årene jobbet tett med de kliniske miljøene ved Urologisk seksjon og Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs Hospital. Prosjektenes langsiktige målsetning er å optimalisere og persontilpasse diagnostikk og behandling av prostatakreft, og derved øke overlevelse og livskvalitet for denne pasientgruppen.

Vi mottok nylig en bevilgning på nærmere 14 millioner NOK gjennom en ekstraordinær utlysning fra Kreftforeningen innen persontilpasset kreftbehandling. Dette gir oss nå en unik mulighet til å fortsette forskningen i større skala.

At klinikere og forskere fra NTNU og St. Olavs Hospital jobber tett sammen i det integrerte universitetssykehuset, er avgjørende for gjennomføringen av forskningsprosjektet. Det gjør det også mulig å endre praksis i klinikken ut fra forskningsfunnene raskere.

MR undersøkelse av prostata

MR-undersøkelse av prostata. Foto: Kirsten Selnæs

I det bevilgete prosjektet ønsker vi å løse viktige kliniske utfordringer ved hjelp av avansert medisinsk avbildning. Dagens diagnoseverktøy klarer ikke å skille mellom dødelige og mindre farlige former av prostatakreft, noe som vanskeliggjør individuell behandling. Forbedrede metoder for deteksjon og risikovurdering vil ha stor betydning for det framtidige behandlingstilbudet for disse pasientene.

MR-bilder av prostatakreft

Ved å kombinere ulike MR bildesekvenser, øker man den diagnostiske nøyaktigheten. Foto: Kirsten Selnæd

I prosjektet skal vi utvikle og standardisere nye metoder for MR-avbildning (MRI), inkludert PET-MRI, for deteksjon og klassifisering av prostatakreft.

I motsetning til andre kreftformer spiller medisinsk avbildning i dag en begrenset rolle i diagnostikk av prostatakreft. For nøyaktigere diagnostikk vil vi studere den kliniske verdien av MR-guidet biopsering, samtidig som multimodal MRI vil brukes i evaluering av aggressivitet. PET-MR skanneren, som ble St. Olavs Hospital fikk i gave fra Trond Mohn, er den eneste av sitt slag i Norge, og gir unike muligheter til nye innfallsvinkler for avbildningen.

Vi vil også bruke allerede etablerte forskningsbiobanker til å beskrive molekylære egenskaper i prostatakreft med henholdsvis lav og høy risiko. Ved å koble disse funnene til egenskaper i MR-bilder, håper vi at prosjektet skal bidra til bedre metoder for individuell behandling av prostatakreft.

Les også tidligere blogginnlegg om Forskjellsbehandling av kreftpasienter

 

4 Comments

Filed under Forskning, Kreft, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Lys i tunnelen for aggressiv brystkreft

Gjesteblogger: Marianne Frøyland, Kreftforeningen

Nye målemetoder angir om en ny medisin er aktuell for en pasient eller ei. Og om pasienten har effekt av behandlingen. Dette vil sikre pasienten kortest vei til riktig behandling.

Geir Bjørkøy

Professor Geir Bjørkøy ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Foto: Geir Mogen, NTNU.

Brystkreft er ikke en sykdom som kan behandles likt i alle pasienter, fordi den er delt inn i flere undergrupper som trenger ulik behandling. Disse undergruppene defineres ut i fra hvilke antenner (reseptorer) som sitter utenpå kreftcellene og om andre spesifikke gener er over- eller underuttrykt i kreftcellene.

Den mest aggressive formen for brystkreft defineres som trippel-negativ for de aktuelle reseptorene og kalles basal-lignende brystkreft. Den står for 15-20 prosent av all brystkreft.

Hormon- og antistoffbehandling som gis ved reseptor positive former for brystkreft i tillegg til kirurgi, cellegift og stråling har altså vanligvis liten effekt for basal-lignende brystkreft. Det foregår derfor iherdig forskning for å finne ny medisin som kan øke overlevelsen også for denne gruppen av brystkreftpasienter.

– Når en ny medisin er på banen er det viktig å vite om medisinen faktisk vil virke for den enkelte pasient. Vi har derfor utviklet metoder for å kunne måle dette, sier professor og prosjektleder Geir Bjørkøy ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Signalfeil i cellene

Inne i alle cellene våre er det et stort nettverk av signalveier som krysser hverandre mange ulike steder og har stor påvirkning på hverandre. Gjennom disse signalveiene kontrollerer cellene blant annet celledelingen. Feil i disse signalveiene kan derfor føre til ukontrollert cellevekst og dermed kreft.

– Du kan sammenligne det med T-banenettet for en storby hvor de ulike linjene bindes sammen av mange felles knutepunkter. Dersom det er signalfeil på en linje vil dette påvirke trafikken til mange av de andre linjene også, forklarer Bjørkøy.

Tokyo Metro

Illustrasjonsfigur: www.tokyometro.jp

For pasienter med basal-lignende brystkreft er det tidligere vist at de ofte har feil i en signalvei som kalles PI3K slik at denne er overaktiv i cellene. Dette påvirker mange funksjoner i cellene. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Forskjellsbehandling av kreftpasienter

Portrettbilde Siver

Gjesteblogger: Postdoktor Siver Moestue
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

 

På de fleste områder i livet gjør vi personlige valg basert på interesser, evner, smak og behag. Kjøper vi nye ski tilpasser vi spennet etter kroppsvekt (hvis vi har valgt klassisk-ski), vi kan bestemme oss for en rubbsone der grovheten på rubben tilpasses frasparket og teknikken vår eller vi kan eksperimentere med skismurning i alle regnbuens farger for å få et par ski som gir optimal match mellom skiløper, dagsform, føre og løypevalg.

gamle-treski

Velger du gamle treski eller glassfiber?

Kreftpasienter har det gjerne annerledes. Satt på spissen er valgmulighetene deres når det gjelder legegemiddelbehandling omtrent som dem Magnar Myrmo hadde i 1974: Glassfiberski eller treski? Kreft behandles ofte med cellegift, og for de fleste krefttyper har man bare et par-tre faste behandlingsopplegg å velge mellom. One size fits all – pasienter med samme diagnose skal ha samme medisin.

Continue reading

1 Comment

Filed under Forskning, Kreft, Meninger, NTNUmedicine