Tag Archives: Movember

Mer presis prostatadiagnose

Skjermbilde fra NRKHvert år blir 15 000 menn undersøkt for prostatakreft i Norge. Undersøkelsen med biopsi kan være smertefull.

Våre forskere ved MR Cancer gruppen skal nå teste ut en ny metode der pasientene kun trenger å ta 2-3 stikk i prostata. Inne i MR-skanneren kan legene se eksakt hvor de tar biopsiprøven slik at de er sikre på å treffe kreftsvulsten. Dermed vil pasienter i fremtiden kunne slippe 12-16 biopsi-stikk «i blinde».

Se innslaget «Ny studie kan endre prostatakreftsjekk» på NRK Dagsrevyen (sendt 19. april 2014).

Kreftforeningene støtter forskningen med 14 millioner kroner. Les mer om forskningsprosjektet:

 

Leave a Comment

by | april 22, 2014 · 09:54

Forske på prostata? Kikk i fryseren!

Blogger: Haakon Skogseth Haakon Skogseth

 

 

 

 

I 2003 startet et møysommelig arbeid med å bygge opp det som skulle bli en infrastruktur for medisinsk forskning i Midt-Norge: i et lite fagmiljø innenfor anatomi og cellebiologi ved NTNU oppstod ideen om å bidra til mer forskning ved å utvikle bedre metoder for innsamling og oppbevaring av forskningsprøver(humanbiologisk materiale) og å samordne forskning med prøver fra pasienter i hele helseregionen. Konseptet fikk navnet Regional forskningsbiobank Midt-Norge, og som pilotprosjekt falt valget på trøndernes ut-opererte prostata.

Prostataceller isolert fra kreftlesjon.

Prostataceller isolert fra kreftlesjon. (Foto: Haakon Skogseth)

Hundretalls av prøver fra menn operert for prostatakreft siden 2002 ligger derfor nå i en fryser i Laboratoriesenteret på NTNU/St. Olavs Hospital. Prøvene har en kvalitet som de beste forskningsmiljøene i verden misunner oss, og de tilfredsstiller trolig også morgendagens kvalitetskrav. Så godt prøvemateriale gir forhåpninger om at forskere skal finne kreftmekanismer som til nå har vært skjult på grunn av uhensiktsmessig håndtering av materialet. Og ikke nok med det: trøndernes prostata har banet veien for en rekke andre tilsvarende prosjekter.

Erfaringene vi har høstet kommer nå til nytte for forskning på en rekke kreftsykdommer. Regional forskningsbiobank Midt-Norge er blitt en betydelig nasjonal aktør med prosjekter ved åtte ulike sykehus i Norge, og noen prosjekter samler også inn prøver i Sverige og på Island. Ordet «biobanking» har blitt et begrep som er kjent langt utenfor forskerkretser.

Antall prøver som Biobanken forvalter per i dag, er ca. 100.000, og antallet øker hver eneste dag takket være pasienter som ønsker å bidra til bedre diagnostikk og behandling for andre i fremtiden.

Det er et stort ansvar å forvalte denne gullgruven på vegne av pasientene. Så takk til et proaktivt helseforetak som har ført oss i lederposisjon på sykdomsbiobanking. Takk også til Avdeling for patologi og medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital – som har vært en velvillig samarbeidspartner for all metodeutvikling på vevsprøver.

Prostata tørket som tomater

I disse dager publiserer Biobanken en artikkel som beskriver hvordan små vevsprøver kan tørkes som tomater – og faktisk beholde god nok kvalitet for forskning! Prosjektet er kommet til gjennom et forskningssamarbeid med teknologimiljøet ved NTNU som kan tilby avanserte tørkemetoder. De er allerede verdensledende på frysetørring av næringsmidler, og i samspill med medisinske forskningsmiljøer kan nå disse tørkemetodene kanskje komme trønderske prostatakreftpasienter til gode.

Dette er god tverrfaglighet i Movembers ånd!

Biobank-gruppen

Fv. Medisinsk ansvarlig Jostein Halgunset, laboratorieansvarlig Anne Sundet, forsker Haakon Skogseth, rådgiver Astrid S. Gundersen og rådgiver Øyvind L. Mikkelsen.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Old school Movember

Gjesteblogger: Tove Eivindsen, VitenskapsmuseetTove Eivindsen

NTNU sitt nettverk har samlet i overkant av 20 000 kroner på Movembers nettside. Kanskje skulle vi meldt inn en deltaker til, Adam på NTNU Vitenskapsmuseet?

Adam har hatt sin bart siden 1600-tallet, da han ble utskåret av tre sammen med sin Eva. Jeg er nok ikke den eneste som synes Adam er snarlik en viss trønderrocker i sin Levva livet-periode.

Adam (foto: Tove Eivindsen)

Adam (foto: Tove Eivindsen)

Men den som tror Adam har den opprinnelige trønderbarten, tar dessverre feil. Selv om han er i Trondheim nå, kommer han fra Ørskog kirke på Sunnmøre.

Kirkekunstsamlingen på Vitenskapsmuseet inkluderer en av verdens største samlinger av malte religiøse skulpturer fra senmiddelalderen, hovedsakelig samlet inn på slutten av 1800-tallet. Her finner vi altså Adam og Eva.

NTNU Vitenskapsmuseet er NTNUs universitetsmuseum, og jobber med sikring, bevaring, tilgjengeliggjøring og forskning på natur- og kulturhistorisk materiale fra Norge og resten av verden.

Vitenskapsmuseets samlinger omfatter cirka 960 000 eksemplarer av planter, dyr og insekter, over 8000 fossiler, bergarter og mineraltyper og over 500 000 arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander fra steinalderen, bronsealderen og jernalderen samt middelalderen og nyere tid.

Følg NTNU Vitenskapsmuseet på Facebook.

Museets hjerte er disse enestående samlingene, som er et resultat av over 250 år med innsamling og teller mer enn halvannen million objekter. Samlingene omfatter alt fra sørsamiske kulturgjenstander og middelaldermynter til levende planter i botaniske hager.

De biologiske samlingene utgjør grunnlaget for vår forståelse av organismene som levde og lever i landet vårt. De er et fundament for forskning innenfor taksonomi og systematikk, biogeografi, bevaringsbiologi og miljøforhold.

De kulturhistoriske samlingene hjelper oss å forstå hvordan livet artet seg for menneskene i det som nå er Norge og Europa så langt tilbake som for 10 000 år siden, etter slutten av siste istid, og frem til moderne tid.

Kirkekunstsamlingen er åpen på forespørsel.

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, NTNUmedicine

Fedre får også fødselsdepresjon

Tormod_Rimehaug_WEBBlogger: Tormod Rimehaug

 

 

 

Kanskje trekker du på smilebåndet eller fnyser, og tenker; «Skal menn stjele oppmerksomheten på det området også nå? Det er jo ikke menn som er gravide!».  Statistikken er i hvert fall tydelig; cirka 8 prosent av fedre opplever svangerskaps- eller fødselsdepresjon i følge en tysk studie. Cirka 12 prosent av mødrene opplever det samme. I Australia bringes svangerskaps- og fødselsdepresjon hos menn nå opp som tema i forbindelse med Postnatal Depression Awareness Week.

Grunnen til at det er viktig å være oppmerksom på depresjon hos både fedre og mødre er fordi det kan påvirke hvordan man fungerer som foreldre, og barnets trivsel og utvikling. I det regnestykket betyr begge foreldrene noe både for hverandre og for barnet.

Far og spedbarn. Illustrasjon: Photos.com

Bekymringer for partneren eller barnet kan gi depresjon hos far. Illustrasjon: Photos.com

Det er tydelig dokumentert hva som øker risikoen for at menn utvikler svangerskaps- eller fødselsdepresjon.  At partneren er nedstemt, at forholdet er dårlig, bekymringer for fødselen og barnet, eller tidligere depresjon bidrar. Altså er det ikke snakk om selvsentrerthet hos menn heller. Å bry seg om partneren og barnet, og om hvordan de har det, er faktisk en risiko for depresjon hos far. Samtidig er det slik hvis far blir deprimert kan de negative konsekvensene bli alvorlige også for mor og barn.

Det handler mye om hvordan andre har det og forholdet til dem – både partneren og barnet. Og det handler om summen av belastninger og ressurser, også økonomiske. Generelt starter ofte akutt depressivitet med trussel, tap eller savn av noe bra, som trivsel, glede, relasjoner, bekymringsløshet, mestring eller god helse.

Men, alvorlig depresjon er noe ganske annet enn å være lei seg eller i dårlig humør. Alvorlig depresjon er en tungt somatisk og nevrologisk tilstand. Symptomene for fødselsdepresjon hos menn kan derfor få dem selv – og oss andre – til å tenke at de har helt andre problemer enn depresjon. Tegnene kan være:

  • irritabilitet, sinne og angst
  • mangel på appetitt eller overspising
  • manglende seksuell lyst og glede
  • tretthet, hodepine og smerte
  • risikoatferd
  • tilbaketrekning fra partner, venner og familie
  • stress, følelse av mislykkethet og kontrolltap
  • drikking og tablettbruk
  • at man isolerer seg og ved å drukne seg i arbeid uten å ha arbeidsglede

Utmattelse som følge av slit, stress og manglende hvile eller støtte er en generell risiko for depresjon. Svangerskap og nyfødtperiode kan ha mange kilder til utmattelse for begge foreldrene. Når en venter et barn er det vanskelig å slite med bekymring, pessimisme og problematisering, enten det er i egne tanker eller hos partneren. Det er lett for begge å bli belastet eller smittet av stemningen hos partneren, det viser også generell depresjonsforskning.

Ha omsorg også for en nybakt far, og et våkent øye for hans tilstand og reaksjoner – av hensyn til mor og barn, og det framtidige farskapet.


Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, Mental helse, NTNUmedicine

2-3 målrettede stikk eller 12-16 stikk «i blinde», hva velger du?

Blogger: May-Britt TessemMay-Britt Tessem, NTNU

 

 

 

Målrettet MR-veiledet biopsi for sikrere deteksjon av prostatakreft

Prostatakreft er den eneste typen kreft som vanligvis ikke utføres med en bildebasert diagnostisk test, men en systematisk biopsiering (vevsprøvetaking) av hele organet på rundt 12-16 stikk. Det siste er en transrektal ultralydveiledet biopsi (TRUS) hvor man ikke har noen anatomisk oversikt over hvor kreften befinner seg i prostata. Det er dette som er vanlig klinisk rutine i alle land i verden.

Vi i MR Cancer gruppen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU sammen med radiologer, urologer og kirurger ved St Olavs Hospital vil gjerne at pasienter med mistanke om prostatakreft etter forhøyete PSA-målinger (prostataspesifikk antigen) skal få et mer målrettet diagnoseløp.

 

Den nye metoden for biopsi vil tas på grunnlag av en nøyaktig anatomisk og molekylær MR-undersøkelse (MR står for magnetisk resonans, og i denne sammenhengen bruker vi noe som kalles en multiparametrisk MR-undersøkelse). Basert på en ekspertvurdering av bildene vil det ved mulige kreftfunn bli tatt 2-3 biopsier direkte i det mistenkelige området mens pasienten ligger inne i MR-magneten og har fått bedøvelse. På denne måten kan man i ettertid dokumentere nøyaktig hvor biopsiene er tatt og dermed gi en mye sikrere evaluering på om vi faktisk har truffet kreftsvulsten. Dette er spesielt viktig hos pasienter med forhøyet PSA verdi, men hvor man «bommer» og ikke finner kreften ved vanlig klinisk prosedyre (TRUS).

Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart.

Dette er foreløpig et forskningsprosjekt hvor vi ved NTNU/St.Olav i samarbeid med forskere ved Universitetet i Nijmegen, Nederland vil evaluere pasientens nytteverdi av å utføre en MR-veiledet biopsi sammenlignet med vanlig klinisk prosedyre. Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart. Vi tror også at vi med større sikkerhet kan si til de pasientene med en mild form for prostatakreft at behandlingen kan avventes, men at vi aktivt overvåker hvordan kreften utvikles med videre MR-undersøkelser.

