Tag Archives: IKM

Spør en forsker: Myelomatose

I denne utgaven av «Spør en forsker» har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene. Slørdahl

Spørsmål:

Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?

Svar:

Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Kreft og bein: Dårlige vener, men kvifor det?

Blogger: Therese Standal
Professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og CEMIR Therese Standal

Kvart år får over 30 000 nordmenn ei kreftdiagnose. Heldigvis gjer betre behandling og diagnose at stadig fleire overlever, men fortsatt er det mange som døyr. Kreft i bein eller spreiing av svulst frå primærstad (som for eksempel bryst, prostata eller lunger) til bein er eit svært dårlig teikn og gir ofte ei dårlig prognose. Men kvifor er det slik? Kva har beinet som gjer at kreftcellene så gjerne vil vandre dit og busette seg der? Og kva skjer med beinet når det blir invadert av kreftcellene?
Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Bukspyttkjertelkreft og cellegift – hvordan påvirkes pasientens livskvalitet?

Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):

Ola Magne Vagnildhaug og Are Kristensen, ph.d.-studenter

Kreft i bukspyttkjertelen er en av de mest alvorlige kreftformene som finnes. Den blir ofte oppdaget for sent og har derfor høy dødelighet. Selv om pasienten ikke har lang tid igjen viser forskning at behandling kan stabilisere livskvaliteten og redusere smerter. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Uhelbredelig kreft – hva er viktig for pasienten?

Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):

Ragnhild Green HelgåsKari Sand og Erik Torbjørn LøhreEuropean Palliative Care Research Centre PCR

Det ligger i begrepets natur at uhelbredelig kreft ikke er noe man blir frisk av. Man må forholde seg til dette resten av livet – enten det er kort eller lang tid igjen.

Professor Rob George, president i den britiske foreningen for palliativ medisin, uttalte nylig at det ved uhelbredelig sykdom er viktig å skifte fokus fra «what’s the matter with the patient» til «what matters to the patient» – detaljer om døden må ikke få overskygge detaljene i livet.

Sammenlignet med for 50 år siden får i dag dobbelt så mange nordmenn kreft. I 2014 ble over 31 600 diagnostisert med kreft. Mange av disse får behandling, blir friske og går tilbake til et normalt liv. Men hva med dem som ikke gjør det? De kurerte som opplever kompliserte seneffekter, de syke som kan ha lang tid igjen og de syke som kommer til å dø i løpet av relativt kort tid. Hva kjennetegner disse pasientene? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Stipend frå Kreftforeningen: Immunforsvaret påverkar kreftutvikling

Bloggar: Kristian Kobbenes Starheim
Postdoktor ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (SFF-CEMIR)kristian Starheim

 

Immunforsvaret er eit av kroppen sine naturlige forsvar mot kreft. Immunforsvaret registrerar framandlekamar som bakteriar og virus, samt celler som muterar og endrar seg.  Slik vert dei fleste celler som utviklar krefteigenskapar raskt oppdaga. Dei etast deretter opp av profesjonelle «eteceller» som heiter makrofagar.

 

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Desse proteina kan vere viktige i kreftbehandling.

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Foto: K. Starheim

Somme kreftceller kan omprogrammere denne immunresponsen. Ein annan funksjon til immunforsvaret er å reparere vevsskader gjennom å stimulere til celledeling og vekst. Når ein blir raud og øm kring eit sår er det denne immunresponsen ein ser. Mange kreftsvulstar «lurer» kroppen til å tru at dette er eit sår som må reparerast. Makrofagane strøymer til svulsten, men i staden for å ete cellene vil dei skilje ut vekstfaktorar og andre stoff som opprettheld eit vekstfremjande miljø. Immunsystemet hjelper svulsten å vekse.

Vi byrjar no å forstå korleis immunforsvaret spelar inn i kreftutvikling, men det er framleis mykje som er ukjent. Det store spørsmålet er om vi kan bruke immunforsvaret til å bekjempe kreft? Kan ein til dømes klare å omprogramere cellene i ein kreftsvulst frå kreftstimulering tilbake til ete-funksjonen?

Gjennom eit treårig forskarstipend frå Kreftforeningen har eg no fått sjansen til å undersøke desse mekanismane. Eg håpar dei kan opne for meir effektive og skånsomme kreftbehandlingar.


Delar av teksten har vore publisert tidligare i Vikebladet Vestposten.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Forbehandlingen til høydosebehandling (HMAS) ved myelomatose

Spørsmål:

Dagens behandling av (med eller uten ASCT) baserer seg på en kombinasjon av tre medikamenter (VCD: velcade, cyklofosfamid, dexamethason) i henholdt til Nasjonalt handlingsprogram. I en rapport der Ander Waage står som medforfatter  står det: «The triplet VTD induction therapy was associated with significantly higher CR and ≥ VGPR rates compared to VCD».
Hva er grunnen til at VTD ikke nevnes i det nasjonale handlingsprogrammet? Betyr dette at VTD ikke tilbys i Norge i dag?

 

Svar fra: Anders WaageAnders_Waage
Avdelingssjef, Avdeling for blodsykdommer, St Olavs hospital
Professor,  Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU og KG Jebsensenteret for myelomatoseforskning

Først en kort redegjørelse av høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Denne behandlingen gis til pasienter under 65-70 år. Den består av 1) forbehandling (induksjonsbehandling)  med 4 kurer, 2) høsting av stamceller fra pasienten. Disse legges i fryseboksen, 3) høydosebehandling med melfalan og tilbakeføring av stamcellene.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Raske henvisninger, men lav tilgang til undersøkelser i primærhelsetjenesten

Yulan LinBlogger:Yulan Lin
post doc ved PRC

 

En fastlege i Norge er ansvarlig for å undersøke, diagnostisere og behandle sine pasienter. Fastlegen er også ansvarlig for å henvise pasienter til sykehus, andre spesialister og fysioterapi. Fastlegens rolle i primærhelsetjenesten er sentral for å kunne oppdage kreft tidlig og starte behandling så fort som mulig.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Funn av mulig ny stamcellemarkør involvert i utvikling av magekreft

TorunBrulandIngunnBakkeBloggere:PålVange

Pål Vange
Forskerlinjestudent ved Det medisinske fakultet

Ingunn Bakke
Førsteamanuensis ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin

Torunn Bruland
Forsker ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin

Kreft i magesekken kan være forårsaket av forstyrrelser i måten spesifikke stam- og progenitorceller (datterceller av stamcellen som fortsatt har noe potensialet til å dele seg og utvikle seg til flere celletyper) kontinuerlig fornyer alle de ulike ferdige spesialiserte cellene i mageslimhinnen. I Pål Vange sitt forskerlinjeprosjekt har vi forsøkt å forstå bedre denne fornyingen og den mulige forbindelsen den har til utvikling av magekreft.

Pål Vang, klar til å holde foredraget sitt under Digestive Disease Week (DDW), en av verdens største fagkonferanser om fordøyelses- og leversykdommer. Pål var en av få utvalgte som fikk presentere muntlig sin egen forskning (Foto: Ingunn Bakke).

Pål Vange, klar til å presentere resultatene fra studien under Digestive Disease Week (DDW), en av verdens største fagkonferanser om fordøyelses- og leversykdommer. (Foto: Ingunn Bakke).

Per i dag er det mye som er ukjent innen dette feltet, det finnes blant annet ingen sikker biomarkør for stam- eller progenitorceller i mageslimhinnen. Ved å forstå disse prosessene kan man også identifisere egenskapene til kreftstamceller, som ofte utgjør den lille andelen av kreftcellene som driver selve veksten og spredningen av svulsten. Dermed vil man bedre kunne utvikle kreftmedisiner som mer målrettet angriper nettopp disse cellene og potensielt virker betydelig mer effektivt.

Laser mikrodisseksjon er en teknikk hvor man bruker et lysmikroskop og en laser for å skjære ut og isolere spesifikke områder eller celler fra vevssnitt. Vi har brukt denne teknikken til å isolere det området av mageslimhinnen som man vet celledeling foregår i, og hvor man tror umodne celler som stam- og progenitorceller befinner seg (stamcellesonen). Deretter gjorde vi storskala genanalyser av de isolerte cellene og fant hva slags molekylære prosesser som er karakteristiske for dette område, sammenlignet med resten av mageslimhinnen. Vi lette også etter gener som kunne være involvert i funksjonen til stam- og progenitorceller, og som potensielt kunne fungere som markører for disse cellene. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

20 millioner til forskning fra Kreftforeningen

Forskere i Trondheim fikk i dag til sammen 20 millioner kroner fra Kreftforeningen. Pengene skal brukes til forskning på ulike krefttyper slik at behandlingen av pasientene kan bli enda bedre.

Tre forskere ved NTNU får karrierestipend på over 2,8 millioner kroner hver: Guro Giskeødegård, Lene Grøvdal og Kristian Starheim. Siver Moestue og Xiao-Mei Mai får begge hvert sitt postdoktorstipend på 2,6 millioner kroner.

Fikk-penger-2015_web

Noen av prosjektlederne som fikk penger fra Kreftforeningens tildeling i 2015, sammen med representant fra Kreftforeningen, prodekan for forskning ved NTNU og forskningsdirektøren ved St. Olavs Hospital. (Foto: Hanne Strypet/NTNU).

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Kreft, NTNUmedicine

Fra ebola til fedme – Global helsedag 21.oktober

MariaHenningsenBlogger: Maria Henningsen
Seniorkonsulent ved Forskningsseksjonen ved Det medisinske fakultet

Global helsedag ved Det medisinske fakultet (DMF) har blitt en fast tradisjon, og ble i forrige uke arrangert for sjette gang på Kunnskapssenteret, som et samarbeid mellom DMF, St. Olavs og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Et stort og engasjert publikum (360 påmeldte) vitner om en stadig økende bevissthet om helse som et globalt anliggende og ansvar.

Globalhelsedag6

Helsepersonell med beskyttelsesdrakt i Sierra Leone. Foto fra Bjørn Fougners foredrag.

Årets tema, ebola og fedme, er ikke to sykdommer vi ofte har hørt omtalt i en og samme setning, ulik i sin natur som de er. Den ene oppfattes ofte som en selvforskyldt følge av materiell rikdom og overflod, den andre feide sist år som en flodbølge hardt og nådeløst over de mest fattige og sårbare delene av jordens befolkning. Men verden blir stadig mindre, og vi ser at ulike helseutfordringer som tidligere var geografisk begrenset, stadig vinner terreng i nye land og verdensdeler. Vi mennesker er kanskje ikke så ulike som vi tror? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv