Tag Archives: medisinstudent

Nye masterprogram – og utvekslingsstudenter fra 35 land

IMG_0851_webDen siste uken har Det medisinske fakultet (DMF) ved NTNU tatt i mot 160 nye studenter til de toårige masterprogrammene i bevegelsesvitenskap, farmasi, klinisk helsevitenskap, molekylærmedisin, nevrovitenskap og treningsfysiologi/idrettsvitenskap. I tillegg har vi omtrent 30 utvekslingsstudenter som skal ta bachelor- og masteremner denne høsten. Til sammen representerer de nye studentene hele 35 ulike land i alle verdensdeler unntatt Oseania.

 

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Tips til nye studentar frå biblioteket!

Som ny student kan semesterstart vere ganske så overveldande; det er mykje informasjon som skal fordøyast, folk ein skal bli kjent med og rom som skal finnast fram til. Dette blogginnlegget er eit forsøk på å gjere det heile litt enklare, ved at du som er ny student får ei kort oversikt over kva Bibliotek for medisin og helse kan hjelpe deg med.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Sykler for mor-barn-helse i Sierra Leone

Blogger: Tobias Martens Pedersen, medisinerstudent ved NTNU

 

20. juli syklet 16 medisinstudenter ut fra Tromsø med ett mål: Skape blest om MedHum.

Vi sykler fra Tromsø, via Trondheim, og Bergen og avslutter i Oslo, en ferd på 2600 km og 26 dager. Vi er altså innom alle universitetene i Norge som har medisinstudium.

syklere på torget i trondheim

Fra venstre: Christopher Storm Larsen, Tobias Martens Pedersen (meg) og Even Holth Rustad foran statuen av Olav Trygvason på torget i Trondheim.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

En reise i Alfred Nobels fotspor

Blogger: Tone Bull Enger, medisinstudent, forskerlinjestudentportrett

 

 

 

 

Fra 29. juni til 4. juli 2014 ble Lindau Nobel Laureate Meeting arrangert for 64. gang i historien. 37 tidligere Nobelvinnere, hovedsakelig fra kategorien medisin/fysiologi, men også enkelte fra fysikk eller kjemi som forsker innenfor medisinskrelaterte områder, var til stede. I tillegg var opp mot 600 unge forskere fra rundt 80 ulike land som hadde gjennomgått en flertrinns seleksjonsprosess invitert nedover. Dette er en internasjonalt høyt anerkjent konferanse.

Musikalsk innslag fra Vienna Philharmonic Orchestra under åpningsseremonien til det 64. Lindau Nobel Laureate Meeting 2014.

Musikalsk innslag fra Vienna Philharmonic Orchestra under åpningsseremonien til det 64. Lindau Nobel Laureate Meeting 2014.

Fra Norge var det to deltakere, jeg som er en 6. års medisinstudent ved NTNU, samt ei utdannet lege fra Bergen.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Nytt mastertilbud i smerte og palliasjon ved NTNU

Som det første universitetet i Norge starter NTNU til høsten et studietilbud på masternivå som kombinerer smerte og palliasjon. Studietilbudet organiseres som en studieretning innenfor 2-årig master i klinisk helsevitenskap, og er åpent for søkere med 3-årig helsefaglig utdanning. Noen av emnene tilbys også som frittstående videreutdanningskurs gjennom NTNU Videre.

Et økende behov
Smerte er det symptomet som hyppigst fører mennesker i kontakt med helsevesenet. Palliasjon er betegnelsen på fagfeltet lindrende behandling, pleie og omsorg. I Norge har palliasjon i stor grad vært rettet mot kreftpasienter, men fagfeltet er like relevant for pasienter med andre diagnoser. Eksempelvis har det de senere årene vært økende oppmerksomhet rundt palliasjon hos pasienter med hjertesvikt.

– Utdanningen svarer på samfunnets økende behov for kompetent og helhetlig håndtering av pasienter med smerter og andre subjektive symptomer både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, forteller studieretningsleder og førsteamanuensis II, Kari Hanne Gjeilo ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, vertsinstitutt for det nye studiet.

Lærer og elev

Nytt mastertilbud i smerte og palliasjon tilbys ved NTNU fra høsten 2014.

Fagpersonene som er involvert i undervisningen er klinikere og forskere med ulik helsefaglig bakgrunn. Studentene på det nye mastertilbudet vil møte både leger, psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere og andre relevante fagpersoner i sin studiehverdag.


Øke kunnskapen om komplekse sykdomsforløp
Studiet tar for seg ulike typer smerter og symptomer, behandlingsprinsipper og organisatoriske forhold innen palliasjon. Det vil gi en god forståelse av gruppen palliative pasienter, både med kreft og annen alvorlig sykdom, og pasienter med ulike smertetilstander og de komplekse sykdomsforløpene disse representerer. Studentene vil også få kompetanse som kan anvendes i klinisk praksis.

– Vi legger særlig vekt på at studentene skal få en bred forståelse for kliniske problemstillinger. Målet er tverrfaglighet både i studentgruppen og blant underviserne, sier Gjeilo.

Forskningsbasert utdanning
Studieretningen vil ha et nært samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL), St. Olavs Hospital og European Palliative Care Research Centre (PRC). Dette gir studentene mulighet til å delta i spennende prosjekter som utgår fra ledende forskningssentra. Det tette samarbeidet med St. Olavs Hospital sikrer at studentene veiledes og undervises av dyktige forskere og klinikere.

Ta gjerne kontakt med vertsinstituttet for mer informasjon.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv

Studentenes forskningspris utdelt

Studentenes forskningspris ble utdelt fredag 14. mars  og alle fikk tildelt diplom samt kr 3000,- per oppgave.

pris

En herlig bukett av studenter som vant studentenes forskningspris for beste hovedoppgaver 2013.

 

Komiteen bestående av Liv Bente Romundstad, Odd Georg Nilsen, Berge Solberg og Elisabeth Darj hadde lest igjennom alle 85 oppgavene og de fleste bærer preg av høy kvalitet noe som også eksterne sensorer påpeker. Mange oppgaver fører også til publisering i vitenskapelige tidsskrift.

Fem oppgaver vant prisen og studentene fikk 10-12 minutter hver til presentasjonen:

–          Ida Johanne Jensvold og Sjur Hansen Tveit presenterte «Grønn ut, rød inn» – en oppgave som kartlegger og belyser fellestrekk ved ambulanseoppdrag i Sør Trøndelag som opprinnelig fikk laveste hastegrad (grønn) av AMK og der pasientene etter undersøkelse av ambulansepersonell fikk høyeste prioritet (rød) .  Veileder: Sven Erik Gisvold.

–          Ulrike Törneke og Hilde Fardal presenterte oppgaven «Høy forekomst av Mycoplasma genitalium hos kvinner under 25 år» –  oppgaven anbefaler  testing av M. genitalium samtidig med  chlamydia. Veileder har vært Svein Arne Nordbø,LBK.

–          Hanne Hoff Hansen og Cecilie Edh Hasselgård hadde i sin oppgave tatt for seg mobbing blant barn med psykiatriske lidelser og de konkluderer med at 1 av 3 som allerede har en psykiatrisk lidelse, mobbes. Veileder har vært Anne Mari Undheim.  Studien er publisert.

–          Hilde Marie Lund og Merete Wik med oppgaven «Utvikler pasienter med Nevroendokrin Tumor i tynntarm (SI-NETs) hyperkeratose og hudfibrose sekundært til kronisk hyperserotoninemi?» Veileder professor Bjørn Gustafsson

–          Anders Bjerring og Marius Eknæs Lier hadde vært i Sierra Leone og utført følgende oppgave «Assessing the validity of using caesarean section and inguinal hernia repairs as proxy indicators of the level of surgical care in Sierra Leone”.  Veiledere:  Håkon Bolkan og Birger Endreseth, IKM.

bilde 4

Hilde Marie Lund og Merete Wik fikk pris for beste presentasjon

Pris for beste presentasjon gikk til  studentene Hilde Marie Lund og Merete Wik. Disse studentene fikk tildelt ytterligere kr 3000,- samt diplom.

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv

Pris for beste hovedoppgave

Blogger: Tove Opdal

Hvert år deler Det medisinske fakultet ut pris for de beste hovedoppgavene blant medisinstudentene. Fredag 14. mars blir det prisutdeling og presentasjon av oppgavene,  klokken 12.15 i Kvinne-barn-senteret.

Illustrasjon: Istock

Illustrasjon: Istock

Her er studentene som har fått prisen i år:

  • Ida Johanne Jensvold og Sjur Hansen Tveit med oppgaven » Grønn ut, rød inn». Hovedveileder er Sven Erik Gisvold.
  • Ulrike Törneke og Hilde Fardal, med oppgaven «Høy forekomst av Mycoplasma genitalium hos kvinner under 25 år». Hovedveileder er Svein Arne Nordbø.
  • Hanne Hoff Hansen og Cecilie Edh Hasselgård med oppgaven «Bullying behaviour in a Norwegian sample: Psychiatric diagnoses and school well-being in a adolesvent clinical sample». Hovedveileder er Anne Mari Undheim.
  • Hilde Marie Lund og Merete Wik med oppgaven «Do patients with small intestinal neuroendocrine tumors (SI-NETs) develop hyperkeratosis and skin fibrosis secondary to chronic hyperserotoninemia?». Hovedveileder er Bjørn Gustafsson.
  • Anders Bjerring og Marius Eknæs Lier med oppgaven «Assessing the validity of using caesarean section and inguinal hernia repairs as proxy indicators of the level of surgical care in Sierra Leone». Hovedveilederne er Håkon Bolkan og Birger Endreseth.

Prisen er på kr 3000,- per oppgave.  Det vil også deles ut pris for beste presentasjon på kroner 3000,-. Hver presentasjon vil vare i 10-12 minutt.

Komiteen som har vurdert alle hovedoppgavene har bestått av: Elisabeth Darj, Berge Solberg, Liv Bente Romundstad og Odd Georg Nilsen.

Professor Geir Jacobsen vil lede prisutdelingen.

 

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Er det fare for at det ufødte barnet kan få hjerneskade dersom mor har svangerskapsforgiftning?

Blogger: Kristin Melheim Strand, forskerlinjestudentportrettbilde

 

 

 

 

 

Den vanligste årsaken til fysisk funksjonshemming hos barn er en skade i hjernen som fører til diagnosen cerebral parese. De fleste av de som får cerebral parese, har fått denne skaden før de blir født, mens noen få får en slik skade under eller like etter fødselen. Det finnes mange ulike grader av cerebral parese, men alle  fører til store daglige utfordringer for barna selv og for deres foreldre. Vi har gjort en stor studie for å undersøke om det er økt risiko for cerebral parese hos barnet dersom mor har svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en vanlig komplikasjon i svangerskapet som kjennetegnes av høyt blodtrykk og eggehvite i urinen, og som oppstår i andre halvdel av svangerskapet. I de mest alvorlige tilfellene kan det være fare for mors liv, og det er da nødvendig å avslutte svangerskapet, noe som fører til at noen barn blir født svært for tidlig.

Hvorfor noen gravide får svangerskapsforgiftning er en gåte, selv om man vet at tilstanden  skyldes forandringer i morkaken. Morkaken forsyner barnet med næringsstoffer og oksygen, og i noen tilfeller av svangerskapsforgiftning fungerer morkaken så dårlig at barnet vokser dårlig (veksthemming) og i verste fall kan dø. Svangerskapsforgiftning er altså en tilstand som potensielt kan være farlig både for mor og barn. Derfor er et av hovedmålene med dagens svangerskapskontroller å oppdage svangerskapsforgiftning i tide, slik at man kan behandle tilstanden og forebygge komplikasjonene.

Imidlertid er både for tidlig fødsel og dårlig fostervekst kjente risikofaktorer for cerebral parese, og vi  har derfor nylig undersøkt  om svangerskapsforgiftning gir økt risiko for cerebral parese hos barnet. I denne studien ville vi finne ut om svangerskapsforgiftning kan føre til cerebral parese ved at barna blir født for tidlig, eller om det skyldes at de har vokst dårlig. I tillegg var vi spesielt interessert i å finne ut om svangerskapsforgiftning, uten disse komplikasjonene, i seg selv har en egen, direkte skadelig effekt på utviklingen av hjernen til fosteret.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Studentene og Kunnskapssenteret

Blogger: Erlend Frøland, medisinstudentErlend Frøland

 

 

 

Nå åpnes Kunnskapssenteret for studentene. Allerede er lesesaler og andre studenttilgjengelige arealer som smått tatt i bruk av de som er aller mest ivrig. Bygget er siste bygg i andre byggefase av det nye og integrerte universitetssykehuset i Trondheim og eies likt fordelt mellom St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet (DMF) ved NTNU. Også Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har en plass oppi det hele.

Bokskap og garderobeskap som gjøres tilgjengelig for studentene, rives bort som varm hvetebakst fra butikkhyllene. Det er nok fordi vi tidlig og gjerne etter første møte med kunnskapssenteret forstår at det er et sted vi vil ønske og tilbringe mye tid ved. Bygget har et, som alt annet, splitter nytt bibliotek for medisin og helse som, foruten om bøkene, har romslige arealer med sittegrupper, barkrakker og små kollokvierom hvor bl.a. studenter kan møtes og diskutere fag.

Sittegruppe i bibliotek

Sittegrupper i Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret: Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Det har vært en tendens ved DMF at medisinstudenter og masterstudenter til en viss grad holder seg litt for seg selv siden man ofte har nok med å henge med på sitt eget studie, og leseplasser for øvrig er delt og reservert for bestemte grupper eller grader av praktisk hensyn for å sikre dekningsgraden som er lovet de ulike fraksjonene studenter. Jeg håper som medisinstudent at åpningen av biblioteket 9. desember vil gi oss en arena hvor det blir lettere å møte masterstudenter og komme i interessante diskusjoner med synspunkt som vi ikke har. DMF har jo også en stor andel internasjonale masterstudenter, og med dagens fokus på global helse er studenter med bakgrunner fra andre land en fin førstehåndskilde til å høre hvordan ting fungerer i det store utland for oss som ikke har kommet langt nok i løpet til selv og dra på utveksling.

I tillegg kommer vi blant annet til å møte sykepleierstudenter fra HiST. Jeg vet jeg kommer til å være ivrig etter å få kontakt med de – av ulike grunner – men jeg tror det er gunstig for meg å allerede nå stifte bekjentskap med yrkesgruppen som jeg kommer til å ha et livslangt samarbeid med videre etter endt grunnutdanning i medisin.

Nærhet til ferdig utdannede klinikere og forskere blir også viktig for typen student man ønsker å utdanne i Trondheim noe som det forventes at Kunnskapssenteret vil bidra med. Bygget er i grunn en inkarnasjon av det tette samarbeidet og symbiosen som det integrerte universitessykehuset så unikt er kjent for.

Kunnskapsportalen i Kunnskapssenteret

Kunnskapsportalen i inngangspartiet i Kunnskapssenteret. Foto: Mette Larsson

I tillegg til bibliotek, lesesaler og museum har Kunnskapssenteret en svært iøynefallende kunnskapsportal i vestibylen. En gigantisk, eller nærmer bestemt førti kvadratmeter stor digital tavle preger veggen til venstre ved inngangen. Mulighetene for å utnytte denne ressursen er visst grenseløs, og for tiden kan man fra avstand operere skjermen. Flere kan benytte den samtidig, og man kan se filmer og velge hva man vil lære mer om gjennom manøvrerende håndbevegelser. Denne tavlen er en tydelig satsning på fremtidsrettede og innovative læringsformer, og det blir spennende og se hvilke muligheter dette gir studentene. Maken til like omfangsrike tilnærminger finnes visst ikke utenfor Japan.

I det hele tatt er bygget spekket med positivisme og gode framtidsutsikter. I åpningstalene på den offisielle åpningen ble det i sammenligninger snakket om at Kunnskapssenteret og St. Olavs Hospital og det integrerte universitetssykehuset var ”best av” eller ”en av de beste” i både norsk og nord-europeisk sammenheng – ja jeg tror til og med verden ble nevnt er par ganger. Medisinstudentene gleder seg i alle fall til å gyve løs på denne utdanningens lekeplass.

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Karakterer eller ikke

Blogger: Cathinka TynessCAthinka Thyness, medisinstudent og konsulent for Studentrådet DMF

 

 

 

Et overfylt auditorium tok imot leder for revisjon av medisinstudiet ved universitetet i Oslo, Knut Lundin, og prodekan for utdanning fra det medisinske fakultet på NTNU, Hilde Grimstad, da de skulle diskutere karakterer forrige mandag.

Stemningen var på forhånd tilsynelatende klar motstand mot karakterer, med noen få karakterforkjempere, men spørsmålene fra salen viste interesse og nysgjerrighet heller en høylytt motstand.

 

Hva har karakterer så for seg?

Knut Lundin har følgende smørbrødliste for karakterer:

  • Gir den enkelte student tilbakemelding på nivå og prestasjoner underveis i studiet og ved studiets slutt
  • Kan virke motiverende for innsats
  • Representerer en potensiell ressurs for den enkelte ved søknad om jobb etter studiet
  • Gir bedre forutsetninger for å vurdere en persons samlede faglige kompetanse ved endt studium, inkludert for arbeidsgivere som vil kunne bruke karakterene som ett av flere transparente vurderingskriterier ved jobbsøknader

Videre har han sagt at med omlegging fra dagens PBL modell faller noe av grunnlaget for å ikke ha karakterer. Og at når psykologi-, sykepleie- og fysioterapistudenter takler å få karakterer, så bør medisinstudenter også takle det.

Medisinstudenter (foto: Geir Mogen)

Medisinstudenter (foto: Geir Mogen)

Noen ville si det er litt kontraintuitivt at «studentene ønsker tilbakemeldinger» skal være et argument for å gi studentene en tilbakemelding de selv har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker. Men det kan sies at det å få tilbakemelding på «nivå og prestasjoner underveis i studiet» kan bidra til å «virke motiverende for innsats». Får man en D og mener man burde vært på en B eller høyere, er det vanskelig å komme med argumenter mot å jobber hardere med studiene. Karakterer vil således gi en pekepinn til studentene om hvor de ligger og dermed gi dem mulighet til å regulere studieinnsatsen.

At karakterer kan virke motiverende for innsats appellerer følelsesmessig positivt eller negativt for de fleste av oss. Noen er enige, noen uenige, og noen mener det gir en motivasjon men at denne ikke er en god form for motivasjon. Det ble sagt under debatten, med tilsynelatende enighet blant debattanter og sal, at forskningen viser at karakterer øker stress. Således gjør i hvert fall karakterer noe med studentenes grunnleggende aktivering. Men påvirker dette adferd?

Det sies fra mange kanter at søknadsbasert turnusordning ikke skal være et tungtveiende argument, og at turnus er i endring, slik at man ikke burde basere avgjørelser på dagens turnusform. Det må imidlertid sies at muligheten til å vurdere «personens samlede faglige kompetanse ved endt studium» antagelig er det beste argumentet for innføring av karakterer. For som Waldum påpekte under mandagens debatt «Hvilken institusjon kan bedre evaluere studentens dyktighet enn universitetet», som har undervist vedkommende i 6 år? Skal sykehusene som i beste fall snakker med dem i et intervju klare å vurdere dem bedre? Det er liten tvil om at karakterene faller kort for en perfekt evaluering, men er den dårligere enn alternativene?

Et poeng til må, med karakterer in mente, nevnes. Er karakterer fra de forskjellige universitetene sammenlignbare, slik at de faktisk kan benyttes til å sette jobbsøkere opp mot hverandre? Det medisinske fakultet ved UiO har uttalt at de ikke vil legge opp sine karakterer etter hvordan de gis et annet sted i Norge. Rapporten «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» fra Universitets- og høyskolerådet viser at det er forskjeller norske institusjoner i mellom, og at NTNU er den høyere utdanningsinstitusjonen i Norge der det er vanskeligst å få gode karakterer. Det jobbes imidlertid med å finne felles systemer for karaktersetting, slik at karakterene skal tilsvare hverandre, utdanningsinstitusjoner imellom. Samarbeid om felles beskrivelser av hva karakterene betyr finnes også i en liten grad EØS universiteter imellom.

 

Noe studentene bør takle?

Det medisinske fakultet, UiO har vært tydelige på at de mener studentene burde takle å få karakterer, fordi «alle andre på UiO får karakterer». Men er det egentlig det dette handler om? Under møtet mandag ble det sagt at burde det ikke heller være medisinstudiene som fører ann til en bedre studiemodell. Også lederutdanningene strever med å sette karakterer på sine studenter. For noen former for kompetanse finnes det ikke gode evalueringsformer i dag.

Lundin og Grimstad uttrykte enighet om at karakterer fremmer interesse for å lese på det som blir testet på eksamen. Lundin mener at dette uansett er tilfelle og vi må nøye oss med evalueringsformene vi har. Grimstad derimot ønsker å gi studentene rom til å utvikle seg på alle arenaer, og å ikke la en eksamen ta så stor plass. De mener begge at vi ikke kan forutse konsekvensene av karakterer på studentenes generelle adferd, men forventer bl.a. noe mindre vilje til samarbeid når kampen om arbeidsplassene øker.

 

Hva er den største innvendingen mot karakterer?

Grimstad uttrykte at hennes mål er å utdanne leger som ønsker å bli gode leger for pasienten. Dette innebærer kompetanse innenfor legens syv/åtte roller:

  • Medisinsk ekspert
  • Kommunikator
  • Akademiker (vitenskapelig holdning)
  • Profesjonell (empati, etikk, holistisk etc)
  • Samarbeidspartner (tverrfaglig og med andre leger)
  • Leder
  • Helseopplyser
    Og (kanskje noe spesielt for Norge og Norden):
  • Samfunnsmedisiner

I tillegg til bl.a. livslang læring og opprettholdt nysgjerrighet.

Pugging og stress med karakterer?

(Illustrasjonsbilde: iStock)

Medisinsk kunnskap kan lett testes på en eksamen. Det samme gjelder vel for kommunikasjon av fagstoff til annen lege, om man har en vitenskapelig holdning og enkelte kliniske ferdigheter. Men hvem skal vurdere kommunikasjonen med ikke-leger, enten de er andre helsefagarbeidere eller legfolk? Hva med evne til å være profesjonell, en dyktig samarbeidspartner, leder og helseopplyser? Hvordan teste ikke bare teorien om forvaltning av fellesskapets goder, men også gjennomføringsevne på dette feltet?

UiOs modifiserte OSCE (objective structured clinical examination) er et forsøk på å gi studentene standardiserte prøver på kliniske ferdigheter som gir etterprøvbare resultater.

Det som ligger igjen i dette er kanskje ikke at karakterer ikke kan vise noe, men at de ikke kan vise alt. En rapport utarbeidet av BEME i 2006, finansiert av Association for Medical Education in Europe, så på dokumentasjonen om hvordan karakterer forutsa prestasjoner som lege. Denne viste at “undergraduate grades and rankings were moderately correlated with internship and residency performance”. Grimstad fortalte at korrelasjonen var størst der testene på medisinstudiet ble sammenlignet med tester av lignende type fra spesialistutdannelsen og satte spørsmålstegn ved om dette viser alle sidene av det å være lege. Kanskje vil det å sette karakterer på, og bruke som utvelgingskriterium, noen av sidene ved det å være lege, undertrykke utviklingen av andre like viktige kvalifikasjoner.

Èn nasjonal eksamen for alle som er ferdig på medisinstudiet?

Lundin og UiO stiller seg positive til en nasjonal eksamen. Grimstad uttrykte skepsis. Hun frykter at dette lett blir en pugge-eksamen eller eksaminering av ferdigheter som er enkle å teste. Derfor vil Grimstad heller jobbe med andre sider av studiet som gir studentene mulighet til å utvikle flere forskjellige kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

En nasjonal eksamen kunne fjernet behovet for karakterer på det enkelte medisinstudium og overlatt sorteringsoppgaven til et annet fora. Den ville også kunne måle studentene fra de forskjellige fakultetene opp mot hverandre.

Enn så lenge får UiO studentene karakterer i nær fremtid, mens NTNU studentene vil stå uten. Kanskje vil noen forske på konsekvensene…

1 Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine, Studieliv