Tag Archives: forskningsmetode

Kart vs terreng?

Anne Luise KirkengenBlogger: Anna Luise Kirkengen, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Manifestet ”Better Evidence for Better Healthcare” ble nylig lansert av Oxford Centre for Evidence Based Medicine (CEBM) sammen med British Medical Journal (BMJ). Det er foranlediget av en rekke problemer og blinde flekker i implementeringen av EBM slik som mangel på kvalitativt høy evidens, systematiske forskningsfeil, underrapportering av skade og utilstrekkelig inkludering av pasientens prioriteter. Disse emner er noen av dem som nevnes av advokatene for manifestet.

Hensikten med initiativet er å få øye på hva som kan endres og hvordan det bør skje, for å bedre den nåværende situasjonen. Et offisielt manifest skal bli ferdigstilt under konferansen ”Evidence Live” i juni 2017, men frem til da er det åpent for bidrag og kommentarer. Det endelige dokumentet skal speile alle mottatte meldinger, og det skal signeres av alle som deltok i dets utvikling.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Meninger, NTNUmedicine

Er testene vi benytter gode nok?

Blogger: Rannei SætherRannei Sæther

For å kunne stole på resultatene fra forskning og klinisk arbeid er vi avhengig av gode tester/ undersøkelsesmetoder. Ganske selvsagt vil mange hevde, men er vi flinke nok til å vurdere metodene før vi går i gang?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning

«Vi var blinde. Så nå kan vi se!»

Blogger: Lars Jacob Stovner Lars Jacob Stovner (Foto: Geir Mogen)

 

Med dagens flora av tidsskrifter kan man få publisert nesten alt, iallfall mot betaling. Kvaliteten på våre metoder er noe av det som avgjør om vi får publisert i de gode tidsskriftene, og som gjør at vi legges merke til som leverandør av pålitelig ny kunnskap.

Trond Sand som er professor i klinisk nevrofysiologi ved Institutt for nevromedisin (INM) ved NTNU har nylig skrevet en lederartikkel i det velrennomerte tidsskriftet Clinical Neurophsyiology hvor dette var en del av tittelen (“We were blind. So now we can see: The EP/ERP story in migraine» (1)).

blind

Wikipedia: I et dobbel blindtesteksperiment vet verken forsøksindividene eller forskerne hvem i forsøksgruppene som tilhører kontrollgruppen.(foto: istockphoto.com)

Her kommenterer han forskningen rundt såkalte framkalte responser («evoked responses», EP) og eventrelaterte responser (ERP) ved migrene, og han påpeker svakheten ved studier der studiepersonellet ikke var blindete med hensyn til diagnose (kontroll eller pasient) under opptak og analyse av dataene.

I arbeidene til tidligere forskerlinjestudent Petter Moe Omland har man klart å gjøre blindingen av analysene av denne type data på en mer raffinert måte enn tidligere («blokk-blinding»), noe som gjør resultatene mindre subjektive enn før (2). Sand påpeker også at mange studier er for små til at de kan gi noe entydig svar på forskningsspørsmålene våre. Han etterlyser at man i forskningen skiller skarpere mellom små, hypotesegenererende studier der man har fleksibelt design, og de avgjørende studiene med testing av en predefinert hypotese.

(…) vi anvendte trippel blind metode: verken pasienter, studiepersonell eler statistiker visste hvilken behandling pasientene hadde fått.

I den siste typen studie må man ha mest mulig fastlagt på forhånd: entydig hypotese, optimal blinding av deltakere og studiepersonell, samt predefinert statistiske analysemetoder, effektvariabler og inndeling i grupper. Han siterer en annen kjent forsker som er bekymret for renommeet til nevrovitenskapen som helhet fordi det publiseres for mye forskning på små grupper og med en fleksibel studiedesign (dvs. at man velger analysemetoder og variabler etter at man har sett på resultatene) som ikke gir reliable og robuste resultater.

Jeg hadde nylig gleden av å skrive sammen en migrenebehandlingsstudie sammen med vår forskningsgruppe (2) der vi anvendte trippel blind metode: verken pasienter, studiepersonell eler statistiker visste hvilken behandling pasientene hadde fått.

Enhet for anvendt klinisk forskning (AKF) hjalp oss med å åpne blindingen og gi gruppene en ny kode som tillot at Trond Sand gjorde statistisk analyse uten at hverken han eller vi som hadde håndtert pasientene visste hva slags behandling de enkelte gruppene hadde fått.

Dette hadde vi lært ved å forberede studien sammen med lederen for denne enheten, professor Sven Carlsen, som lenge har propagandert for at absolutt alt som kan blindes skal blindes («penta-blinding»). V i sendte også inn til AKF protokollen for statistisk analyse, og vi dokumenterte alt som vi gjorde med datafilene før avblinding. Dette mente vi ville være viktig som dokumentasjon dersom en kontrollinstans hadde ønsket å sjekke at alt hadde gått rett for seg.

Alt dette kostet litt mer arbeid, men det var morsomt å presentere arbeidet vårt på verdenskongressen for hodepine, og få honnør nettopp for at vi hadde fulgt en rigorøs metode som ga lite rom for subjektive feilkilder.

Vårt miljø har blitt veldig oppmerksom på viktigheten av dette siste år etter at professor Mattias Linde i fjor var hovedansvarlig for en Cochrane-studie av en epilepsimedisin som har vært markedsført for migrene på et mangelfullt grunnlag: I studien som ble publisert i 2001 hadde man tatt vekk en del pasienter uten tilstrekkelig begrunnelse og derved fått fram signifikante resultater (4). Dette har utvilsomt ført til at pasienter har fått uvirksom og kostbar medisin som kan ha ført til plagsomme bivirkninger uten noen terapeutisk gevinst. Dette ble en stor sak i VG tidligere i år.

(…) for oss som forskningsinstitusjon er denne typen arbeid noe av det viktigste vi gjør.

Dette er noen eksempler på arbeid med å bedre de vitenskapelige metodene innenfor den gruppa jeg kjenner godt til. Det gjøres utvilsomt mye annet godt arbeid på instituttet og fakultetet på dette feltet. Jeg ønsker bare å fremheve at for oss som forskningsinstitusjon er denne typen arbeid noe av det viktigste vi gjør.

Med dagens flora av tidsskrifter kan man få publisert nesten alt, iallfall mot betaling. Kvaliteten på våre metoder er noe av det som avgjør om vi får publisert i de gode tidsskriftene, og som gjør at vi legges merke til som leverandør av pålitelig ny kunnskap. På sikt er det dette som vil bygge opp vårt renomme og sikrer at samfunnet vil gi oss penger til forskning.

Jeg vil derfor oppfordre alle til å bruke en del tid og hjernekraft til å utvikle metodene innenfor det feltet de jobber. Vi må la god metode bli et kjennetegn på all forskning som kommer fra Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet  og NTNU. Dyrk objektiviteten, – gjør deg blind- så skal du se!

Referanser

  1. Sand T. We were blind so now we can see: The EEG/ERP story in migraine. Clinical Neurophysiology 2014;125:433-4.
  2. Omland PM, Nilsen KB, Uglem M, Gravdahl G, Linde M, Hagen K, Sand T. Visual Evoked Potentials in Interictal Migraine: No Confirmation of Abnormal Habituation. Headache. 2013;53:1071-86
  3. Stovner LJ, Linde M, Gravdahl GB, Tronvik E, Aamodt AH, Sand T, Hagen K. A comparative study of candesartan versus propranolol for migraine prophylaxis: A randomised, triple-blind, placebo-controlled, double cross-over study. Cephalalgia. 2013 Dec 11. [Epub ahead of print]
  4. Linde M, Mulleners WM, Chronicle EP, McCrory DC. Gabapentin or pregabalin for the prophylaxis of episodic migraine in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Jun 24

 

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Meninger, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine