Tag Archives: medisinsk teknologi

Se inn i kroppen med ultralyd – Forskningstorget 19. og 20. september

Forskningsdagene

gutt og far ser på ultralydbilde på VscanPå standen kan du prøve det håndholdte ultralydapparatet Vscan, som er på størrelse med en mobiltelefon. Med denne kan legene se inn i kroppen din, for eksempel hvordan hjertet slår eller om urinblæra er full! Ultralydapparat sender ut lydbølger – ultralyd – som reflekteres tilbake til maskina som lager et bilde av innsiden av kroppen.

«Jakten på ultralydbølgene» er et nettbrettspill der du blant annet spiller en delfin og en båt, som skal fange fisk ved hjelp av lydbølger og ekkolodd. På standen kan du prøve ut spillet,  og det går også an å laste det ned hjemme.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Kreften som dreper mennene

Alvorlig kreftsyke pasienter får radioaktivt stoff sprøytet inn i årene i forskernes jakt på bedre diagnoser. Norge har den femte høyeste dødsraten for prostatakreft i Europa.

PET-MR-skanneren ved NTNU og St. Olavs Hospital (foto: Geir Mogen)

PET-MR-skanneren ved NTNU og St. Olavs Hospital (foto: Geir Mogen)

Fire doser med radioaktivt sporstoff er på vei med privatfly fra Oslo til Trondheim. Tre forskere fra NTNU, en lege, to radiografer og en bioingeniør tripper nervøst rundt mens de venter. Kikker på klokka. Det må ikke bli noen forsinkelser med flyet. Tåka kan ikke legge seg på Gardermoen akkurat i dag. Det passer dårlig med bilkø på vei fra flyplassen og inn til St. Olavs hospital. Tidsskjemaet må holdes.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Ny ultralydteknologi kan redde flere liv

Ultralydundersøkelse av nyfødt. Foto: Geir Mogen

Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes undersøker hjertet på et nyfødt barn (Foto: Geir Mogen).

Den nye ultralydteknologi viser blodstrømmen i hjertet med piler. Pilene gir mer detaljer og gjør det enklere for legene å sette riktig diagnose raskt hos nyfødte med hjertefeil.

Teknologien er utviklet av Lasse Løvstakken ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, og i går (19. august) var han å se på NRK Dagsrevyen.

Gemini har også skrevet om den nye teknologien:

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Ny gravid-app lansert

Er du gravid? Og så du «God morgen, Norge» på TV2 imorges? Nå kan gravide selv registrere veksten til fosteret.

Gravid mage. Foto: iStockPhotoEn gruppe ved St. Olavs Hospital/NTNU har i samarbeid med NTNU Technology Transfer (TTO) utviklet en applikasjon for smarttelefoner som kvinnen selv kan bruke til å registrere sine SF mål fra uke 24. I tillegg kan hun legge inn de målinger lege eller jordmor gjør på svangerskapskontrollene.

– Svangerskapsomsorgen – den rutinemessige helsekontrollen av gravide – er landets største forebyggende helseprogram, sier Bjørn Backe, professor emeritus ved NTNU.

Årlig er det over 60.000 nye gravide som i gjennomsnitt gjennomgår 12 kontroller før fødselen. De fleste av undersøkelsene dreier seg om den gravide kvinnen, og det er bare rutineultralyd og måling av symfyse-fundus (SF) målet som er direkte rettet mot fosterets tilstand. SF-målet skal avdekke om fosteret har for dårlig vekst.

Gemini har mer om saken.

Appen er tilgjengelig i App Store og Google Play. Nedlastning og bruk er gratis. Søk på ordet «symfyse».

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning

Teknologi for en bedre helse

Teknologi og bildeveiledet behandling står sentralt i fremtidens operasjonsrom. Målet er å gi enda bedre pasientbehandling – gjennom utvikling av ny medisinsk teknologi.

Tekst og foto: Kjersti Lunden Nilsen

Denne uken var det offisiell åpning av NorMIT (”Norwegian centre for Minimally invasive Image guided Therapy and medical technologies”), et samarbeid mellom Fremtidens Operasjonsrom ved St. Olavs Hospital/NTNU og Intervensjonssenteret ved Oslo Universitetssykehus. Det nye samarbeidet representerer en nasjonal infrastruktur for forskning og utvikling av bildeveiledet behandling, støttet av Norges Forskningsråd (se også det nye veikartet for forskning.)

Gruppebilde fra åpningen av NorMIT

Mekka for forskning på medisinsk teknologi:
Foran f.v: Siv Mørkved, St.Olavs Hospital, Torill A. Nagelhus Hernes, NTNU og Jan Gunnar Skogås, Fremtidens operasjonsrom
Bak f.v: Sigbjørn Smeland, Oslo Universitetssykehus, Per Kristian Hoel, Oslo Universitetssykehus, Petter Aadahl, St.Olavs Hospital, og Stig Slørdahl, NTNU

Samspill og fellesskap

Det unike samarbeidet ble behørig markert med fagsymposium om medisinsk teknologi og fanfare av NTNUs egen jazzprofessor Bjørn Alterhaug. Konferansier Paul Hellandsvik viste nettopp til jazzmusikeres evne til samspill og betydningen av det tverrfaglige samarbeidet som råder når solostemmer kommer sammen for å levere et samlet stykke musikk.

–          Veikartet er lagt opp, men vi vet ikke hvor vi skal, det trengs en nasjonal infrastruktur for dette og noen må bane vei. Her vil NorMIT spille en sentral rolle, fortalte forskningsdirektør Petter Aadahl ved St.Olavs Hospital.

Forskning og teknologiutvikling går hånd i hånd på det integrerte universitetssykehuset i Trondheim. Med den medisinske teknologien i fokus og Fremtidens Operasjonsrom i førersetet, har NTNU og St.Olavs Hospital sammen med Intervensjonssenteret  ved Oslo Universitetssykehus og SINTEF, etablert en nasjonal infrastruktur for bildeveiledet behandling. Nå satser de på å nå ut enda bredere internasjonalt. Noe forskningsdirektøren understreket betydningen av.

–          Vi klarer ikke å bli større i Midt-Norge, vi må samarbeide med flere aktører og da trenger vi en solid infrastruktur, deretter kan vi hevde oss internasjonalt, sa Aadahl i sin åpningstale.

Også Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet, NTNU fremhevet viktigheten av det nye nasjonale forskningssamarbeidet.

–          Infrastruktur blir stadig dyrere og mer komplisert. Vi er nødt til å samarbeide, og NorMIT skal så absolutt bidra til både kunnskap og helse for en bedre verden, sa Slørdahl på vegne av hele NTNU.

Stig Slørdahl snakker på åpningen av NorMIT

Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet

Ifølge Slørdahl er den strategiske plasseringen med integrert sykehus og campus midt i teknologihovedstaden Trondheim heller ingen bakdel når man nå skal gå i bresjen for å videreutvikle moderne operasjonsstuer og drive forskning og utvikling av medisinsk teknologi for bedre behandling av pasienten.

 

Fremtidens Operasjonsrom (FOR)

Representanter fra Oslo Universitetssykehus, St.Olav og NTNU, SINTEF, Norges Forskningsråd, Helse – og Omsorgsdepartementet og Trondheim kommune var tilstede på det to timer lange fagsymposiet om medisinsk teknologi i forkant av åpningen. Daglig leder av Fremtidens Operasjonsrom ved St.Olavs Hospital, Jan Gunnar Skogås, la særlig vekt på at eksperimentell kirurgi krever tverrfaglig innsats fra mange parter.

–          Et samspill mellom forskere, klinikere og industri er av avgjørende betydning når man skal utvikle metoder for bedre pasientbehandling, fortalte FOR-lederen.

Bruk av bildeveiledet behandling handler om å bruke bildeinformasjon fra medisinske avbildningsteknikker som ultralyd, MR og CT til å planlegge og utføre behandling, og til å veilede de kirurgiske instrumentene under en operasjon. Kommersielle aktører som Sony, Siemens og Olympus er noen av leverandører av det tekniske utstyret som kreves. De er også sentrale i den videre utviklingen av riktige kirurgiske instrumenter – og bruken av dem.

–          Da vi startet FOR i 2005 var det en rekke områder vi ønsket å sette fokus på, og disse er fortsatt like aktuelle den dag i dag, fortalte Skogås.

Moderne kikkhullsoperasjoner, karkirkurgi og ultraveiledet hjernekirurgi er alle eksempler på behandlingsmetoder som bruker moderne teknologi og krever oppdatert og sofistikert utstyr på operasjonsstuene.

 «Ved å slå sammen disse sentrene og at disse samarbeider vil NorMIT kunne bli et mekka for forskning på medisinsk teknologi» (Forskningsrådet i tildelingsbrevet)

Kommersiell industri

Ulike forsknings – og utviklingsprosjekter har blitt gjennomført og noen er fortsatt under utvikling. Fleksible bygg, ergonomisk lys, mindre kabler, simulering og robotkirurgi, ultralyd og flyttbart bildediagnostikkutstyr, telemedisin, er bare noen av områdene det forskes på. De kommersielle aktørene er med som partnere i mange av utviklingsprosessene.

–          Moderne operasjonsstuer i dag trekker veksler på den kommersielle industrien, sa Skogås og sammenlignet medisinsk teknologi med dagens mediebransje hvor produsenter og leverandører har gått sammen i den teknologiske utviklingen, for å komme fram til løsninger som gavner flere parter på en gang.

I tillegg kommer all logistikk og håndtering av pasientflyt. Effektivisering og organisering av selve sykehusdriften blir berørt når man innfører ny teknologi. Det samlede forsknings- og innovasjonsmiljøet i NorMIT bestående av Fremtidens Operasjonsrom (FOR) i Trondheim og Intervensjonssenteret i Oslo, vil få en sentral rolle i arbeidet med å koordinere den videre utviklingen på dette området.

 

Et mekka for medisinsk teknologi

Den nasjonale infrastrukturen NorMIT er i praksis moderne forskningslaber som utvikler og tester ny teknologi, nye metoder for klinisk behandling og nye medisiner. Det samlede forsknings – og innovasjonsmiljøet har med dette samarbeidet fått to noder, en i Oslo og en i Trondheim.

–       En seier ved St. Olav/NTNU vil være en seier for oss i Oslo, sa Erik Fosse fra Intervensjonssenteret.

IMG_8274 2

Erik Fosse fra Intervensjonssenteret har i samarbeid med St.Olav og NTNU vært sentral i arbeidet med å skaffe finansiering til NorMIT.

Fosse har sammen med Toril Nagelhus Hernes ved ISB /NTNU stått i bresjen for en omfattende søknadsrunde som endelig resulterte i 54 millioner fra Norges Forskningsråd. I tildelingsteksten ble det lagt vekt på at de to sentrene har en unik posisjon innen sine områder.

–       «Ved å slå sammen disse sentrene og at disse samarbeider vil NorMIT kunne bli et mekka for forskning på medisinsk teknologi» heter det i den internasjonale evalueringen og tildelingen fra Forskningsrådet.

Også SINTEF er tungt inne i samarbeidet. Partene i Oslo og Trondheim har nå et mål om å bli et nasjonalt nettverk på sikt. Ifølge Fosse må de ta IKT på alvor, og følge med på den teknologiske utviklingen.

–       Det er ingen grenser for hva vi kan gjøre i medisinen, hvis vi bruker teknologien riktig, fortalte han til en lydhør forsamling.

Med etableringen av NorMIT vil et samlet forsknings – og innovasjonssenter i Oslo og Trondheim flytte grenser for operative metoder og medisinsk behandling.

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Det er vel dere som er fremtiden?

Blogger: Karin TømmeråsKarin Anita 2010

Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet tok imot samfunnsengasjert ungdom fra hele landet i Kunnskapssenteret søndag 27.april 2014. Ved Fremtidscamp samles fremtidens ledere for å løse morgendagens problemer.

161 (2)

Deltagerne fra Fremtidscamp utenfor Medisinsk Museum. (Foto: Karin Tømmerås)

 

Dekan fortalte om samfunnsutfordringer innen helse og oppfordret ungdommene til å ha et globalt perspektiv i sitt samfunnsengasjement.

Utfordringen i Norge med en fremtidig stadig lavere andel yrkesaktive og flere omsorgstrengende kan ikke løses med «import» av helsearbeidere fra land som behøver arbeidskraften selv.

Ungdommene ble tydelig engasjerte. «Hva kan vi bidra med for å møte samfunnsutfordringene innen helse?» Vi må tenkte innovativt fremhevet dekanus. Helseteknologi kan være løsningen på noen av utfordringene. Vi må legge til rette for tjenesteinnovasjon og næringsutvikling. Det er viktig med en tett kobling mellom næringslivet, helsetjenestene og forsknings- og utdanningssektoren. Ny kunnskap må implementeres. Vi behøver kunnskapsrike ledere.

158 (2)

Fra Kunnskapsportalen i Kunnskapssenteret (Foto: Karin Tømmerås)

Ungdommene ble også stilt ovenfor noen etiske dilemmaer:

  • Er det greit at teknologiske løsninger og «kalde hender» erstatter «varme hender» i helseomsorgen, og i så fall hvordan?
  • Er det greit å bruke veldig store ressurser på å forlenge livet til en pasient med kun 6 måneder?
  • Bør foreldre av barn med dødelig sykdom få hjelp til assistert befruktning for å lage søsken som kan gi stamceller og redde sitt søsken?
  • Bør blodtester for tidlig fosterdiagnostikk godkjennes i Norge?

Ungdommene diskuterte engasjert. De hadde dels ulike meninger, men var enige om mye. De var positive til ny teknologi som et supplement til «varme hender».  Men de var skeptiske til kostbar kort livsforlengende behandling, og ville prioritert å bruke midlene på å forebygge sykdommen eller forskning for å utvikle en mer varig behandlingsform. Noen få var redde for at «redningssøsken» ville bli sett på som «et produkt», mens andre framhevet at det ville være stort å ha reddet sitt søsken. Det var delte meninger om metoden for tidlig fosterdiagnostikk burde godkjennes. Noen la vekt på kvinnens valg til selvbestemt abort innen 12. svangerskapsuke og mente den burde godkjennes, mens andre fryktet «babyshopping».

Det var givende å se ungdommenes store engasjement for helseutfordringene. Det er lovende med tanke på at ungdommene er fremtiden.

Se flere bilder fra Fremtidscamp.

Leave a Comment

Filed under Dekanus, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

3D ultralydbilder av blodstrøm kan gi bedre forståelse av hjertesykdom

Blogger: Lasse Løvstakkenlasse løvstakken

 

 

 

Norges forskningsråd har delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte. Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. I dette blogginnlegget kan du lese om prosjektet til Lasse Løvstakken som fikk støtte til FRIPRO støtte som ungt forskertalent til prosjektet «Three-dimensional ultrasound vector-flow imaging for improved diagnosis and understanding of cardiac disease».

Leonardo da Vincis fremstilling av aortaklaffen i venstre hjertekammer

Leonardo da Vincis fremstilling av blodstrøm gjennom aortaklaffen (detalj av RL19116 recto, Courtesy of The Royal Collection 2002, Her Majesty Queen Elizabeth II)

Hjertet og blodets bevegelse har fasinert mennesket i århundrer. Samspillet og betydningen av blodtrykk og blodstrøm for hjertets funksjon ble tidlig undersøkt av Leonardo da Vinci i starten av det sekstende århundre. I en serie med skisser og manuskript som nå befinner seg i de kongelige samlinger ved Windsor i London, beskriver blant annet da Vinci i detalj hvordan blodet skyter fart ut av hjertets venstre hovedkammer gjennom aortaklaffen, hvor en sirkulær strømning oppstår og utøver en kraft han postulerer er delaktig i aortaklaffelukking. da Vinci beskrev også hvordan dette kunne studeres in vitro, altså utenfor kroppen, ved bruk av en glassmodell. Disse beskrivelsene har man senere observert in vivo (inne i kroppen) ved hjelp magnetisk resonsavbildning (MRI).

Vi vet at blodstrømmens bevegelse i hjertets for- og hovedkamre er sterkt koblet til hjertets anatomi og funksjon, men man vet i dag lite om sammenhengen mellom detaljene i blodstrømsmønstre (hvordan blodet beveger seg inne i hjertet) og ulike typer hjertesykdom.

Ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB) her ved NTNU har vi startet et prosjekt hvor vi skal undersøke om en nøyaktig måling av de detaljerte blodstrømsmønstre kan inneholde informasjon som er viktig ved diagnose av hjertesykdom. Ved å avdekke disse sammenhengene kan man oppnå en sikrere diagnose på et tidligere stadie av sykdommen.

Ultralydundersøkelse av nyfødt. Foto: Geir Mogen

I dag finnes det ingen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelse av detaljerte blodstrømsmønstre i hjertet hos foster, nyfødte eller barn. Her undersøker Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes hjertet til et nyfødt barn (Foto: Geir Mogen).

I prosjektet skal vi utforske utfordringer innen diagnose av hjertefunksjon hos voksne (f.eks. diastolisk hjertesykdom), samt ved kompliserte hjertefeil hos nyfødte (f.eks. Fallot’s tetrade). Prosjektet er utfordrende både teknisk og klinisk, og innebærer utvikling, validering og utprøving av ny teknologi, samt pasientstudier i Norge og Canada.

Ved bruk av magnetisk resonansavbildning (MRI) har man vist imponerende visualiseringer av blodstrøm i voksenhjerter. Men dette er en meget tidkrevende metode som ikke er velegnet for rutineundersøkelser eller større pasientstudier. Det finnes i dag ikke noen avbildningsteknikk egnet for rutineundersøkelse som kan gi denne informasjonen generelt sett. Det finnes heller ingen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelser av foster, nyfødte eller barn.

Vårt mål er å utvikle ultralydavbilding for effektiv og nøyaktig tredimensjonell måling av detaljerte blodstrømsmønstre. Denne teknologien vil vi bruke til å avdekke sammenhenger mellom hjertesykdom og blodstrøm. Teknologien vil bygge på nylig arbeid rundt såkalt todimensjonell vector-flow imaging utviklet i ultralydgruppen ved ISB, hvor vi unngår begrensninger i dagens ultralydmetoder som bare gir en endimensjonell måling.

Her er et eksempel på dette for en nyfødt med en ventrikulær septumdefekt. Blodstrømmen kan sammenlignes med en jetstrøm fra venstre til høyre hovedkammer. Vår nye teknikk gjør det mulig å direkte måle både jetstrøm og de sirkulære blodstrømsmønstre som i dette tilfellet følger i høyre hovedkammer.

bildet viser forskjell mellom fargedooppler og vector-flow-avbildning

Et eksempel på todimensjonell avbildning av kompliserte blodstrømsmønstre i en nyfødt med en ventrikulær septumdefekt (VSD)

Et hull i skilleveggen mellom ventriklene gjør at blod feilaktig går fra venstre til høyre ventrikkel når det skal transporteres ut aorta. Bildet til venstre er konvensjonell farge-Doppler teknikk som endimensjonelt kan måle blodstrømshastigheter som går rett opp eller ned. Bildet til høyre viser en ny teknikk utviklet ved ultralydgruppen ved ISB, NTNU som måler blodstrømmens bevegelse i to dimensjoner. I dette eksempelet viser pilene retningen til blodet og lengre/større piler tilsvarer høyere hastigheter. (LV: Left ventricle, RV: right ventricle, LVOT: Left ventricular outflow tract, VSD: Ventricular septum defect.)

Leonardo da Vinci var langt fremme for sin tid, og flere av hans funn har hatt betydning for utvikling av medisinfaget. Uten sammenligning for øvrig, så har vi forventninger om at resultatene i prosjektet vil gi ny viten om sammenhengen mellom blodstrøm og hjertesykdom, ny medisinsk avbildningsteknologi, og forhåpentligvis ny diagnostisk informasjon som kan brukes i det fremtidige helsevesen.

Referense:
– da Vinci L. Quademi d’Anatomica II . 1513:9.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Det anatomiske teater 2014

Blogger: Anja Johansen Anja Johansen

 

 

 

Vi har alltid vært nysgjerrige på hvordan kroppen ser ut på innsiden. Tidligere måtte man åpne opp kroppen for å undersøke den. På 1500-tallet utførte man disseksjoner i såkalte ”anatomiske teater” med et skuelystent publikum tilstede. I dag kan man se inn i kroppen uten å åpne den – til og med uten å være i samme rom. Samtidens visualiseringsteknologier og avansert kirurgi åpner for nye måter å se inn i kroppen på og danner grunnlag for nye behandlingsmetoder. Den teknologiske utviklingen bringer med seg nye muligheter, men skaper også nye etiske dilemma.

I samarbeid med Kosmorama filmfestival inviterer vi publikum til å utforske bilder og forestillinger om kroppen i film og medisin, og å diskutere medisinsk etikk. Arrangementet består av en serie filmer og presentasjoner, med påfølgende diskusjon hvor vi ønsker å skape dialog mellom filmskapere, medisinere, teknologer og medievitere. I tillegg til en egenprodusert film om kulturelle aspekter ved vitenskapelige bilder, byr vi på både science fiction, mellommenneskelige drama og filosofisk kunstfilm. Her finner du fullstendig program for Det anatomiske teater under Kosmorama.

 

Tid: Fredag 2.mai kl 12.00
Sted: Kosmorama filmfestival, Nova kinosenter, sal 3

Åpning ved Stig Slørdahl, dekan ved Det medisinske fakultet, Aud Sissel Hoel, Institutt for kunst- og medievitenskap og Merete Lie, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, alle fra NTNU.

 

Fremitidens operasjonsrom

Fremtidens operasjonsrom ved St. Olavs Hospital og NTNU (foto: Geir Mogen)

Etiske dilemma

Under arrangementet viser vi blant annet filmen Å kjenne sannheten (Malmros 2002). Filmen handler om regissørens far, en av pionerene i dansk hjernekirurgi, og de etiske dilemmaene han ble stilt ovenfor. Filmvisningen etterfølges av en samtale mellom regissør Malmros og filmkonsulent Kalle Løchen. Vi har også invitert nevrokirurg Geirmund Unsgård fra St.Olav’s Hospital for å knytte diskusjonen til samtidige teknologiske innovasjoner og medisinsk etikk.

 

Mystikk og estetikk

Hva er det egentlig vi ser når vi ser på fargerike mikroskopiske bilder av celler? Hvordan produseres de? Og hvilken rolle spiller estetikk for forskere? Dokumentarfilmen Det skjønne, det sanne og det gode (Saab 2012) ble produsert som en del av forskningsprosjektet Inside out. New images and imaginations of the body, og tematiserer kulturelle aspekter ved medisinske bilder. Vi viser også kunstfilmen Outlandish: Strange foreign bodies (Warnell 2009) som presenterer filosofiske betraktninger om kroppers grenser og kontaktflater.

 

Science fiction og scientific facts

Et samfunns framtidsvisjoner om nye teknologier og behandlingsmetoder kommer ofte til uttrykk i science fiction før det blir en vitenskapelig og teknologisk realitet. I science fiction-filmen Fantastic voyage (Fleischer 1966) er vi vitne til en operasjon av blodpropp ved hjelp av laserpistol, om enn ikke på samme måte som i dag. I samtidens kirurgi trenger nemlig ikke kirurgene å krympes for å kunne reise inn i kroppens indre, men navigerer ved hjelp av avansert bildeteknologi og digitale kart. Science fiction eller scientific fact? Vi har invitert Jan Gunnar Skogås ved Fremtidens operasjonsrom til å presentere innovative teknikker innen klinisk forskning og kirurgi, og det blir mulighet til å stille spørsmål fra salen etterpå.

Velkommen til det anatomiske teater 2014!

 

Arrangementet er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, Cinemateket i Trondheim og Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival. Initiert av deltagere i forskningsprosjektene Inside out. New images and imaginations of the body ved Merete Lie, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og Picturing the brain. Perspectives on neuroimaging ved Aud Sissel Hoel, Institutt for kunst- og medievitenskap. Arrangementet er muliggjort med støtte fra ELSA Norway/Norges forskningsråd.

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Mer presis prostatadiagnose

Skjermbilde fra NRKHvert år blir 15 000 menn undersøkt for prostatakreft i Norge. Undersøkelsen med biopsi kan være smertefull.

Våre forskere ved MR Cancer gruppen skal nå teste ut en ny metode der pasientene kun trenger å ta 2-3 stikk i prostata. Inne i MR-skanneren kan legene se eksakt hvor de tar biopsiprøven slik at de er sikre på å treffe kreftsvulsten. Dermed vil pasienter i fremtiden kunne slippe 12-16 biopsi-stikk «i blinde».

Se innslaget «Ny studie kan endre prostatakreftsjekk» på NRK Dagsrevyen (sendt 19. april 2014).

Kreftforeningene støtter forskningen med 14 millioner kroner. Les mer om forskningsprosjektet:

 

Leave a Comment

by | april 22, 2014 · 09:54

Hvorfor tar vi ultralyd av gravide kvinner i u-land?

Ultralyd i utviklingsland er viktig for å følge opp FNs tusenårsmål, spesielt mål nr 4, som går ut på å redusere barnedødeligheten, og mål nr 5 som handler om å redusere dødelighet hos mor i forbindelse med svangerskap.

Overlege og professor Sturla Eik-Nes forteller i denne filmen hvorfor det er viktig å ta ultralyd av gravide kvinner i u-land.

Se flere filmer om ultralyd:

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning