Tag Archives: medisiner

Spør en forsker: Myelomatose

I denne utgaven av “Spør en forsker” har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene. Slørdahl

Spørsmål:

Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?

Svar:

Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Medisin for alle

Samir Brahmachari

Samir Brahmachari fra India besøkte tirsdag NTNU og Trondheim. (Foto: Karin Tømmerås)

– Alle mennesker har rett til helsetjenester de har råd til, sier den indiske professoren Samir Brahmachari.

Denne uka holdt han foredrag i Oslo, Trondheim og Tromsø i samarbeid med Bioteknologinemnda og NTNUs satsingsområde medisinsk teknologi. Drømmen er å utrydde tuberkulose og malaria ved hjelp av nyskapende forskning.

Må nye medisiner være dyre og patenterte? Kan vi oppnå bedre og billigere helsetjenester for alle ved å kombinere de siste tiårenes nyvinninger innen bioteknologi og informasjonsteknologi?

Verdens Helseorganisasjon anslår at rundt to millioner mennesker døde av tuberkulose og malaria i 2011, hovedsakelig i fattige land. Allikevel er det mer lønnsomt å lage medisiner mot livsstilssykdommer i vestlige land enn å bekjempe sykdommene som tar livet av så mange.

Hadde du ikke mulighet til å delta på foredraget?
– Se innslag med professor Bramhachari på Urix, NRK
– Teknisk ukeblad: “Nå skal åpen kildekode også brukes til å lage medisiner”
“Lidenskap for global helse”, Bioteknologinemda

1 Comment

Filed under NTNUmedicine

Må nye medisiner nødvendigvis være dyre og patenterte?

Kan vi se for oss en annen type medisinforskning, basert på tanken om at fem tusen hoder tenker bedre enn fem? Hvorfor forskes det ikke mer på sykdommer som malaria og tuberkulose, som tar livet av millioner i fattige land?

Dette er noen av spørsmålene NTNUs satsingsområdet medisinsk teknologi i samarbeid med Bioteknologinemnda ønsker å sette på dagsorden når vi inviterer den indiske professoren og entreprenøren Samir Brahmachari til å holde foredrag 22. oktober kl. 11:15-13:00, NTNU Campus Øya, Laboratoriesenteret, auditorium LA21.

Her kan du melde deg på om du ønsker enkel matservering etter arrangementene.

 

Pille_istock

Brahmachari er sjefsmentor for det India-baserte prosjektet Open Source Drug Discovery(OSDD), som har som ambisjon å utvikle bedre og billigere medisiner mot sykdommer som særlig rammer fattige land. Brahmachari er også direktør av Council of Scientific and Industrial Research, New Delhi, India.

OSDD er et åpent, internasjonalt forskningssamarbeid hvor alle som ønsker, kan bidra til forskningen gjennom en internettportal. Medisinene OSDD utvikler, skal selges rimelig som generiske produkter. OSDD har allerede oppnådd imponerende forskningsresultater, og har publisert i internasjonale topptidsskrifter.

I foredraget sitt skal Brahmachari fortelle om en ny måte å drive medisinsk forskning på, og om visjonen om gode og rimelige helsetjenester for hele verdens befolkning. Foredraget etterfølges av en paneldebatt der også salen inviteres til å delta.

Målgruppen er alle som er interessert i global helse, innovativ forskning eller nord/sør-spørsmål, både professorer, forskere, postdoc. phd-, master- og bachelorstudenter. Målet med arrangementet er å inspirere til tverrfaglig samarbeid hvor studenter og forskere innen bioteknologi, medisin, ingeniørvitenskap, IT, utviklingsstudier mm, kan få  inspirasjon til felles entreprenørskap og bruk av mulighetene som ligger i moderne informasjonsteknologi og bioteknologi med et sosialt formål.

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Spør en forsker: Hvordan utdanne seg til å forske på medisiner?

Blogger: Geir W. JacobsenGeir Jacobsen underviser på tavla, foto: Geir Mogen/NTNU

 

 

 

Spørsmål:

Jeg har veldig lyst til å bli forsker, vil forske på medisiner. Det har vært drømmen min siden jeg var liten. Jeg starter i 10.klasse nå i høst, og må velge utandingsveier og hva jeg skal velge å bli. Hvilke linjer må jeg gå på videregående og etter det? Jeg leste på nettet om å bli forsker så var det en mann som hadde skrevet at man får ikke fast jobb før man er 45 år? Er det sant ?

Svar:

Det trengs alltid mer forskning i faget medisin, blant annet på nye medisiner til å behandle syke Bilde fra lab på Det medisinske fakultet, NTNUmennesker. Det fine er at du ikke er nødt til å være lege for å være med og gjøre en innsats. Men vil du gjerne se hva forskningen din betyr for visse grupper pasienter, vil det passe fint om du har utdanning som lege også. Uansett er det viktig å vite at veien dit kan være lang og at du må ta de valgene som passer for deg, nå og etter videregående skole. Det betyr også at du må arbeide ganske hardt og i ganske mange år.

Går du inn for å velge realfag (fysikk, matematikk og kjemi) og naturfag (for eksempel biologi) er det et solid første skritt på veien. Siden må du så velge om du vil ta en 3-5-årig høgskoleutdanning eller 6-7 år på et universitet. Et viktig spørsmål da er om du helst vil arbeide med mennesker eller på et laboratorium. Mye forskning foregår også på forsøksdyr og da er det selvsagt fint om du har anlegg for dyr og kan omgås dem.

Du spør også om det er vanskelig å få fast jobb før du fyller 45 år. Ja, det kan det være hvis du bare er på utkikk etter noe helt spesielt. Men bygger du på kunnskapen som forskningen har gitt deg underveis, vil du se at det finns muligheter innen helsevesenet, ved andre laboratorier som driver medisinsk forskning, innenfor utdanning og i næringslivet. Det vil alltid være noe som passer for alle, – deg også. Lykke til med valget!

(Dette spørsmålet og svaret er tidligere publisert på Det medisinske fakultets nettsider)

4 Comments

Filed under Forskning, Spør en forsker