Har du rene hender?

Bloggere: Jorun Sætre Sundal, Høgskolelærer/øvingslærer og Anne Grethe Aune, Universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleieJorun Sætre Sundal

Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge helsejenesteassosierte infeksjoner (HAI) og spredning av antibiotikaresistente mikroorganismer. Konsekvensene av HAI er store og medfører tilleggslidelser for pasientene, med betydelige økonomiske konsekvenser for samfunnet. Få observasjonsstudier er utført nasjonalt, men i regi av sykehusenes avdelinger for smittevern og hygiene foretas det jevnlig observasjoner av ansattes håndhygiene. En nylig observasjonsstudie  The Hand Hygiene Compliance of Student Nurses during Clinical Placements (Sundal et.al 2017) som er gjennomført ved NTNU universitet sykehuset, gir grunn til bekymring at studentene ikke ivaretar håndhygiene før rene og aseptiske prosedyrer.

 


Årlig markeres verdens håndhygienedag 05.mai. WHO lanserte i 2005 kampanjen Clean Care is Safer Care, hvor målet var å redusere helsejenesteassosierte infeksjoner (HAI). Et av tiltakene var å bedre håndhygienen blant helsepersonell, som en del av en større pasientsikkerhetskampanje. Med bakgrunn i denne kampanjen «Save Lives: Clean your Hands», ble de første globale retningslinjene for håndhygiene utarbeidet i 2009 og 5. mai introdusert som håndhygienedag.

Folkehelseinstituttets prevalensundersøkelse høsten 2016 viste at 4,7 prosent av pasientene i norske sykehus hadde minst én HAI. Konsekvensene av HAI er store og medfører tilleggslidelser for pasientene, med betydelige økonomiske konsekvenser for samfunnet.

Det viktigste enkelttiltaket for å forebygge HAI og spredning av antibiotikaresistente mikroorganismer er håndhygiene. Med håndhygiene menes bruk av hånddesinfeksjon eller håndvask. Hånddesinfeksjon er førstevalget, dersom hendene ikke er synlig tilsølt.

I en norsk studie «Faktors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthworkers» (Fagernes M. og Lingaas E.), vises det til at helsepersonell med ring på hendene har dobbelt så hyppig tarmbakterier på hendene, dette gjelder også glatte gifteringer. Armbåndsur, armlenker, aktivitetsbånd, ringer og lange negler hindrer god håndhygiene og gir gode oppvekstsvilkår for mikroorganismer.

håndhygiene WHO

WHO har utarbeidet en modell og et observasjonsskjema –” Five Moments for Hand Hygiene” – for når håndhygiene må utføres.

  • Før pasientkontakt
  • Før rene og aseptiske prosedyrer
  • Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker
  • Etter kontakt med pasient
  • Etter kontakt med pasientens omgivelser

 

I studien The Hand Hygiene Compliance of Student Nurses during Clinical Placements (Sundal et.al 2017) ble 29 sykepleierstudenter observert mens de var i praksisstudier ved et norsk sykehus. Etterlevelsen var 83,5 %, et godt resultat sammenlignet med andre studier. Det var høyest etterlevelse av håndhygiene etter pasientkontakt, pasientens omgivelser og etter risiko for kontakt med kroppsvæsker. Lavest etterlevelse var før kontakt med pasienten og før rene og aseptiske prosedyrer. Det gir grunn til bekymring at studentene ikke ivaretar håndhygiene før rene og aseptiske prosedyrer, da risikoen for mikrobeoverføring via blodbanen og slimhinner (ulike kateter, sår o.l.) er stor.

Jorun Sætre Sundal og Anne Grethe Aune (ISM) holder foredrag om håndhygiene

Jorun Sætre Sundal og Anne Grethe Aune (ISM) holder foredrag om håndhygiene

Vi må stadig påminnes betydningen av håndhygiene i form av kampanjer, plakater, undervisning og være gode rollemodeller for hverandre. Det er viktig at vi som helsepersonell utfører riktig håndhygiene til rett tid, – av hensyn til pasientens sikkerhet.

Hendene er vårt viktigste arbeidsredskap, – men også det farligste!

 

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine