Forskning og innovasjon til pasientens beste – og ny utlysning av forskningsmidler

av @NTNUhealth 6. mai 2014

Blogger: May Britt Kjelsaas May Britt Kjelsaas

 

 

 

Det er for første gang utarbeidet en nasjonal rapport om betydningen av forskning og innovasjon i helseforetakene. Rapporten er utarbeidet av de fire regionale helseforetakene i fellesskap, og svarer ut ett av oppdragene som RHF-ene fikk fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2013. I denne rapporten er nytten av både forskning og innovasjon illustrert gjennom å fortelle gode og spennende historier. Det er lagt vekt på vise bredden i aktivitetene, både geografisk og faglig – og gjennom å vise nye løsninger i form av metoder, tjenester og produkter.

Anders Waage. Foto: Geir Mogen

Anders Waage, overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved St. Olavs Hospital og NTNU-forsker innen beinmargskreft er intervjuet i rapporten (Foto: Geir Mogen)

Her kan du lese sakene i “Forskning og innovasjon til pasientens beste”. St. Olavs Hospital og NTNU har med to historier i rapporten; om botox brukt i behandling av selvmordshodepine (side 4 og 5) og om Beinmargskreftens Shcerlock Holmes (side 26).

Helseforetakene har forskning som en av sine lovpålagte oppgaver, og forskningen i helseforetakene utgjorde totalt 2,8 milliarder kroner i 2012. Det er viktig for helseforetakene at forskningen er integrert i den kliniske virksomheten, og forskningen skal bidra til å sikre en effektiv helsetjeneste med høy faglig kvalitet. Målet for forskning og innovasjon i helseforetakene er med andre ord å fremskaffe kunnskap som bidrar både til god pasientbehandling og til en best mulig helsetjeneste.

Forskning er viktig for at helsetjenesten skal holde seg oppdatert i forhold til den medisinske utviklingen, for å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi, samt for å ivareta og veilede pasientene. Innslaget av forskning på høyt nivå kan derfor sies å indikere kvaliteten på den kliniske tjenesten. Høy kvalitet på forskningen er en forutsetning for å være attraktive samarbeidspartnere også for næringslivet og for innovasjon i helsetjenesten.

I Helse Midt-Norge forvaltes store deler av forskningsmidlene gjennom Samarbeidsorganet HMN-NTNU.

Leger i en gang. (foto: Geir Mogen)

Alle forskningsprosjektene skal ha relevans for helsesektoren. (Foto: Geir Mogen)

Utlysning av forskningsmidler

Samarbeidsorganet vil også i år utlyse midler til en rekke tiltak, som ph.d., postdoktor og forskerstilling, flerårige prosjekter (fri prosjektstøtte) og utenlandsstipend. Det er et mål for Samarbeidsorganet å styrke forskningen i hele regionen, og alle helseforetak i Midt-Norge oppfordres derfor til å fremme søknader. Det oppfordres til samarbeid mellom helseforetakene, og til samarbeid med universitet og høgskoler i regionen.

Midlene utlyses åpent og er ikke knyttet til forhåndsdefinerte prosjekter. Det kan derfor søkes innen mange områder. Pasientnær klinisk forskning står sentralt, men også translasjonsforskning og medisinsk teknologi prioriteres, sammen med prosjekter med utgangspunkt i HUNT, biobanker og kvalitetsregistre. Det vil også kunne gis midler til samhandlingsprosjekter, helsetjenesteforskning, global helse og pasientsikkerhet.

Alle søknader som får innvilget midler, skal ha relevans for helsesektor, og forskningen forutsettes gjennomført i samarbeid med helseforetak. Søknader om forskningsmidler kan fremmes fra følgende institusjoner:

  • Helseforetak (HF) i regionen
  • Private aktører i regionen som har avtale med HMN RHF, i samarbeid med helseforetak
  • NTNU, i samarbeid med helseforetak
  • Høgskoler i regionen, i samarbeid med helseforetak

Du liker kanskje også