De fleste prostatakrefttilfeller er milde former for kreft og pasienten kan leve lenge om ikke hele livet uten sykdomstegn. Multiparametrisk MR og MR-veiledet biopsi kan være et sikkert verktøy for å overvåke pasienten uten å gi radikal behandling (operasjon) som kan gi bivirkninger som impotens og inkontinens livet ut. Vi vil derfor unngå en stor andel av problemet med overbehandling av prostatakreftpasienter.

Den første og nærliggende fordelen med denne metoden vil være å redusere biopsiantallet fra 12-16 ved TRUS ned til 2-3 ved MR-veiledet biopsi. Det er vist at dette reduserer faren for infeksjoner og er særlig viktig med tanke på antibiotikeresistente infeksjoner som har blusset opp i de siste årene.

Vi mener også at pasientens ubehag vil reduseres med et vesentlig mindre antall biopsier og med denne metoden gi en tryggere diagnose og overvåkningsmulighet. Vi ønsker også med molekylære MR-metoder av én av vevsprøvene og undersøke pasientenes type kreft for å forstå mer av hvordan de ulike kreftformene kan utvikle seg til en aggressiv form. Dette er basert på tidligere metabolske markører vi har funnet for å skille aggressiv fra mer «ufarlige» former for prostatakreft.

 

1 Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Vevsprøvene fra prostataen din viser at du har kreft…

Blogger: Helena Bertilsson Helena Bertilsson



 

 

Mannen foran meg på 65 virker rolig, men livet hans er snudd litt på hodet. Det er ikke så rart da han har gått fra å ha følt seg helt frisk, til å bli en kreftpasient. Kona sitter ved siden av han ser bekymret ut.

prostatakreftVi sitter samlet på urologens spesialistpoliklinikk for prostatakreft for å diskutere hva som er den beste behandlingen og veien videre. Vi tar oss ekstra god tid, 1 time isteden for 30 minutter som for vanlige konsultasjoner, for dette er en samtale som spenner over et vidt spekter av spørsmål om hvilken type kreft akkurat han har: Er den snill eller slem? Kan dette behandles med mål om å bli helt frisk, og i så fall med strålning eller operasjon? Eller skal vi overvåke sykdommen for å minske risikoen for å overbehandle og «skyte mygg med kanoner»?

Sykdommens aggressivitet for denne mannen tilsier at en form for aktiv behandling er nødvendig, og siden han frem til nå har vært helt frisk, blir vi enige om at operasjon kan være et bra alternativ. Men jeg går nøye igjennom for- og bakdeler med operasjon versus stråling. Begge er å betrakte som likeverdig behandling med formål å bli helt frisk.

Så glir samtalen over til å diskutere hva han kan forvente seg av problemer etter en operasjon, og hva han kan gjøre selv for og minimere eventuelle bivirkninger. Bekkenbunnstrening for å finne frem til lukkemuskelen etter operasjonen er lurt, for å gjenvinne blærekontroll så raskt som mulig etter operasjonen. «Det kan jeg hjelpe deg med!», sier kona og smiler.

Prognosen for prostatakreft som ikke har spredd seg utenfor kjertelen er meget god.

Jeg forteller at prognosen for prostatakreft som ikke har spredd seg utenfor kjertelen er meget god og ifølge nye tall fra Kreftregisteret i Norge viser statistikken fra de siste 10 årene at den relative 5-års-overlevelsen har økt og er snart på 90 %. Det vil si at nesten 9 av 10 menn nå lever fem år etter diagnosen.

Stemningen har lettet og spørsmålet kommer litt mer spontant. Det er viktig for meg som lege at jeg føler at pasienten og pårørende er med i samtalen og tar del i informasjonen slik at jeg kan veilede frem til ent beslutning basert på vitenskap, og på tillit. Det er lite verdi i å ta frem tall på hva statistikken sier hvis ikke pasienten har tillit til meg som fagperson. Å gi håp og vinne tillit til at vi yter det ytterste for hver pasient er nokså viktig i denne sammenhengen.

Formidling og kommunikasjon er en kunst for å få frem det som er essensen av alt det jeg ønsker å få sagt. Ikke for vanskelig, ikke for enkelt, ikke for arrogant eller for kameratslig.

Konsultasjonstimen går mot slutten, og vi har lagt en plan. Men fortsatt har jeg noe mer på hjertet:

Vil du hjelpe andre?

Her på urologen på St Olavs hospital sammen med forskere på Det medisinske fakultet, NTNU, ønsker vi å lære mere om prostatakreft, og akkurat du kan spille en viktig rolle for at vi skal kunne gi fremtidige menn enda bedre diagnostikk og behandling. Kan du tenke deg at delta i noen forskningsprosjekt? Det er selvfølgelig helt i orden å takke nei, men jeg har fortsatt til gode å høre det.

Prostatakjertel forberedes til oppbevaring. (Foto: Helena Bertilsson)

Prostatakjertel forberedes til oppbevaring. (Foto: Helena Bertilsson)

Det vi gjør er å spare en vevsbit fra prostataen din etter at den er fjernet, i en spesiell biobank som gjør det mulig for oss å finne ut hva som skjer i kreftcellene på gennivå med høyteknologiske metoder. Vevsbiten er en 2 mm tynn skive fra prostata som lagres i -80 grader slik at ikke RNA molekylene ødelegges.

Metoden er utviklet av leder for Regional forskningsbiobank Midt-Norge, professor Jostein Halgunset og kirurg og professor Anders Angelsen. Disse fremsynte legene og forskerne la for 10 år siden grunnsteinen til en verdifull bank av vev som har blitt brukt av blant andre meg for å få svar på hva som skjuler seg nede på cellenivå for å finne ut hva som skiller aggressiv fra snill kreft.

Jeg er også stolt over alle pasienter som sier ja til å bidra til forskning – innsatsen deres teller!

Metoden med å samle ferskt vev fra prostatakreftopererte menn slik at man bevarer kvaliteten på vevet fungerer veldig bra og knytter sammen operasjonsstuen med laboratoriet slik at svar fra forskeren når tilbake til pasienten på poliklinikken. Dette er hva som karakteriserer såkalt translasjonsforskning eller brobyggende forskning som jeg liker å kalle det. Nøkkelen til fremgangsrik forskning er å knytte sammen fagmiljøer, kirurger, biologer, bioinformatikere og laboratoriepersonell. Det har vi lyktes med på St. Olavs hospital og NTNU, og det er jeg stolt over.

Jeg er også stolt over alle pasienter som sier ja til å bidra til forskning – innsatsen deres teller!

Så fortsett alle menn å dyrke barten nå i november! Og har du ikke mulighet eller lyst, så støtt en bart – pengene kommer tilbake til pasientene i form av ny kunnskap!

Les mer:

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Bart er åpen-bart smart!

På mandag morgen var jeg med da Kreftforeningen ved generalsekretær Anne Lise Ryel ringte på hos en av forskerne våre for å overrekke en sjekk på 3,75 millioner kroner. Bodil Kavli ble tildelt pengene for å forske videre på lymfekreft. Til sammen fikk NTNU 17,5 millioner kroner til kreftforskning.

Kommentarer er skrudd av for Bart er åpen-bart smart!

Filed under Dekanus

Menn trenger bedre verktøy

Gjesteblogger: Anne Lise Ryel Anne Lise Ryel. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Det blir itj’  no fart uten bart, sier de i Trøndelag. I november kan alle menn være med å sette fart på den viktige prostatakreftforskningen.

Hvert år får 5000 menn prostatakreft. Det er den hyppigste kreftformen i Norge. Med tidlig oppdagelse og god oppfølging er prognosene gode, men med over tusen dødsfall i året er det likevel grunn til å sette spørsmålstegn bak myten om at dette er «sykdommen man dør med, og ikke av».

Movember

Som de fleste kreftsykdommer arter prostatakreft seg ulikt. Mens den hos noen er aggressiv og livstruende, kan utviklingen gå langsomt og «kontrollert» hos andre. Førstnevnte må behandles både med kirurgiske inngrep og medisiner, mens de snille formene for prostatakreft kanskje  ikke trenger behandling. Utfordringen er at vi foreløpig ikke har presise nok diagnoseverktøy for å skille mellom farlig og «sovende» prostatakreft. Den dårlige treffsikkerheten gjør at man bommer på minst to viktige mål: Overbehandling av ufarlig prostatakreft, og enda verre: for sen diagnostisering av aggressiv sykdom.

Den dårlige treffsikkerheten gjør at man bommer på minst to viktige mål: Overbehandling av ufarlig prostatakreft, og enda verre: for sen diagnostisering av aggressiv sykdom.

I dag har vi PSA-test (prostataspesifikt antigen). Den øker hos mange med kreft i prostatakjertelen, men kan også øke ved godartete prostataplager. PSA-verdien alene sier derfor ikke nok. Resultatet kan være at mange pasienter får mer behandling enn nødvendig, og dermed også større risiko for å måtte leve med bivirkninger.

Selv om to av tre som får kreft overlever, blir mange fremdeles skremt av ordet. Derfor er det ikke rart at både pasienter og leger heller ønsker å behandle for mye enn for lite. Potensielle bivirkninger som urinlekkasje og ereksjonssvikt er til å leve med hvis alternativet er ikke å leve. Med usikkerheten som hersker i dag har legene en svært vanskelig pedagogisk oppgave. «Du har kreft, men du trenger ikke behandling», tar lenger tid å forklare og forsvare enn å sende pasienten videre.

 «Du har kreft, men du trenger ikke behandling», tar lenger tid å forklare og forsvare enn å sende pasienten videre.

Derfor er det så viktig at man intensiverer forskningen på dette området. Usikkerheten må reduseres. Målet er alltid å gi kreftbehandling med maksimal effekt, men minimalt med skade. I et høykompetent forskermiljø på Oslo Universitetssykehus jobber nå forskere fra ulike fagfelt med å finne tester og vitenskapelige verktøy  som med høyere treffprosent enn dagens metoder kan skille menn med ufarlig  sykdom fra de som vil utvikle aggressiv prostatakreft. Forskningen er blant annet finansiert av midler fra fjorårets Movember-aksjon, så det gror altså godt selv etter at bartene er raket bort.

Målet er alltid å gi kreftbehandling med maksimal effekt, men minimalt med skade.

Det er ikke vår oppgave å sette ulike kreftsykdommer opp mot hverandre, men det er i denne sammenheng verd å nevne at vi i Norge har 16 brystdiagnostiske sentre. Foreløpig finnes prostatasentre kun på papiret.  I tillegg til flere slike diagnosesentre med samlet faglig kompetanse og utvidet MR-kapasitet,  har  det avgjørende betydning at innrapporteringen av krefttilfeller til prostatakreftregisteret blir bedre. Enkelt sagt gir et bedre kreftregister bedre forskning. Mens kun drøye 6 av 10 tilfeller rapporteres inn i Norge, har svenskene ved enkle grep klart å heve registreringen til 98 prosent, blant annet gjennom å la spesialsykepleiere fremfor travle leger foreta innsendingen. En effektiv  avbyråkratisering som burde  klinge bra i vår nye helseministers politiske ører. Vi er veldig glade for at  Bent Høie er ivrig Movember-ambassadør og kastet glans over åpningen i Stavanger, men vi håper han også viser sin støtte i form av konkrete tiltak og forpliktende  budsjettposter.

I november vil  Kreftforeningen sette søkelyset  på menn og kreft.  For selv om overordnede helsepolitiske grep må til, koker  også kampen mot prostatakreft også ned til hvert enkelt individ.

