Tag Archives: medisinstudiet

Eksamen for fremtidens leger

Blogger: Marie Thoresen, prosjektleder for OSKE ved Det medisinske fakultet og lungelege.Marie Thoresen

Vi har alle vært pasienter eller pårørende en eller annen gang. I en vanskelig situasjon ønsker vi å møte en lege som formidler fagkunnskap med trygghet, vennlighet og ydmykhet. Vi ønsker oss en lege som undersøker grundig og tar oss på alvor. Testingen av legestudentene under medisinstudiet bør gjenspeile dette. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Etikk, Forskning, Meninger, NTNUmedicine, Studieliv

Avslutningsseremoni for kull 09 – medisinstudiet

Fredag 12. juni inviterte Det medisinske fakultet til avslutningsseremoni for avgangskullet i medisin.

Storsalen i Studentersamfundet var pyntet og fylt av spente gjester. Kandidatene gikk inn i prosesjon til musikk fremført av musikere fra Trondheim kammermusikkfestival.

Glimt fra starten av seremonien

Glimt fra starten av seremonien

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Studentenes forskningspris 2014

Blogger: Tove OpdalTove Opdal
Seniorkonsulent studieseksjonen DMF

 

 

Tirsdag 25. november delte vi ut prisen for beste hovedoppgaver for kull-09.

I forkant av prisutdelingen hadde komiteen bestående av Pål Klepstad, Ole Jan Iversen, Torbjørn Eggebø, Elisabeth Darj og Berit Schei vurdert 85 hovedoppgaver  innen kategoriene klinisk, samfunnsmedisin, basal og globalt.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv

Campusbesøk ved Det medisinske fakultet

Bloggere: Tina Øen Haugen og Erlend Frølanderlendhaugen
Medisinstudenter

 

 

 

Vi heter Tina og Erlend og jobber som omvisere ved Det medisinske fakultet.

Mange skoleelever ønsker å besøke Medisinstudiet i Trondheim for å finne ut mer om hva medisinstudentene lærer og få et innblikk i studiehverdagen deres. Jobben vår som omvisere er å ta deg som skoleelev med på en rundtur på sykehusområdet og informere om medisinstudiet vårt.

(Foto: Geir Mogen/NTNU)

(Foto: Geir Mogen/NTNU)

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Studieliv

Derfor ble rektor lege

Rektor Gunnar Bovim forteller om hvorfor han ble lege og hvilke muligheter det har gitt ham.

Leave a Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine, Studieliv

Avslutningsseremoni for kull 08 – medisinstudiet

Fredag 13. juni stilte 110 festpyntede studenter fra avgangskullet til høytidelig avslutningsseremoni i Studentersamfundet.
Storsalen var fylt av stolte familiemedlemmer da studentene gikk inn i prosesjon til musikk fremført av musikere fra Trondheim kammermusikkfestival.

Storsalen var pyntet, vitnemålene lå klare og gjestene var på plass

Storsalen var pyntet, vitnemålene lå klare og gjestene var på plass

 

Seksjonssjef Tore Romundstad ønsket velkommen før dekan Stig Aril Slørdahl og prodekan Hilde Grimstad fortsatte med hilsen til de nye kandidatene. Nils Martinsen mottok studieseksjonens utdanningspris for sitt langvarige engasjement for studentene og kvalitetsforbedring av medisinstudiet, samt det gode samarbeidet med aktører både på institutt og fakultetsnivå. Prisen består av et reisestipend på 20.000,-
Jan Pål Loennechen ble hedret på bal medicorum som årets foreleser 2013. Fakultetet fulgte opp og ga et reisestipend på 20.000,-.

Til venstre: dekan Stig Arild Slørdahl. Til høyre: Jan Pål Loennechen og Nils Martinsen

Til venstre: dekan Stig Arild Slørdahl. Til høyre: Jan Pål Loennechen og Nils Martinsen

 

Dekan Stig Aril Slørdahl og prodekan Hilde Grimstad sto for utdeling av vitnemål. I kull 08 var det 13 kandidater som ble uteksaminert med forskerlinje.
Cand.med. Vilde Fossum Havnelid avsluttet med studentenes tale.

Flotte nyutdannede leger fra kull 08

Musikere fra Trondheim kammermusikkfestival sto for musikalske innslag

Musikere fra Trondheim kammermusikkfestival sto for musikalske innslag

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Åpen dag på NTNU

Bloggere: Benjamin Uhlig (kull 11), Marianne Hagesæther (kull 10), Theo Winther (kull 13) og Erik Orten (kull 12)

Tirsdag 29. april var det Åpen dag på NTNU. Både videregåendeelever og målbevisste 10.klassinger strømmet til standområdet.

14048692826_1880b59fd6_b

Theo viser hvordan kroppen ser ut på innsiden. Foto: Per Hennning

Flere var interesserte i å høre om medisinstudiet – mange spørsmål dreide seg om opptakskrav, andre spurte om hvordan en typisk dag er i livet til en medisinstudent, vi fikk til og med spørsmål som «burde jeg slutte på profesjonsstudiet i psykologi etter 3 år og begynne på medisin?». Ikke alt var like lett å svare på. På standen kunne man lytte på sitt eget hjerte, og få testet sine reflekser. Noen fikk også undersøkt sin pupillerefleks og testet sine anatomikunnskaper om indre organer.

13885199959_a023b9e593_b(1)

Ivar Skjåk Nordrum foreleste om rettsmedisin. Foto: Per Henning

Vi prøvde å legge vekt på de positive sidene ved å studere medisin ved NTNU, og samtidig gi et realistisk bilde av hvordan det er å være medisinstudent. De fleste fulgte spent med. Vi håper å se mange av elevene på St. Olavs hospital om et par år!

Åpen dag på NTNU ble arrangert på Gløshaugen. Over 800 elever kom på besøk. Elevene startet dagen med tale fra rektor Gunnar Bovim før de fikk tilgang til over 60 foredrag og aktiviteter.

Fra det medisinske fakultet stilte to foredragsholdere. Ivar Skjåk Nordrum snakket om «rettsmedisin» og Kirsten Selnæs om «Prostatakreft: sikrere diagnostikk med medisinsk teknologi». Begge hadde svært godt besøk under foredraget og det var fornøyde elever som strømmet ut etterpå.

ÅpenDag2014

Se flere bilder fra åpen dag her.

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

KVASS på 3 minutter

NTNU skal bli bedre på å evaluere og kvalitetssikre studier gjennom sitt kvalitetsstøttesystem for utdanning og læring (KVASS). Vi har derfor lagd to korte filmer der instituttleder Lars Jacob Stovner forklarer hvordan dette skal foregå.

Er du emne- eller semesteransvarlig bør du sette av tre minutter til å se disse filmene, eventuelt lese teksten under, for å få en kjapp innføring i hvordan det nye kvalitetssikringssystemet skal foregå.

For Profesjonsstudiet i medisin ved DMF

For Bachelor-, Master- og PhD-studiene ved DMF

For Profesjonsstudiet i medisin ved DMF

Illustrasjon av Anne Nylund

Illustrasjon av Anne Nylund

  • Semesterkoordinator har ansvar for semesterevalueringen på sitt semester.
  • Ved semesterets begynnelse oppnevner han/hun en referansegruppe for semesteret. Hver tredje gang semesteret undervises skal alle studentene på kullet ha anledning til å delta i evalueringen, f.eks. gjennom et felles spørreskjema.
  • En referansegruppe skal bestå av minst tre studenter, og ha minst tre møter med semesterkoordinator i løpet av semesteret. Studentene skal skrive en sluttrapport som skal gå til semesterkoordinator.
  • På lignende vis skal også semesterkoordinator innhente innspill fra undervisningsenhetene som har undervist på semesteret.
  • Semesterkoordinator skal skrive en semesterrapport som tar utgangspunkt i evalueringene fra studentene og undervisningsenhetene, samt semesterkoordinators selvstendige vurdering av kvaliteten i semesteret.  Semesterrapporten skal inneholde forslag til forbedringer av semesteret.
  • Semesterrapporten skal sendes til instituttlederen og til studieprogramrådet for medisin.
  • Instituttledelsen skal deretter ha en intern prosess hvor forslag vurderes og ressurser fordeles. Dette skal resultere i en handlingsplan som kommuniseres tilbake til semesterkoordinator som får ansvar for å sette planen ut i livet.
  •  Instituttene skriver en årlig instituttrapport til fakultetet. Her rapporterer instituttene om kvaliteten i de semestrene som instituttet har koordinerende ansvar for.
  • Studieprogramrådet som har mottatt semesterrapporter for alle semestre på programmet, skriver en rapport om kvaliteten på medisinstudiet som helhet. Rapporten skal inneholde en plan for eventuelle større endringer på programmet.
  • Både instituttrapporten og programrapporten går til fakultetet som grunnlag for fakultetets kvalitetsmelding til rektor.
  • Alle semesterrapporter skal gjøres tilgjengelig for nåværende og kommende studenter på semesteret, slik at de kan kontrollere at studentenes innspill blir fulgt opp i videre handlingsplaner for medisinstudiet.

For Bachelor-, Master- og PhD-studiene ved DMF

Illustrasjon av Anne Nylund

Illustrasjon av Anne Nylund

  • Emneansvarlig har ansvar for emneevalueringen på sitt emne
  • Ved emnets begynnelse oppnevner han/hun en referansegruppe eller sørger på annet vis for at studentene evaluerer emnet. Hver tredje gang semesteret undervises skal alle studentene på kullet ha anledning til å delta i evalueringen, f.eks. gjennom et felles spørreskjema.
  • En referansegruppe skal bestå av minst tre studenter, og ha minst tre møter med emneansvarlige i løpet av emnet. Studentene skal skrive en sluttrapport som skal gå til den emneansvarlige.
  • På enkelte emner er det ikke hensiktsmessig med en referansegruppe, og da kan f.eks. alle studentene delta i evalueringen via et spørreskjema.
  • På lignende vis skal også den emneansvarlige innhente innspill fra faglærerne som har undervist på emnet.
  • Den emneansvarlige skal skrive en emnerapport som tar utgangspunkt i evalueringene fra studentene og faglærerne, samt den emneansvarliges selvstendige vurdering av kvaliteten i emnet.  Emnerapporten skal inneholde forslag til forbedringer av emnet.
  • Emnerapporten skal sendes til instituttlederen og til studieprogramrådet for programmet som emnet inngår i.
  • Instituttledelsen skal deretter ha en intern prosess hvor forslag vurderes og ressurser fordeles. Dette skal resultere i en handlingsplan som kommuniseres tilbake til den emneansvarlige som får ansvar for å sette planen ut i livet.
  • Studieprogramrådet som har mottatt emnerapporter for alle emner på programmet, skriver en rapport om kvaliteten på studieprogrammet. Rapporten skal inneholde en plan for eventuelle større endringer på programmet som helhet.
  • Programrapporten går til instituttledelsen som i sin tur utformer en instituttrapport med rapport fra alle programmer som instituttet administrerer.
  • Instituttrapporten går til fakultetet som grunnlag for fakultetets kvalitetsmelding til rektor.
  • Alle emnerapporter skal gjøres tilgjengelig for nåværende og kommende studenter på emnet, slik at kommende studenter kan følge opp at studentenes innspill blir fulgt opp i instituttenes handlingsplaner.

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Karakterer eller ikke

Blogger: Cathinka TynessCAthinka Thyness, medisinstudent og konsulent for Studentrådet DMF

 

 

 

Et overfylt auditorium tok imot leder for revisjon av medisinstudiet ved universitetet i Oslo, Knut Lundin, og prodekan for utdanning fra det medisinske fakultet på NTNU, Hilde Grimstad, da de skulle diskutere karakterer forrige mandag.

Stemningen var på forhånd tilsynelatende klar motstand mot karakterer, med noen få karakterforkjempere, men spørsmålene fra salen viste interesse og nysgjerrighet heller en høylytt motstand.

 

Hva har karakterer så for seg?

Knut Lundin har følgende smørbrødliste for karakterer:

  • Gir den enkelte student tilbakemelding på nivå og prestasjoner underveis i studiet og ved studiets slutt
  • Kan virke motiverende for innsats
  • Representerer en potensiell ressurs for den enkelte ved søknad om jobb etter studiet
  • Gir bedre forutsetninger for å vurdere en persons samlede faglige kompetanse ved endt studium, inkludert for arbeidsgivere som vil kunne bruke karakterene som ett av flere transparente vurderingskriterier ved jobbsøknader

Videre har han sagt at med omlegging fra dagens PBL modell faller noe av grunnlaget for å ikke ha karakterer. Og at når psykologi-, sykepleie- og fysioterapistudenter takler å få karakterer, så bør medisinstudenter også takle det.

Medisinstudenter (foto: Geir Mogen)

Medisinstudenter (foto: Geir Mogen)

Noen ville si det er litt kontraintuitivt at «studentene ønsker tilbakemeldinger» skal være et argument for å gi studentene en tilbakemelding de selv har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker. Men det kan sies at det å få tilbakemelding på «nivå og prestasjoner underveis i studiet» kan bidra til å «virke motiverende for innsats». Får man en D og mener man burde vært på en B eller høyere, er det vanskelig å komme med argumenter mot å jobber hardere med studiene. Karakterer vil således gi en pekepinn til studentene om hvor de ligger og dermed gi dem mulighet til å regulere studieinnsatsen.

At karakterer kan virke motiverende for innsats appellerer følelsesmessig positivt eller negativt for de fleste av oss. Noen er enige, noen uenige, og noen mener det gir en motivasjon men at denne ikke er en god form for motivasjon. Det ble sagt under debatten, med tilsynelatende enighet blant debattanter og sal, at forskningen viser at karakterer øker stress. Således gjør i hvert fall karakterer noe med studentenes grunnleggende aktivering. Men påvirker dette adferd?

Det sies fra mange kanter at søknadsbasert turnusordning ikke skal være et tungtveiende argument, og at turnus er i endring, slik at man ikke burde basere avgjørelser på dagens turnusform. Det må imidlertid sies at muligheten til å vurdere «personens samlede faglige kompetanse ved endt studium» antagelig er det beste argumentet for innføring av karakterer. For som Waldum påpekte under mandagens debatt «Hvilken institusjon kan bedre evaluere studentens dyktighet enn universitetet», som har undervist vedkommende i 6 år? Skal sykehusene som i beste fall snakker med dem i et intervju klare å vurdere dem bedre? Det er liten tvil om at karakterene faller kort for en perfekt evaluering, men er den dårligere enn alternativene?

Et poeng til må, med karakterer in mente, nevnes. Er karakterer fra de forskjellige universitetene sammenlignbare, slik at de faktisk kan benyttes til å sette jobbsøkere opp mot hverandre? Det medisinske fakultet ved UiO har uttalt at de ikke vil legge opp sine karakterer etter hvordan de gis et annet sted i Norge. Rapporten «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» fra Universitets- og høyskolerådet viser at det er forskjeller norske institusjoner i mellom, og at NTNU er den høyere utdanningsinstitusjonen i Norge der det er vanskeligst å få gode karakterer. Det jobbes imidlertid med å finne felles systemer for karaktersetting, slik at karakterene skal tilsvare hverandre, utdanningsinstitusjoner imellom. Samarbeid om felles beskrivelser av hva karakterene betyr finnes også i en liten grad EØS universiteter imellom.

 

Noe studentene bør takle?

Det medisinske fakultet, UiO har vært tydelige på at de mener studentene burde takle å få karakterer, fordi «alle andre på UiO får karakterer». Men er det egentlig det dette handler om? Under møtet mandag ble det sagt at burde det ikke heller være medisinstudiene som fører ann til en bedre studiemodell. Også lederutdanningene strever med å sette karakterer på sine studenter. For noen former for kompetanse finnes det ikke gode evalueringsformer i dag.

Lundin og Grimstad uttrykte enighet om at karakterer fremmer interesse for å lese på det som blir testet på eksamen. Lundin mener at dette uansett er tilfelle og vi må nøye oss med evalueringsformene vi har. Grimstad derimot ønsker å gi studentene rom til å utvikle seg på alle arenaer, og å ikke la en eksamen ta så stor plass. De mener begge at vi ikke kan forutse konsekvensene av karakterer på studentenes generelle adferd, men forventer bl.a. noe mindre vilje til samarbeid når kampen om arbeidsplassene øker.

 

Hva er den største innvendingen mot karakterer?

Grimstad uttrykte at hennes mål er å utdanne leger som ønsker å bli gode leger for pasienten. Dette innebærer kompetanse innenfor legens syv/åtte roller:

  • Medisinsk ekspert
  • Kommunikator
  • Akademiker (vitenskapelig holdning)
  • Profesjonell (empati, etikk, holistisk etc)
  • Samarbeidspartner (tverrfaglig og med andre leger)
  • Leder
  • Helseopplyser
    Og (kanskje noe spesielt for Norge og Norden):
  • Samfunnsmedisiner

I tillegg til bl.a. livslang læring og opprettholdt nysgjerrighet.

Pugging og stress med karakterer?

(Illustrasjonsbilde: iStock)

Medisinsk kunnskap kan lett testes på en eksamen. Det samme gjelder vel for kommunikasjon av fagstoff til annen lege, om man har en vitenskapelig holdning og enkelte kliniske ferdigheter. Men hvem skal vurdere kommunikasjonen med ikke-leger, enten de er andre helsefagarbeidere eller legfolk? Hva med evne til å være profesjonell, en dyktig samarbeidspartner, leder og helseopplyser? Hvordan teste ikke bare teorien om forvaltning av fellesskapets goder, men også gjennomføringsevne på dette feltet?

UiOs modifiserte OSCE (objective structured clinical examination) er et forsøk på å gi studentene standardiserte prøver på kliniske ferdigheter som gir etterprøvbare resultater.

Det som ligger igjen i dette er kanskje ikke at karakterer ikke kan vise noe, men at de ikke kan vise alt. En rapport utarbeidet av BEME i 2006, finansiert av Association for Medical Education in Europe, så på dokumentasjonen om hvordan karakterer forutsa prestasjoner som lege. Denne viste at “undergraduate grades and rankings were moderately correlated with internship and residency performance”. Grimstad fortalte at korrelasjonen var størst der testene på medisinstudiet ble sammenlignet med tester av lignende type fra spesialistutdannelsen og satte spørsmålstegn ved om dette viser alle sidene av det å være lege. Kanskje vil det å sette karakterer på, og bruke som utvelgingskriterium, noen av sidene ved det å være lege, undertrykke utviklingen av andre like viktige kvalifikasjoner.

Èn nasjonal eksamen for alle som er ferdig på medisinstudiet?

Lundin og UiO stiller seg positive til en nasjonal eksamen. Grimstad uttrykte skepsis. Hun frykter at dette lett blir en pugge-eksamen eller eksaminering av ferdigheter som er enkle å teste. Derfor vil Grimstad heller jobbe med andre sider av studiet som gir studentene mulighet til å utvikle flere forskjellige kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

En nasjonal eksamen kunne fjernet behovet for karakterer på det enkelte medisinstudium og overlatt sorteringsoppgaven til et annet fora. Den ville også kunne måle studentene fra de forskjellige fakultetene opp mot hverandre.

Enn så lenge får UiO studentene karakterer i nær fremtid, mens NTNU studentene vil stå uten. Kanskje vil noen forske på konsekvensene…

1 Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine, Studieliv