Kakeksi – ufrivillig vekttap som kan behandles?

Bloggere: Tora Skeidsvoll Solheim, Trude Balstad, Ola Magne Vagnildhaug og Ragnhild Green Helgås

Bakgrunn

Kakeksi hos kreftpasienter er et syndrom som fører til tap av vekt og muskelmasse, samt andre symptomer som utmattelse (fatigue) og anoreksi. Kakeksi fører til økt lidelse hos kreftpasienter, blant annet i form av redusert fysisk funksjon og livskvalitet i tillegg til at det begrenser hvor mye kreftbehandling pasientene tåler. Kakeksi rammer både pasienter som kan helbredes og de med livstruende sykdom, men er ofte mer utbredt hos de som har langtkommet sykdom.

En kreftpasient med kakeksi kan gå ned så mye som 20-25 kilo i løpet av få måneder. Flere faktorer bidrar til utviklingen av kakeksi, og sannsynligvis er en betennelsestilstand i kroppen som skyldes kreftsykdommen en viktig årsak. I dag finnes ingen god nok behandling for kakeksi og det å øke næringsinntaket alene vil ikke kunne snu situasjonen.

MENAC_May2016-5852

Studier har vist at 50-80% av kreftpasienter lider av kakeksi, uavhengig av diagnose og alvorlighetsgrad av sykdom. En prevalensstudie utført på polikliniske og inneliggende pasienter i Trondheim (artikkel under publisering) støtter disse tallene. Studien viste dessuten at kakeksi var hyppigst forekommende blant pasienter med lungekreft og mage-tarmkreft, og at det blant pasienter med kakeksi var et behov for at helsepersonell hadde større fokus på tilstanden.

MENAC-studien

Tradisjonelt har det vært lite fokus på kakeksi innen kreftforskning, og vekttap har blitt ansett som en naturlig konsekvens av kreftsykdom. De siste 5-10 årene har dette snudd og ført til viktig grunnforskning som har gitt noen svar på hvordan og hvorfor kakeksi oppstår. NTNU-forskere gir sentrale bidrag til dette arbeidet, senest ved en artikkel publisert i Nature Scientific Reports, som også ble kommentert i Gemini. Det arbeides også med utvikling av et klassifiseringssystem.

Tidligere forskning har vist at trening, inntak av næringsdrikker og betennelsesdempende medikamenter hver for seg har en begrenset effekt på kakeksi. Med bakgrunn i disse funnene oppstod tanken om å kombinere tiltakene i såkalte «multimodale intervensjoner», det vil si at pasientene får flere typer behandling samtidig. Behandlingen vil være å gi optimal ernæring, slik at kroppen får nok byggesteiner, styrketrening for å opprettholde muskelmasse og betennelsesdempende behandling for å bremse den underliggende årsaken til nedbrytning av muskler og tap av appetitt.

European Palliative Care Research Centre (PRC) i Trondheim var det første forskningsmiljøet som satte i gang et slikt prosjekt i form av en randomisert studie, MENAC-studien (The Multimodal Exercise/Nutrition/Anti-inflammatory Treatment for Cachexia Trial). En pilotstudie med 46 pasienter fra Trondheim, Oslo og Edinburgh ble avsluttet i 2015. Resultatene fra denne studien ble nylig publisert i Journal of Cachexia, Sarcopenia and Muscle, og viser at pasienter tålte denne typen intervensjon godt, noe som er viktig for å kunne sette i gang større studier. Pilotstudien hadde som mål å undersøke om en kompleks intervensjon var gjennomførbar hos pasienter med avansert kreft, samtidig som de mottar kjemoterapi. Studien viste at pasienter var svært positive til å være med og de klarte å gjennomføre behandlingen. I tillegg viste studien lovende resultater på stabilisering av vekt og muskelmasse.

Klinisk forskning i palliativ omsorg er utfordrende både med tanke på praktisk gjennomføring og etiske aspekter knyttet til at man ikke skal belaste pasienter i sårbare situasjoner. Samtidig er det viktig å presisere at denne store pasientgruppen også har rett til behandling som er forskningsbasert og som kan bidra til å øke deres livskvalitet. Alvorlig sykdom må med andre ord ikke forhindre pasientenes rett til selv å vurdere hvorvidt de ønsker å bidra til forskning.
Multimodal behandling har vært anbefalt som behandling for kakeksi i ti år, men har ikke tidligere vært gjennomført. Dette henger sammen med at den palliative pasientgruppen per senter er liten, og det krever mange sentre og stor innsats for å få gjennomført en slik studie. I MENAC er en rekke internasjonale sentre invitert til å delta, og kreftsentre i flere land har bedt om å få delta i studien. Hovedstudien er nå i gang på flere sentre i Norge, Storbritannia og Canada, og skal totalt inkludere 240 pasienter.

Interessen for studien internasjonal er stor, og MENAC har vært presentert på flere internasjonale kongresser i regi av blant andre American Society of Clinical Oncology, European Association for Palliative Care og European School of Oncology. Den har også blitt beskrevet i publikasjoner fra andre forskningsgrupper det siste året.

Satsningsområde

Kakeksi er ett av hovedsatsningsområdene til PRC. MENAC-studien er det største prosjektet i porteføljen, men forskere ved senteret er også involvert i andre studier om kakeksi og ernæring:

  • PhD-prosjekt om grunnleggende aspekter ved kakeksi: epidemiologi, klassifisering og behandling
  • Undersøke basale mekanismer i utviklingen av kakeksi
  • Mastergradsprosjekt om evaluering av ernæringsstatus hos kreftpasienter med avansert sykdom
  • Utvikling av spørreskjema til kreftpasienter med kakeksi
  • Utvikling av europeiske retningslinjer for ernæring (ESPEN og ESMO)
  • Medforfattere av kapitler om kakeksi og ernæring i Nordisk lærebok i palliasjon (revidert i 2016)
  • Studier som undersøker effekt av intravenøs ernæring

Kontaktpersoner

Tora Solheim, overlege og forsker: tora.l.skeidsvoll@ntnu.no

Trude Balstad, klinisk ernæringsfysiolog og forsker: trude.r.balstad@ntnu.no

Bildetekst: Trening, kosttilskudd og betennelsesdempende legemidler utgjør den multimodale intervensjonen i MENAC-studien.