Tag Archives: barnehage

God overgang fra hjem til barnehage for ettåringen

Professor May Britt DrugliBlogger: May Britt Drugli
Professor ved RKBU Midt-Norge

Nobelprisvinner Kailash Satyarthis sa følgende i sin tale under utdelingen av fredsprisen for 2014: «Hvem er disse barna som syr fotballer, men som aldri har spilt fotball? De er våre barn. Hvem er disse barna som jobber i gruver for å utvinne steiner og mineraler? De er våre barn. Hvem er disse barna som høster kakao, men som ikke vet hvordan sjokolade smaker? De er alle sammen våre barn. Devli var født inn i flere generasjoners gjeld og gjeldsslaveri i India. Da hun satt i bilen min rett etter at hun ble reddet, spurte denne åtte år gamle jenta meg: Hvorfor kom du ikke før?»

Det samme spørsmålet stiller tusener av barn seg i Norge hver dag, hvorfor kommer det ingen og hjelper meg? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Det er våre barn, hvorfor ser vi dem ikke?

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

Nobelprisvinner Kailash Satyarthis sa følgende i sin tale under utdelingen av fredsprisen for 2014: «Hvem er disse barna som syr fotballer, men som aldri har spilt fotball? De er våre barn. Hvem er disse barna som jobber i gruver for å utvinne steiner og mineraler? De er våre barn. Hvem er disse barna som høster kakao, men som ikke vet hvordan sjokolade smaker? De er alle sammen våre barn. Devli var født inn i flere generasjoners gjeld og gjeldsslaveri i India. Da hun satt i bilen min rett etter at hun ble reddet, spurte denne åtte år gamle jenta meg: Hvorfor kom du ikke før?»

Det samme spørsmålet stiller tusener av barn seg i Norge hver dag, hvorfor kommer det ingen og hjelper meg? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger

Video: Den praksisnære professoren

Professor May Britt DrugliProfessor May Britt Drugli er forskningsleder ved RKBU Midt-Norge og en av landets mest profilerte fagpersoner når det gjelder barn i barnehage og skole. Hennes kompetanse på små barn i barnehage blir mye brukt og hennes seneste kronikk angående ettåringen i barnehagen ble for eksempel massivt delt på sosiale medier i sommer.

I dette lille videointervjuet forteller May Britt litt om sin bakgrunn og om motivasjonen for det hun jobber med og brenner så sterkt for. “Jeg er nok ingen grunnforsker! Jeg liker det å være praksisnær og bidra for de som trenger kunnskap her og nå.” Continue reading

Leave a Comment

by | oktober 12, 2014 · 08:42

Tema: Barnehage- og skolestart

skolebarn_klasse_medium-1024x682

Plutselig var sommerferien over og en spennende tid står foran både små og store, med barnehage- eller skolestart for første gang, eller på nye steder. I august i fjor hadde vi temamåned rundt skole- og barnehagestart, og det er selvsagt stoff som fortsatt er like aktuelt. Under får du en kjapp oversikt over de forskjellige innleggene fra i fjor, samt et ferskt et fra May Britt Drugli om barnehagestart for ettåringen.

Bloggerne har fagkunnskap som spenner fra fysisk og psykisk helse til pedagogikk og samfunnsfag. Her er det mulig å få ny innsikt og gode tips på veien!

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

11 råd ved barnehagestart

May Britt DrugliBlogger: May Britt Drugli

 

 

 

Se videointervju nederst i saken

Det er like før mange norske ettåringer kommer til å oppleve en radikal endring av sin hverdag. Fra å ha vært sammen med mor og/eller far, skal barnet venne seg til å være uten tilgang på sine foreldre i mange timer av gangen, bli kjent med mange nye voksne og barn, samt venne seg til nye omgivelser, nye leker og nye rutiner. Siden over 80 % av alle ettåringer nå er i barnehage, er dette i ferd med å bli en normal del av den norske barndommen. Det er allikevel viktig å huske at for det enkelte lille barn, kan det å begynne i barnehage være en krevende overgang. Da trengs det forståelsesfulle voksne både hjemme og i barnehagen som har kunnskap om små barns behov.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

Blir små barn stresset i barnehagen?

May Britt DrugliBlogger: May Britt Drugli

 

 

 

 

Studier fra flere land viser at de yngste barna i barnehagen kan ha et forhøyet stressnivå. I Norge er nå mer enn 80 prosent av ettåringene i barnehage. Vi vet foreløpig ikke noe om deres stressnivå.

I de internasjonale studiene har forskerne målt barnas stressnivå ved å ta spyttprøver på flere tidspunkt gjennom dagen, for å analysere nivået av kortisol, det såkalte stresshormonet. Kortisol er et hormon som utskilles i situasjoner som forbindes med fare og bidrar til at kroppen er i beredskap for å takle det som oppleves som vanskelig eller truende.

Studien Liten i barnehagen vil vise om de yngste barna i norske barnehager er mindre stresset enn små barn i andre land.

Illustrasjon: Photos.com

Illustrasjon: Photos.com

Vi har normalt et relativt høyt kortisolnivå om morgenen. Deretter faller nivået til å være på sitt laveste om kvelden. Det er funnet at for mange av de yngste barnehagebarna forblir kortisolnivået stabilt høyt dagen gjennom i barnehagen, mens det faller som normalt på dager hjemme. Dette kan tyde på at noen små barn er i en konstant fysiologisk beredskap for å takle utfordringer og vanskeligheter i barnehagen. Kanskje blir de gående for mye alene, uten å få den støtten de trenger fra voksne de er trygge på.

Små barn trenger oppmerksomme og tilgjengelige voksne som kan hjelpe dem ved behov. Slik er det ikke alltid i praksis i en travel barnehagehverdag, heller ikke i Norge. Man antar videre at noen små barn er mer utsatt for å oppleve barnehagen som stressende enn andre, for eksempel på grunn av et sårbart temperament. Også mange voksenstyrte aktiviteter gjennom dagen og mye tid i stor gruppe, har vist sammenheng med høyere stressnivå hos små barn.

Negativt stress over tid kan blant annet føre til nedsatt immunforsvar, svekkelse av hukommelse og evne til å regulere egen atferd og redusert evne til å takle senere stress. Om stress i barnehagen har disse effektene vet man i dag ikke nok om.

I høst starter vi datainnsamling til studien Liten i barnehagen hvor cirka 400 foreldre fra Trondheim og Oslo vil bli invitert til å delta med sine barn. I studien vil vi måle barnas kortisolnivå både hjemme og i barnehagen. Videre vil vi observere samspillet mellom personal og barn for å se om et positivt samspill viser sammenheng med redusert stressnivå hos barna. Vi vil også undersøke faktorer som barnehagebygg, gruppestørrelse og antall barn per ansatt.

Liten i barnehagen er et samarbeid mellom Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU og Regionsenter for barn og unges psykiske helse – region Øst og Sør. I tillegg er anerkjente internasjonale barnehageforskere med i forskergruppen.

Studien vil være unik, også i internasjonal sammenheng, ved at det blant deltagerne er samlet inn en mengde data allerede fra svangerskapet. Ved å kontrollere for andre faktorer som kan være årsak til stress kan vi være mer sikker på at det faktisk er stress knyttet til barnehagen som blir undersøkt. Vi kan også undersøke om noen barn er mer sårbare med hensyn til å være stresset i barnehagen enn andre, dette er et tema som er lite undersøkt internasjonalt.

Studien Liten i barnehagen vil vise om de yngste barna i norske barnehager er mindre stresset enn små barn i andre land. Det kan være at norsk barnehagekvalitet generelt er så god, at det faktisk er tilfelle, men enn så lenge er dette noe vi ikke vet.

 

Referanser:

Badanes, L.S., Dmitrieva, J. & Watamura, S.E. (2012). Understanding cortisol reactivity across the day at child care: The potential buffering role of secure attachment to caregivers. Early Childhood Research Quarterly, 27, 156-165.

Bratterud, Å., Sandseter, E.B. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Trondheim: Barnevernets Utviklingssenter, Rapport 21/12.

Gunnar, M.R., Kryzer, E., van Ryzin, M.J. & Phillips, D.A. (2010). The rise in cortisol in family day care: Associations with aspects of care quality, child behavior, and child sex. Child Development, 81, 853-870.

Phillips, D.A., Fox, N.A. & Gunnar, M.R. (2011). Same place, different experiences: Bringing individual differences to reserach in child care. Child Development Perspectives, 5, 44-49.

Sajaniemi, N., Suhonon, E., Kontu, E., Rantanen, P., Lindholm, H., Hyttinen, S. & Hirvonen, A. (2011). Children’s cortisolpatterns and the quality of early learning environment. European Early Childhood Education Research Journal, 19, 45-62.

Vermeer, H.J. & IJzendoorn, M.H. (2006). Children’s elevated cortisol levels at daycare: A review and meta-analysis. Early Childhood Research Quarterly, 21, 390-401.

1 Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen

Slik får barnet en trygg barnehageoppstart

Blogger: Kjersti Sandnes Kjersti Sandnes

 

 

 

Tusenvis av norske barn starter i disse dager i barnehagen. Mange av dem er rundt ett år og opplever for første gang å skulle tilbringe mange timer borte fra hjemmet uten mamma og pappa.

ustrasjonsbilde: liten gutt i gul ring

For mange småbarn går det greit å begynne i barnehage, mens for andre kan det være vanskelig å tilpasse seg i starten. Illustrasjon: Photos.com

For mange barn vil denne overgangen etter en tid gå greit, mens noen vil ha vansker med å tilpasse seg den nye situasjonen. Mange foreldre opplever usikkerhet om hvordan dette vil være for barnet deres, og kan føle seg engstelige og urolige. Det er en spennende tid for både barn og foreldre!

Flere forskere viser til at de minste barnehagebarna har et forhøyet nivå av stresshormoner i blodet sammenlignet med barn som er hjemme, noe som blant annet kan føre til redusert immunforsvar og mer sykdom. Det å være i nye omgivelser med ukjente voksne og mange andre små barn kan være mye å forholde seg til for barnet og det blir stresset. Vanligvis vil mors eller fars nærvær og trøst i slike situasjoner dempe stresset, men uten dem får ikke barnet hjelp til dette. Derfor er det så viktig at barnet får utvikle en trygg relasjon til en voksen i barnehagen som det kan søke til når det trenger det.

Rundt ettårsalderen er dessuten barnet i en viktig periode hvor tilknytningen til foreldrene er under utvikling. Det kan gjøre at atskillelse fra foreldrene kan virke ekstra stressende.

Hvordan gjøre oppstarten så skånsom som mulig for barnet?

Bruk tid. Planlegg oppstarten slik at man kan bruke god tid. Noen barn trenger lengre tid på å bli trygg nok enn de tre dagene man får fri fra jobben. Man kan gjerne besøke barnehagen før oppstart, både for å bli litt mer kjent med omgivelsene og de som er der. Har dere god tid, så start opp med hyppige, kortere dager og unngå at det går mange dager mellom hvert besøk.

Bli kjent. Vær sammen med barnet de første dagene. Sitt gjerne på gulvet og la barnet utforske omgivelsene i sitt tempo. Vær med og støtt barnet i utforskingen i starten. Etter hvert kan du la barnet utforske mer på egen hånd. Vær tilgjengelig når barnet kommer tilbake til deg og trenger å være i fanget.

Ha en kontaktperson. Barnet trenger å knytte seg til en voksen i barnehagen som det føler seg trygg på. Snakk med barnehagen om hvem som skal være ditt barns nærmeste voksen. En del barnehager kaller dette barnets primærkontakt.

Ha med noe kjent. Mange barn føler trygghet i å ha med seg noe kjent hjemmefra: en liten bamse, en koseklut, bilder av familien eller kjæledyret.

Ta avskjed. Når det er tid for å la barnet være igjen alene, så avtal dette med de voksne i barnehagen slik at de kan være tilgjengelig for å hjelpe og eventuelt trøste barnet. Si alltid «hadet» til barnet før du går! Dette gjør at barnet er trygg på at du ikke går uten at han eller hun vet det.

Forvent at barnet reagerer. Barnehagestart er en stor omveltning i barnets liv, og det sørger over at mamma og pappa går. Gi forståelse for at det er trist, men at mamma og pappa likevel må på jobben. Triste barn trenger trøst og forståelse for sine følelser, og en forsikring om at mamma eller pappa kommer tilbake. Snakk gjerne med barnets kontaktperson om avskjeden slik at du er sikker på at barnet blir ivaretatt når du går.
Unngå masse aktiviteter på ettermiddagen. Barnehageoppstarten gir barnet mange nye inntrykk og følelser som skal bearbeides. Mange kan oppleve at barnet blir ekstra klengete, trist eller utrygg når de er hjemme igjen. Det betyr at barnet trenger påfyll av nærhet fra mamma eller pappa. Sett deg ned sammen med barnet når dere kommer hjem. Det trenger din og tilstedeværelse og ro heller enn flere aktiviteter.

Opprett en god relasjon til barnehagen. Snakk med personalet i barnehagen om hvordan du vil oppstarten for barnet ditt skal være. Sammen kan dere finne ut hva som kan gjøres for å trygge barnet ditt og deg.

Illustrasjon: Lite barn leker med lekebil sammen med voksen

Illustrasjon: Photos.com

Barn reagerer ulikt ved oppstart i barnehage. Noen barn er mer robuste mens andre er mer sårbare for store endringer. Her spiller temperament, personlighet og omsorgserfaringer en rolle. Etter de to første månedene i barnehagen går dette greit for de aller fleste barn, og barnehagen blir en viktig arena for omsorg, vennskap og læring.

3 Comments

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Meninger, Mental helse

Hvordan er egentlig oppvekstsvilkårene i Norge i dag?

Steinar-Krokstad

Blogger: Steinar Krokstad

 

 

 

 

iStockbarnloper

Våre barn er kanskje født med gullskje i munnen – likevel rapporteres det flere bekymringsmeldinger til barnevernet og flere barn har behov for tilrettelagt undervisning. (Foto: istockphoto.com)

Det er straks skole- og barnehagestart, og våre tanker vender seg mot barna. Mange hevder at det å bli født i Norge er å bli født med gullskjea i munnen. Velstand og rettferdige samfunn skaper god folkehelse. Nyfødte kan forvente å leve til de er over 80 år i Norge, mens i verdens fattigste land er forventet gjennomsnittlig levealder fortsatt under 50 år.

Men hvordan kan det da ha seg at antallet bekymringsmeldinger til barnevernet øker betydelig? Samtidig avdekkes et økende behov for tilrettelagt undervisning i skolen.

Flere og flere elever tas ut av klassen og får individuell hjelp. For kommunene skaper dette alvorlige økonomiske prioriteringsproblemer, for kommunenes inntekter øker ikke selv om antallet barn som skal ha hjelp øker.

Når barna kommer opp i ungdomsårene kan problemene vise seg i form av frafall fra skolen. Noen faller ut allerede i ungdomsskolen, men det store antallet frafallet skjer i videregående skole.

Opptil 30% fullfører ikke den videregående opplæringen. En studie fra ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT) har vist at dette kan ha stor betydning for arbeidslivsdeltakelse i ung voksen alder.

En annen studie har vist at psykiske helseplager blant ungdom og deres foreldre også har stor betydning. Når det gjelder fysisk helse viser data fra Ung-HUNT at andelen barn og unge som får overvekt og fedme også har vært økende. Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?

Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?

Hvilke behov har barn? Filosofen Jürgen Habermas har pekt på barns subjektive behov for  trygghet, kjærlighet og respekt, for å bli sunn og trygg og psykisk og fysisk frisk og arbeidsfør i ungdommen og voksen alder. Barn har også behov for gode, nære og trygge nettverk, for å kunne bli både empatiske og solidariske og inngå i positive spiraler med andre og løfte både seg selv og andre. Barn har behov for å leve i en verden fylt av god kultur, økonomi, litteratur, musikk og kunst, og et fysisk miljø med naturopplevelser.

Når vi vurderer oppvekstsvilkårene opp mot disse behovene, er det vel ingen tvil om at det for de aller fleste er godt å vokse opp i Norge. Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål, og barnedødeligheten har også gått betydelig ned og er blant de laveste i verden.

Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål

Men vi vet kanskje mindre om barns sosiale nettverk og forholdene i kjernefamiliene. Økende alkoholbruk blant voksne og hyppighet av samlivsbrudd påvirker barns levekår.

Alt i alt tror jeg likevel at økningen i barnevernssaker og behovet for spesialundervisning bunner i økende rapportering av problematiske forhold, og økende krav til «høy standard» som kommer i kjølvannet av velstandsutviklingen. Vi avdekker flere som har behov for ekstra hjelp. Vi avfinner oss ikke med at så mange faller ut av skolen, til tross for at slett ikke alle får store problemer av den grunn.

Samtidig viser data fra HUNT og andre kilder at det er trekk ved velstandsutviklingen som trenger mer oppmerksomhet for å sørge for best mulig oppvekstsvilkår for de nye generasjonene.

Ung-Hunt5

Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse.

Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse. En ny runde av Ung-HUNT er planlagt i 2017, Ung-HUNT4. Da får vi vite enda mer om endringer i barns levekår i dag ved å måle hvordan de har det i de påfølgende ungdomsårene.

 

 

1 Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, Mental helse, NTNUmedicine

Tema for august: barnehage- og skolestart

Illustrasjon: Photos.com

August betyr barnehage- og skolestart, en spennende tid for mange familier. Kanskje skal minstemann i barnehagen for første gang, eller den håpefulle begynne i ny klasse?

Barnehage- og skolestart er månedens tema for bloggen nå i august, når barn og foreldre igjen innhentes av hverdagen etter sommerferien.

Bloggere med fagkunnskap som spenner fra fysisk og psykisk helse til pedagogikk og samfunnsfag, vil blogge om tema knyttet til barnehage og skole. Kanskje vi kan bidra med ny innsikt og gode tips på veien?

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, Mental helse, NTNUmedicine