Hvordan få pasienten til å følge behandlingen og legens råd?

Gudmund GrønhaugBlogger: Gudmund Grønhaug, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Måten en behandling blir presentert på overfor pasienten og hvordan helsepersonell snakker om hverandre har større betydning enn hva man kanskje har vært klar over. Det viser seg også at pasientorganisasjoner spiller en stor rolle for å få pasientene til å følge legens anbefalinger.

Dette viser en ny studie publisert i tidsskriftet Patient preferences and adherence.

Forskningen som pleier å få mye oppmerksomhet og store overskrifter i media er den som handler om de store sykdommene og folkehelseproblemene som kreft, hjerte- karlidelser, overvekt eller diabetes. Kanskje ikke så rart siden dette er temaer som berører mange og gir mye lidelse hos de som disse diagnosene og sykdommene. Men når de nye måtene å behandle pasienter på skal brukes, er det likevel kommunikasjon vi er avhengige av. Både for at pasientene skal få vite om den nye behandlingen og for at behandlingen skal bli fulgt opp av pasientene.

Et stort globalt helseproblem

mann sykler, lege følger med

Det er større sannsynlighet for at pasienten følger legens råd dersom pasientorganisasjonen er med på å fronte den samme type behandling. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Kommunikasjon mellom individer er ikke til å komme utenom for at en behandling skal kunne igangsettes og evalueres. Helsearbeider (stort sett en lege) må undersøke pasienter som er potensielle mottakere av ny behandling, snakke med dem om behandlingen og prøve å etablere en felles forståelse av hvordan behandlingen skal kunne gjennomføres i det daglige. Denne typen kommunikasjon er ikke godt nok ivaretatt i det daglige arbeidet.

Mange pasienter  er usikre på hvordan de skal utføre behandlingen som er foreskrevet, eller de har problemer med å få tid i hverdagen til å utføre det som skal til for at et behandlingsforløp skal gi best mulig resultat. En slik type behandling kan for eksempel være fysisk aktivitet, kutte ned på enkelte matvarer, spise mer av noe eller passe på å ta medisinen sin.

Noe overraskende viser det seg at pasienters oppfølging av behandling ikke er avhengig av hvorvidt sykdommen eller plagen som skal behandles er alvorlig eller ikke, eller om den er kronisk eller ikke [1] [2].

Manglende oppfølging av behandling har vært anerkjent som et stort globalt helseproblem i flere tiår [3, 4]. Når pasienter ikke følger opp behandling som de skal, får dette konsekvenser for effekten av behandlingen. Dette kan igjen gi større helseproblemer, lengre rehabiliteringsprosess eller mer alvorlig sykdom.

… vi må snakke det samme språket og stå sammen med pasientene og deres organisasjoner heller enn å snakke hverandre ned i hverdagen.

Det har vært gjort mange tiltak for å forsøke å øke pasienters oppfølging av medisinsk behandling de siste 20 årene. De fleste tiltakene har vært sentrert rundt mer eller mindre tekniske løsninger med skjemaer eller annen rapportering som en følgesvenn. Ett av de mest vellykkede tiltakene har utvilsomt vært å sette pasienten i sentrum og å fokusere mer på informert samtykke til behandling. Men på tross av disse tiltakene og satsing på m-helse og e-helse i stor skala så er pasienters oppfølging av behandling mer eller mindre uforandret.

Det er imidlertid håp om at denne manglende oppfølgingen av helsetiltak kan endres på en enklere måte enn hva man skulle trodd var mulig.

Pasientorganisasjoner har en viktig rolle

I denne nye studien blir det vist at måten en behandling blir presentert på overfor pasienten og hvordan helsepersonell snakker om hverandre har større betydning enn hva man kanskje har vært klar over.

Studien viser at dersom en lege henviser til hva nasjonal ekspertise og pasientorganisasjonene tenker om en behandling som blir presentert for pasienten, så øker sjansen for at pasienten følger opp behandlingsplanen i etterkant.

helsepersonell rundt et bord

Måten helsepersonell snakker om hverandre har større betydning enn hva man kanskje har vært klar over. (Illustrasjonsbilde: iStock)

Nå er det ikke alle sykdommer og tilstander som har nasjonale retningslinjer og klare behandlingsalgoritmer. I disse tilfellene er det grunn til å tro at man kan lene seg på tilgrensende faggrupper, som for eksempel en fysioterapeut, i stedet for nasjonal ekspertise.

Konsekvensene av denne måten og kommunisere med pasientene på er større enn hva man kanskje skulle trodd. For at en lege skal kunne henvise til nasjonal ekspertise (eller tilgrensende faggrupper der nasjonal ekspertise mangler), må legen vite hva som er den vanlige behandlingen og hvordan pasientene blir møtt hos de andre relevantefaggruppene (for eksempel fysioterapeuter eller psykologer). Slik er det ikke nødvendigvis i dag. Manglende kommunikasjon på tvers av behandlingsledd (innad i primærhelsetjenesten) var i sin tid en av årsakene til at samhandingsreformen ble initiert. Lite har endret seg siden den gang.

Mange faggrupper bruker unødvendig mye tid på å snakke nedsettende om hverandres behandlingsalternativer. Hverdagen ville blitt enklere for mange om helsepersonell slapp å argumentere mot hverandre gjennom pasienten.  Det er jo ikke rart at folk flest blir forundra og usikre når for eksempel leger og fysioterapeuter, eller forskjellige leger og forskjellige fysioterapeuter for den del, anbefaler vidt forskjellig behandling. Hvis alle sa det samme om en type behandling er det større sannsynlighet for at pasientene følger det opp enn om hver og en bare snakker for seg selv. Måten et budskap presenteres på har betydning.

Konsekvensen av manglende kommunikasjon med hverandre og nedsettende kommunikasjon OM hverandre er forvirrede pasienter som ikke vet hvem de skal høre på. Samtidig ser vi at det vokser frem en skog av tilbud utenfor helsevesenet som tar seg godt betalt.

Funnene i denne studien åpner også for at pasientorganisasjonene kan ansvarliggjøres i større grad enn tidligere

Funnene i denne studien åpner også for at pasientorganisasjonene kan ansvarliggjøres i større grad enn tidligere. Det vil ha vesentlig betydning for deres pasientgruppe om de aktivt går INN for en behandling fremfor å gå I MOT en behandling. At dette faktisk virker ser vi i varehandelen hver dag ved at Astma og allergiforbundet, LHL eller andre har satt merket sitt på en rekke produkter; det betyr virkelig noe hva pasientorganisasjonene mener.

At kommunikasjon betyr så mye for utfall av behandling gir et bedre grunnlag for å fremme samhandling på laveste nivå; vi må snakke det samme språket og stå sammen med pasientene og deres organisasjoner heller enn å snakke hverandre ned i hverdagen.

Referanser

  1. Conn, V., et al., Interventions to improve medication adherence in hypertensive patients:systematic review and meta analysis. curr hypertens rep, 2015. 12(17): p. 94.
  2. 2. Oberlin, S.R., S.T. Parente, and T.L. Pruett, Improving medication adherence among kidney transplant recipients: Findings from other industries, patient engagement, and behavioral economics-A scoping review. SAGE Open Med, 2016. 4: p. 2050312115625026.
  3. 3. Costa, E., et al., Interventional tools to improve medication adherence: review of literature. Patient preference and adherence, 2015. 9: p. 1303-1314.
  4. 4. Dunbar, J., Adherence to medical advice: a review. int j medical health, 1980. 9: p. 70-87.