Tag Archives: forskerlinje

Nesespray som redder liv

Blogger: Ida Tylleskär, forskerlinjestudent, Institutt for Sirkulasjon og BildediagnostikkVersjon 5

Vi har utviklet en nesespray som kan forhindre unødvendige dødsfall ved heroinoverdoser.

Hvert år dør over 260 personer i Norge som følge av overdoser av heroin og lignende stoffer. Til sammenligning dør det årlig 160 i trafikkulykker. Heroinoverdose gjør at man slutter å puste og hjertet stanser. Heldigvis finnes det en livreddende motgift, nalokson, som kan oppheve skadevirkningen av heroin. I dag gis motgiften med sprøyte, satt i en muskel eller direkte i en blodåre. Ved Institutt for sirkuasjon og bildediagnostikk, NTNU, jobber vi for at motgiften skal kunne gis enkelt rett i nesa som en nesespray!
Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning

Forskerlinjestudent – uante muligheter

Blogger: Marianne Gossé, forskerlinjestudent ved Det medisinske fakultet.Marianne-Gosse

Forskerlinja er et tilbud til medisinstudenter som har lyst til å vie et ekstra år på studiet for å fordype seg i et tema de synes er spennende. En av fordelene er at det vil det hjelpe på veien mot en ph.d., samt at erfaringene og kompetansen kommer godt med når man skal ut i arbeidslivet. Dette er kjente faktorer som trekkes frem når man promoterer forskerlinja. Det mange ikke er klar over er alt det andre forskerlinja har å by på. Den verdenen av muligheter, opplevelser og bekjentskaper som utfolder seg, en verden jeg hadde gått glipp av ved å følge vanlig studieløp. Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Funn av mulig ny stamcellemarkør involvert i utvikling av magekreft

TorunBrulandIngunnBakkeBloggere:PålVange

Pål Vange
Forskerlinjestudent ved Det medisinske fakultet

Ingunn Bakke
Førsteamanuensis ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin

Torunn Bruland
Forsker ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin

Kreft i magesekken kan være forårsaket av forstyrrelser i måten spesifikke stam- og progenitorceller (datterceller av stamcellen som fortsatt har noe potensialet til å dele seg og utvikle seg til flere celletyper) kontinuerlig fornyer alle de ulike ferdige spesialiserte cellene i mageslimhinnen. I Pål Vange sitt forskerlinjeprosjekt har vi forsøkt å forstå bedre denne fornyingen og den mulige forbindelsen den har til utvikling av magekreft.

Pål Vang, klar til å holde foredraget sitt under Digestive Disease Week (DDW), en av verdens største fagkonferanser om fordøyelses- og leversykdommer. Pål var en av få utvalgte som fikk presentere muntlig sin egen forskning (Foto: Ingunn Bakke).

Pål Vange, klar til å presentere resultatene fra studien under Digestive Disease Week (DDW), en av verdens største fagkonferanser om fordøyelses- og leversykdommer. (Foto: Ingunn Bakke).

Per i dag er det mye som er ukjent innen dette feltet, det finnes blant annet ingen sikker biomarkør for stam- eller progenitorceller i mageslimhinnen. Ved å forstå disse prosessene kan man også identifisere egenskapene til kreftstamceller, som ofte utgjør den lille andelen av kreftcellene som driver selve veksten og spredningen av svulsten. Dermed vil man bedre kunne utvikle kreftmedisiner som mer målrettet angriper nettopp disse cellene og potensielt virker betydelig mer effektivt.

Laser mikrodisseksjon er en teknikk hvor man bruker et lysmikroskop og en laser for å skjære ut og isolere spesifikke områder eller celler fra vevssnitt. Vi har brukt denne teknikken til å isolere det området av mageslimhinnen som man vet celledeling foregår i, og hvor man tror umodne celler som stam- og progenitorceller befinner seg (stamcellesonen). Deretter gjorde vi storskala genanalyser av de isolerte cellene og fant hva slags molekylære prosesser som er karakteristiske for dette område, sammenlignet med resten av mageslimhinnen. Vi lette også etter gener som kunne være involvert i funksjonen til stam- og progenitorceller, og som potensielt kunne fungere som markører for disse cellene. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Forskerlinjestudenter presenterte «Prognostiske faktorer i hjernesvulster» i Danmark

Sverre TorpBlogger: Sverre Torp
Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK)

 

 

I juni i år deltok tre forskerlinjestudenter fra Trondheim på nevropatologikonferansen XI Northern Lights Neuroscience Symposium on Brain Tumor i Danmark. De presenterte hver sin poster med temaer innen prosjektgruppen «Prognostiske faktorer i hjernesvulster»:

  • Varughese, Rosilin K.; Torp, Sverre Helge. Mitosin and surviving in grade II and III astrocytomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 163
  • Arnli, Magnus B.; Torp, Sverre Helge. Expression of internal and external domains of EGFR in human meningiomas. Clin Neuropathol. 2015; 34 (3): 142
  • Mikkelsen, Vilde E.; Torp, Sverre Helge. The frequencies of histopathological features in human glioblastomas – a descriptive study. Clin. Neuropathol. 2015; 34 (3); 154
Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin.

Astrocytom med positiv immunfarging for mitosin. Mange positive kjerner indikerer et svulstvev med mange tumorceller i celledeling (høy proliferativ aktivitet). (Foto: Rosilin K. Varughese/Sverre H. Torp).

Arbeidet til Rosilin K. Varughese omfatter studier på en av vanligste ondartede hjernesvulstene hos mennesker, astrocytomer. Denne kreftdiagnosen stilles av patologer ved lysmikroskopisk undersøkelse av det opererte svulstvevet. Dette er ofte vanskelig og krever lang rutine. Man er derfor stadig på jakt etter markører som kan gjøre diagnostikken sikrere.

Rosilin K. Varughese har i vevssnitt fra astrocytomer undersøkt tilstedeværelse av markørene mitosin og survivin, som er såkalte proliferasjonsmarkører som sier noe om en tumors veksthastighet, og funnet at økt uttrykk av disse er assosiert med en dårligere prognose. Disse to markørene er således potensielle kandidater for bruk i diagnostikk og prognose av disse hjernesvulstene.

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR..

Meningeom med positive immunreaksjon for EGFR. (Foto: Magnus B. Arnli/Sverre H. Torp).

Magnus B. Arnli forsker på forekomst av visse reseptortyper i hjernesvulster av typen meningeomer. Meningeomer er i prinsippet godartede svulster, men de har en lei tendens til å komme tilbake (residivere). Selv et meningeom som ser godartet ut i mikroskopet, kan ha en slik risiko, og man leter derfor etter markører som kan identifisere disse mer aggressive svulstene.

De reseptorene som Magnus B. Arnli undersøker, tilhører en vekstfaktorreseptorfamilie som kalles EGFR-familien («epidermal growth factor receptor»). De spiller en viktig rolle i utvikling og vekst av mange typer kreft, deriblant meningeomer. I sitt arbeid viste han at et av medlemmene av EGFR-familien, c-erbB1 eller EGFR, forekommer i stort antall i meningeomer og at disse uttrykkes forskjellig i svulstcellene. Videre uttrykkes EGFR forskjellig i ulike undergrupper av meningeomer. Disse resultatene skal så undersøkes om de kan ha diagnostisk og prognostisk betydning. Høy forekomst av EGFR er også interessant når det gjelder såkalt «targeted therapy».

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom.

Mikroskopisk bilde fra et glioblastom med betydelig patologi når det gjelder blodkar. (Foto: Vilde M. Mikkelsen/Sverre H. Torp).

Vilde E. Mikkelsen studerer vekstmekanismer på en alvorlig hjernekreftform, glioblastom, der ca. 90 % av pasientene er døde et år etter operasjonen. Vurdering av vekst og utvikling av tumorhenfall (nekroser) gjøres på MR-bilder. På de aktuelle svulstene har vi sett etter og registrert en rekke forandringer som kan sees mikroskopisk. Disse forandringene skal vi så korrelere til vekst og nekroser vurdert på MR, og foreløpige resultater ble presentert på konferansen. Sentralt i disse prosessene synes celledeling og blodkarforandringer å være. Slike studier er viktige for å forstå tumorbiologi som i neste omgang kan bli potensielle behandlingsmål.

For studentene var dette en flott anledning til å presentere sine arbeider og få diskutert problemsstillinger med andre vitenskapelig interesserte. De får også trening i å formidle sine resultater samt at de får god motivasjon til forskningsarbeidet.

Programmet på konferansen var i stor grad knyttet til fremskritt innen molekylærgenetikk i hjernesvulster. Det er helt klart at molekylærgenetiske forandringer i fremtiden vil supplere den tradisjonelle lysmikroskopiske diagnostikken av disse svulstene, og man ser for seg en integrert diagnostikk med lysmikroskopibasert diagnose og molekylærgenetiske funn. Det overordnede målet er at hver pasient skal få en så skreddersydd behandling og oppfølging som mulig (personalisert medisin). Dette vil redusere over- og underbehandling, helseforetakene vil spare ressurser og pasientbehandlingen vil bli rasjonell.

Alt i alt var dette en flott konferanse for studentene med et meget solid faglig program som alle hadde nytte av og som gav inspirasjon til videre forskning og diagnostikk. Undertegnede, som hovedveileder, var også svært så stolt av sine flinke forskerlinjestudenter. Det at flere drar sammen slik, gir et verdifullt merutbytte for alle, ikke minst er det også veldig sosialt. Slike turer blir det flere av.

Hjernesvulstgruppen

«Hjernesvulstgruppen» med forskerlinjestudentene (fra venstre mot høyre) Rosilin K. Varughese, Vilde E. Mikkelsen og Magnus B. Arnli. Hovedveileder Prof. Sverre H. Torp.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Studieliv

Med mail som machete – En medisinstudents guide til forskerlinjeprosjekt

jan petterkasperBloggere: Jan Petter Neverdahl og Kasper Schei
Forskerlinje- og medisinstudenter

 

 

 

Forskerlinja er et tilbud til medisinstudenter etter andre eller tredje studieår for de studentene som ønsker å forske allerede i løpet av studiet. Det forlenger studieløpet med ett år, og det tas opp tolv studenter hvert år. Dette blogginnlegget er skrevet av forskerlinjestudenter som et kompass til dem som vurderer å søke forskerlinja. Søknadsfristen er 1. april. Signifikant er linjeforeningen til forskerlinjestudentene.

Foto: Geir Mogen/NTNU

(Foto: Geir Mogen/NTNU)

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

En reise i Alfred Nobels fotspor

Blogger: Tone Bull Enger, medisinstudent, forskerlinjestudentportrett

 

 

 

 

Fra 29. juni til 4. juli 2014 ble Lindau Nobel Laureate Meeting arrangert for 64. gang i historien. 37 tidligere Nobelvinnere, hovedsakelig fra kategorien medisin/fysiologi, men også enkelte fra fysikk eller kjemi som forsker innenfor medisinskrelaterte områder, var til stede. I tillegg var opp mot 600 unge forskere fra rundt 80 ulike land som hadde gjennomgått en flertrinns seleksjonsprosess invitert nedover. Dette er en internasjonalt høyt anerkjent konferanse.

Musikalsk innslag fra Vienna Philharmonic Orchestra under åpningsseremonien til det 64. Lindau Nobel Laureate Meeting 2014.

Musikalsk innslag fra Vienna Philharmonic Orchestra under åpningsseremonien til det 64. Lindau Nobel Laureate Meeting 2014.

Fra Norge var det to deltakere, jeg som er en 6. års medisinstudent ved NTNU, samt ei utdannet lege fra Bergen.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Er det fare for at det ufødte barnet kan få hjerneskade dersom mor har svangerskapsforgiftning?

Blogger: Kristin Melheim Strand, forskerlinjestudentportrettbilde

 

 

 

 

 

Den vanligste årsaken til fysisk funksjonshemming hos barn er en skade i hjernen som fører til diagnosen cerebral parese. De fleste av de som får cerebral parese, har fått denne skaden før de blir født, mens noen få får en slik skade under eller like etter fødselen. Det finnes mange ulike grader av cerebral parese, men alle  fører til store daglige utfordringer for barna selv og for deres foreldre. Vi har gjort en stor studie for å undersøke om det er økt risiko for cerebral parese hos barnet dersom mor har svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en vanlig komplikasjon i svangerskapet som kjennetegnes av høyt blodtrykk og eggehvite i urinen, og som oppstår i andre halvdel av svangerskapet. I de mest alvorlige tilfellene kan det være fare for mors liv, og det er da nødvendig å avslutte svangerskapet, noe som fører til at noen barn blir født svært for tidlig.

Hvorfor noen gravide får svangerskapsforgiftning er en gåte, selv om man vet at tilstanden  skyldes forandringer i morkaken. Morkaken forsyner barnet med næringsstoffer og oksygen, og i noen tilfeller av svangerskapsforgiftning fungerer morkaken så dårlig at barnet vokser dårlig (veksthemming) og i verste fall kan dø. Svangerskapsforgiftning er altså en tilstand som potensielt kan være farlig både for mor og barn. Derfor er et av hovedmålene med dagens svangerskapskontroller å oppdage svangerskapsforgiftning i tide, slik at man kan behandle tilstanden og forebygge komplikasjonene.

Imidlertid er både for tidlig fødsel og dårlig fostervekst kjente risikofaktorer for cerebral parese, og vi  har derfor nylig undersøkt  om svangerskapsforgiftning gir økt risiko for cerebral parese hos barnet. I denne studien ville vi finne ut om svangerskapsforgiftning kan føre til cerebral parese ved at barna blir født for tidlig, eller om det skyldes at de har vokst dårlig. I tillegg var vi spesielt interessert i å finne ut om svangerskapsforgiftning, uten disse komplikasjonene, i seg selv har en egen, direkte skadelig effekt på utviklingen av hjernen til fosteret.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

– Ikke start med «hello!»

Blogger: Hanne Strypet

Det var ett av rådene Geir Jacobsen og Nancy Eik-Nes ga til 12 av forskerlinjestudenter da de nylig holdt presentasjoner for hverandre.

I en virkelig setting, altså på en ordentlig fagkonferanse et eller annet sted ute i verden, ville ikke en slik start på en muntlig presentasjon blitt tatt godt i mot av fagfeller, ifølge Jacobsen, professor og faglig leder for Forskerlinjen.

«Vær formell», var heller rådet studentene og forskerspirene fikk fra Jacobsen og Eik-Nes.

Eik-Nes var hyret inn fra Instiutt for språk- og kommunikasjonsstudier ved NTNU. Hun er ekspert på vitenskapelig kommunikasjon for blant annet medisinere, og kom med nyttige tilbakemeldinger på studentenes presentasjoner.

Forskerlinjestudentene kull 11. Foto: Hanne Strypet

De 12 Forskerlinjestudenter fra kull 11 er i gang med arbeidet som en dag vil gi dem en doktorgrad

Jeg var så heldig å få være flue på veggen under forskerlinjestudentenes presentasjoner. Dette er studenter som har gått 4 år på det ordinære medisinstudiet, men som på det andre eller tredje studieåret er blitt tatt opp på Forskerlinjen. Disse studentene bruker ett år ekstra, altså sju år, men til gjengjeld får de med seg både et fullt medisinstudium og en halvt påbegynt doktorgrad.

En vanlig medisinstudent lærer ofte bare overflaten av et tema, mens disse forskerspirene får gå i dybden på et felt som interesserer dem. Studentene i dette kullet fordyper seg i:

  • romlig hukommelse
  • stamcellebehandling av nyfødte med hjerneskade
  • hjertekamre som påvirkes av fysisk aktivitet
  • årsaker til fosterdød
  • biomarkører for fostervekst
  • effekter av naturmiddelet rosenrot
  • magekreft
  • klassifisering av hjernesvulster
  • fedmeoperasjoner
  • DNA-reparasjon
  • utvikling av hjernen hos barn med lav fødselsvekt
  • hodepine

Selv om jeg vet hvor flinke disse studentene er, ble jeg faktisk overrasket over hvor interessert de var i hverandres forskningsprosjekter. De var nysgjerrige og stilte hverandre spørsmål om metodiske framgangsmåter, utseende på grafer og modeller og årsakssammenhenger. Og de ga hverandre ros og konstruktiv tilbakemeldinger på presentasjonene og forskningen. Ingen spor av spisse albuer og konkurranse.

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv