Tag Archives: MR Cancer-gruppa

Fire unge forskertalenter ved Det medisinske fakultet

Skrevet av Hanne Strypet og Kjersti Lunden Nilsen

Siver Moestue, Dorthe Stensvold (begge fra fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk) og  Jonathan Whitlock og Emre Yaksi ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk,  har alle fått penger i Forskningsrådets FRIPRO-tildeling (Frie prosjektmidler), under potten «Unge forskertalenter».

To forskningsprosjekter ved fakultetet har fått frie prosjektmidler: Eszter Vanky ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) og Magnar Bjørås, som starter opp i ny stilling ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) i januar 2015. I tillegg har Anne Berit Johnsen ved K.G. Jebsen- Senter for hjertetrening (CERG) fått et personlig postdoktorstipend.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Kreft, NTNUmedicine

Kan genene hjelpe oss med å finne de virkelige agressive typene av prostatakreft på et tidlig stadium?

Morten Beck RyeBloggere: May-Britt Tessemansattebilde.may-britt.tessem og Morten Beck Rye

 

I dag finnes det ingen nøyaktig metode for å diagnostisere potensiell aggressiv type prostatakreft på et tidlig stadium. Patologen vil si at den aggressive typen ser nøyaktig lik ut som den mer harmløse typen helt i begynnelsen av sykdomsutviklingen. Konsekvensen av dette blir at de fleste prostatakreftpasienter har en veldig høy risiko for overbehandling.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Magneter og medisin – Forskningstorget 19. og 20. september

– Hvordan bruke MR-bilder i kreftdiagnostisering?

 

Tekst: Linda Skjærvik (Kreftforeningen) og Hanne Strypet (NTNU)

magnetKan man bruke magneter til noe annet enn å henge barnetegninger på kjøleskapet eller binde sammen leketog? Hva med å finne en kreftsvulst?

Er du turgåer har du kanskje brukt et kompass en eller annen gang. Skal du lage deg et måltid hjemme, setter du kanskje på en induksjonskomfyr? Alt dette er magneter i hverdagen.

 

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Kreften som dreper mennene

Alvorlig kreftsyke pasienter får radioaktivt stoff sprøytet inn i årene i forskernes jakt på bedre diagnoser. Norge har den femte høyeste dødsraten for prostatakreft i Europa.

PET-MR-skanneren ved NTNU og St. Olavs Hospital (foto: Geir Mogen)

PET-MR-skanneren ved NTNU og St. Olavs Hospital (foto: Geir Mogen)

Fire doser med radioaktivt sporstoff er på vei med privatfly fra Oslo til Trondheim. Tre forskere fra NTNU, en lege, to radiografer og en bioingeniør tripper nervøst rundt mens de venter. Kikker på klokka. Det må ikke bli noen forsinkelser med flyet. Tåka kan ikke legge seg på Gardermoen akkurat i dag. Det passer dårlig med bilkø på vei fra flyplassen og inn til St. Olavs hospital. Tidsskjemaet må holdes.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Mer presis prostatadiagnose

Skjermbilde fra NRKHvert år blir 15 000 menn undersøkt for prostatakreft i Norge. Undersøkelsen med biopsi kan være smertefull.

Våre forskere ved MR Cancer gruppen skal nå teste ut en ny metode der pasientene kun trenger å ta 2-3 stikk i prostata. Inne i MR-skanneren kan legene se eksakt hvor de tar biopsiprøven slik at de er sikre på å treffe kreftsvulsten. Dermed vil pasienter i fremtiden kunne slippe 12-16 biopsi-stikk “i blinde”.

Se innslaget “Ny studie kan endre prostatakreftsjekk” på NRK Dagsrevyen (sendt 19. april 2014).

Kreftforeningene støtter forskningen med 14 millioner kroner. Les mer om forskningsprosjektet:

 

Leave a Comment

by | april 22, 2014 · 09:54

2-3 målrettede stikk eller 12-16 stikk «i blinde», hva velger du?

Blogger: May-Britt TessemMay-Britt Tessem, NTNU

 

 

 

Målrettet MR-veiledet biopsi for sikrere deteksjon av prostatakreft

Prostatakreft er den eneste typen kreft som vanligvis ikke utføres med en bildebasert diagnostisk test, men en systematisk biopsiering (vevsprøvetaking) av hele organet på rundt 12-16 stikk. Det siste er en transrektal ultralydveiledet biopsi (TRUS) hvor man ikke har noen anatomisk oversikt over hvor kreften befinner seg i prostata. Det er dette som er vanlig klinisk rutine i alle land i verden.

Vi i MR Cancer gruppen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU sammen med radiologer, urologer og kirurger ved St Olavs Hospital vil gjerne at pasienter med mistanke om prostatakreft etter forhøyete PSA-målinger (prostataspesifikk antigen) skal få et mer målrettet diagnoseløp.

 

Den nye metoden for biopsi vil tas på grunnlag av en nøyaktig anatomisk og molekylær MR-undersøkelse (MR står for magnetisk resonans, og i denne sammenhengen bruker vi noe som kalles en multiparametrisk MR-undersøkelse). Basert på en ekspertvurdering av bildene vil det ved mulige kreftfunn bli tatt 2-3 biopsier direkte i det mistenkelige området mens pasienten ligger inne i MR-magneten og har fått bedøvelse. På denne måten kan man i ettertid dokumentere nøyaktig hvor biopsiene er tatt og dermed gi en mye sikrere evaluering på om vi faktisk har truffet kreftsvulsten. Dette er spesielt viktig hos pasienter med forhøyet PSA verdi, men hvor man «bommer» og ikke finner kreften ved vanlig klinisk prosedyre (TRUS).

Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart.

Dette er foreløpig et forskningsprosjekt hvor vi ved NTNU/St.Olav i samarbeid med forskere ved Universitetet i Nijmegen, Nederland vil evaluere pasientens nytteverdi av å utføre en MR-veiledet biopsi sammenlignet med vanlig klinisk prosedyre. Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart. Vi tror også at vi med større sikkerhet kan si til de pasientene med en mild form for prostatakreft at behandlingen kan avventes, men at vi aktivt overvåker hvordan kreften utvikles med videre MR-undersøkelser.

De fleste prostatakrefttilfeller er milde former for kreft og pasienten kan leve lenge om ikke hele livet uten sykdomstegn. Multiparametrisk MR og MR-veiledet biopsi kan være et sikkert verktøy for å overvåke pasienten uten å gi radikal behandling (operasjon) som kan gi bivirkninger som impotens og inkontinens livet ut. Vi vil derfor unngå en stor andel av problemet med overbehandling av prostatakreftpasienter.

Den første og nærliggende fordelen med denne metoden vil være å redusere biopsiantallet fra 12-16 ved TRUS ned til 2-3 ved MR-veiledet biopsi. Det er vist at dette reduserer faren for infeksjoner og er særlig viktig med tanke på antibiotikeresistente infeksjoner som har blusset opp i de siste årene.

Vi mener også at pasientens ubehag vil reduseres med et vesentlig mindre antall biopsier og med denne metoden gi en tryggere diagnose og overvåkningsmulighet. Vi ønsker også med molekylære MR-metoder av én av vevsprøvene og undersøke pasientenes type kreft for å forstå mer av hvordan de ulike kreftformene kan utvikle seg til en aggressiv form. Dette er basert på tidligere metabolske markører vi har funnet for å skille aggressiv fra mer «ufarlige» former for prostatakreft.

 

1 Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Snart Movember igjen!

532136_10151252982417512_69966992_nBlogger: Siver Moestue

 

 

 

 

Var du en av dem som bidro til å sette fokus på menns helse ved å anlegge bart i Movember i fjor? I så fall vil vi gjerne si tusen takk for innsatsen. Kanskje din mustasje gjorde deg til en sjarmerende gentleman med uimotståelig sjarme? Eller kanskje det så mer ut som om du hadde en fuktskade på overleppen…?

Meld deg på Det medisinske fakultets eget lag.

Uansett bidro du og dine bartebærende brødre til å få folk til å engasjere seg i sykdommer som kun rammer menn. For eksempel prostatakreft og testikkelkreft.  Dine personlige bartesponsorer bidro til at Movember, i samarbeid med Kreftforeningen, kunne innvilge 1.2 millioner kroner til et samarbeidsprosjekt mellom MR Cancer gruppen ved NTNU og St. Olavs Hospital.MO13-Rules

Ved hjelp av St. Olavs nye PET/MR-skanner vil vi forsøke å etablere en bedre metode for å påvise tilbakefall hos pasienter som har blitt operert for prostatakreft. Rask og nøyaktig utredning er viktig for å tilby disse pasientene den riktige behandlingen, og vi håper at vi ved hjelp av verdens mest avanserte medisinske instrument (den nye PET/MR-scanneren er faktisk det!!) kan klare nettopp dette.

Dine personlige bartesponsorer bidro til at Movember, i samarbeid med Kreftforeningen, kunne innvilge 1.2 millioner kroner til et samarbeidsprosjekt mellom MR Cancer gruppen ved NTNU og St. Olavs Hospital.

Ikke nok med det, MR Cancer gruppen er også sterkt delaktig i et annet prosjekt som fikk støtte fra Movember/Kreftforeningen, i samarbeid med forskningsgrupper ved UiO og flere andre institusjoner. Her er målsetningen å studere molekylære mekanismer i prostatakreft for å kunne forstå hva som skiller dødelige former for prostatakreft fra mer godartede svulster.

Vi er selvsagt svært takknemlige for at så mange donerte overleppen sin til kreftforskning i fjor.  Derfor skal selvfølgelig alle de mannlige forskerne i teamet vårt smykke seg med bart i Movember. Patologer, radiografer, kirurger, urologer, radiologer og MR-fysikere vil pynte fjeset sitt med noe av det vakreste og edleste naturen kan fremvise (en bart…). Samtidig oppfordrer vi alle våre kolleger til å støtte årets Movemberaksjon. Du har ikke noe å tape på det – bart skaper samhold og damene synes det er stilig.

Vi i Trondheim bør ha svært gode forutsetninger for å sette fokus på menns helse på denne måten.

 

1 Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Hva sier metabolittene? Kan vi forutsi kreft og hjertesykdom?

Riyas_Vettukattil

Blogger: Riyas M. Vettukattil

 

 

 

 

Da jeg jobbet som lege ute i klinikken, undret jeg meg alltid over enkelte spørsmål som lå utenfor den daglige diagnosesettingen: jeg lurte på hvorfor mennesker med lik kroppsbygning, alder, etnisk bakgrunn med likt kosthold og samme livsstil, kunne ende opp med så forskjellige skjebner? Noen kom til å dø av et hjerteinfarkt eller kanskje en hjernesvulst i løpet av noen måneder, mens andre kom til å leve i mange år uten verken hjertesykdom eller kreft. Hvordan kan en lege vite hvem på venterommet som er i umiddelbar fare?

Uforutsigbare mordere?

Kreft og hjerte-karsykdom er ledende dødsårsaker i industriland og i mange utviklingsland. De fleste enes om at disse sykdommene forårsakes av en rekke faktorer hos de fleste av pasientene, noe som betyr at disse sykdommene ikke kan forklares ved genetikk alene, og at årsakene varierer uforutsigbart fra pasient til pasient.

Men hva hvis vi hadde en laboratorietest som kunne si noe om risiko og beste behandling?

Det fins flere laboratorietester, men så langt fins det ingen som med sikkerhet kan identifisere hvem som kommer til å bli syke, og ikke. De eksisterende kliniske og patologiske verktøyene for disse sykdommene er ikke tilstrekkelige for å gi presise prognoser for respons eller optimal individualisert behandling.

Men hva hvis vi hadde en laboratorietest som kunne si noe om risiko og beste behandling?

Metabolites

Hva sier metabolittene?

Metabolomics, eller studien av små molekylære metabolitter som er kjemiske substanser fra cellenes forbrenning, kan gi noen svar. Identifikasjon av nye metabolske biomarkører for risiko, diagnose og behandlingsrespons av hjerte-karsykdom og kreft har potensiale til å øke total overlevelse og pasientenes livskvalitet, i tillegg til å spare samfunnet for store utgifter.

Som del av mine nylig avsluttede doktorgradsstudier ved MR Cancer-gruppen i Trondheim, fant vi forskjellige nivåer av næringsstoffene fritt kolin og fosfatkolin avhengig av kondisjonsnivået hos en gruppe friske frivillige fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Maksimalt oksygenopptak (VO2max) er kroppens maksimale evne til å transportere og bruke oksygen under økende trening, noe som gjenspeiler den fysiske formen og kondisjonen til en person. Hos friske personer er VO2max den beste indikatoren som kan si noe om fremtidig dødelighet pga. hjerte-karsykdom. Derfor er det interessant å identifisere nye biomarkører for lav kondisjon som også muligens kan være tidlige biomarkører for hjerte-karsykdom.

Da vi så en sammenheng mellom kondisjon og serumnivåer av kolinholdige metabolitter (kolin er et essensielt næringsstoff som behøves i cellemembranene), kan disse metabolittene være potensielle tidlige markører for hjerte-karsykdom, men dette trenger videre studier. Å oppdage tidlige varseltegn på risiko for hjerte-karsykdom i en frisk befolkning kan videre hjelpe forebyggingsarbeid som livsstilsendringer, og dermed bidra til en bedre folkehelse.

MR metabolomics er studien av små molekylære metabolitter. (Foto: Geir Mogen)

MR metabolomics er studien av små molekylære metabolitter. (Foto: Geir Mogen)

I en annen studie viste vi muligheten for å skille mellom diffuse hjernesvulster (grad II og IV astrocytom) basert på metabolsk profil. Dette er en vanlig type hjernesvulst hos mennesker og hvor prognosene er dårlige ved høyere graderinger. Denne type hjernesvulst krever ulik behandling ut fra om de er høy- eller lavgradig. Det er derfor essensielt å identifisere molekylære og metabolske faktorer som kan klassifisere disse pasientene med tanke på optimal behandling og prognose. Å identifisere nye biologiske indikatorer ved hjelp av metabolomics gir en ny, objektiv diagnosetilnærming basert på biomarkører. Det kan forbedre nøyaktigheten på tumorgraderingen og pasientklassifiseringen.

Disse metabolske markørene er fortsatt langt fra å kunne brukes i klinikken, men allikevel har jeg en sterk tro på at vi har tatt noen viktige første steg.

I en tredje studie identifiserte vi metabolske markører for cellegiftrelaterte endringer i bukhinnevæsken fra pasienter med eggstokkreft. I fremskredne stadier av eggstokkreft, brystkreft og gastrointestinal kreft kan man se samling av væske i bukhulen og rundt lungene (på fagspråket kalt maligne effusjoner i seosale hulrom). Ved å studere metabolitter i disse væskene kan man få viktig informasjon om effekten av cellegift. Metabolsk karakterisering kan være en lovende teknikk for å forstå mer om mekanismene bak utviklingen av unormal væskesamling (effusjon) i maligne tumorer, og for å gi mer målrettet behandling.

Disse studiene viser at metabolomics er nyttig for å finne molekylære signaturer av kreft og kondisjon, og kan bidra ytterligere til den vitenskapelige forståelsen av underliggende biologi av svulster og kondisjon.

Disse metabolske markørene er fortsatt langt fra å kunne brukes i klinikken, men allikevel har jeg en sterk tro på at vi har tatt noen viktige første steg.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Kreft, NTNUmedicine

Brystkreft, nanopartikler og superlim

Blogger: Siver A. MoestuePortrettbilde Siver

 

 

 

Noe av det morsomste med å være forsker er når man kan jobbe med helt nye ideer og konsepter uten å tenke så veldig nøye på hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Det viser seg jo også ofte at ting man tror er umulig kan være mulig hvis man a) utvikler ny teknologi, b) lar mange nok forskere jobbe med saken lenge nok eller c) har litt flaks. Aller helst både a, b og c.

Et av områdene der vi er helt i startgropen er nanomedisin. Selv om vi i dag er i stand til å lage partikler i nanoskala vet vi lite om hvilken rolle de vil spille i fremtidens medisin. I mellomtiden kan vi kose oss med å klekke ut mer eller mindre gode ideer og vurdere hvorvidt de kan bidra til forbedrede behandlingstilbud i framtiden.

Elektronmikroskopbilde av nanopartikler (foto: YRR Mørch/SINTEF)

Elektronmikroskopbilde av nanopartikler. (Foto: Yrr Mørch/SINTEF)

Dette er status ved NTNU i dag: I samarbeid med SINTEF kan vi under kontrollerte betingelser lage partikler som bare er et par hundre nanometer i diameter (det er omtrent like langt som fingerneglene dine vokser mens du leser dette…). Disse partiklene lages av det samme plastmaterialet som brukes i superlim. Men på SINTEF lar de «limet tørke» på en slik måte at man har kontroll over form, størrelse og egenskaper på et helt annet nivå enn når man limer sammen et eller annet som har gått i stykker. Slik lager de bitte små plastpartikler – men de kan også putte ting inni dem eller pynte dem med både det ene og andre på utsiden. Hvis man putter dem i vann sammen med noen proteiner og rister litt på dem, kan de til og med gå sammen og danne luftfylte bobler.

Her kan du lese mer om nanoteknologi hos SINTEF

Gassbobler laget av nanopartikler sett gjennom konfokalmikroskopet. (Foto: Yrr Mørch/SINTEF)

Gassbobler laget av nanopartikler sett gjennom konfokalmikroskopet. (Foto: Yrr Mørch/SINTEF)

Nanopartikler kan brukes til så mangt – ved NTNU er det nå et 20-talls forskere som arbeider med å se hvordan disse bittesmå superlimpartiklene kan brukes til å forbedre kreftbehandling. Og her får altså vi priviligerte forskere lov til å være kreative.

Kan vi bruke partiklene til å oppdage kreftsykdom? Kanskje ved å putte et kontrastmiddel inni og pynte utsiden med noe som kjenner igjen kreftceller? Eller kanskje det vil være smartere å bruke dem til å behandle kreftsykdom? Et av problemene i brystkreftbehandling er jo at pasienter må avbryte cellegiftkurer på grunn av bivirkninger. Men hvis vi kan sørge for at mer cellegift ender opp i kreftsvulsten, og mindre cellegift ender opp på steder der den forårsaker bivirkninger, vil dette problemet langt på vei være løst.

Forskere ved NTNU jobber for eksempel med å fylle superlimdråpene med cellegift og lage «store» bobler av dem (tilsvarende så langt en fingernegl vokser på en snau time…), slik at superlimdråpecellegiften kan fraktes trygt rundt i blodet. Så kommer det fiffige trikset: Ved å stråle på superlimdråpecellegiftboblene med ultralyd kan man få dem til å gå i stykker der man vil (for eksempel i en kreftsvulst) slik at cellegiften frigjøres akkurat der og ikke andre steder. Det høres vanskelig ut, men NTNU har i mange år vært verdensledende på ultralydteknologi. Klarer vi bare å få full kontroll på oppførselen til nanopartiklene kan det absolutt gå an.

superlim (foto: iStock)

Superlim, nanopartikler og brystkreft. (Illustrasjonsbilde: iStock)

Til sist – min høyst personlige fremtidsvisjon: Nanopartikler som inneholder cellegift og er pyntet med 1: strukturer som kjenner igjen kreftceller og 2: strukturer som gjør dem «usynlige» for kroppen. Slike partikler kan sirkulere i blodet i lang tid som en slags hemmelige agenter. Når de finner en intetanende kreftcelle i blodbanen kan de feste seg til den og overlevere en passelig dose cellegift. Bruksområde? Tja. For eksempel kunne det jo tenkes at slike partikler kunne forebygge tilbakefall hos brystkreftpasienter etter kirurgi, fordi det ofte vil være igjen noen få kreftceller i kroppen som kan gi opphav til residiv flere år etter operasjonen.

Vil noe av dette være mulig? For 10 år siden ville mange sagt klart og tydelig NEI, men nå kan vi strekke oss til å svare «kanskje» eller «hvorfor ikke». Forskningsområdet er i vekst, både ved NTNU og andre steder, takket være forskningsmidler fra for eksempel Kreftforeningen og Forskningsrådet. Læringskurven er bratt, og vi lærer noe nytt om disse partiklene bokstavelig talt hver eneste dag. En drømmetilværelse for en forsker…

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

14 millioner til bedre tilpasset behandling av prostatakreft

Blogger: Tone Frost BathenTone Frost Bathen

 

 

 

MR Cancer-gruppen har de siste årene jobbet tett med de kliniske miljøene ved Urologisk seksjon og Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs Hospital. Prosjektenes langsiktige målsetning er å optimalisere og persontilpasse diagnostikk og behandling av prostatakreft, og derved øke overlevelse og livskvalitet for denne pasientgruppen.

Vi mottok nylig en bevilgning på nærmere 14 millioner NOK gjennom en ekstraordinær utlysning fra Kreftforeningen innen persontilpasset kreftbehandling. Dette gir oss nå en unik mulighet til å fortsette forskningen i større skala.

At klinikere og forskere fra NTNU og St. Olavs Hospital jobber tett sammen i det integrerte universitetssykehuset, er avgjørende for gjennomføringen av forskningsprosjektet. Det gjør det også mulig å endre praksis i klinikken ut fra forskningsfunnene raskere.

MR undersøkelse av prostata

MR-undersøkelse av prostata. Foto: Kirsten Selnæs

I det bevilgete prosjektet ønsker vi å løse viktige kliniske utfordringer ved hjelp av avansert medisinsk avbildning. Dagens diagnoseverktøy klarer ikke å skille mellom dødelige og mindre farlige former av prostatakreft, noe som vanskeliggjør individuell behandling. Forbedrede metoder for deteksjon og risikovurdering vil ha stor betydning for det framtidige behandlingstilbudet for disse pasientene.

MR-bilder av prostatakreft

Ved å kombinere ulike MR bildesekvenser, øker man den diagnostiske nøyaktigheten. Foto: Kirsten Selnæd

I prosjektet skal vi utvikle og standardisere nye metoder for MR-avbildning (MRI), inkludert PET-MRI, for deteksjon og klassifisering av prostatakreft.

I motsetning til andre kreftformer spiller medisinsk avbildning i dag en begrenset rolle i diagnostikk av prostatakreft. For nøyaktigere diagnostikk vil vi studere den kliniske verdien av MR-guidet biopsering, samtidig som multimodal MRI vil brukes i evaluering av aggressivitet. PET-MR skanneren, som ble St. Olavs Hospital fikk i gave fra Trond Mohn, er den eneste av sitt slag i Norge, og gir unike muligheter til nye innfallsvinkler for avbildningen.

Vi vil også bruke allerede etablerte forskningsbiobanker til å beskrive molekylære egenskaper i prostatakreft med henholdsvis lav og høy risiko. Ved å koble disse funnene til egenskaper i MR-bilder, håper vi at prosjektet skal bidra til bedre metoder for individuell behandling av prostatakreft.

Les også tidligere blogginnlegg om Forskjellsbehandling av kreftpasienter

 

4 Comments

Filed under Forskning, Kreft, Nyre, urinveier og kjønnsorganer