Tag Archives: benmargskreft

DU kan bidra i kampen mot beinmargskreft

Blogger: Even Holth Rustad, forskerlinjestudent ved Senter for myelomforskningHolth-Rustad

Hvert år blir 380 nordmenn rammet av kreft i beinmargen. I begynnelsen kan vi slå ned sykdommen med medisiner, men etter noen måneder eller år kommer den tilbake. Da starter vi behandling på nytt og får igjen sykdommen under kontroll. På denne måten kan vi ofte holde kreftcellene i sjakk gjennom flere år. Men sykdommen kommer alltid tilbake, og til slutt er det kreftcellene som vinner.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Myelomatose

I denne utgaven av «Spør en forsker» har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene. Slørdahl

Spørsmål:

Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?

Svar:

Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Kreft og bein: Dårlige vener, men kvifor det?

Blogger: Therese Standal
Professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og CEMIR Therese Standal

Kvart år får over 30 000 nordmenn ei kreftdiagnose. Heldigvis gjer betre behandling og diagnose at stadig fleire overlever, men fortsatt er det mange som døyr. Kreft i bein eller spreiing av svulst frå primærstad (som for eksempel bryst, prostata eller lunger) til bein er eit svært dårlig teikn og gir ofte ei dårlig prognose. Men kvifor er det slik? Kva har beinet som gjer at kreftcellene så gjerne vil vandre dit og busette seg der? Og kva skjer med beinet når det blir invadert av kreftcellene?
Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Spør en forsker: Behandling av benmargskreft når stamcellestøtte ikke er mulig

Spørsmål:

Jeg er nylig diagnosert med myelomatose / benmargskreft. Jeg har fått behandling og tanken er å gjøre høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS). Problemet er at begge gangene legene har prøvd å høste stamceller, var det ikke nok å høste, til tross for at jeg fikk medisiner som skulle stimulere.

Finnes det andre alternative medikamenter som kan hjelpe på mitt problem? Hvor i utlandet har man kommet lengst innen forskning på og behandling av myelomatose, og som kan hjelpe meg når jeg har prøvd alt her i Norge?

Anders_WaageSvar fra Anders Waage
Professor i hematologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU
Avdelingssjef ved Avdeling for blodsykdommer, St. Olavs Hospital

Spørsmålet gjelder høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, på norsk forkortet HMAS. Dette er en vanlig behandling for myelomatosepasienter under 65 år.

Kort fortalt foregår den i tre trinn. Det første er tre eller fire runder med cellegift for å redusere antallet kreftceller i kroppen. Det andre trinnet er å høste stamceller fra pasienten etter at det gis en cellegift kombinert med et medikament som stimulerer produksjon av stamceller fra benmargen. Stamcellene fryses ned inntil de skal brukes. Det tredje trinnet er en kraftig cellegiftkur, selve høydosebehandlingen,  som slår ut benmargen. I denne fasen gis stamcellene tilbake slik at nye, friske benmargsceller kan produseres.  Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Malariamedisin mot kreft – en ny mulighet

Marianne Frøyland (Foto: Øyvind Bjørkum)Gjesteblogger: Marianne Frøyland, Kreftforeningen

 

 

 

 

Kreftceller fra benmargskreft og lymfekreft slutter å vokse og dør når de gis malariamedisinen artesunat. Medisinen kan være aktuell når kreften har blitt motstandsdyktig mot annen behandling.

Det finnes standardbehandlinger for alle kreftformer og mange blir friske av disse. Andre får derimot tilbakefall og må begynne behandlingen på nytt. Da er det ikke alltid at standardbehandlingen virker lenger fordi kroppen har blitt motstandsdyktig, eller behandlingsresistent, mot medisinen.

Postdoktor Toril Holien ved NTNU. Foto: Frode Nikolaisen, St. Olavs Hospital.

Postdoktor Toril Holien ved NTNU. Foto: Frode Nikolaisen, St. Olavs Hospital.

– Fordi noen utvikler behandlingsresistens, er vi stadig på jakt etter nye medisiner som kan erstatte de gamle, sier postdoktor Toril Holien ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim.

Hennes siste fangst var malariamedisinen artesunat som ser ut til å ha god effekt på både benmargskreft og lymfekreft. Medisinen har det siste tiåret blitt testet ut på flere andre kreftformer av forskergrupper rundt omkring i verden, og flere studier har vist positive resultater.

Fra urteavkok til tabletter

Avkok av planten søtmalurt (Artemisia annua) er brukt innen tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år mot mange ulike plager. Den gode effekten mot malaria ble oppdaget under et forskningsprogram den kinesiske hæren satte i gang for å finne en medisin mot sykdommen som holdt på å ta knekken på hæren i 1960-årene. Nesten 5000 avkok av tradisjonelle kinesiske urter ble testet for effekt mot malaria i en musemodell med sykdommen.

Avkoket fra søtmalurt viste seg å ha svært god effekt og det aktive virkestoffet artemisinin ble isolert fra urten. Deretter har mer stabile og effektive kjemisk modifiserte varianter som artesunat blitt utviklet. Og i dag er stoffet tilgjengelig både som tabletter, injeksjoner og intravenøs væske. Dermed er det også lett tilgjengelig for å teste medisinen mot andre sykdommer.

– Jeg synes det er svært spennende at et så gammelt preparat nå viser seg å kunne ha effekt mot blant annet kreft, sier Holien.

Undergrupper av benmargskreftpasienter

Holien jobber i forskningsgruppen til professor Anders Sundan. Han har i en årrekke forsket på benmargskreft (myelomatose) som dessverre anses som en uhelbredelig sykdom. Gjennomsnittlig overlevelse er nå på fem år. Flere nye medisiner har forbedret overlevelsen de siste årene, men det er stor variasjon i overlevelsen mellom pasientene.

– Dette tror vi skyldes at det finnes ulike undergrupper av benmargskreftpasienter, hvor noen medisiner er mer effektive enn andre for de ulike gruppene. Dette er en stor utfordring i klinikken i tillegg til utvikling av behandlingsresistens, sier professor Anders Sundan.

Professor Anders Sundan ved NTNU. Foto: nyebilder.no.

Professor Anders Sundan ved NTNU. Foto: Ole Morten Melgård.

Han tror at en av disse undergruppene er relatert til uttrykket av genet MYC. Dette er et av mange gener som kontrollerer celledelingen i kroppen vår. Ved noen kreftformer har det derimot ofte oppstått en feil (mutasjon) i dette genet slik at det ikke lenger klarer å kontrollere celledelingen. Dermed oppstår den ukontrollerte celleveksten som karakteriserer utviklingen av kreft.

Lymfekreft og valg av medisin

For lymfekreft er utsiktene bedre enn for benmargskreft, men også her trengs bedre medisiner. Diffust storcellet B-celle lymfom utgjør rundt 35 % av alle Non-Hodgin lymfomer, den største gruppen av lymfomer. Av disse igjen får over 30 % tilbakefall av sykdommen.

Tidligere studier har vist at diffust storcellet B-celle lymfom også er avhengig av mutasjoner i genet MYC for å kunne vokse. En medisin som hemmer aktiviteten til MYC tenkes derfor som et godt behandlingsalternativ for både benmargkreft og lymfekreft.

– Vi søkte dermed gjennom forskningslitteraturen etter medisiner som hemmer aktiviteten til MYC og endte opp med en medisin mot malaria, sier Holien.

Medisinen virker slik at cellene slutter å vokse og tar selvmord, såkalt apoptose eller programmert celledød. Dette er en mekanisme som fungerer både for menneskeceller og parasitter, og da er det kanskje ikke så overraskende at en malariamedisin også kan ha effekt mot kreft.

Veien mot kliniske studier

Holien og Sundan testet artesunat på ni ulike cellelinjer av benmargskreft og fem ulike cellelinjer for lymfekreft. I tillegg testet de effekten av medisinen på benmargskreftcellene til fem pasienter.

– Nå ønsker vi å gå videre til kliniske studier, slik at vi får testet effekten i pasienter, noe som vil gi oss det endelige svaret på om vi har funnet en god ny medisin eller ei, sier Holien.

Når en allerede eksisterende medisin skal testes ut mot en ny sykdom er det heldigvis en mye kortere vei å gå enn når en helt ny medisin skal testes ut.

– Nå ser det ut til at det kan være nødvendig med høyere doser artesunat for å drepe kreftceller sammenlignet med hva som kreves i malariabehandling. Det må derfor testes ut om det er trygt å gi større doser til kreftpasienter enn det som vanligvis gis ved malaria, forklarer Holien.

Gjenbruk av medisin atter en gang

Det er ikke første gang at en medisin som opprinnelig er utviklet for en annen tilstand eller sykdom har kommet benmargskreftpasienter til gode. Thalidomid som ble brukt som et kvalmestillende middel til gravide kvinner rundt 1960 er nemlig nå et preparat som brukes mot benmargskreft. Den gang viste det seg derimot at medisinen ga fødselsdefekter som manglende eller korte armer og ben på barna og medisinen ble forbudt.

– Heldigvis har thalidomid funnet et nytt virkeområde hvor det gir god effekt og ikke skade, sier Sundan.

På grunn av utvikling av behandlingsresistens og det at ulike undergrupper sannsynligvis har ulik effekt av medisinen, så har heller ikke thalidomid blitt en mirakelkur.

– Thalidomid har derimot gitt livsforlengelse til en gruppe av benmargskreftpasienter og nå håper vi at artesunat vil gjøre det samme, avslutter Sundan.

Les også om andre forskningsprosjekter Kreftforeningen støtter.

Referanser

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Kreft, NTNUmedicine