Tag Archives: forsker grand prix

Boblende nanomedisin mot kreft

Blogger: Sofie Snipstad, stipendiat ved Institutt for fysikk, og vinner av årets Forsker Grand Prix!Sofie
Hun samarbeider blant annet med Institutt for laboratoriemedisin, barn- og kvinnesykdommer og  Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved Det medisinske fakultet, og Avdeling for patologi og medisinsk genetikk og Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital.

Kreft oppstår når en celle i kroppen blir skadet, begynner å dele seg ukontrollert, og danner en svulst. I Norge får hver tredje person kreft i løpet av livet, bare i 2015 ble det registrert over 32 000 nye tilfeller. Heldigvis viser tallene også at overlevelsen øker, fordi vi oppdager kreft tidligere og fordi behandlingen blir bedre, men prisen for å ta medisin kan være høy.

En vanlig del av dagens kreftbehandling er cellegift, enten alene eller i kombinasjon med stråling eller operasjon. Problemet er at cellegiften sprer seg til hele kroppen og skader de friske cellene våre. Dette fører til en rekke bivirkninger, som i noen tilfeller blir så alvorlige at behandlingen må avsluttes. En annen utfordring er at når alle cellene i kroppen deler på medisinen, så er det veldig lite som ender opp der egentlig vil ha den, så lite som 0.01 % av dosen når frem til svulsten. Jeg jobber derfor med å levere mer cellegift til svulsten, og mindre til resten av kroppen. Hvis vi får til det kan vi redusere dosen cellegift som pasienten får, få færre bivirkninger av behandlingen, men likevel god effekt av medisinen. Det vi gjør er å kapsle cellegiften inn i nanopartikler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Jimita Toraskar i Forsker Grand Prix!

Jimita Toraskar fra Institutt for kreftforskning og molekylær medisin er kommet til regionfinalen i årets Forsker Grand Prix med  sitt innlegg “Extracellular players in breast cancer”. Meld deg på som publikum slik at du kan stemme henne frem til den nasjonale finalen! Jimita Toraskar1

Jimita er i gang med phd-en sin ved NTNU, etter å ha studert og jobbet i både India, Egypt, Sverige og Nederland. Hun forsker på ekstracellulære interaksjoner i brystkreft: –  More than 300 proteins are found in the environment surrounding cells. Nephronectin, a protein, is not found in normal breast tissue, but has a strong presence in breast tumors. The overall aim of my research is to characterize and understand the role of Nephronectin in breast cancer progression.  Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Studieliv

Kombinasjonsbehandling – veien til bedre kreftbehandling for den enkelte?

Forsker grand prix er stedet der ni forskere får fire minutter hver til å presentere forskningen sin på en scene på en slik måte at alle forstår det. Dette skjer på Byscenen i Trondheim 25. september kl. 19. Ni håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU deltar. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

 

Blogger: Åsmund Flobak,Åsmund Flobak, forsker grand prix
stipendiat ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin

 

Noen kombinasjoner av kreftmedisiner virker bedre sammen enn andre kombinasjoner. Faktisk virker noen kombinasjoner så godt sammen, at dosen av hver medisin i kombinasjonen kan reduseres drastisk, uten at effekten tapes. Det er bra fordi lavere dose betyr mindre bivirkninger. Jeg leter etter slike medisinkombinasjoner – og har allerde gjort noen spennende funn.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Nesespray mot heroinoverdoser

Forsker grand prix er stedet der ni forskere får fire minutter hver til å presentere forskningen sin på en scene på en slik måte at alle forstår det. Dette skjer på Byscenen i Trondheim 25. september kl. 19. Ni håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU deltar. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

Blogger: Arne SkulbergArne Skulberg,
Stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

Jeg er med i en gruppe som skal utvikle en nesespray med motgift mot heroinoverdoser som kan brukes i akuttsituasjoner utenfor sykehus. Dette innebærer forsøk på friske frivillige i Trondheim og utprøving i Ambulansetjenesten i Oslo Sentrum og i Trondheim.

I dette prosjektet har vi basal farmakologisk forskning og blålysutrykninger i ett og samme prosjekt, og det er både artig, inspirerende og spennende i seg selv. Det dreier seg om en underprioritert gruppe i samfunnet som lever med mye sykdom og elendighet, og som har høyere dødstall enn i trafikken.

Her kan du lese om de andre deltakerne i Forsker grand prix 2014

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Du tror det når du får se en infeksjon i tre dimensjoner

Forsker grand prix er stedet der ni forskere får fire minutter hver til å presentere forskningen sin på en scene på en slik måte at alle forstår det. Dette skjer på Byscenen i Trondheim 25. september kl. 19. Ni håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU deltar. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

 

Blogger: Marianne Sandvold Beckwith,Marianne Sandvold Beckwith. Fotograf: Merethe Wagelund
stipendiat hos Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning

 

Gruppa jeg jobber i er en del av CEMIR (Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning), og fokuserer på å finne ut mer om alle aspekter ved mykobakterieinfeksjoner. Mykobakterier finnes av forskjellige slag, og den mest kjente er sannsynligvis Mycobacterium tuberculosis, som er årsak til sykdommen tuberkulose.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine

Ro ned nervene – gå ned i vekt

Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

Foto: Merethe Wagelund/NTNU InfoBlogger: Helene Johannessen

 

Jeg ble født i Bergen, men har vokst opp på Jevnaker. Utreisetrangen var stor og jeg flyttet snart tilbake til fødebyen for å studere. Etter endt bachelorgrad i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen flyttet jeg videre til Trondheim og startet på internasjonal mastergrad i molekylær medisin ved NTNU. Målet var å drive med kreftforskning, men tilfeldighetene (og en ganske overbevisende veileder) førte til at jeg i stedet begynte å forske på overvektskirurgi. Jeg gikk fra å være en vanlig student til å bli rottekirurg. Overgangen var stor, lærerik og veldig gøy!

Overvekt er et voksende problem i dagens samfunn. Overvekt er assosiert med type 2 diabetes og øker sjansen for å utvikle hjerte-kar-sykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og til og med noen former for kreft. Per dags dato er overvektsoperasjoner den eneste behandlingen som har bevist langtidseffekt. Operasjonene er irreversible og invasive inngrep som i stor grad endrer magetarm-kanalen. Operasjonene er ikke uten risiko og mulige komplikasjoner inkluderer infeksjoner, lekkasjer, magesår, ødem, oppkast, diaré og forskjellige mangeltilstander. I tillegg er slike operasjoner svært økonomisk kostbare for samfunnet.

På bakgrunn av dette ønsker jeg i min doktorgrad å finne mekanismene bak regulering av matinntak og vekt, og dermed finne nye bevisbaserte og minimalt invasive behandlinger i kampen mot overvekt. Vagusnerven spiller en viktig, men foreløpig lite kjent, rolle i regulering av matinntak. Hvilken rolle vagusnerven spiller ønsker jeg å finne ved å manipulere nerven på ulike vis, og se hvordan dette påvirker matinntak og vekt i rotter og mus.

Til nå har jeg manipulert vagusnerven blant annet med elektrisk stimulering, kjemisk blokkering ved bruk av nervegift og ved å fjerne spesifikke reseptorer for vagusnerven. Det har ført til mange interessante funn, og spesielt ett er lovende.

Siden målet mitt er å finne en ny og bedre måte å behandle overvekt på, var det spennende da jeg fant at kjemisk blokkering av vagusnerven fører til redusert matinntak og et drastisk vekttap i både normalvektige og overvektige rotter. Funnet er interessant, og metoden kan enkelt overføres til mennesker. Klinisk utprøvning i mennesker må gjennomføres, men mine studier indikerer at dette kan bli en ny, enkel og trygg måte å behandle overvekt på i fremtiden.

Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Munnhule og fordøyelsessystemet, Muskler og skjelett, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Frykten for ikke å strekke til: Stress og sykdom i prestasjonssamfunnet

Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

Foto: Merethe Wagelund/NTNU Info

Blogger: Henrik Børsting Jacobsen

Jeg er en 30 år gammel psykolog som har vokst opp i Trondheim og på Harestua. Jeg er lidenskapelig opptatt av hva som driver folk, og hvorfor de velger som de gjør. Da jeg var ferdigutdannet, begynte jeg å jobbe med depresjon, angst og utbrenthet for å hjelpe folk tilbake i arbeid. I samtaler med pasientene merket jeg at vi stadig vendte tilbake til stress og hvordan håndtere livsvalg, dårlig søvn, tidsklemma, og ikke minst, den vedvarende følelsen av slitenhet.Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte få en dypere forståelse av hva stress er, og hvordan det påvirker oss mennesker, hvis jeg skulle tilby pasientene mine noe mer enn ferdigtygde sannheter.

Kompleksiteten som møtte meg var overveldende. Jeg begynte å bruke venner, familie og pubkvelder til å diskutere hva stress er, og hvordan det påvirker oss. For hver person jeg snakket med, fikk jeg en ny definisjon, en ny innsikt, men det var alltid en rød tråd. Konklusjonen var klar: Jeg måtte snakke med mange flere, og jeg måtte gjøre det strukturert og systematisk. I 2010 fikk jeg muligheten til å begynne på en doktorgrad, og temaet ble naturligvis stress.

I arbeidet med doktorgraden min, jobber jeg med å undersøke om stress kan være en underliggende, forklarende faktor til de lidelsene som koster samfunnet mest, og rammer flest i Norge. Diagnoser som omhandler kroniske smerter, kronisk utmattelse og/eller lettere psykiske lidelser, er oppgitt som årsak til cirka 60 prosent av dagens sykefravær. Nylig undersøkte vi 200 langtidssykemeldte pasienter, og fant at rundt 80 prosent plagdes med kronisk psykisk og fysisk utmattelse.

Kortisol er et av kroppens viktigste stresshormoner, og nær knyttet til utmattelse. Kortisol har en omfattende virkning på kroppen, men en av hovedfunksjonene er at hormonet frigjør energi for økt prestasjon. Siden 1950-tallet har vi hatt en teori om at dårlig håndtering av stress sliter ut den positive funksjonen til kortisol. Hvis dette skjer, vil det føre til en avflatning av kroppens respons i stress-situasjoner. Ingen har til dags dato klart å bevise teorien. Men likevel er dette noe jeg stadig så som kliniker.

Jeg har derfor utviklet et nytt design som gir oss muligheten for undersøke om teorien der dårlig håndtering av stress sliter ut den positive funksjonen til kortisol, kan bidra til en bedre forståelse av den sammensatte tilstanden til langtidssykemeldte i Norge og i den vestlige verden.

 

Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix

1 Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Mental helse, Muskler og skjelett, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)