Tag Archives: hjerneforskning

Vis frem hjerneforskningen!

Lars Jacob StovnerLars Jacob Stovner
Instituttleder ved Institutt for nevromedisin, NTNU

 

 

At hjerneforskning er viktig og nyttig er det mange argumenter for. Prosjektet The Global Burden of Disease 2010  har vist at minst 10 prosent av all sykdomsbyrde, det vil si dødelighet og sykelighet, i Norge kan tilskrives nevrologiske sykdommer. Det inkluderer  hjerneslag, epilepsi, multippel sklerose, migrene, Parkinsons sykdom og demens.

Hvis man også tar  med de store psykiatriske sykdommene og rusavhengighet har forskning på europeisk nivå vist at en tredjedel av all sykdomsbyrde og opp mot halvparten av all invaliditet kan tilskrives hjernens sykdommer.

Transkraniell magnetstimulering

Stimulering av hjernebarken med magnet kan gi informasjon om hjernens funksjon. Bildet viser transkraniell magnetstimulering ved klinisk nevrofysiologisk forskningslaboratorium ved NTNU. Transkraniell magnetstimulering har også blitt tatt i bruk ved blant annet behandling av depresjon. Foto: Geir Mogen / NTNU

De totale samfunnsmessige kostnadene  av disse sykdommene utgjør sannsynligvis  en tredjedel av alle utgifter forbundet med sykdom. Disse kostnadene blir ikke mindre ettersom befolkningen eldes.

2015 er det europeiske hjerneåret, der formålet er  å inspirere til aktivitet for å ta bedre vare på hjernen, og ikke minst styrke forskningsinnsatsen rettet mot forståelse av hjernen og dens sykdommer. I Norge drives dette arbeidet av Hjernerådet, Nansen Neuroscience Network og Norsk nevrologisk forening i fellesskap. Målet er å spre kunnskap om menneskehetens viktigste ressurs, – den menneskelige hjerne, gjennom ulike aktiviteter rundt i landet.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

100% oksygen gir økt skadeomfang etter hjerneslag hos nyfødte

Tora Sund MorkenBlogger: Tora Sund Morken

 

 

 

 

Barn som er født for tidlig er spesielt utsatt for hjerneskade som følge av reduksjon av blod- og oksygentilførsel til hjernen – også kjent som hypoksisk-iskemisk hjerneskade (HI). Slike skader kan ha livslange konsekvenser for barnet og representerer derfor et betydelig folkehelseproblem. Når blodstrømmen til hjernen gjenopprettes etter HI (reperfusjon) vil det dannes oksygenradikaler, som gir oksidativt stress.

Barnets hjerne er på dette stadiet spesielt utsatt for slikt oksidativt stress, og det er mulig at ekstra oksygentilførsel i denne reperfusjonsfasen vil øke skadeomfanget etter HI. Gjeldende internasjonale retningslinjer anbefaler derfor å starte gjenoppliving av barn som er født til termin med romluft i stedet for rent oksygen, men det har ikke vært mulig med en klar anbefaling for gjenopplivning av for tidlig fødte barn på grunn av lite bevisgrunnlag.

I min doktorgrad undersøkte vi hvordan slik eksponering for rent oksygen påvirker skadeomfanget over tid i en dyremodell for nyfødt hypoksisk-iskemisk hjerneskade. Skadeomfanget ble undersøkt med MR-avbildning fra skadetidspunkt og fram til nær voksen alder.

MR bilde av hypoksisk-iskemisk hjerneskade

In vivo utvikling av skadeomfang etter nyfødt hypoksisk-iskemisk hjerneskade og eksponering for to timer henholdsvis romluft (midtre rekke) eller rent oksygen (nederste rekke) visualisert med MR-avbildning. Rent oksygen etter hypoksi-iskemi ga et økt skadeomfang, og forskjellen mellom de to gruppene økte over tid. Resultatene er publisert i artikkelen “Longitudinal diffusion tensor and manganese-enhanced MRI detect delayed cerebral gray and white matter injury after hypoxia-ischemia and hyperoxia” av Morken, TS et al. Pediatric Research (2013) 73: 171-179.

Det viste seg at eksponering for rent oksygen sammenlignet med romluft ga et sterkt økt skadeomfang, og at over tid så økte forskjellen i skadeomfang i hjernen mellom disse to gruppene. Hjernens utviklingsstadium i denne modellen er sammenlignbar med den hos moderat for tidlig fødte barn, det vil si født i svangerskapsuke 32-34. Derfor støtter denne studien at man bør være forsiktig med å gi høye nivåer av oksygen også til for tidlig fødte barn ved gjenoppliving etter en hypoksisk iskemisk hjerneskade.

Videre undersøkte vi i den samme modellen hvordan nedbryting av sukkeret glukose via en metabolsk omvei som kalles pentose fosfat shunten påvirkes av hypoksisk-iskemisk hjerneskade. Denne omveien i glukosestoffskiftet opprettholder nivået av anti-oksidanter i hjernen. På grunn av dette tror man at pentose fosfat shunten kan bidra som en forsvarsmekanisme mot oksidativt stress, og i voksne hjerner er det vist at mer glukose kanaliseres via denne shunten etter skade. Hos nyfødte fant vi imidlertid at selv om andelen glukose som ble metabolisert via denne shunten var høy under normale forhold, så ble den nedregulert etter hypoksi-iskemi.

En slik nedregulering etter en skade hvor det sannsynligvis er økt behov for anti-oksidanter kan være med på å forklare at den nyfødtes hjerne er mer utsatt for oksidativt stress, og en manipulering av pentose-fosfat shunten kan representere et potensielt mål for behandling i framtida.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Hjerneslag, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Forsker på hukommelsen ved hjelp av internett

Hjerneforskere ved Institutt for nevromedisin, NTNU, vil forske på hjernen til omtrent 1000 Trøndere – uten at de trenger å komme seg ut av døra.

Omtrent 1000 deltakere i HUNT3 (2006-2008) fra Levanger-området fikk tatt magnetresonanstomografi (MRI) av hodet og hjernen, og blir nå invitert til et nytt prosjekt.

MRI benyttes i økende grad i forskning og helsetjenesten, og på grunn av god billedkvalitet åpner det seg nye muligheter for å studere hjernens funksjoner og diagnostisere sykdom. I det nye prosjektet vil forskerne teste hvordan hjernene våre fungerer, med særlig fokus på oppmerksomhet, arbeidshukommelse og hukommelse for ord og bilder. Testene som deltakerne inviteres til skal gjennomføre på PC, enten hjemme eller under veiledning ved HUNT forskningssenter.

Prosjektleder for studien er professor Asta Håberg. Tor Ivar Hansen er stipendiat på prosjektet og har stått for utforming av testmaterialet på nettet. I tillegg til det er det utviklet et elektronisk avtalesystem som gjør det enkelt for de som ønsker å delta på HUNT å booke en time–alt med størst respekt for personvern: Ingen personlige opplysninger eller IP adresser blir oppbevart av forskerne.

forskergruppa MRI hjerneforskning

Tor Ivar Hansen (stipendiat), Elise Haferstrom (forskningsassitent) og Asta Håberg (prosjektleder) gleder seg til prosjektet

Denne typen forskning har ikke blitt gjennomført over internett tidligere, so vidt forskerne vet. Kollegaforskere i USA er allerede blitt inspirert og vil gjennomføre samme opplegget der.
– Det føles bokstavelig talt som julaften nå, ler Tor Ivar. – Vi håper jo på stort oppmøte og det vil bli spennende å se resultatene.

Datamaterialet forventes innsamlet innen mars 2014, og etter kvalitetssikring og analysering regner forskerne med å kunne presentere resultater høsten 2014.

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Ny pris til May-Britt Moser

Vinner av Madame Beyer-prisen 2013 er May-Britt Moser, professor og leder for Senter for nevrale nettverk ved NTNU.

Prisen ble delt ut under fellesseminaret på NiTs store næringslivsarrangement Manifestasjon 2013 onsdag 18. september på Clarion Hotel & Congress Trondheim. Det var ca 700 tilstede ved arrangementet.

– Jeg er overveldet over at Næringslivet i Trondheim vet om meg og i tillegg har funnet meg verdig til en slik pris. Jeg føler meg jo ikke som en normal bedriftsleder – så dette er stort! Det som er spesielt med lederstillingen min er at jeg må fylle en dobbeltrolle – jeg må være både leder og samtidig prøve å holde på den internasjonale posisjonen jeg har fått innen forskning. Jeg kan ikke ta lett på noen av de rollene, og ikke vil jeg det heller, sier May-Britt Moser.

Direktør i Sparebank 1 SMN Marvin Wiseth delte ut prisen til May-Britt Moser

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Sparebank 1 SMN Marvin Wiseth delte ut prisen til May-Britt Moser

Madame Beyer-prisen er SpareBank 1 SMNs pris til årets kvinnelige leder i samarbeid med Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT).

Madame Beyer-prisen

Prisen er oppkalt etter en av de mektigste kjøpmannsenkene i Trondheim, Alette Beyer. Da mannen døde valgte hun selv å lede virksomhetene videre i motsetning til de fleste andre. Madame Beyer (1726-1810) var en meget gavmild og gjestfri dame, og var nærmest en institusjon i byen.

Hvorfor vi har valgt å knytte prisen opp mot en kvinnelig leder bør være opplagt. Dessverre har vi ennå ikke nådd så langt at vi kan si oss fornøyd med andelen kvinnelige ledere. Vi håper derfor at denne prisen kan inspirere kvinnelige ledere, og gi velfortjent honnør og oppmerksomhet.

Kriteriene for prisen:

  • Prisen skal deles ut årlig til en kvinnelig leder som har sitt virke i Trondheimsregionen
  • Hun skal inneha en lederstilling med resultatansvar eller fagansvar
  • Hun skal ha oppnådd resultater som gagner bedriften og/eller næringslivet i regionen

Prisvinneren får kr 50.000,- (som fortrinnsvis benyttes til personlig kompetansepåfyll og lederutvikling), samt et kunstverk.

Juryen består av fem personer, tre fra NiT (Berit Rian, adm. direktør NiT – Otto Frøseth, styremedlem NiT og leder for venture i Investinor – Janne Rødsand Helling, medlem Fagråd GROnett og daglig leder Klapp Media) og to fra SMN (Tina Steinsvik Sund, konserndirektør – Knut Vestbø, banksjef bedriftsmarked). Juryen ledes av adm. direktør i NiT.

Prisen overleveres av Marvin Wiseth, konserndirektør i SpareBank 1 SMN og styremedlem i NiT. May-Britt Moser tar selv imot prisen under Manifestasjon 2013.

Juryens begrunnelse

Juryen har vurdert mange meget kvalifiserte kandidater til årets Madame Beyer-pris. May-Britt Moser, professor og leder for Senter for nevrale nettverk ved NTNU, ble valgt på bakgrunn av følgende:

May-Britt Moser er en meget dyktig forsker og leder som har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt gjennom sine banebrytende resultater innen hjerneforskning. Oppdagelsen av grid-cellene var første steg, og siden har senteret gitt oss stadig dypere kunnskap om hjernens stedsans og hukommelse.

Sammen med sin mann Edvard har May-Britt Moser over år bygd opp et forskningssenter i verdensklasse, der hun nå er senterleder.

May-Britt Moser har vunnet flere vitenskapelige priser, i tillegg til at hun har utgitt en rekke publikasjoner i de mest prestisjetunge tidsskrifter som Nature og Science.

I tillegg til sin faglige dyktighet oppleves årets prisvinner som en meget inkluderende leder blant sine medarbeidere. Hun er alltid opptatt av å fremme fellesskapet og senteret i stedet for å fremheve egen rolle. Hun jobber målrettet for at senteret skal være i verdensklasse på alle måter, ikke bare forskningsmessig.

Finn Haugan fra SpareBank1SMN trakk frem May-Britt og Edvard Moser som viktige for utviklingen av regionen

Finn Haugan fra SpareBank1SMN trakk frem May-Britt og Edvard Moser som viktige for utviklingen av regionen

May-Britt Moser er en engasjert leder, og evner å engasjere andre. Andelen internasjonalt ansatte i senteret er rundt 70 %, noe som stiller enda større krav til May-Britt Moser som leder fordi det da er svært ulike forventninger til hva god ledelse skal være. I denne sammenheng er hennes kombinasjon av høy faglig kompetanse, god formidlingsevne og omtanke for de rundt seg, noe som gjør at hun takler dette på en utmerket måte.

Moser er visjonær og jobber hardt for å nå sine mål. Hennes slagord er «Excellent science, happy people and happy animals», og dette gjenspeiles i hennes lederstil. Hun har tro på at ansatte som får ansvar og meningsfulle oppgaver, og i tillegg verdsettes og behandles med respekt, fører til at ansatte har det bra på jobb og at organisasjonen da leverer bedre forskning.

I tillegg har hun har meget høye etiske standarder. Dette gjelder ikke bare hvordan hun behandler sine kolleger og ansatte, men også dyrene som brukes i forskningen. Forholdene ved laboratoriet er verdensledende når det gjelder forsøksdyretikk.

May-Britt Moser har gjennom sin forskning bidratt til å sette Trondheimsregionen på kartet både nasjonalt og internasjonalt, noe som også gir positive ringvirkninger for næringslivet i regionen. Hun er et flott forbilde for andre kvinnelige ledere og for kvinner med lederaspirasjoner, og en meget verdig vinner av Madame Beyer-prisen 2013.

Manifest 2013

Fra Manifest 2013

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Edvard og May-Britt Moser i New York Times

I forrige måned hadde professorene Edvard og May-Britt Moser, som jobber her ved Det medisinske fakultetet, besøk av en journalist fra New York Times. I intervjuet kan du lese om hvordan de startet som to unge psykologstudenter som måtte mase om å få lov til å forske på hjernen, til i dag der de har blitt to av verdens fremste hjerneforskere. Les intervjuet med dem her.

NYT

1 Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen