Tag Archives: kreft

DU kan bidra i kampen mot beinmargskreft

Blogger: Even Holth Rustad, forskerlinjestudent ved Senter for myelomforskningHolth-Rustad

Hvert år blir 380 nordmenn rammet av kreft i beinmargen. I begynnelsen kan vi slå ned sykdommen med medisiner, men etter noen måneder eller år kommer den tilbake. Da starter vi behandling på nytt og får igjen sykdommen under kontroll. På denne måten kan vi ofte holde kreftcellene i sjakk gjennom flere år. Men sykdommen kommer alltid tilbake, og til slutt er det kreftcellene som vinner.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Myelomatose

I denne utgaven av «Spør en forsker» har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene. Slørdahl

Spørsmål:

Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?

Svar:

Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Kreft og bein: Dårlige vener, men kvifor det?

Blogger: Therese Standal
Professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og CEMIR Therese Standal

Kvart år får over 30 000 nordmenn ei kreftdiagnose. Heldigvis gjer betre behandling og diagnose at stadig fleire overlever, men fortsatt er det mange som døyr. Kreft i bein eller spreiing av svulst frå primærstad (som for eksempel bryst, prostata eller lunger) til bein er eit svært dårlig teikn og gir ofte ei dårlig prognose. Men kvifor er det slik? Kva har beinet som gjer at kreftcellene så gjerne vil vandre dit og busette seg der? Og kva skjer med beinet når det blir invadert av kreftcellene?
Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Bukspyttkjertelkreft og cellegift – hvordan påvirkes pasientens livskvalitet?

Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):

Ola Magne Vagnildhaug og Are Kristensen, ph.d.-studenter

Kreft i bukspyttkjertelen er en av de mest alvorlige kreftformene som finnes. Den blir ofte oppdaget for sent og har derfor høy dødelighet. Selv om pasienten ikke har lang tid igjen viser forskning at behandling kan stabilisere livskvaliteten og redusere smerter. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Uhelbredelig kreft – hva er viktig for pasienten?

Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):

Ragnhild Green HelgåsKari Sand og Erik Torbjørn LøhreEuropean Palliative Care Research Centre PCR

Det ligger i begrepets natur at uhelbredelig kreft ikke er noe man blir frisk av. Man må forholde seg til dette resten av livet – enten det er kort eller lang tid igjen.

Professor Rob George, president i den britiske foreningen for palliativ medisin, uttalte nylig at det ved uhelbredelig sykdom er viktig å skifte fokus fra «what’s the matter with the patient» til «what matters to the patient» – detaljer om døden må ikke få overskygge detaljene i livet.

Sammenlignet med for 50 år siden får i dag dobbelt så mange nordmenn kreft. I 2014 ble over 31 600 diagnostisert med kreft. Mange av disse får behandling, blir friske og går tilbake til et normalt liv. Men hva med dem som ikke gjør det? De kurerte som opplever kompliserte seneffekter, de syke som kan ha lang tid igjen og de syke som kommer til å dø i løpet av relativt kort tid. Hva kjennetegner disse pasientene? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Stipend frå Kreftforeningen: Immunforsvaret påverkar kreftutvikling

Bloggar: Kristian Kobbenes Starheim
Postdoktor ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (SFF-CEMIR)kristian Starheim

 

Immunforsvaret er eit av kroppen sine naturlige forsvar mot kreft. Immunforsvaret registrerar framandlekamar som bakteriar og virus, samt celler som muterar og endrar seg.  Slik vert dei fleste celler som utviklar krefteigenskapar raskt oppdaga. Dei etast deretter opp av profesjonelle «eteceller» som heiter makrofagar.

 

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Desse proteina kan vere viktige i kreftbehandling.

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Foto: K. Starheim

Somme kreftceller kan omprogrammere denne immunresponsen. Ein annan funksjon til immunforsvaret er å reparere vevsskader gjennom å stimulere til celledeling og vekst. Når ein blir raud og øm kring eit sår er det denne immunresponsen ein ser. Mange kreftsvulstar «lurer» kroppen til å tru at dette er eit sår som må reparerast. Makrofagane strøymer til svulsten, men i staden for å ete cellene vil dei skilje ut vekstfaktorar og andre stoff som opprettheld eit vekstfremjande miljø. Immunsystemet hjelper svulsten å vekse.

Vi byrjar no å forstå korleis immunforsvaret spelar inn i kreftutvikling, men det er framleis mykje som er ukjent. Det store spørsmålet er om vi kan bruke immunforsvaret til å bekjempe kreft? Kan ein til dømes klare å omprogramere cellene i ein kreftsvulst frå kreftstimulering tilbake til ete-funksjonen?

Gjennom eit treårig forskarstipend frå Kreftforeningen har eg no fått sjansen til å undersøke desse mekanismane. Eg håpar dei kan opne for meir effektive og skånsomme kreftbehandlingar.


Delar av teksten har vore publisert tidligare i Vikebladet Vestposten.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Forbehandlingen til høydosebehandling (HMAS) ved myelomatose

Spørsmål:

Dagens behandling av (med eller uten ASCT) baserer seg på en kombinasjon av tre medikamenter (VCD: velcade, cyklofosfamid, dexamethason) i henholdt til Nasjonalt handlingsprogram. I en rapport der Ander Waage står som medforfatter  står det: «The triplet VTD induction therapy was associated with significantly higher CR and ≥ VGPR rates compared to VCD».
Hva er grunnen til at VTD ikke nevnes i det nasjonale handlingsprogrammet? Betyr dette at VTD ikke tilbys i Norge i dag?

 

Svar fra: Anders WaageAnders_Waage
Avdelingssjef, Avdeling for blodsykdommer, St Olavs hospital
Professor,  Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU og KG Jebsensenteret for myelomatoseforskning

Først en kort redegjørelse av høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Denne behandlingen gis til pasienter under 65-70 år. Den består av 1) forbehandling (induksjonsbehandling)  med 4 kurer, 2) høsting av stamceller fra pasienten. Disse legges i fryseboksen, 3) høydosebehandling med melfalan og tilbakeføring av stamcellene.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Molekylære fartsmålinger i diagnostikk av prostatakreft

Siver A. MoestueBlogger: Siver A. Moestue,
Førsteamanuensis, MR Cancer-gruppen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

Hva er det som er 2,8 Ångstrøm langt og beveger seg med en hastighet av omtrent 2,3 kvadratnanometer per sekund? Nei, det er ikke et tyttebær med påhengsmotor, men et vannmolekyl. I et glass med rent vann.

Tyttebær med påhengsmotor. Illustrasjon: Kari Williamson

Vannmolekylene i glasset beveger seg ustanselig rundt omkring (diffunderer) og forandrer retning når de støter borti et annet vannmolekyl. I kroppens vev og organer, derimot, støter vannmolekylene på naturlige hindringer i form av cellemembraner, proteiner og andre mer eller mindre solide strukturer som begrenser bevegelsesfriheten. Kroppen består av ca. 70 % vann, så en gjennomsnittlig menneskekropp inneholder over 2,3 millioner trilliarder vannmolekyler, som til enhver tid beveger seg hit og dit og skumper borti hverandre og alt det andre kroppen vår er bygget opp av. Dette fenomenet kan vi utnytte i diffusjonsvektet MR-avbildning, slik vi har blogget om tidligere.

Ved hjelp av et gammelt fysikktriks (først beskrevet av Stejskal og Tanner i 1965 (Figur 1) kan vi nemlig bruke MR-avbildning til å måle hvor raskt vannmolekylene i kroppen beveger seg. Når vi tar opp et MR-bilde har man en «lukkertid» på noen få millisekunder, og vannmolekylenes bevegelse i dette tidsrommet avgjør hvor lyst eller mørkt MR-bildet blir. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Stipend fra Kreftforeningen: Nye prognostiske markører i brystkreft

 


I år delte Kreftforeningen ut 207 millioner kroner til kreftforskning. Jeg har mottatt et treårig stipend og dette muliggjør min forskning på nye prognostiske markører i brystkreft. En stor andel av Kreftforeningens midler er samlet inn gjennom innsamlingsaksjoner og donasjoner fra privatpersoner, så det er både en stor ære og et stort ansvar å gå i gang med dette arbeidet.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og en av 12 kvinner vil i løpet av sitt liv oppleve å få denne diagnosen. Brystkreft er ikke én sykdom, men en samling av ulike sykdommer, noe du kan lese mer om i dette blogginnlegget. Heldigvis er sannsynligheten for å bli helt frisk fra sykdommen stor. Takket være forbedret diagnostikk og behandling har overlevelsesratene økt fra 70 % til 90 % de siste 30 årene. Men det kan dessverre være vanskelig å forutsi hvilke pasienter som er blant de 10 % med dårligst prognose, og to kvinner med en tilsynelatende lik brystkreftdiagnose som mottar lik behandling, kan få helt ulikt utfall av sykdommen. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Barsk med bart: få opp pulsen i Movember!

Debbie Hill og Leslie WoodBloggere: Forsker Debbie Hill og stipendiat Leslie Euceda Wood
MR Cancer-gruppen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

 

 

Det er den tiden av året igjen! Og i år utfordrer Movember Foundation DEG til å bekjempe fysisk inaktivitet ved å bevege deg hver dag denne måneden. I beste Movember ånd tok derfor MR Cancer gruppen (med venner) på seg sine raffeste treningsantrekk og dristet seg ut i frisk morgenbris en nydelig novembermorgen. Ikke bare for å få deg til å smile, men også for å rette oppmerksomheten mot menns helse og prostatakreft.

MR Cancer-gruppen i treningstøy og barter.

Ifølge Movember Foundation er mangel på fysisk aktivitet verdens fjerde største risikofaktor for dødelighet med 3,2 millioner dødsfall i året. De har derfor ekstra trykk på å bekjempe fysisk inaktivitet i år ved å:

  1. få folk til å bevege seg mer (sjekk ut MOVE kampanjen deres)
  2. rette oppmerksomhet mot farene ved fysisk inaktivitet, og de positive virkningene fysisk aktivitet har på både fysisk og psykisk helse
  3. finne nye måter å oppfordre til fysisk aktivitet
  4. investere i prosjekter som øker forståelsen for hva som kan motivere menn til å bevege seg mer. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft