Tag Archives: FRIMEDBIO

Fire unge forskertalenter ved Det medisinske fakultet

Skrevet av Hanne Strypet og Kjersti Lunden Nilsen

Siver Moestue, Dorthe Stensvold (begge fra fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk) og  Jonathan Whitlock og Emre Yaksi ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk,  har alle fått penger i Forskningsrådets FRIPRO-tildeling (Frie prosjektmidler), under potten «Unge forskertalenter».

To forskningsprosjekter ved fakultetet har fått frie prosjektmidler: Eszter Vanky ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) og Magnar Bjørås, som starter opp i ny stilling ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) i januar 2015. I tillegg har Anne Berit Johnsen ved K.G. Jebsen- Senter for hjertetrening (CERG) fått et personlig postdoktorstipend.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Kreft, NTNUmedicine

3D ultralydbilder av blodstrøm kan gi bedre forståelse av hjertesykdom

Blogger: Lasse Løvstakkenlasse løvstakken

 

 

 

Norges forskningsråd har delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte. Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. I dette blogginnlegget kan du lese om prosjektet til Lasse Løvstakken som fikk støtte til FRIPRO støtte som ungt forskertalent til prosjektet «Three-dimensional ultrasound vector-flow imaging for improved diagnosis and understanding of cardiac disease».

Leonardo da Vincis fremstilling av aortaklaffen i venstre hjertekammer

Leonardo da Vincis fremstilling av blodstrøm gjennom aortaklaffen (detalj av RL19116 recto, Courtesy of The Royal Collection 2002, Her Majesty Queen Elizabeth II)

Hjertet og blodets bevegelse har fasinert mennesket i århundrer. Samspillet og betydningen av blodtrykk og blodstrøm for hjertets funksjon ble tidlig undersøkt av Leonardo da Vinci i starten av det sekstende århundre. I en serie med skisser og manuskript som nå befinner seg i de kongelige samlinger ved Windsor i London, beskriver blant annet da Vinci i detalj hvordan blodet skyter fart ut av hjertets venstre hovedkammer gjennom aortaklaffen, hvor en sirkulær strømning oppstår og utøver en kraft han postulerer er delaktig i aortaklaffelukking. da Vinci beskrev også hvordan dette kunne studeres in vitro, altså utenfor kroppen, ved bruk av en glassmodell. Disse beskrivelsene har man senere observert in vivo (inne i kroppen) ved hjelp magnetisk resonsavbildning (MRI).

Vi vet at blodstrømmens bevegelse i hjertets for- og hovedkamre er sterkt koblet til hjertets anatomi og funksjon, men man vet i dag lite om sammenhengen mellom detaljene i blodstrømsmønstre (hvordan blodet beveger seg inne i hjertet) og ulike typer hjertesykdom.

Ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB) her ved NTNU har vi startet et prosjekt hvor vi skal undersøke om en nøyaktig måling av de detaljerte blodstrømsmønstre kan inneholde informasjon som er viktig ved diagnose av hjertesykdom. Ved å avdekke disse sammenhengene kan man oppnå en sikrere diagnose på et tidligere stadie av sykdommen.

Ultralydundersøkelse av nyfødt. Foto: Geir Mogen

I dag finnes det ingen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelse av detaljerte blodstrømsmønstre i hjertet hos foster, nyfødte eller barn. Her undersøker Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes hjertet til et nyfødt barn (Foto: Geir Mogen).

I prosjektet skal vi utforske utfordringer innen diagnose av hjertefunksjon hos voksne (f.eks. diastolisk hjertesykdom), samt ved kompliserte hjertefeil hos nyfødte (f.eks. Fallot’s tetrade). Prosjektet er utfordrende både teknisk og klinisk, og innebærer utvikling, validering og utprøving av ny teknologi, samt pasientstudier i Norge og Canada.

Ved bruk av magnetisk resonansavbildning (MRI) har man vist imponerende visualiseringer av blodstrøm i voksenhjerter. Men dette er en meget tidkrevende metode som ikke er velegnet for rutineundersøkelser eller større pasientstudier. Det finnes i dag ikke noen avbildningsteknikk egnet for rutineundersøkelse som kan gi denne informasjonen generelt sett. Det finnes heller ingen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelser av foster, nyfødte eller barn.

Vårt mål er å utvikle ultralydavbilding for effektiv og nøyaktig tredimensjonell måling av detaljerte blodstrømsmønstre. Denne teknologien vil vi bruke til å avdekke sammenhenger mellom hjertesykdom og blodstrøm. Teknologien vil bygge på nylig arbeid rundt såkalt todimensjonell vector-flow imaging utviklet i ultralydgruppen ved ISB, hvor vi unngår begrensninger i dagens ultralydmetoder som bare gir en endimensjonell måling.

Her er et eksempel på dette for en nyfødt med en ventrikulær septumdefekt. Blodstrømmen kan sammenlignes med en jetstrøm fra venstre til høyre hovedkammer. Vår nye teknikk gjør det mulig å direkte måle både jetstrøm og de sirkulære blodstrømsmønstre som i dette tilfellet følger i høyre hovedkammer.

bildet viser forskjell mellom fargedooppler og vector-flow-avbildning

Et eksempel på todimensjonell avbildning av kompliserte blodstrømsmønstre i en nyfødt med en ventrikulær septumdefekt (VSD)

Et hull i skilleveggen mellom ventriklene gjør at blod feilaktig går fra venstre til høyre ventrikkel når det skal transporteres ut aorta. Bildet til venstre er konvensjonell farge-Doppler teknikk som endimensjonelt kan måle blodstrømshastigheter som går rett opp eller ned. Bildet til høyre viser en ny teknikk utviklet ved ultralydgruppen ved ISB, NTNU som måler blodstrømmens bevegelse i to dimensjoner. I dette eksempelet viser pilene retningen til blodet og lengre/større piler tilsvarer høyere hastigheter. (LV: Left ventricle, RV: right ventricle, LVOT: Left ventricular outflow tract, VSD: Ventricular septum defect.)

Leonardo da Vinci var langt fremme for sin tid, og flere av hans funn har hatt betydning for utvikling av medisinfaget. Uten sammenligning for øvrig, så har vi forventninger om at resultatene i prosjektet vil gi ny viten om sammenhengen mellom blodstrøm og hjertesykdom, ny medisinsk avbildningsteknologi, og forhåpentligvis ny diagnostisk informasjon som kan brukes i det fremtidige helsevesen.

Referense:
– da Vinci L. Quademi d’Anatomica II . 1513:9.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

På jakt etter perfekt immunrespons


Blogger:
Trude Helen Flo, co-director CEMIRtrude_helen_flo_FotografGei

Norges forskningsråd har nylig delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte. Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. Du vil få lese om alle disse prosjektene på bloggen fremover. Trude Helen Flo og hennes kolleger ved CEMIR fikk støtte til forskerprosjektet: New Principles of mycobacterial killing in host macrophages (MycoHosPath). Les mer om dette prosjektet (på engelsk). 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Atsjo! Tid for luftveisinfeksjoner

Blogger: Ingvild Bjellmo JohnsenBjellmo

Norges forskningsråd har nylig delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte. Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. Du vil få lese om alle disse prosjektene på bloggen fremover. Først ut er Ingvild Bjellmo Johnsen som fikk støtte til FRIPRO støtte som ungt forskertalent til prosjektet “Molecular interfaces between childhood respiratory virus infection and development of asthma”.

Det er den tiden av året. Vinteren har kommet, det er kaldt og surt. Mange av oss går rundt og snufser, eller har små barn med tett bryst og hoste. Vi har akutte luftveisinfeksjoner.

Baby's scratching his nose - foto: istockphoto.com

I et globalt perspektiv er akutte luftveisinfeksjoner (ARIs) en stor byrde. Hvert år dør rundt 2 millioner barn under 5 år av ARIs (WHO). Lungebetennelse og bronkiolitt anses som hovedårsakene til disse dødsfallene, og i utviklingsland er behandlingsmulighetene utilstrekkelige eller fraværende. I Norge får heldigvis de aller fleste med alvorlig infeksjon i luftveiene rask og god behandling, men luftveissykdom kan skyldes mange ulike mikrober og manglende diagnostikk gjør det ofte vanskelig å avsløre synderen. Dette bidrar til overforbruk av antibiotika og økende resistens.

Detaljert kunnskap om samspillet mellom vertsceller og mikrober i luftveiene er helt nødvendig for å kunne kartlegge nye mål for behandling og diagnostikk.

I forskningsgruppen CAIR (Childhood Airway Infection Research) er vi spesielt interessert i et “nytt” virus som ble isolert for første gang i 2001 fra pasienter med nedre luftveisinfeksjoner. Med oppdagelsen av humant metapneumovirus (hMPV) fulgte forklaring på mange tidligere udiagnostiserte tilfeller av ARIs. hMPV gir som oftest en mild øvre luftveisinfeksjon, men hos små barn kan det spre seg til nedre luftveier og føre til alvorlig sykdom. hMPV er blant de vanligst forekommende virusene hos barn innlagt med luftveiskomplikasjoner. Hvorfor gir akkurat dette viruset i noen tilfeller alvorlig sykdom?

human metapneumovirus

Humant metapneumovirus sprer seg fra en infisert celle. EM-foto: Are Dalen.

Kroppens immunceller er utstyrt med spesifikke reseptorer som oppdager virus og andre mikrober ved infeksjon. Disse setter i gang betennelsesresponser gjennom målrettet signalisering. Feil styrke på responsen kan gi kronisk betennelse, det er derfor svært viktig at disse prosessene reguleres nøye. Autofagi er cellens renovasjonssystem som bryter ned ødelagte organeller, proteinaggregater og mikrober. Defekter i autofagi er assosiert med mange ulike sykdommer, inkludert Alzheimers der man ser en opphopning av proteinaggregater. Nyere forskning tyder på at autofagi også kan være viktig for regulering av inflammasjon, for eksempel ved å fjerne immunkomplekser og dermed skru av responsen og hindre uønskede effekter.

konfokal

Autofagi komponenter (rødt) omslutter immunkomponenter (grønt) under virus infeksjon. Bildet er tatt i konfokal mikroskop. Foto: Ingvild Bjellmo Johnsen

Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene, og den vanligste årsaken til sykehusinnleggelser blant barn i Norge. På verdensbasis lider 235 millioner mennesker av denne sykdommen. Enkelte studier tyder på at alvorlig luftveisinfeksjon tidlig i livet kan knyttes til utvikling av astma, men forklaringen bak er ukjent. Ved bronkiolitt forårsaket av RSV, en nær slektning av hMPV, vet man at ubalanse i betennelsesresponsen påvirker sykdomsforløpet. Ubalansert eller overdreven inflammasjon kan også fremme utvikling av astma. Men hvorfor og hvordan forstyrrer noen virusinfeksjoner denne balansen?

Vi studerer samspillet mellom luftveisvirus og vertsceller i detalj. Man vet at mange virus kan trikse med vertsmekanismer og på den måten gjemme seg for immunforsvaret. Kan hMPV infeksjon forstyrre autofagi i cellene og bidra til ubalanse i inflammasjonsresponsen? Vil ubalansert inflammasjon danne et miljø i luftveiene hos små barn som gjør dem spesielt utsatt for utvikling av astma?

Vi håper å avdekke mulige sammenhenger mellom alvorlig hMPV infeksjon tidlig i livet og utvikling av astma senere.

Vi håper å avdekke mulige sammenhenger mellom alvorlig hMPV infeksjon tidlig i livet og utvikling av astma senere. Vi vil fokusere på karakteristikker ved immunresponsen som er typisk for hMPV infeksjon, og forsøke å kartlegge nye mekanismer og potensielle komponenter som kan knytte hMPV infeksjon til luftveissykdom. Denne typen kunnskap er nødvendig for utvikling av diagnostikk og behandling, og kan kanskje lede til strategier for forebygging av astmautvikling?

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner, Luftveier, NTNUmedicine

Julaften kom tidlig til #NTNUmedicine i år!

I dag har Norges forskningsråd delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte.

Fotor1205130830

– FRIPRO er den tøffeste konkurransen vi deltar i innen forskning nasjonalt og resultatet viser at vi hevder oss svært godt

Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. Nasjonalt ble det totalt delt ut midler til 10 forskertalenter, 17 forskerprosjekt og seks personlige postdoktorstipender. Totalt var det sendt inn 548 søknader til behandling.

– Den gode uttellingen for Det medisinske fakultet i FRIMEDBIO er svært gledelig og oppmuntrende. Vi arbeider systematisk for å utvikle kvaliteten i forskningen og støtte de beste miljøene, sier Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU. – Dette viser at våre forskere hevder seg meget godt på en av de skarpeste konkurransearenaen. Her er det høy vitenskapelig kvalitet som belønnes, konkurransen er knallhard og suksessraten lav. Hyggelig også at flere av fakultetets institutter gjør det bra.

– FRIPRO er den tøffeste konkurransen vi deltar i innen forskning nasjonalt og resultatet viser at vi hevder oss svært godt, også i forhold til de andre universitetene. Dette bør også være en inspirasjon til oss for å øke innsatsen innen EU-finansiering, sier dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet.

Det er fordelt nær 246 millioner kroner til nye prosjekter innenfor FRIMEDBIO, som starter i 2014. De fleste av prosjektene har en prosjektperiode på tre til fire år.

Les mer på nettsidene til Forskningsrådet, og se oversikt over innvilgede søknader.

Leave a Comment

Filed under Andre, Dekanus, Forskning, NTNUmedicine