Tag Archives: FRIPRO

Fire unge forskertalenter ved Det medisinske fakultet

Skrevet av Hanne Strypet og Kjersti Lunden Nilsen

Siver Moestue, Dorthe Stensvold (begge fra fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk) og  Jonathan Whitlock og Emre Yaksi ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk,  har alle fått penger i Forskningsrådets FRIPRO-tildeling (Frie prosjektmidler), under potten «Unge forskertalenter».

To forskningsprosjekter ved fakultetet har fått frie prosjektmidler: Eszter Vanky ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) og Magnar Bjørås, som starter opp i ny stilling ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) i januar 2015. I tillegg har Anne Berit Johnsen ved K.G. Jebsen- Senter for hjertetrening (CERG) fått et personlig postdoktorstipend.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Kreft, NTNUmedicine

24. mars er Verdens tuberkulosedag

Blogger: Trude Helen Flo, nestleder CEMIRtrude_helen_flo_FotografGei

I dag er det verdens tuberkulosedag. Hvert år, 24 mars, setter vi fokus på denne sykdommen som fremdeles er et globalt helseproblem. Hvert år tar bakterien som forårsaker tuberkulose, Mycobacterium tuberculosis, livet av 1,4 millioner mennesker.

Det angår oss også, vi har et globalt ansvar, og verden er etter hvert veldig liten.

Ikke nok med det, omtrent en tredjedel av verdens befolkning er smittet av tuberkulosebakterien og er i fare for at sykdommen kan blusse opp dersom immunforsvaret blir tilstrekkelig svekket.

Vi hører ikke så mye om tuberkulose lenger i Norge. Sykdommen var et stort folkehelseproblem fram til tiden etter 2. verdenskrig, men økt velstand, effektive smitteverntiltak, og effektive medisiner har bidratt til at tuberkulose ikke lenger er et stort problem i Norge.

I dag er de fleste av de rundt 400 årlige tilfellene av tuberkulose som registreres i Norge innvandrere som er smittet når de kommer til landet. Og de behandles til de er friske.

Så – hvorfor fokuserer vi da likevel på tuberkulose? Det angår oss også, vi har et globalt ansvar, og verden er etter hvert veldig liten.

Inntil for noen få år siden var BCG vaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, men ikke lenger. Vaksinen består av levende, svekkede slektninger av tuberkulosebakterien, M. bovis Bacille Calmette Guérin. Vaksinen er vist å gi god beskyttelse mot tuberkulose hos barn, men veldig varierende beskyttelse mot lungetuberkulose hos voksne.

Multiresistent tuberkulose er tema for Verdens tuberkulosedag i 2014, og viser til det faktum at vi trenger ny behandling og nye vaksiner for behandling av tuberkulose. Dette er også hovedmålet for vår forskningsgruppe ved SFF CEMIR.

Selv om det finnes behandling av tuberkulose er denne krevende. Det trengs en kombinasjon av antibiotika som må tas i flere måneder, og framveksten av antibiotika-resistente bakterier er høy. Resistent tuberkulose må behandles i opp til et par år, det er få antibiotika som ennå virker, og bare en av tre pasienter med multiresistent tuberkulose blir friske.

Om ikke det var nok så er det nå også påvist isolat av M. tuberculosis som er fullstendig resistent mot all behandling som finnes i dag. Multiresistent tuberkulose (MDR tuberkulose) er tema for Verdens tuberkulosedag i 2014, og viser til det faktum at vi trenger ny behandling og nye vaksiner for behandling av tuberkulose. Dette er også hovedmålet for vår forskningsgruppe ved SFF CEMIR.

Gjennom bevilgninger fra Forskningsrådet sine ordninger SFF og FriPro har vi på CEMIR fått muligheten til å bidra til den globale helseforskningen på tuberkulose.

TB2

Kartet viser multiresistent tuberkulose rundt om i verden. Grafikk: WHO. All rights reserved

 

Tuberkulose smittes ved dråpesmitte. En syk person hoster opp mykobakterier som inhaleres av en annen person, og bakteriene kommer ned i lungene. Der blir bakteriene spist av immunceller kalt makrofager og dendrittiske celler. Disse cellene har som oppgave å sette i gang en effektiv immunrespons med det formål å destruere bakteriene og gjøre oss immune.

Ved å studere samspillet mellom mykobakterien og vertens immunforsvar kan vi bidra til å avdekke nye mulige behandlingsstrategier for bekjempelse av tuberkulose, og til kunnskap som kan bidra i utvikling av nye vaksiner.

Hadde dette systemet vært perfekt ville vi ikke blitt syke, og dessverre er det slik at patogene bakterier slik som M. tuberculosis har utviklet en rekke metoder for å manipulere vårt immunsystem til sin egen fordel for å fremme overlevelse. Patogene mykobakterier tar bolig i våre makrofager og manipulerer de for ikke å bli destruert. Der har de tilgang på det de trenger av næring og de unnslipper andre deler av immunforsvaret. Ved å studere samspillet mellom mykobakterien og vertens immunforsvar kan vi bidra til å avdekke nye mulige behandlingsstrategier for bekjempelse av tuberkulose, og til kunnskap som kan bidra i utvikling av nye vaksiner.

Vår forskningsgruppe har ulike strategier for å nå målene. Vi studerer hvilke mekanismer immuncellene bruker for å gjenkjenne og ta livet av mykobakteriene. Vi studerer også hvordan mykobakteriene overlever inni immuncellene og hvilke verktøy de har for å manipulere vårt immunforsvar. Dersom vi kan finne nye og bedre måter for å styrke verten, svekke bakterien eller kombinere disse strategiene kan vi forhåpentligvis komme nærmere WHOs mål om utryddelse av tuberkulose.

Proportion of MDR among new TB cases

Nye Multiresistent tuberkulose tilfeller. WHO 2013. All rights reserved

 

 

 

 

 

Se lenke til WHO – ppt-presentasjon med kart over MDR Tb

http://www.who.int/tb/challenges/mdr/en/

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine

På jakt etter perfekt immunrespons


Blogger:
Trude Helen Flo, co-director CEMIRtrude_helen_flo_FotografGei

Norges forskningsråd har nylig delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte. Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. Du vil få lese om alle disse prosjektene på bloggen fremover. Trude Helen Flo og hennes kolleger ved CEMIR fikk støtte til forskerprosjektet: New Principles of mycobacterial killing in host macrophages (MycoHosPath). Les mer om dette prosjektet (på engelsk). 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Atsjo! Tid for luftveisinfeksjoner

Blogger: Ingvild Bjellmo JohnsenBjellmo

Norges forskningsråd har nylig delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte. Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. Du vil få lese om alle disse prosjektene på bloggen fremover. Først ut er Ingvild Bjellmo Johnsen som fikk støtte til FRIPRO støtte som ungt forskertalent til prosjektet “Molecular interfaces between childhood respiratory virus infection and development of asthma”.

Det er den tiden av året. Vinteren har kommet, det er kaldt og surt. Mange av oss går rundt og snufser, eller har små barn med tett bryst og hoste. Vi har akutte luftveisinfeksjoner.

Baby's scratching his nose - foto: istockphoto.com

I et globalt perspektiv er akutte luftveisinfeksjoner (ARIs) en stor byrde. Hvert år dør rundt 2 millioner barn under 5 år av ARIs (WHO). Lungebetennelse og bronkiolitt anses som hovedårsakene til disse dødsfallene, og i utviklingsland er behandlingsmulighetene utilstrekkelige eller fraværende. I Norge får heldigvis de aller fleste med alvorlig infeksjon i luftveiene rask og god behandling, men luftveissykdom kan skyldes mange ulike mikrober og manglende diagnostikk gjør det ofte vanskelig å avsløre synderen. Dette bidrar til overforbruk av antibiotika og økende resistens.

Detaljert kunnskap om samspillet mellom vertsceller og mikrober i luftveiene er helt nødvendig for å kunne kartlegge nye mål for behandling og diagnostikk.

I forskningsgruppen CAIR (Childhood Airway Infection Research) er vi spesielt interessert i et “nytt” virus som ble isolert for første gang i 2001 fra pasienter med nedre luftveisinfeksjoner. Med oppdagelsen av humant metapneumovirus (hMPV) fulgte forklaring på mange tidligere udiagnostiserte tilfeller av ARIs. hMPV gir som oftest en mild øvre luftveisinfeksjon, men hos små barn kan det spre seg til nedre luftveier og føre til alvorlig sykdom. hMPV er blant de vanligst forekommende virusene hos barn innlagt med luftveiskomplikasjoner. Hvorfor gir akkurat dette viruset i noen tilfeller alvorlig sykdom?

human metapneumovirus

Humant metapneumovirus sprer seg fra en infisert celle. EM-foto: Are Dalen.

Kroppens immunceller er utstyrt med spesifikke reseptorer som oppdager virus og andre mikrober ved infeksjon. Disse setter i gang betennelsesresponser gjennom målrettet signalisering. Feil styrke på responsen kan gi kronisk betennelse, det er derfor svært viktig at disse prosessene reguleres nøye. Autofagi er cellens renovasjonssystem som bryter ned ødelagte organeller, proteinaggregater og mikrober. Defekter i autofagi er assosiert med mange ulike sykdommer, inkludert Alzheimers der man ser en opphopning av proteinaggregater. Nyere forskning tyder på at autofagi også kan være viktig for regulering av inflammasjon, for eksempel ved å fjerne immunkomplekser og dermed skru av responsen og hindre uønskede effekter.

konfokal

Autofagi komponenter (rødt) omslutter immunkomponenter (grønt) under virus infeksjon. Bildet er tatt i konfokal mikroskop. Foto: Ingvild Bjellmo Johnsen

Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene, og den vanligste årsaken til sykehusinnleggelser blant barn i Norge. På verdensbasis lider 235 millioner mennesker av denne sykdommen. Enkelte studier tyder på at alvorlig luftveisinfeksjon tidlig i livet kan knyttes til utvikling av astma, men forklaringen bak er ukjent. Ved bronkiolitt forårsaket av RSV, en nær slektning av hMPV, vet man at ubalanse i betennelsesresponsen påvirker sykdomsforløpet. Ubalansert eller overdreven inflammasjon kan også fremme utvikling av astma. Men hvorfor og hvordan forstyrrer noen virusinfeksjoner denne balansen?

Vi studerer samspillet mellom luftveisvirus og vertsceller i detalj. Man vet at mange virus kan trikse med vertsmekanismer og på den måten gjemme seg for immunforsvaret. Kan hMPV infeksjon forstyrre autofagi i cellene og bidra til ubalanse i inflammasjonsresponsen? Vil ubalansert inflammasjon danne et miljø i luftveiene hos små barn som gjør dem spesielt utsatt for utvikling av astma?

Vi håper å avdekke mulige sammenhenger mellom alvorlig hMPV infeksjon tidlig i livet og utvikling av astma senere.

Vi håper å avdekke mulige sammenhenger mellom alvorlig hMPV infeksjon tidlig i livet og utvikling av astma senere. Vi vil fokusere på karakteristikker ved immunresponsen som er typisk for hMPV infeksjon, og forsøke å kartlegge nye mekanismer og potensielle komponenter som kan knytte hMPV infeksjon til luftveissykdom. Denne typen kunnskap er nødvendig for utvikling av diagnostikk og behandling, og kan kanskje lede til strategier for forebygging av astmautvikling?

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner, Luftveier, NTNUmedicine

Julaften kom tidlig til #NTNUmedicine i år!

I dag har Norges forskningsråd delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte.

Fotor1205130830

– FRIPRO er den tøffeste konkurransen vi deltar i innen forskning nasjonalt og resultatet viser at vi hevder oss svært godt

Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. Nasjonalt ble det totalt delt ut midler til 10 forskertalenter, 17 forskerprosjekt og seks personlige postdoktorstipender. Totalt var det sendt inn 548 søknader til behandling.

– Den gode uttellingen for Det medisinske fakultet i FRIMEDBIO er svært gledelig og oppmuntrende. Vi arbeider systematisk for å utvikle kvaliteten i forskningen og støtte de beste miljøene, sier Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU. – Dette viser at våre forskere hevder seg meget godt på en av de skarpeste konkurransearenaen. Her er det høy vitenskapelig kvalitet som belønnes, konkurransen er knallhard og suksessraten lav. Hyggelig også at flere av fakultetets institutter gjør det bra.

– FRIPRO er den tøffeste konkurransen vi deltar i innen forskning nasjonalt og resultatet viser at vi hevder oss svært godt, også i forhold til de andre universitetene. Dette bør også være en inspirasjon til oss for å øke innsatsen innen EU-finansiering, sier dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet.

Det er fordelt nær 246 millioner kroner til nye prosjekter innenfor FRIMEDBIO, som starter i 2014. De fleste av prosjektene har en prosjektperiode på tre til fire år.

Les mer på nettsidene til Forskningsrådet, og se oversikt over innvilgede søknader.

Leave a Comment

Filed under Andre, Dekanus, Forskning, NTNUmedicine