Tag Archives: K.G. Jebsen

Genetisk informasjon kan bidra til ny og mer målrettet behandling av psoriasis

Versjon 3Versjon 3Bloggere: Åshild Øksnevad Solvin, forskerlinjestudent ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, og Mari Løset, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, og lege i spesialisering ved Hudavdelingen, St. Olavs Hospital.

Psoriasis er en arvelig, kronisk hudsykdom som rammer omtrent 5-10% av alle nordmenn. Psoriatikere har økt risiko for en rekke følgesykdommer, blant annet leddgikt, hjerte- og karsykdom og type-2 diabetes. Ny teknologi har gitt økt kunnskap om årsakene til psoriasis, og de siste årene har det skjedd en revolusjonerende utvikling av effektive og mer målrettede medikamenter. Nå er vi avhengig av din hjelp for å komme videre. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hud

Nytt forskningssenter bruker gener for å forstå helse og sykdom bedre

Blogger: Kristian Hveem, professor ved Institutt for samfunnsmedisinHveem

Hva er genetisk epidemiologi? Vi vil bedre forstå hvorfor vi blir syke og holder oss friske ved å studere variasjon i arvematerialet på mange mennesker samtidig. Epidemiologi er faget som vurderer årsaker til helse og sykdom ved å studere mønster, årsaker og effekter i befolkninger. Genetisk epidemiologi studerer ulikheter i arvematerialet hos mange mennesker samtidig og sammenligner denne variasjonen med helse og sykdom i befolkningen. Målet med forskningen er å bruke den nye kunnskapen til å bedre forebygging og behandling av sykdom. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans

Spør en forsker: Er pulsen min normal under intervalltrening?

Hei!

Jeg er pensjonist (71 år) og hobbytrimmende. Jeg har i 5 år løpt intervall 4 x 4 minutter 3 ganger i uka pluss èn dag i uka med såkalt langkjøring, cirka 5 tusen meter. Jeg deltar ikke i konkurranser, formen er dog god. Høyden er 180 cm, vekta ganske stabil på 82 kg.Min hvilepuls er mellom 37-39 slag per minutt. Pulsen under intervalltrening kan komme opp til 140 slag per minutt. Per minutt etter intervalltreningen går antall slag ned med 35. Er disse tallene normale?

For orden skyld, jeg røyker ikke og drikker lite alkohol.

Svar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)Øivind Rognmo Forsker ved CERG

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Finn kondisjonen din og se risiko for å dø av hjerte- og karsykdom

Bjarne NesBlogger: Bjarne Nes,
Postdoktor ved CERG

K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening sin populære kondiskalkulator er oppdatert, og nå kan du også se risiko for å dø av hjerte- og karsykdom når du kommer til resultatsida. Heldigvis gir trening umiddelbare positive effekter, så om du får en høy risiko er det lett å redusere denne med trening.

Mange studier har tidligere vist at kondisjonsnivået vårt, målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max), er den enkeltfaktoren som best predikerer hjerte-/karsykdom og tidlig død. I forhold til lett tilgjengelige og målbare faktorer som blodtrykk, vekt, hvilepuls etc. har ikke testing av kondisjon hatt noen sentral plass i klinisk praksis. Noe av årsaken til dette kan være at prosedyrene for å måle VO2max direkte er ressurs- og kostnadskrevende. I en tidligere studie viste vi derimot at VO2max kan estimeres relativt nøyaktig ved bruk av enkle kliniske og selvrapporterte variabler slik som alder, kjønn, fysisk aktivitetsnivå, kroppssammensetning og hvilepuls. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Hjerte-kar, NTNUmedicine

Gode råd er dyre, men lønner seg på lang sikt

Besøk av Det Vitenskapelig Råd ved K.G. Jebsen – senter for myelomforskning

 Blogger: Anders SundanAnders Sundan. Foto: Geir Mogen

 

 

 

I neste uke (25.-26. mars) får K.G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU besøk av to internasjonalt kjente eksperter på kreftsykdommen myelomatose (beinmargskreft). Det er professor Leif Bergsagel fra Mayo-klinikken i Arizona, USA, og seniorforsker Karin Vanderkerken, Brussel, Belgia. Disse to utgjør to tredjedeler av senterets vitenskapelige råd. Det tredje medlemmet i denne komiteen, professor Ola Landgren fra Memorial Sloan Kettering Hospital i New York, USA, vil besøke oss i juni.

Hensikten med besøket er å ha en gjennomgang av forskningsaktiviteten ved senteret vårt, som forhåpentligvis resulterer i at vi ved K.G. Jebsen – senter for myelomatose blir enda mer målrettet i forskningen vår.

Det er nå omtrent to år siden de første forskerne ble ansatt ved senteret, men først nå har vi kommet opp i full størrelse når det gjelder nyansettelser etter opprettelsen. Det er også slik at den opprinnelige forskningsplanen vår ble skrevet for tre år siden, og det er klart at det nå er på tide å se på denne planen på nytt.

Forsker på beinmargskreft. Foto: Geir Mogen

Toril Holien (fra venstre), Oddrun E. Olsen og Glenn Buene er tre av rundt 20 forskere tilknyttet K.G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU. Foto: Geir Mogen.

På tre år har verden forandret seg; For det første fordi vi er inne i en rivende utvikling når det gjelder kreftforskning. Dernest fordi det er klart at over tre år har også vår grunnleggende forståelse av myelomatose forandret seg. I utgangspunktet betraktet vi nok myelomatose mer på linje med andre kreftsykdommer, f.eks når det gjelder betydningen av mutasjoner som drivere av kreftutviklingen. Vi tror nok at dette fortsatt er viktig, men det har også blitt klarere at kreftcellene ved myelomatose i tillegg har andre egenskaper, og egenskaper som er spesielle for myelomcellene.

Dette handler kanskje først og fremst om at myelomceller er celler som har beholdt noen av egenskapene til normale plasmaceller. Dette er en celletype som normalt representerer sluttstadiet i utviklingen av B-celler (en type hvite blodceller). Plasma- (og dermed myelom-) cellene har én bestemt funksjon i kroppen, nemlig å produsere antistoffer (immunglobuliner), – normalt som et ledd i infeksjonsforsvaret. Det har i økende grad blitt tydelig at den store protein-produksjonen i form av antistoffer i disse cellene kan ha store konsekvenser for overlevelse av selve myelomcellene, og i tillegg også sannsynligvis for følgetilstander ved myelomatose slik som den alvorlige beinsykdommen som rammer de fleste pasientene. En konsekvens av dette er at myelomatose er omtrent den eneste kreftsykdommen der behandling med medikamenter som påvirker proteinomsetning faktisk har god effekt.

Både Bergsagel og Vanderkerken vil holde foredrag som er åpne for alle når de er her. Det vil skje i møterom KS12 i Kunnskapssenteret onsdag 26. mars kl 1015 til 1200. Bergsagel vil der snakke om betydningen av kreftgenet MYC ved myelomatose, mens Vanderkerken vil snakke om rollene til vekstfaktoren IGF-1 ved myelomatose.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Kvalitet eneste krav

(10.05.2012) Kåre Rommetveit fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen åpnet i går NTNUs nye K. G . Jebsen – senter for myelomforskning. Han satte ett eneste krav til forskningen: god kvalitet.

– Vi ønsker å hjelpe norsk medisin til å bli gode og hevde seg internasjonalt, sa Rommetveit under åpningen.

Søkerne blir nøye vurdert av fagfolk. Stiftelsen K. G. Jebsen har nå til sammen 8 sentre rundt om i landet.

 

Åpningsmarkering-KGJ-Myelom

Fra venstre: Anders Waage, Magne Børset, Anders Sundan, Kåre Rommetveit og Nils Kvernmo. (Foto: Hanne Strypet)

KGJ både penger og kvalitetsstempel

– En fellesnevner for de prosjektene vi støtter, både innen medisinsk forskning og andre områder, er at vi har store og konsentrerte satsninger, sa Rommetveit.

Anders Sundans senter for myelomforskning er ett av de ferskeste K. G. Jebsen-sentrene. Stiftelsen bidrar årlig med til sammen 16 millioner kroner til hvert senter fordelt over fire år.

I tillegg til pengene fra stiftelsen, bidrar også Det medisinske fakultet, NTNU og St. Olavs Hospital med midler. Kreftforeningen har også vært en viktig støttespiller for myelomgruppa, og har blant annet bidratt til stipendiatstillinger.

– K. G. Jebsen betyr ikke bare penger til forskning, men er også et kvalitetsstempel, sa dekanus Stig Slørdahl og sykehusdirektør Nils Kvernmo under åpningen.

 

Mer individuell behandling er målet

Professor Anders Sundan skal lede senterets forskere mot målet om å gi pasienter med beinmargskreft en bedre behandling. Både basalforskning og mer klinisk forskning har en plass i forskningen.

I dag finnes ingen behandling som kan kurere beinmargskreft/myelomatose, men med mer forskning ønsker forskerne ved senteret å kunne gi en mer individuell behandling til hver enkelt pasient.

– En av senterets ambisjoner er å samle inn prøver fra alle myelomatosepasientene i Norge i en nasjonal biobank for deretter å kartlegge ulike pasientgrupper og se hvilken behandling de enkelte responderer på, sa Sundan under åpningen.

Leave a Comment

Filed under Blod, Kreft, NTNUmedicine

Myelomforskning tema for nytt K. G. Jebsensenter

(28.03.2012) NTNU og Det medisinske fakultet får et nytt K. G. Jebsensenter, denne gang innen myelomforskning (forskning på beinmargskreft).

Anders Sundan. Foto: Geir MogenAnders Sundan (bildet) leder forskningsgruppa som søker å kunne gi en bedre og mer målrettet behandling av sykdommen for hver enkelt pasient.

– En av hovedtankene bak det nye senteret er systematisk å samle beinmargsprøver fra de fleste norske myelomatosepasientene. Vi vil da få så mange pasientprøver at det vil være mulig å lete etter undergrupper av pasienter for eksempel ved mutasjonsanalyse av kreftcellene, forklarer Sundan.

I tillegg ønsker senteret systematisk å undersøke effekten av nye eller eksisterende cellegifter på kreftcellene og på celler i mikromiljøet.

– Dette kan identifisere grupper av pasienter som vil ha nytte av ett bestemt medikament, og undersøkelsene kan bidra til å identifisere helt nye legemidler som vil virke ved myelomatose, sier Sundan.

 

Fire millioner i fire år

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsens styre deler i alt ut 48 millioner kroner til etablering av tre nye sentre innen medisinsk forskning i 2012.

Ett av de nye sentrene er Sundans myelomatoseforskning. Ved Universitetet i Oslo opprettes det et senter for psykoseforskning og Universitetet i Bergen får et senter for diabetesforskning. Hvert av de tre sentrene får fire millioner kroner hvert år i fire år framover. I tillegg kommer en stor egeninnsats fra universitet og andre samarbeidspartnere.

Felles for K.G. Jebsen-sentre er at forskningen skal være «medisinsk translasjonsforskning» – den skal knytte forbindelsen mellom laboratoriebenken og sykesengen.

 

Uhelbredelig sykdom

– Myelomatose er en kreftsykdom som rammer ca 350 nordmenn hvert år. Myelomatose regnes som en blodkreft-sykdom, men kreftcellene finnes først og fremst i beinmargen, og myelomatose kalles ofte på folkemunne for «beimargskreft», forklarer Sundan.

Forekomsten av kreftcellene i beinmargen fører nesten alltid til ødeleggelse av beinvev og osteoporose, som er en alvorlig følgetilstand ved myelomatose. Det er de siste fem årene gjort betydelige framskritt i behandling av myelomatose, både med cellegift-behandling av kreftcellene, men også med behandling av beinsykdommen ved myelomatose. Myelomatose er imidlertid fortsatt en uhelbredelig sykdom.

– Vi har arbeidet med myelomatose de siste 15 årene med mål å forstå den underliggende biologien bak denne alvorlige sykdommen. Med den generøse støtten fra Stiftelsen K.G. Jebsen vi nå vil motta vil denne forskningen få et betydelig løft der målet på sikt er å  kunne gi bedre og målrettet behandling for den enkelte pasient, sier Sundan.

 

Hedre minnet om skipsreder Jebsen

Stiftelsen er opprettet for å hedre minnet om skipsreder Kristian Gerhard Jebsen og hans innsats for norsk og internasjonal skipsfart og næringsvirksomhet. Stiftelsen ble etablert av Aud Jebsen med familie i 2009. Stiftelsen har en tilsiktet varighet på inntil 30 år, og vil kunne bidra med betydelig økonomisk støtte til ulike samfunnsnyttige formål. Ved årsskiftet 2011/2012 hadde stiftelsen en kapital på rundt 900 MNOK.

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har en forholdsvis omfattende formålsbestemmelse. Til nå har stiftelsen engasjert seg på kulturfeltet og innenfor medisinsk forskning og maritim/marint rettet forskning. Stiftelsen ønsker gjennom sin virksomhet å styrke en fri og uavhengig norsk forskning samt bidra til å bygge sterke internasjonale forskningsmiljøer.

Nærmere omtale av stiftelsen er gitt på www.stiftkgj.no.

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine