Tag Archives: alzheimers

Begynnelsen på Alzheimers sykdom

Blogger: Asgeir Kobro-FlatmoenAsgeir Kobro-Flatmoen

 

 

 

Den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom – en nevrodegenerativ sykdom der strukturer i hjernen selektivt brytes ned. Hukommelsen rammes først. Etter hvert tilkommer personlighetsforandringer og gradvis tap av funksjonsnivå. Til sist er alt utradert, bare et vagt gjenkjennelig ansikt er igjen. Døden inntreffer i gjennomsnitt ni år etter diagnosen ble satt. Sykdommen er fullstendig destruktiv.

Alzheimers sykdom er også en særdeles omfattende sykdom for samfunnet som har ansvar for pasienters medisinske behandling. Utover dette tilkommer belastningen på familien; under sykdomsforløpet krever personer med Alzheimers sykdom økende grad av, og etter hvert, omfattende tilsyn og hjelp til daglige gjøremål. Vi vet også at forekomsten av sykdommen på verdensbasis er kraftig økende: I løpet av de neste fire tiår forventes en økning på 225 %.

tankefull, eldre mann. Illustrasjonsbilde: iStock

Flere forsøk på ny medikamentell behandling har vært gjennomført de siste 15 år. Ingen har lykkes. For å nå målet om en effektiv behandling av personer som rammes av Alzheimers sykdom kreves detaljkunnskap om utviklingen av sykdomsrelaterte strukturelle og funksjonelle endringer i cellene som rammes – det som på fagspråket kalles sykdommens patologi. Videre er vi avhengige av å avdekke sykdommens underliggende mekanismer, særlig tidlig i sykdomsforløpet.

Årsaken til Alzheimers sykdom er fremdeles et mysterium. Patologisk kjennetegnes sykdommen ved unormal økning av såkalt amyloide peptider; små kjeder med aminosyrer hvis normale funksjon er langt på vei ukjent. Dette etterfølges av amyloide proteinavleiringer i hjernebarken, også kalt senile plakk. Videre ses store mengder fibrillære knuter – rester av nerveceller bestående av dysfunksjonelle proteiner som har viklet seg sammen.

    Hjernebark angrepet av amyloide peptider- og proteinavleiringer (begge farget brunt).

Hjernebark angrepet av amyloide peptider- og proteinavleiringer (begge farget brunt). Dette er blant de klassiske kjennetegnene på Alzheimers sykdom

Både amyloide peptider og fibrillære knuter har en karakteristisk spredning i sykdomsforløpet. Fra de første symptomene oppstår og videre undervegs i sykdommen, pågår det hos pasienten alvorlig tap av nerveceller og tilhørende nevrale koblinger mellom strukturer i hjernen.

En spesifikk struktur i hjernen er involvert tidlig i sykdomsforløpet, før sykdommen kan diagnostiseres klinisk.

Vi vet nå at en spesifikk struktur i hjernen kalt den entorhinale hjernebarken er involvert tidlig i sykdomsforløpet, sågar før sykdommen kan diagnostiseres klinisk. Den entorhinale hjernebarken sitter hos mennesker på undersiden av hjernen, i et sjikt med hjerneceller om lag to millimeter tykt. Dette sjiktet besitter flere distinkte lag med celler, hvert med ulik indre organisering og ulike koblinger til andre hjerneområder.

Asgeir Kobro-Flatmoen. Foto: Hanne Strypet

Den entorhinale hjernebarken sitter på undersiden av hjernen (farget rødt på modellen). Den er involvert tidlig i sykdomsforløpet.

Nervecellene i denne strukturen er særlig sårbare ovenfor tidlig utvikling av fibrillære knuter, i tillegg til å være blant de første hjernestrukturene som rammes av amyloide proteinavleiringer. Mest slående er det imidlertid at lag to i den entorhinale hjernebarken så tidlig som ved preklinisk stadium kan miste inntil 60 % av nervecellene. Vi stiller oss derfor følgende spørsmål: Er nerveceller i lag to i den entorhinale hjernebarken utgangspunktet for Alzheimer sykdom?

Er nerveceller i lag to i den entorhinale hjernebarken utgangspunktet for Alzheimer sykdom?

En mulighet er at sykdommen starter i noen få sårbare nerveceller i den entorhinale hjernebarken, for så å spre seg videre utover i hjernen ved å følge eksisterende nervebaner. Denne muligheten har blitt styrket av nylige studier: for eksempel synes amyloide peptider, de små kjedene med aminosyrer nevnt over, å spre seg utover i hjernen via nervekoblinger, samt å fremprovosere formasjonen av fibrillære knuter.

Dersom det viser seg å være tilfellet at Alzheimers sykdom begynner i kun noen få nerveceller – og vi kan identifisere disse cellene – vil det ha stor betydning i forhold til å kunne rette eksperimenter mot hva som eventuelt gjør disse nervecellene sårbare.

Ved Kavli Instituttet for Nevrale Nettverk arbeider vi nå med å identifisere ulike grupper nerveceller i lag to i den entorhinale hjernebarken. Målet vårt er å avdekke hvorvidt det finnes en selektivt sårbar gruppe nerveceller der de første tegnene på Alzheimer sykdom oppstår. Håpet er at denne kunnskapen skal være med å danne grunnlaget for en bedre forståelse av hvorfor sykdommen oppstår, og hva vi kan gjøre for å stoppe den.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Bilder fra åpningen av CEMIR

I dag åpner vårt nye Senter for Fremragende ForskningCEMIR, Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning. Et sentralt spørsmål for senteret er hvordan inflammasjon (betennelse) kan være så nært knyttet til mange tilsynelatende forskjellige kroniske sykdommer. Her er noen bilder fra åpningen. I forbindelse med åpningen arrangeres et seminar.

Mange ville få med seg det spennende seminaret ifm åpningen av CEMIR.

Mange ville få med seg det spennende seminaret ifm åpningen av CEMIR.

Fornøyde forskere, fra venstre: nestleder CEMIR, Trude Helene Flo, leder for CEMIR, Terje Espevik, Insituttleder Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Magne Børset.

Fornøyde forskere, fra venstre: nestleder CEMIR, Trude Helene Flo, leder for CEMIR, Terje Espevik, Insituttleder Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Magne Børset.

Dekan Stig Slørdahl var overlykkelig da han fant ut at begge  søknadene fra Det medisinske fakultet for Senter for Fremragende Forskning gikk gjennom.

Dekan Stig Slørdahl var overlykkelig da han fant ut at begge søknadene fra Det medisinske fakultet for Senter for Fremragende Forskning ble godkjent.

 

Instituttleder Magne Børset sier vi har grunn til å være stolte, og spesielt lederne ved CEMIR, for det nye senteret.

Instituttleder Magne Børset sier vi har grunn til å være stolte, og spesielt lederne ved CEMIR, for den nye senterstatusen.

 

CEMIR-forskningsrådet

Liv Furuberg fra Forskningsrådet

 

Noen av tilbakemeldingene fra ekspertpanelet ifm tildeling av Senter for Fremragende Forskning

Noen av tilbakemeldingene fra ekspertpanelet ifm tildeling av Senter for Fremragende Forskning

Fra presentasjonen til Forskningsrådet.

Fra presentasjonen til Forskningsrådet.

 

Leder for CEMIR viser at betennelser har betydning for flere sykdommer som fedme, diabetes, alzheimer, allergier og kreft.

Leder for CEMIR viser at betennelser har betydning for flere sykdommer som fedme, diabetes, alzheimer, allergier og kreft.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine

Kan vi løse demensgåten?

Gjesteblogger: Leif Rune Skymoen, Nansen Neuroscience NetworkLeif-Rune-Skymoen

 

 

 

Bli med i diskusjonen: Nansen Neuroscience Network (NNN) arrangerer et nasjonalt møte i Oslo 17. oktober der de spør: Kan vi løse demensgåten? Og hvilken rolle kan rolle Norge spille? I panelet sitter blant annet Stig Slørdahl. NNN inviterer deg til å bli med i debatten på Twitter under hashtagen #demens2013.

I dag lider 71.000 nordmenn av demenssykdommer. I 2040 vil dobbelt så mange være rammet. Det er mange, og 2040 er ikke lenge til.

Demenssykdommene fører til mye lidelse for dem som rammes og deres pårørende. Sykdommene utgjør også et voksende problem for helsevesenet og for samfunnet som helhet. Demenspasienter krever et omfattende omsorgsapparat for å ha en verdig hverdag, og den aldrende befolkningen gjør at antallet som er rammet øker i rask takt. Det er derfor et stort behov for medisinske fremskritt på dette området.

Verden over pågår det et intenst forsknings- og utviklingsarbeid for å avsløre hemmelighetene bak demenssykdommene og å finne nye måter å diagnostisere, forebygge og behandle dem. Det er fortsatt mye vi ikke vet, men samtidig skjer det små og store fremskritt hele tiden. Det har de siste årene kommet flere nye verktøy og metoder for å diagnostisere Alzheimers sykdom, som er den vanligste demenslidelsen. Et klart mål er å kunne påvise sykdommen så tidlig som mulig, helst før symptomene inntreffer. Da symptomene først har inntruffet, er det begrenset hvor mye en behandling kan utrette. Det er derfor viktig å komme til i et tidlig stadium. Flere norske miljøer har spennende forskning og utvikling innenfor nettopp dette feltet.

Et klart mål er å kunne påvise sykdommen så tidlig som mulig, helst før symptomene inntreffer.

Nye legemidler er også under utvikling. Et flertall av disse har helt nye angrepspunkt og virkemekanismer, og de er rettet mot å bremse de skadelige prosessene og hindre sykdommen i å utvikle seg. Lykkes disse strategiene vil de føre til et helt annet behandlingstilbud enn de rent symptomlindrende medikamentene vi har i dag. Noen av de nye legemidlene kan være tilgjengelig for pasienter i løpet av få år dersom de i de pågående studiene viser seg å være tilstrekkelig sikre og effektive.

Lykkes disse strategiene vil de føre til et helt annet behandlingstilbud enn de rent symptomlindrende medikamentene vi har i dag.

Alt utviklingsarbeid bygger på solid grunnforskning og klinisk forskning. En forutsetning for fremskritt er derfor samspill mellom de ulike aktørene. Internasjonal FoU-virksomhet er inne i en brytningstid, og dette har åpnet et mulighetsrom for forskningsgrupper og små, forskningsbaserte firma i Norge. De internasjonale aktørene søker samarbeid med slike miljøer, og vi har da en unik mulighet til å bidra til de sårt trengte fremskrittene. Norge og NTNU har blant verdens desidert beste forskningsmiljøer innen nevrovitenskap. Det og flere andre faktorer gjør at vi har forutsetninger for å gjøre betydelige bidrag.

Nansen Neuroscience Network ønsker å være en samlende kraft for norsk nevrovitenskap. Vi ønsker å sette norsk forskning og utvikling på dagsorden og å mobilisere det norske miljøet. På vårt møte i Oslo den 17. oktober spør vi derfor: Kan vi løse demensgåten? Og hvilken rolle kan Norge spille? Vi har samlet et knallsterkt felt for å svare på disse spørsmålene og kjøre debatt. Blant annet stiller NTNU sin egen Stig Slørdahl i panelet. Hele programmet kan ses på våre hjemmesider.

Vi ønsker også å stimulere til en debatt om disse temaene, blant annet ved å bruke Twitter. Du finner oss på @NansenNeuro. Vi ønsker dine innspill i diskusjonen. Merk dem med hashtag #demens2013.

Husk også å støtte opp om TV-aksjonen 20. oktober, som går til Nasjonalforeningen for Folkehelsen og deres demensarbeid.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Meninger, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

CEMIR sitt forskningstema er inflammasjon

2terje_espevik_FotografGeirBlogger: Terje Espevik, leder CEMIR

 

 

 

Den offisielle åpningen av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning SFF CEMIR_logovil skje mandag 10. Juni. CEMIR  er ett av disse sentrene. I vårt senter skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon spiller en avgjørende rolle.Du kan lese mer om CEMIR påhttp://www.ntnu.edu/cemir

I løpet av juni vil du få lese flere blogginnlegg fra CEMIR sitt forskningsmiljø.

Når immunsystemet skal beskytte oss mot infeksjoner og skader, setter det i gang en betennelse (inflammasjon). Det har vært en rivende utvikling i dette feltet de siste 15 år. Vi vet nå mye om sensorer som setter i gang betennelse og betydningen som de har for vårt forsvar mot mikrober, og betydning det har i kroniske sykdommer.

Vi lever i en verden med utallige mikroorganismer, og noen av disse kan gi alvorlige infeksjoner. Mange av disse mikroorganismene kan gi opphav til infeksjonssykdommer  som er blant hovedårsakene til død og funksjonshemming i verden.

Det er rundt 13.7 millioner mennesker som dør per år av infeksjonssykdommer og det er luftveisinfeksjoner som utgjør den største gruppen av dødstall. Vi har et immunsystem som er skreddersydd for å ta hånd om sykdomsfremmende virus, bakterier, sopp og parasitter, men av og til reagerer dette systemet for svakt eller for sterkt og gir opphav til sykdom. Immunsystemet skal også fjerne molekyler fra kroppen som er modifisert eller endret på en eller annen måte.

Makrofag

Bilde viser en immuncelle (makrofag) som holder på å spise to bakterier. Bakteriene er vist i rødt. Sensoren som makrofagen bruker for sette i gang betennelsesreaksjonen mot bakterien er vist i grønt og vi ser hvordan sensoren samler seg rundt bakterien. Cellekjernen er vist i blått. Bildet er laget i et konfokalmikroskop. Foto: Marie Hjelmseth Aune.

Når immunsystemet skal beskytte oss mot infeksjoner og skader, setter det i gang en betennelse (inflammasjon). Det har vært en rivende utvikling i dette feltet de siste 15 år. Vi vet nå mye om sensorer som setter i gang betennelse og betydningen som de har for vårt forsvar mot mikrober, og betydning det har i kroniske sykdommer.

Inflammasjon har en lang og fargerik historie som er nært koblet til historier om kriger med påfølgende sår og infeksjoner. Det var den romerske legen Cornelius Celsus (30 B.C. – 38 A. D.) som beskrev de klassiske symptomene på inflammasjon: varme, smerte, rødhet og hevelse. Noe senere ble funksjonstap også lagt til som symptom.

De klassiske symptomene er et resultat av aktivering av endotelcellene i blodkarene i nærheten av skadestedet som resulterer i at plasma og blodceller strømmer ut i vevet mot skadestedet. Inflammasjon er helt nødvendig for å fjerne skadelig stoffer og for å starte helbredelsesprosessen. Prosessen er nøye regulert og forbigående. Blir den for kraftig kan det f. eks. føre til blodforgiftning (sepsis). Hvis de skadelige stoffene ikke fjernes, kan det føre til en kronisk inflammasjon som vi ser ved flere sykdommstyper slik som leddgikt, arteriosklerose og kreft.

 Inflammasjon er helt nødvendig for å fjerne skadelig stoffer og for å starte helbredelsesprosessen. Prosessen er nøye regulert og forbigående. Blir den for kraftig kan det f. eks. føre til blodforgiftning (sepsis). Hvis de skadelige stoffene ikke fjernes, kan det føre til en kronisk inflammasjon som vi ser ved flere sykdommstyper slik som leddgikt, arteriosklerose og kreft.

Balansering av inflammasjonsresponsen er helt nødvendig for å opprettholde normale forhold i kroppen. Det normale er at sensorene oppdager infeksjonen på et tidlig stadium og setter i gang sårhelingen så fort infeksjonen er fjernet. En inflammasjonrespons er akutt og forbigående, den skal ikke pågå for lenge. Hvis responsen blir langvarig, snakker vi om en kronisk inflammasjon og det er flere sykdommer som er assosiert med en kronisk inflammasjon. Et eksempel er autoimmune sykdommer, for eksempel reumatoid artritt eller leddgikt.

Utover 1990 tallet la forskere merke til at ved flere og tilsynelatende helt forskjellige sykdommer så observerte man ansamling av immunceller på sykdomsstedet. Man oppdaget dette først ved arteriosklerose, men etter hvert også ved andre tilstander som overvekt, type 2 diabetes, Alzheimers sykdom og kreft. Så derfor er det blitt en stor interesse for inflammasjon og hvilke mekanismer og sensorer som blir aktivert ved disse kroniske tilstandene.

Hvordan skal vi lykkes med CEMIR?

Å få tildelt SFF status er svært prestisjefylt og innebærer en langsiktig finansiering av forskning. Men en slik status forplikter også. Vi skal levere forskning av fremragende kvalitet i 10 år framover. Så da må vi planlegge en god strategi for å lykkes. I en slik strategi ligger mange viktige elementer som vi må tenke på.

CEMIR har et originalt og ambisiøst forskningsprosjekt som har fokus på de molekylære mekanismene bak den aller første fasen av inflammasjonsresponsen. Å ha forskningsfokus på denne første fasen tror vi er viktig siden resultatene vi da oppnår kan ha betydning for mange tilsynelatende forskjellige inflammatoriske sykdommer.

CEMIR har et originalt og ambisiøst forskningsprosjekt som har fokus på de molekylære mekanismene bak den aller første fasen av inflammasjonsresponsen.

Et ambisiøst forskningsprosjekt krever også svært gode forskere, forskningsgrupper og tilgang på avanserte metoder og teknologi. Et viktig strategisk moment her er at vi har satt sammen fem tverrfaglige forskningsgrupper lokalt som har bakgrunn fra både celle/ molekylær biologi og klinisk medisin. Det er også en stor styrke for senteret at det kan benytte seg av de 6 kjernefasilitetene som DMF har opprettet. Med dette vil grunnforskningen vi gjør komme nærmere pasientene.

Men Trondheim og NTNU er litt utenfor allfarvei, så vi må også ha en strategi for samarbeid med forskere fra andre gode og prestisjetunge miljøer både nasjonal og internasjonalt. Dette har vi løst ved å rekruttere 6 fremragende forskere (3 fra USA, 1 fra Tyskland og 2 fra Oslo) til senteret i professor II stillinger. Disse personene vil organisere 3 doktorgradskurs i regi av senteret. I tillegg vil vi knytte disse forskerne tettere til senteret gjennom veiledning av våre PhD- og post doc kandidater som skal tilbringe lengre perioder i deres laboratorier.

CEMIR er nå i en svært spennende oppbyggingsfase med mange nye ansettelser. Mot slutten av 2013 skal tyngdepunktet for CEMIR etableres i Kunnskapssenteret, der senteret vil få tilgang til nye laboratorier og kontorer.

Følg med på bloggen i juni. De neste ukene vil du få lese mer om hva CEMIR skal forske på.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Blod, Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, Kreft, Nervesystemet og hjernen, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)