Eli Rygg fortalte studenter om hva overgrep har gjort med henne

Bente Prytz MjølstadBlogger: Bente Prytz Mjølstad,
spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

 

Gjennom et nyskapende undervisningsprosjekt med støtte fra Fakultet for medisin og helse ved NTNU, har vi invitert forfatter og foredragsholder Eli Rygg til å forelese på «Voldsklinikken», et undervisningsopplegg for siste års legestudenter under «Allmennmedisin-uka» i regi av Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM).

Eli Rygg, som også er kjent fra Barne-TV på 80-tallet, er et av disse barna som ble utsatt for gjentatte overgrep i svært ung alder og som etter mange år med terapi kan gi viktig, faglig innsikt for legestudenter ved NTNU.

Eli Rygg, BentePMjølstad_Johann Sigurdsson_web

Eli Rygg har god innsikt i hvordan egen overgrepserfaring har «satt spor i kroppen. Her sammen med Johann Sigurdsson og Bente Prytz Mjølstad under forelesningen for studentene på NTNU.

Bakgrunnen for prosjektet er at vi som undervisere har erfart at det er utfordrende å finne egnede pasienter til klinikk-undervisning om volds- og overgrepserfaringer. Tema er tabubelagt, og smertefullt å gå inn i – både for pasienter og for helsepersonell. Vi har i dag mye kunnskap om hvilke helsefølger som kan oppstå som følge av voldserfaring. Dette er et kunnskapsområde som har vokst raskt de siste 15-20 årene, og som forskere ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) ved ISM  har interessert seg for. Professor i allmennmedisin, Anna Luise Kirkengen ved AFE, har forsket på helsefølger av slik vond og vanskelig erfaring – noe som bl.a. har resultert i en bok om tema.

Som allmennleger kommer vi tett på mange av pasientene våre. Og vi tror ofte at vi kjenner dem godt, men egentlig vet vi lite om pasientens psykososiale bakgrunn. Dette kom frem i doktorgradsprosjekt mitt med tittelen «Kunnskap om pasienter som personer», der jeg har forsket på betydningen av at legen kjenner pasientens livshistorie.

Når det gjelder voldserfaring, vet vi at mange pasienter har vanskelig for spontant å fortelle sin lege om denne typen erfaring. Det er derfor av stor betydning at leger har kunnskap om hvilke helsefølger som kan oppstå som følge av voldserfaring, at de er i stand til å identifisere kliniske mønstre som kan varsle om denne type belastende livserfaring, og åpne for gode samtaler om dette.

Dette tema er ikke nytt på timeplanen for legestudenter ved NTNU. Siden 2007 har de lært om sammenhengen mellom traumer, livsbelastninger og fremtidige helseplager i et undervisningsopplegg ledet av Linn Getz. Johann Sigurdsson har undervist i «Voldklinikk».

Nytt av året er at vi nå har hentet inn Eli Rygg som en «profesjonell med-foreleser» med egen voldserfaring. Eli er et eksempel på en reflektert person som har klart å komme seg videre og skape seg et godt liv, til tross for helsefølger av overgrepserfaring. Hun har god innsikt i hvordan egen overgrepserfaring har «satt spor i kroppen» og erfaring med hvordan man best kan snakke med barn/voksne om denne typen vanskelig og tabubelagte emner. Samtidig er hun relativt robust, slik at studentene kan føle seg fri til å stille spørsmål om det de lurer på.

Undervisningen er filmet og skal suppleres med et videointervju. Utvalgte deler av filmmaterialet er tenkt gjenbrukt i senere undervisning i ‘flipped classroom’ format der studentene kan se videoen i forkant av forelesningen.

 

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv