Avhandling som er “state of the art”

av RKBU Midt-Norge 12. januar 2015

Bernhard Weidle. Foto: Frode Jørum

Det var en svært respektert mann som fredag 9. januar forsvarte sin avhandling ”Children and Adolescents with Obsessive-Compulsive Disorder: Comorbidity and Quality of Life” i Auditorium MTA ved Medisinsk-teknisk forskningssenter. Bernhard Weidle er kjent for sitt brennende engasjement for barns psykiske helse og i en alder av snart 61 disputerte overlegen, som opprinnelig er fra Tyskland, foran et fullsatt auditorium. Faktisk var prøveforelesningen tidligere på dagen enda fullere, med tilhørere sittende i trappene.

Weidle presenterte først sine funn rundt barn med OCD (også kjent som tvangslidelse) og sammenhengen mellom livskvalitet og behandling av lidelsen. Han kunne vise til at behandling gir en signifikant forbedring av livskvalitet (her definert som velvære på flere områder i livet), og ikke bare en reduksjon av symptomer, hos de som responderer på behandlingen. I tillegg viser hans funn at det å f.eks. ha autistiske symptomer ikke nødvendigvis betyr at at man også har OCD. Heller er dette en subgruppe.

Professor Norbert Skokauskas. Foto: Frode Jørum

Disputasleder Norbert Skokauskas, også ansatt ved RKBU Midt-Norge (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern), ledet det hele med glimt i øyet, og da førsteopponent og professor Else De Haan fra University of Amsterdam begynte sin utspørring av Weidle, fortsatte det i en god tone. Opposisjonen var hyggelig og brakte med seg mye humor og latter. De Haan uttrykte også begeistring for å være i Norge og møte sine norske kolleger. Den gemyttelige stemningen mellom Weidle og De Haan satte uansett ingen begrensninger for kritiske og tydelige engasjerte spørsmål og svar. Weidle ble etterhvert varm i trøya og så ut til å sette pris på diskusjonsmuligheten. Med sin lange praksis har han mye erfaring og det var opplagt at dette har han brukt til gagns.

Professor Else De Haan (førsteopponent). Foto: Frode Jørum

Underveis i disputasen fikk man et godt innblikk i hvordan behandling av OCD forbedrer livskvaliteten til barn med lidelsen, noe man har funnet ut gjennom både selvrapportering og fra foreldrene til barna. Å måle livskvalitet er viktig, ettersom det gir et bedre perspektiv enn når man bare måler reduksjon av symptomer. På en skala fra 1-100, der 100 er maksimal livskvalitet, fant Weidle ut at behandling førte til en forbedring på mellom 10 og 15 poeng, fra rundt 62 til 75.

Professor emeritus Andreas Warnke (andreopponent). Foto: Frode Jørum

Etter en kort pause tok Professor emeritus Andreas Warnke fra Würzberg Klinik für Kinderpsychiatrie over utspørringen. Der den første delen bar preg av en kollegial samtale, ble den andre delen mer preget av spørsmål og lange og grundige svar. Warnke lurte blant annet på om Weidle kunne forklare hvorfor det har vært en eksplosjonslignende utvikling av OCD-diagnoser de siste årene. Weidle var ganske tydelig på at dette skyldes bedre verktøy for gjenkjennelse av symptomer, men var også åpen for at det kunne være kliniske årsaker til det. Warnke forsøkte også på humoristisk vis å sette ut kandidaten ved å vise til at diagnosekriteriene har forandret seg i etterkant og lurte på om funnene lenger var relevante. Weidle parerte fort med at realitetene uansett var der, uavhengig av hvordan man måler dem. Lidelsen er ganske ny, så det vil alltid være plass for mye spekulasjon.

Warnke avsluttet sin utspørring med å hylle avhandlingens originalitet og relevans og kalte den for “state of the art”. Det var ingen i Auditorium MTA som sa seg uenig i den uttalelsen.

Bernhard Weidles avhandling er basert på NordLOTS-studien.

Kandidatens veiledere har vært førsteamanuensis Thomas Jozefiak fra RKBU Midt-Norge, samt Tord Ivarsson (biveileder), forsker ved RBUP Øst og Sør.

Følg RKBU Midt-Norge:
Facebook
Twitter

Flere bilder:

Fra.v.: Else De Haan, Bernhard Weidle, Norbert Skokauskas, Andreas Warnke og May Britt Drugli.

Fr.v.: Professor Else De Haan (førsteopponent), professor May Britt Drugli (komitémedlem), forsker Tord Ivarsson (biveileder) og førsteamanuensis Thomas Jozefiak (veileder). Foto: Frode Jørum