Langtidsbruken av psykofarmaka i norske sykehjem er høy

Blogger: Anne-S. Helvik, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

anne-sofie Helvik

 

Psykofarmaka, som for eksempel antipsykotiske midler, antidepressiva og sovemidler, brukes ofte i sykehjem. I Norge har ingen undersøkt om beboerne som får disse legemidlene bruker disse over lengre tid og hvilke faktorer som bidrar til vedvarende bruk av slike legemidler.

Samtidigvet vi at risikoen for utilsiktede virkninger av disse legemidlene øker ved langtidsbruk. Bivirkningene kan være raskere progresjon av demens og økt kognitiv svikt, fall, høyere risiko for slag og høyere risiko for død.

Piller

Mange som bor på sykehjem bruker medisiner som eksempelvis antipsykotiske midler, antidepressiva og sovemidler over lang tid.

Studien vår «Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway» ble pulibsert i MBC Geriatrics i februar i år. I den undersøkte vi bruken av psykofarmaka hos vel 1000 beboere i sykehjem. Sykehjemmene var fordelt på 18 kommuner. Over en periode på 6 år (72 måneder) registrerte vi bruken av psykofarmaka på fem ulike tidspunkt. Medikamenter som ble registrert var antipsykotiske midler, angstdempende medisiner, antidepressiva, angstdempende medisiner og sovemidler.

Bruken av antipsykotiske midler, angstdempende medisiner, antidepressiva og sovemidler ved to påfølgende tidspunkt var høy. Dette var tilfelle uansett om beboerne hadde demens eller ikke.

De beboerne som hadde sterk aggresjon, irritabilitet, hallusinasjoner og andre psykiatriske symptomer hadde større sannsynlighet for å bruke slike medikamenter. Om disse symptomene endret seg (ble svakere) fra et tidspunkt til neste, virket ikke det inn på om bruken av legemidlene fortsatte eller ikke.

Beboere med lengre opphold i sykehjemmet ved studiestart hadde større sannsynlighet for å bruke antipsykotiske midler og for bruk av angstdempende medisiner. Å bo i større sykehjem økte også risikoen for bruk av angstdempende medisiner.

Langtidsbruken av psykofarmaka i norske sykehjem er høy. Bruken er knyttet til alvorlige psykiatriske og adferds-symptomer, men er ikke knyttet til graden av demens. Det er behov for økt oppmerksomhet rundt bruken av psykofarmaka i sykehjem og spesielt på langtidsbruken av de antipsykotiske legemidlene siden slik behandling etter retningslinjene skal være så kortvarig som mulig.

Hva som kan gjøres med dette problemet er mangefasettert. Det handler om kompetanse, fokus og kontinuitet blant ansatte i pleietjenesten, men det handler også om legers oppfølging av pasienter på sykehjem.

 

Forfatterne av studien: Anne-Sofie Helvik, Jūratė Šaltytė Benth, Bei Wu, Knut Engedal og Geir Selbæk