At stadig flere lar barten gro i november  ser ut til å være en døråpner for å få menn til å snakke om egen helse og kreft. Vi ønsker ikke å bidra til helsefrykt ved at man hver dag skal gå og «kjenne etter», men vi håper at menn i større grad blir kjent med sin egen kropp  og  med faresignalene  for kreft. Kjenner du forandringer som ikke går over, bør du oppsøke fastlegen din.

Og derfra må vi ha verktøyene som gir deg en rask diagnose og riktig behandling.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Meninger, NTNUmedicine

Ding dong: Du har mottatt 3,7 millioner til forskningen din!

Blogger: Anne Steenstrup-DuchAnne Steenstrup-Duch

De siste ukene har jeg tenkt at det er sikkert en fin jobb å ringe rundt og fortelle at folk har vunnet i tipping. For et par uker siden ble jeg nemlig fortalt en hemmelighet: Bodil Kavli skulle motta nesten 4 millioner fra Kreftforeningen til forskning på blod- og lymfekreft.

bilde-(2)

Klokken 07:15: En noe overrasket Bodil Kavli mottar stor sjekk fra Anne Lise Ryel og Arne Lyngstad. TV2 filmer og intervjuer. (Foto: Arild Domaas)

Grunnen til at jeg fikk vite dette, var fordi Kreftforeningen ønsket å finne på noe spesielt, slik at flest mulig skulle få vite at de skulle dele ut rekordhøye 160 millioner til kreftforskning i dag. Disse 160 millionene kommer nemlig rett fra gavmilde folk rundt om i landet. Det er viktig å vise at pengene faktisk når frem, og går til forskning på bedre diagnoser og kreftbehandling.

Kreftforeningen foreslo at forsker-tatt-på-senga kunne være en morsom vri. Da ville vi få en spontan versjon fra forskeren. Hva med å banke på døra hennes klokka 0700, og der står noen blide mennensker med en stor sjekk?

Så begynte ringerunden. Først ringte jeg to av hennes kollegaer for å finne ut om hun i det hele tatt var i landet når vi planla vårt stunt.

Jeg snakket med Hans Krokan, som ble veldig glad på vegne av Bodil for at hun skulle få penger, men han var mest glad på vegne av forskningsområdet som han har store forventninger til.

Jeg snakket så med mannen til Bodil, som nok lurte på om dette var en veldig utspekulert spøk. Men han var sporty, og sa at selvfølgelig skulle vi få lov til å komme tidlig på morgenen med kamerafolk og reporter fra TV2.

Bodil Kavli skal forske på den vanligste formen for kreft i blod og lymfesystem. Forskningen skal gi mer kunnskap om underliggende mekanismer som vil kunne identifisere nye markører for lymfekreft, som igjen vil kunne gi mer individuell behandling av kreftsykdommen og dermed bedre prognose og overlevelse. Forskningen skal skje i samarbeid med St. Olavs Hospital, så forskningen kommer pasientene til gode.

Her er en bildeserie fra min morsomme arbeidsdag så langt.

PS: Det var ikke bare Bodil Kavli som mottok penger fra Kreftforeningen i dag. Forskning ved Det medisinske fakultet og St. Olavs Hospital mottok hele 17,5 millioner. Følg med på bloggen – så vil du etterhvert kunne få lese mer om hva disse pengene går til.

Dette blogginnlegget begynte jeg å skrive 04:50 i morges....

Klokken 04:50: Dette blogginnlegget begynte jeg å skrive 04:50 i morges….

Dekanus Stig Slørdahl var morgenfrisk da han hentet meg 06:30. Legg merke til 4-dagers Movemberbart.

Klokken 06:30: Dekanus Stig Slørdahl var morgenfrisk da han hentet meg 06:30. Legg merke til 4-dagers Movemberbart.

Det er litt styr med direktesending. Her rigger kamerafolkene opp utstyret. Var endel naboer som tittet skeptisk ut av vinduet.

Klokken 06:45: Det er litt styr med direktesending. Her rigger kamerafolkene opp utstyret. Det var endel naboer som lurte på hva som foregikk.

 

Her er folkene klare for direktesending og sjekkoverlevering. Fra venstre dekanus Stig Slørdahl, Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og Arne Lyngstad som har overlevd lymfekreft.

Klokken 07:00: Her er folkene klare for direktesending og sjekkoverlevering. Fra venstre dekanus Stig Slørdahl, Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og Arne Lyngstad som har overlevd lymfekreft.

 

Trøtte, men blide: "Selfie" av meg med Arild Domaas i Kreftforeningen

Klokken 07:10: Det ble tid til «selfie»: Her er jeg med Arild Domaas i Kreftforeningen

IMG_0448

Klokken 08:00: Feiring med kolleger. Kaffe og snart kake.

Her har dekanus akkurat fått en hemmelig liste over hvilke forskere som fikk støtte fra Kreftforeningen. Til venstre: Heidi Venæs i TV2.

Klokken 08:30: Her har dekanus akkurat fått en hemmelig liste over hvilke forskere som fikk støtte fra Kreftforeningen. Til venstre: Heidi Venæs i TV2.

IMG_0455

Klokken 08:45: Det viste seg at flere som var der for å feire Bodil, også hadde fått penger til sin forskning og gjort seg fortjent til kakespising. Fra venstre: dekanus, Magne Børset, Hans Krokan, Marit Otterlei, Geir Slupphaug, Therese Standal og Bodil Kavli.

Leave a Comment

Filed under Blod, Dekanus, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Snart Movember igjen!

532136_10151252982417512_69966992_nBlogger: Siver Moestue

 

 

 

 

Var du en av dem som bidro til å sette fokus på menns helse ved å anlegge bart i Movember i fjor? I så fall vil vi gjerne si tusen takk for innsatsen. Kanskje din mustasje gjorde deg til en sjarmerende gentleman med uimotståelig sjarme? Eller kanskje det så mer ut som om du hadde en fuktskade på overleppen…?

Meld deg på Det medisinske fakultets eget lag.

Uansett bidro du og dine bartebærende brødre til å få folk til å engasjere seg i sykdommer som kun rammer menn. For eksempel prostatakreft og testikkelkreft.  Dine personlige bartesponsorer bidro til at Movember, i samarbeid med Kreftforeningen, kunne innvilge 1.2 millioner kroner til et samarbeidsprosjekt mellom MR Cancer gruppen ved NTNU og St. Olavs Hospital.MO13-Rules

Ved hjelp av St. Olavs nye PET/MR-skanner vil vi forsøke å etablere en bedre metode for å påvise tilbakefall hos pasienter som har blitt operert for prostatakreft. Rask og nøyaktig utredning er viktig for å tilby disse pasientene den riktige behandlingen, og vi håper at vi ved hjelp av verdens mest avanserte medisinske instrument (den nye PET/MR-scanneren er faktisk det!!) kan klare nettopp dette.

Dine personlige bartesponsorer bidro til at Movember, i samarbeid med Kreftforeningen, kunne innvilge 1.2 millioner kroner til et samarbeidsprosjekt mellom MR Cancer gruppen ved NTNU og St. Olavs Hospital.

Ikke nok med det, MR Cancer gruppen er også sterkt delaktig i et annet prosjekt som fikk støtte fra Movember/Kreftforeningen, i samarbeid med forskningsgrupper ved UiO og flere andre institusjoner. Her er målsetningen å studere molekylære mekanismer i prostatakreft for å kunne forstå hva som skiller dødelige former for prostatakreft fra mer godartede svulster.

Vi er selvsagt svært takknemlige for at så mange donerte overleppen sin til kreftforskning i fjor.  Derfor skal selvfølgelig alle de mannlige forskerne i teamet vårt smykke seg med bart i Movember. Patologer, radiografer, kirurger, urologer, radiologer og MR-fysikere vil pynte fjeset sitt med noe av det vakreste og edleste naturen kan fremvise (en bart…). Samtidig oppfordrer vi alle våre kolleger til å støtte årets Movemberaksjon. Du har ikke noe å tape på det – bart skaper samhold og damene synes det er stilig.

Vi i Trondheim bør ha svært gode forutsetninger for å sette fokus på menns helse på denne måten.

 

1 Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine