Tag Archives: barneverninstitusjon

Kommunalt barnevernansatte: Våre dagers helter

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

Svært mange barn og unge vokser opp i familier der minst én av foreldrene har en psykisk lidelse og/eller vokser opp i en familie der minst en av foreldrene har et omfattende rusproblem. Veldig mange fødes også hvert år inn i en familie der minst én av foreldrene har betydelige egne problemer og der risikoen for at barna får en skjev utvikling med senere store problemer øker vesentlig.

Klarer mor og far å ta vare på det enkelte barnet?  Ser de barnet, klarer de å regulere spedbarnet som ikke kan respondere på annen måte enn å gråte? Skjønner de nødvendigheten av å respondere og leke med barnet fra dag 1, er de sensitive for spedbarnets uttrykk for ubehag, frykt, sult, tørst, tretthet, og klarer de å hjelpe det enkelte barnet tilbake til en god og regulert tilstand der verden er trygg og varm? Continue reading

2 Comments

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Barneverntilsynets rolle – vaktbikkje eller veileder?

Gro Ulset

Blogger: Gro Ulset

 

 

Lovverket vårt skal sikre at barn og unge som bor i barneverninstitusjon i størst mulig grad har et normalt liv. Institusjonen er å forstå som deres hjem den tiden de bor der; det betyr at deres omsorgssituasjon og integritet skal ivaretas på en god måte.

“Barneverntilsynet skal kontrollere og påse at barneverninstitusjonene drives i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Det som imidlertid er uklart er hvor langt denne kontrollfunksjonen strekker seg.”

Barneverntilsynet skal kontrollere og påse at barneverninstitusjonene drives i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Det som imidlertid er uklart er hvor langt denne kontrollfunksjonen strekker seg. Skal tilsynet også veilede og lære opp barneverninstitusjonene? Det er også verdt å stille spørsmålet om en for tett relasjon mellom tilsynet og ansatte ved institusjonene kan komme i veien for tilsynets rolle som uavhengig klageinstans for beboerne.

Illustrasjonsbilde: Norges lover

Illustrasjonsbilde

Det er Statens helsetilsyn som har overordnet faglig ansvar og tilsyn med barneverninstitusjonene i landet. Det betyr at de skal utøve myndighet i samsvar med barnevernloven og gjeldende forskrifter tilknyttet denne. Fylkesmannen har, på sin side, ansvar for å utføre tilsyn med institusjonene.

Føringene for tilsynet med barneverninstitusjonene ligger i   Lov om barneverntjenester, Forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling, Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon , Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner og FNs konvensjon om barns rettigheter.

Hovedformålet med dagens regelverk er å sikre at barn og unge som bor i barneverninstitusjoner i størst mulig grad får leve slik andre barn og unge på samme alder gjør. Formål og krav til tilsyn defineres i formålsbestemmelsen i tilsynsforskriftens § 2. Den sier at tilsynet skal påse at lover og regelverk blir fulgt, at barna får forsvarlig omsorg og behandling i institusjonen og at de blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet.

(…) tilsynsrepresentanter fra ulike fylker arbeidet ut i fra noe ulike rolle- og funksjonsforståelser.

Oppmerksomheten til tilsynet skal være rettet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet.  Ved besøk på barneverninstitusjoner skal Fylkesmannens tilsyn blant annet se etter om forutsetningene for oppholdet til det enkelte barn eller ungdom følges opp. De skal vurdere beboernes omsorgssituasjon samt påse at det enkelte barn eller den ungdoms personlige integritet blir ivaretatt. Videre skal de undersøke og vurdere både institusjonens bruk av tvang overfor beboere samt eventuelle fremsatte klager (på bruk av tvang) fra beboeres side. Mye av innholdet i tilsynets oppgaver overfor institusjonene er altså å kontrollere dem for å påse at beboernes situasjon er god, at de får forsvarlig omsorg og at deres rettigheter ivaretas.

Både i lovens beskrivelse av de formål og krav som gjelder ved tilsyn, samt i betydningen av ordet tilsyn, er det naturlig å tolke kontrollfunksjonen som fremtredende. Men hvordan tolker fylkesmannens tilsyn selv sin rolle overfor institusjonene? Hvilket virke utøver de i praksis?

I studien «Håndtering av tvang i barneverninstitusjoner – ansattes, lederes og tilsynets perspektiver» fant vi at tilsynsrepresentanter fra ulike fylker arbeidet ut i fra noe ulike rolle- og funksjonsforståelser. Utvalget informanter var begrenset, men uttalelser viste likevel noen interessante forskjeller her. Noen ga  uttrykk for en forståelse av at  tilsynet skulle bedrive både kontroll og veiledning opp mot barneverninstitusjonene.  Andre  hadde en klar oppfatning   av at tilsynet kun skulle bedrive kontroll, og at veiledning ikke falt inn under deres ansvarsområde og arbeidsoppgaver.

(…) hva gjør en iøynefallende tett relasjon mellom tilsynspersonene  og  personalet i barneverninstitusjonen  med barna og ungdommenes oppfatning av tilsynet? De stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem de egentlig er der for.

Det som står beskrevet i § 7 «Tilsynsmyndighetens arbeidsoppgaver» i tilsynsforskriften er rettet inn mot å ivareta barnets rettssikkerhet, beskytte barnet ved å påse/kontrollere at institusjonen følger lover, forskrifter og retningslinjer samt de oppgaver som er pålagt den med hensyn til formål med – og vilkår for – barnets opphold. Temaet «tilsynsmyndighetens rolle» er i denne forbindelse viktig å se nærmere på, dersom det er slik at tilsynet ofte veileder og instruerer institusjonene like mye som de kontrollerer dem. En slik funksjon eller rolle fremgår ikke klart av beskrivelsene i ovennevnte forskrift. Likevel kan en tenke seg at det i praksis er vanskelig å skille mellom kontroll og veiledning, og at det vil være naturlig også å søke å «lære opp» i forbindelse med tilsyn og kontroll.

På den andre siden; hva gjør en iøynefallende tett relasjon mellom tilsynspersonene  og  personalet i barneverninstitusjonen  med barna og ungdommenes oppfatning av tilsynet? De stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem tilsynet egentlig er der for. Spesielt med tanke på spørsmål som har med barnas og ungdommenes reelle rettssikkerhet og medvirkning under opphold i institusjon er dette viktige problemstillinger å ta tak i. Tvangsprotokollens oppbygning og utfordringer med hensyn til klagepraksis, som jeg tidligere har drøftet i et innlegg på forskning.no, er også nødvendig å se nærmere på i denne forbindelse.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

Forskning på tvangsbruk i barneverninstitusjoner

I gårsdagens Brennpunkt på NRK fortalte flere ungdommer om sine opplevelser av tvangsbruk og isolasjon ved en barneverninstitusjon i Akershus.

Gro Ulset, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved NTNU, har studert bruk av tvang og makt ovenfor unge i barneverninstitusjoner.

Illustrasjon: Photos.com (Trist ung gutt)

Illustrasjon: Photos.com

– Tvang er skremmende og krenkende. Når man først begynner å bruke tvang og inngripende handlinger, blir det gjerne flere situasjoner som krever tvang. Tilliten til voksenpersonene blir rokket ved. Det føles utrygt, sier hun til NRK.

Ungdommer utsatt for tvang opplever det også vanskelig å klage på hvordan de blir behandlet.

I en artikkel i Norges barnevern , “Ikke et sted å kalle et hjem?”,  beskriver Gro Ulset og Torill Tjelflaat hvordan oppsyn, kontroll og tvangsbruk virker inn på det sosiale livet i barneverninstitusjoner.

Du kan lese mer om Gro Ulset sin forskning på bruk av tvang i to rapporter:

Håndtering av tvang i barneverninstitusjoner – Ungdommenes perspektiver
av Gro Ulset og Torill Tjelflaat

Håndtering av tvang i barneverninstitusjoner – Ansattes, lederes og tilsynets perspektiver
av Gro Ulset og Synøve Melheim

 

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Alle trenger venner – også barn i barneverninstitusjon

Gro Ulset


Blogger:
Gro Ulset

Å ha venner og å oppleve vennskap er viktig både for store og små. Det er en klar sammenheng mellom vennskap og livskvalitet i følge en større undersøkelse som ble gjennomført blant voksne i Norge for noen år siden, hvor det blant annet ble gjort særskilte analyser av temaet vennskap. De som hadde opplevd å ikke ha nære venner i løpet av oppveksten rapporterte om dårligere livskvalitet enn de som hadde erfart det motsatte. Dette mønsteret så delvis ut til å bli opprettholdt også i voksen alder.

Barne- og likestillingsdepartementet poengterer i en rapport om ungdoms fritidsmiljø at «[…]ungdom som har et forhold til jevnaldrende og støtte fra venner, har mindre risiko for å utvikle problemer. Opplevelsen av tilhørighet til nærmiljøet har også positiv betydning».

I min forskning jobber jeg med barn og unge som gjerne er ekstra utsatte og sårbare, nemlig de som er plassert i barneverninstitusjon. Det er interessant å stille følgende spørsmål: Hva betyr vennskap med jevnaldrende for disse barna og ungdommene? Hvordan kan vennerelasjoner etableres, bygges og ivaretas i den tiden institusjonen er å forstå som deres hjem?

Kanskje er det også slik at det å være plassert utenfor hjemmet, og å oppleve å flytte eller bryte opp flere ganger  som barn, har betydning for hvordan en velger å definere vennerelasjoner?

Photos.com venner

Illustrasjon: Photos.com

Vennskapserfaringer har betydning for hvordan man sosialiseres inn i et samfunn, hvilke jevnaldrende referansegrupper man forholder seg til, bygging av identitet, livskvalitet og trivsel.

Barn og unge som plasseres i barneverninstitusjon kan oppleve  stor belastning ved å måtte flytte fra hjemmet sitt; noen opplever å flytte flere ganger mellom ulike institusjoner og fosterhjem, noen bor opptil flere år i én og samme institusjon mens andre erfarer kortere plasseringsperioder. Man kan tenke seg at den støtte, tilhørighet og sosiale aksept de opplever i forholdet til jevnaldrende og venner i nærmiljøet og andre steder, kanskje også gjennom sosiale medier, har betydning for livskvalitet og trivsel under institusjonsoppholdet, men også for tiden som kommer etterpå.

(…) anerkjennelse og trygghet er en forutsetning for at barn og unge i barneverninstitusjoner skal kunne nyttiggjøre seg hjelp fra de voksne ansatte. Nettopp derfor er det også viktig å vite hvordan de selv opplever og tolker sine venneforbindelser og relasjoner til jevnaldrende ved opphold i institusjon.

Både de erfaringene de unge har med seg fra tidligere, og de som gjøres under oppholdet vil sannsynligvis ha innvirkning på konstruksjonen av sosialt liv innenfor institusjonssettingen. Kanskje er det også slik at det å være plassert utenfor hjemmet, og å oppleve å flytte eller bryte opp flere ganger  som barn, har betydning for hvordan en velger å definere vennerelasjoner? Dette vet vi svært lite om. Derfor skal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge gjennomføre en kvalitativ intervjustudie for å få mer innsikt i vennskapserfaringene til beboere i barneverninstitusjoner.

Ved å snakke med barn og unge i institusjoner skal vi hente inn mer kunnskap om hva vennskap betyr i deres livsverden, og hvilke forhold som synes å fremme eller hemme at vennskap etableres, bygges og ivaretas i forbindelse opphold i barneverninstitusjon.

Ungdom vil for alt i verden finne noen å være sammen med, og at det handler om å høre til og å være en del av et sosialt fellesskap, påpekes det i en studie om barnevern og institusjonsplassering fra Fafo og NOVA. Rapporten poengterer at anerkjennelse og trygghet er en forutsetning for at barn og unge i barneverninstitusjoner skal kunne nyttiggjøre seg hjelp fra de voksne ansatte. Nettopp derfor er det også viktig å vite hvordan de selv opplever og tolker sine venneforbindelser og relasjoner til jevnaldrende ved opphold i institusjon.

En tilnærmingsmåte der en søker direkte innsikt gjennom barna og ungdommene, er helt nødvendig om en skal finne ut mer av deres erfaringer og oppfatninger knyttet til sosialt liv, hvordan de har det i hverdagen og hvordan de eventuelt skulle ønske det var annerledes.

For de som arbeider med å tilrettelegge for gode institusjoner i Norge, og for de voksne som mer eller mindre lever sammen med barna og ungdommene i institusjonene vil det forhåpentligvis være til hjelp å få tilgang på forskningsbasert kunnskap på dette feltet.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Et trygt hjem?

Blogger: Kristina Jones

Trygghet, omsorg og gode relasjoner er ting vi forbinder med et normalt hjem. For barn og ungdom i barneverninstitusjoner er institusjonen deres hjem i den perioden de bor der. Muligheten for å leve et så normalt liv som mulig settes imidlertid på prøve når det oppstår situasjoner der det brukes tvangstiltak.

De siste årene har antallet rapporterte tvangstiltak mot beboere i barnevernsinstitusjoner i Norge økt, samtidig som antallet barn og unge plassert på institusjon har vært stabilt.

I en artikkel i tidsskriftet Norges Barnevern skriver seniorforsker Gro Ulset og seniorrådgiver Torill Tjelflaat ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge om hvordan oppsyn, kontroll og tvangsbruk virker inn på det sosiale livet i barneverninstitusjoner.

Illustrasjonsbilde: Jente med ryggsekk

Erfaringer ungdommene hadde i forbindelse med tvang passet ikke inn i deres bilde av et trygt hjem. Illustrasjonsfoto: Photos.com

Hvordan oppleves tvang?

«Jeg har sett det mange, mange ganger (…). Jeg har sett at de har blitt lagt i bakken, at de har brukt fysisk makt over dem. Både de voksne og ungene roper til hverandre. Det er veldig, veldig skremmende i starten, men så blir det bare vanlig til slutt. Jeg blir ikke redd og skremt lenger. Det blir nesten som å se på en film.»

Slik beskriver en jente sin opplevelse av å være vitne til tvangssituasjoner i Ulset og Tjelflaat sin studie av tvang i barneverninstitusjoner. De har intervjuet elleve ungdommer på 16 og 17 år ved flere institusjoner. Nesten alle hadde vært direkte utsatt for tvangstiltak, mens alle hadde vært vitne til situasjoner med tvang.

Målet med studien var å sikre kunnskap om ungdommenes opplevelse og forståelse av situasjoner hvor tvang ble benyttet, med utgangspunkt i deres egne livsverdener – de konkrete virkelighetene de lever og erfarer i.

Ungdommene opplevde tvangssituasjoner som skremmende og krenkende, samtidig som de ble oppfattet som en normal del av institusjonslivet. De forsto tvang som noe som skjedde mot noen mot ens vilje, og at ens mening ikke ble tatt hensyn til. Ungdommene trakk frem eksempler som å bli fratatt bevegelsesfriheten, utsatt for fysisk makt eller vold, lagt i bakken og holdt nede, låst inne på et rom, flyttet til et annet sted, eller fratatt personlige eiendeler.

Ønske om en forståelig forklaring

I mange tilfeller opplevde ungdommene at det var prosedyren med å skrive formell tvangsprotokoll som utgjorde forklaringen av en tvangssituasjon i ettertid. En del av ungdommene følte at det helst var de ansattes versjon som kom fram i protokollen som blir overlevert til fylkesmannen for tilsyn. Selv hadde de behov for å bli forklart ting på en forståelig måte, og kunne gi uttrykk for følelser uten at de ble bedømt som riktige eller gale.

Også de som var vitne til tvangssituasjoner hadde behov å forstå. I følge ungdommene hadde institusjonene ingen bestemt praksis knyttet til oppfølging av beboere som var vitne til tvang.

Utbredt bruk av tvangstiltak syntes å ha betydning for hvordan ungdommene tolket institusjonene, det ble vanskelig for dem å forstå institusjonen som et hjem, i følge Ulset og Tjelflaat. For ungdommene i studien var et hjem noe de forbandt med trygghet, mens erfaringer de hadde med tvang passet ikke inn i deres bilde av et trygt hjem.

Ungdommene ønsket å bli hørt og tatt hensyn til i forbindelse med spørsmål om tvang. De uttrykte et behov for å forstå for å kjenne trygghet.

Kilde:

Ulset, Gro og Tjelflaat, Torill (2013). Ikke et sted å kalle et hjem? Betydningen av tvangsbruk ved opphold i barneverninstitusjon. Norges Barnevern nr. 2 – 2013, s. 68-83.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger